Medisinering av adferdsvansker

[TordisElise]

Om dette skal være under "Trening og adferd" så må bare mod. flytte det.

Ja, jeg lurer på, som overskriften sier, om noen har erfaring med å medisinere adferdsvansker hos hund. Og evt. hva dere mener om slik behandling?

[Nowisclee]

Da må man vel først ha en veldig god utredning hos noen(helst flere) som virkelig kan faget sitt, og få bekreftet at atferdsvanskene ikke kommer av feil eller dårlig oppdragelse? Det var den første tanken som datt inn i hodet mitt, selv om jeg ikke har noen erfaring med dette. Det blir jo det samme som unger med hyperaktivitet, de må først ta tester og utredes av en lege, slik at det blir konstatert at det ikke bare er dårlig oppdragelse som får ungen til å kaste tallerkener veggimellom, men at de faktisk har en sykdom.

[TordisElise]

Du har et poeng! Men problemet er jo like stort om det som følge av miljøpåvirkning, dvs. dårlig preging og sosialisering eller om det er fysisk betinget, enten via arv eller ikke?

Forstår jeg deg rett når jeg sier at om det er "dårlig oppdragelse" så bør man ikke medisinere, mens om det er fysiske årsaker så er det ok?

Og hva er en god utredning ift. hund? Hvor og hvem bør foreta en slik utredning?

[Zoey]

Min hund går nå på mediseiner mot sep.angs..

Hun har fungert helt fint "hjemme" der vi har bodd siden hun var valp (hos min mamma og pappa) Men da vi flyttet ble det problemer.

Jeg fant ut at jeg ikke kunne mestre dette alene, og dro til Gry Løberg på konsultasjon. Hun gikk igjenom masse ang sep.angs, grunner osv, og anbefalte å medisinere ved siden av treningen, for å øke kjangsen for at hun mestrer det.

Jeg vet jo ikke hvordan treningen ville gått om vi ikke brukte medisiner ved siden av, så det kan jeg jo ikke fortelle, men med medisiner fungerer det utmerket, og vi har stadig nye fremmskritt=)

Hun skal slutte med medisin etter hvert.

Jeg er enig i at man må se ann problemet, og hunden, men jeg har tro på at medisinering ved siden av trening kan hjelpe både hund og eier til å løse problemet raskere.

Men jeg er ikke for å bruke medisiner som et fast innslag i hvedagen..

Medisineringen bør bukes i en peroide hvor det jobbes for å løse problemet, for så å trappe ned, og til slutt fjerne medisinen helt.!

[Nowisclee]

Ja, det spørs jo selvfølgelig HVA slags atferdsvansker det er, hvordan de utarter seg, og evt hva slags medisiner man kan tenke seg vil hjelpe på dette.

Jeg ville tatt kontakt med atferdsspesialist, noen som har god greie på hundepsyke, og minst en veterinær som har erfaring med dette, men som ikke sverger til det. Det blir som at noen hovslagere sverger til å dope en hest med en gang den står urolig under skoing. Svært få, men de finnes. Eller de som sverger til å sprøyte knærne på unghester hvis de viser antydning til å fylle litt, i stedet for å la dem få en hvileperiode.

Jeg ville iallefall først prøvd å finne andre måter å bli kvitt atferdsproblemet på, i samråd med spesialister(atferd, psyke og vet.), og deretter luftet tanken på medisinering for dem, dersom treningen ikke fungerte.

Blir jo som når man doper en hest som er vettskremt for hovslager, er livredd for beina sine. Den blir dopet, og den står stille fordi den ikke klarer annet, den blir rolig utenpå, men hva som foregår i hodet på den, er jo en helt annen sak! Og samme på bikkjer som er redde for nyttårsraketter, altså virkelig panikkslagne, de kan dopes ned, men om man ikke fjerner dem fra stedet der de kan se og høre rakettene, så hjelper det ikke noe særlig 'inni' dem. Bare utenpå. Om ikke de dopes så alvorlig at de sovner.

Men, jeg sier det igjen, dette er MINE tanker, og jeg har IKKE erfaring med det fra før.

Og, jeg sier ikke om at det er dårlig oppdragelse skal man ikke medisinere, det kommer helt an på hvordan problemet utarter seg, og om det går an å trene bort uten medisinering. En atferdsspesialist, spesialist på hundepsykologi, eller andre med bred erfaring innen atferdsproblemer og problemhunder/eiere vil kunne uttale seg mye bedre enn meg om dette.

[Landy]

Jeg hadde ei scäfertispe som var rimelig "busten" mot andre hunder. Håpløst å trene sammen med andre. Fant et råd i Canis`s ekspertpanel hvor Valerina ble foreslått som en mulighet. Jeg forsøkte å gi henne èn Valerina Forte en time før trening, ble positivt overrsket da hun etter noen få bjeff begynte å logre og legge seg i lekestilling mot ett pat av hundene der. Hun virket overhode ikke trett eller sløvet, bare...tja, kalle det fornøyd ?

2 ganger gjorde jeg dette og etter det kunne vi greit trene samen med de andre. Det var fortsatt lyd i dama, men vi kunne være i nærheten av andre uten at dama blokkerte helt.

[TordisElise]

Takk for gode svar og deling av erfaringer! :happy:

Jeg er enig med de som mener at medisinering ikke bør være en varig løsning, og at det bør brukes i kombinasjon med adferdstrening. Det kan være et hjelpemiddel for å komme i posisjon til å trene på- og jobbe med problemene. Men; noen hunder kan være så arvelige disponert eller så traumantisert at de må, på samme måte som om de skulle har feks. diabetes eller stoffskifteproblemer, gå på medisiner hele livet.

I Norge er vi ikke så gode på å tenke psykiske problemer når det gjelder hund. Vi medisinerer og behandler alt mulig annet, men når det kommer til alvorlige adferdsproblemer så tenker vi ofte avlivning som eneste alternativ. Selv om mange hunder kunne hatt nytte av medisiner og fungert godt på dem. I andre land, spes. USA, så er dette mye mer brukt og forsøkes ofte før man går til det skritt å avlive et dyr.

Jeg er også enig i at man bør utrede hunden før man setter inn et slikt tiltak, og at dette må gjøres i samarbeid med kompetente folk. Adferdsteapeut og veterinær er naturlige samarbeidspartnere i slike tilfeller tenker jeg.

Vi må bli flinkere (min mening) til å sidestille psykiske problemer/sykdommer med fysiske sykdommer. Hunder rammes faktisk av mange av de samme psykiske sykdommene som mennesker og medisinene mot det er de samme som vi mennesker bruker. Men må presisere, for ikke å bli misforstått, at dette ikke skal være første utvei. Med de fleste hundene bør man jobbe med problemene først, og om dette ikke fører frem så kan medisinering vurderes.

Jeg ser så mange hunder som år etter år lever med angst og stress. De er ikke farlige for noen med har det ikke godt. De går dårlig sammen med andre mennesker og dyr, og lever ofte et isolert liv og har fått stempelet; "h*n er litt nervøs" eller "h*n er så umulig og vill". Men medisinering + trening så ville kanskje mange av disse hundene fått ro og opparbeide større trygghet inni seg. Og fått en bedre livskvalitet. Og; et paradoks er, syntes jeg, at får noen av disse hundene feks. kreft, ja da settes ofte alle kluter til. Da spares det ikke på behandlingen!

Jeg forsøkte å gi henne èn Valerina Forte en time før trening, ble positivt overrsket da hun etter noen få bjeff begynte å logre og legge seg i lekestilling mot ett pat av hundene der. Hun virket overhode ikke trett eller sløvet, bare...tja, kalle det fornøyd ?

Dette har jeg aldri hørt om er blitt brukt på hund. Er ikke dette et naturpreparat? Og var det veterinærer som anbefalte det? Det kan kjøpes reseptfritt ikke sant?

Så bra dere opplevde så god effekt, og at du kom i posisjon til å jobbe med hunden din.

*dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. mod.Charleen*

[Landy]

Dette har jeg aldri hørt om er blitt brukt på hund. Er ikke dette et naturpreparat? Og var det veterinærer som anbefalte det? Det kan kjøpes reseptfritt ikke sant?

Så bra dere opplevde så god effekt, og at du kom i posisjon til å jobbe med hunden din.

Et naturpreparat som kan kjøpes på apotek og helsekost ja, helt reseptfritt. Siden frøkna var voksen og ellers frisk syntes jeg det var verdt et forsøk.

Var som sagt via ekspertpanelt på Canis vi leste om det, tror det var en homeopat som foreslo det der inne

Mener man i utgangsspunktet skal være forsiktig med å gi hunder slikt, men alternativet var å slutte å trene sammen med andre siden det stresset frøkna så veldig.

Vet det er ei her inne som forsøkte det på sin hund som stresset veldig i bilen, hun syntes ikke hun fikk noen effekt, ei anna gir det til sin litt dårlig sosialiserte hund for å få han med seg litt mer ut blant folk. Hun synes det hjelper og at den hunden stresser mindre.

Blir vel som med oss mennesker, ting fungerer ikke likt

[TordisElise]

Ikke sant! Og slik vil det jo være med andre preparater også. Noen har nytte av dem, andre har det ikke. Men om problemene er store så kan det være verdt et forsøk.

Spennende med Valerina. Det tipset skal jeg ta med meg. Men det bør kanskje ikke brukes sammen med annen medisinering? Kan du huske at du har lest/hørt noe om det?

[LeneG]

Vil nok tro at medisinering kan fungere i enkelte tilfeller.

Da gjelder det som regel beroligende medikamenter for vi har jo en god forutsetning for å vite når det kan trenges.

At hunden er redd for å være hjemme, raketter, flyskrekk o.s.v.

Å kurere psykiske problemer på hunder derimot tror jeg er som å lete etter nåla i høystakken.

Selv på mennesker, hvor man kan få en rimelig god oversikt over de psykiske problemene ved hjelp av samtaler, så er det vanskelig å medisinere riktig.

Hvordan skal man klare det på en hund?

[Djervekvinnen]

En i klubben medisinerte hunden sin pga seperasjonsproblemer hjemme. Det fungere visst ganske bra. Hunden ble sløvet ned om dagene. Jeg vet ikke om jeg ville gjort det med min.. Men jeg kan forstå at folk velger å medisinere mot redsel og angst både når det gjelder reiser, raketter, ol.

[TordisElise]

Å kurere psykiske problemer på hunder derimot tror jeg er som å lete etter nåla i høystakken.

Selv på mennesker, hvor man kan få en rimelig god oversikt over de psykiske problemene ved hjelp av samtaler, så er det vanskelig å medisinere riktig.

Hvordan skal man klare det på en hund?

Det er vel ikke så vanskelig å medisinere på mennesker? Ift. å medisinere hunder så vil jeg tro man må observere og kartlegge hunden og problemene nøye. Forsøke å finne ut hva som utløser adferden og hvordan den arter seg. Er det utrygghet, redsel, stress og uro eller noe annet. Så må veterinæren da ut fra dette finne et preparat som skal hjelpe mot de aktuelle plagene, og deretter blir det opp til hundeeieren å observere hvorvidt hunden har noen effekt av behandlingen eller ikke. Og i samarbeid med vet. fortløpende vurdere behovet videre, evt. bytte preparat eller seponere.

Det er flere på denne tråden som beskriver at de har god nytte av medisinering, både ift. seprasjonsangst og stressadferd som muligens kan forklares med utrygghet. Det tyder jo på at man treffer med valg av medisin. Men jeg er selvfølgelig enig med deg i at det krever mer og er vanskeligere å finne rett preparat og riktig dose til en hund enn til et menneske.

En i klubben medisinerte hunden sin pga seperasjonsproblemer hjemme. Det fungere visst ganske bra. Hunden ble sløvet ned om dagene. Jeg vet ikke om jeg ville gjort det med min.. Men jeg kan forstå at folk velger å medisinere mot redsel og angst både når det gjelder reiser, raketter, ol.

Jeg tror ikke det er noen god løsning å dope bort hunden. Er hunden så redd at den trenger så mye medisin så bør man bestrebe seg på å finne andre løsninger. Men en hund som kan fungere på en lav dose, uten å være dopet, syntes jeg er greit. Mye bedre det enn feks. å stenge en redd hund inne i et lite bur. Som noen ganger blir løsningen, fordi en løs hund med seprasjonsangst ofte ødelegger inventar og annet.

[Emilie]

Er generelt sett svært skeptisk til å medisinere hunder når det kommer til atferd. Som Bessie er inne på, det er ikke lett å diagnostisere mennesker - hva med hunder? Vel, jeg mener at en hund som ikke fungerer til en viss grad normalt UTEN å måtte dopes ned, har det mye bedre i hundehimmelen.

[TordisElise]

Er generelt sett svært skeptisk til å medisinere hunder når det kommer til atferd. Som Bessie er inne på, det er ikke lett å diagnostisere mennesker - hva med hunder? Vel, jeg mener at en hund som ikke fungerer til en viss grad normalt UTEN å måtte dopes ned, har det mye bedre i hundehimmelen.

Ja, det mener jeg også. Og også veterinærstanden.

Så derfor har de fleste av de preparatene som ordineres til hunder med adferdsvansker ingen sløvende eller vanedannende effekt. Og kan derfor ikke kalles "dop".

Det har derimot de som gis ifm. med panikkangst ovenfor feks. raketter og skudd. Men disse brukes jo bare når hunden eksponeres for det den er redd for og ikke kan skjermes mot det. Det er ikke dette jeg her definerer som adferdsproblemer. Men det tenker jeg i denne sammenhengen vedvarende problemer i hverdagen som både av eier og hund føles som en belastning.

[Landy]

Ikke sant! Og slik vil det jo være med andre preparater også. Noen har nytte av dem, andre har det ikke. Men om problemene er store så kan det være verdt et forsøk.

Spennende med Valerina. Det tipset skal jeg ta med meg. Men det bør kanskje ikke brukes sammen med annen medisinering? Kan du huske at du har lest/hørt noe om det?

Valerina som beroligende

Var denne jeg leste da jeg bestemte meg for å forsøke på min hund. Ville ikke ha gitt det sammen med andre medikamenter uten å ha sjekket med homeopat eller vet først, har stor respekt for å "blande"

[Zoey]

Er generelt sett svært skeptisk til å medisinere hunder når det kommer til atferd. Som Bessie er inne på, det er ikke lett å diagnostisere mennesker - hva med hunder? Vel, jeg mener at en hund som ikke fungerer til en viss grad normalt UTEN å måtte dopes ned, har det mye bedre i hundehimmelen.

Men det er jo stor forkjell på å medisinere og dope..

I mine øyne er å "dope" noe som gjøres for å sløve hunden betraktelig. Dette tror jeg heller ikke er noen måte å bli kvitt et adferdsproblem på.

Men det er mange andre medikamenter som ikke har samme sløvende effekt, men som hjelper til å lettere nå inn til hunden under trening.

Jeg merker ikke på min hund at hun får medisiner, men jeg merker at hun er mer motagelig for læring i "hjemme alene" situasjonen. Ellers er hun helt som normalt!

I tilegg takler hun daglig bedre å bedre å være alene, og i stadig lengre perioder.

For å sette det veldig på spissen i forhold til det du sier, så ville du da heller avlivet hunden i steden for å medisinere?

[Emilie]

Så derfor har de fleste av de preparatene som ordineres til hunder med adferdsvansker ingen sløvende eller vanedannende effekt. Og kan derfor ikke kalles "dop".

Det har derimot de som gis ifm. med panikkangst ovenfor feks. raketter og skudd. Men disse brukes jo bare når hunden eksponeres for det den er redd for og ikke kan skjermes mot det. Det er ikke dette jeg her definerer som adferdsproblemer. Men det tenker jeg i denne sammenhengen vedvarende problemer i hverdagen som både av eier og hund føles som en belastning.

Ok, jeg skal ikke uttale meg for mye om preparatenes virkning, siden jeg putter svært lite piller i hundene mine

For å sette det veldig på spissen i forhold til det du sier, så ville du da heller avlivet hunden i steden for å medisinere?

I utgangspunktet ja, men det er jo en vurderingssak naturligvis, siden tilnærmet normal atferd for meg, kan være noe annet for deg.

[TonjeM]

Jeg har en basenji med hypotyrose. Basenjier med ubehandlet hypotyrose har svært lett for å bli aggressive - det er faktisk ofte det første symptomet - "dominansaggresjon". Sykdommen fikses med et par piller 2 ganger om dagen, men hunden må få det resten av sitt liv. Har basenjien gått lenge med ubehandlet hypotyrose slik at aggresjonen har festet seg, må man også regne med omfattende trening for å bli kvitt adferden (men ofte kan det ta år før man skjønner at hunden faktisk er syk, og da kan det være umulig å få fjernet adferden helt - basenjien har erfart for mange ganger at det er sånt som må til for å overleve). Dette er også et eksempel på "medisinering av adferdsvansker", men er det avlivningsgrunn?

[LeneG]

Det er vel ikke så vanskelig å medisinere på mennesker? Ift. å medisinere hunder så vil jeg tro man må observere og kartlegge hunden og problemene nøye. Forsøke å finne ut hva som utløser adferden og hvordan den arter seg. Er det utrygghet, redsel, stress og uro eller noe annet. Så må veterinæren da ut fra dette finne et preparat som skal hjelpe mot de aktuelle plagene, og deretter blir det opp til hundeeieren å observere hvorvidt hunden har noen effekt av behandlingen eller ikke. Og i samarbeid med vet. fortløpende vurdere behovet videre, evt. bytte preparat eller seponere.

Det ER veldig vanskelig å medisinere psykiske plager hos mennesker. Det skal ofte år med prøving å feiling til og det er

vanskelig å oppnå fullgod effekt.

Man har som regel også god nytte av terapi i tillegg noe som vil være vanskelig hos en hund.

Jeg har en basenji med hypotyrose. Basenjier med ubehandlet hypotyrose har svært lett for å bli aggressive - det er faktisk ofte det første symptomet - "dominansaggresjon". Sykdommen fikses med et par piller 2 ganger om dagen, men hunden må få det resten av sitt liv. Har basenjien gått lenge med ubehandlet hypotyrose slik at aggresjonen har festet seg, må man også regne med omfattende trening for å bli kvitt adferden (men ofte kan det ta år før man skjønner at hunden faktisk er syk, og da kan det være umulig å få fjernet adferden helt - basenjien har erfart for mange ganger at det er sånt som må til for å overleve). Dette er også et eksempel på "medisinering av adferdsvansker", men er det avlivningsgrunn?

Hvis jeg forstår deg rett så har hunden din i utgangspunktet en fysisk sykdom.

Denne sykdommen gjør at hunden kan bli aggressiv?

Da blir det jo litt enklere. Når man faktisk vet hva man behandler.

Jeg har overhodet ikke noe imot å medisinere en hund men mener det må være svært vanskelig å medisinere bort diffuse psykiske plager.

Jeg tror ikke jeg hadde giddet å prøvd meg på ett sånt prosjekt.

[TordisElise]

I utgangspunktet ja, men det er jo en vurderingssak naturligvis, siden tilnærmet normal atferd for meg, kan være noe annet for deg.

Jeg mener, i de tilfellene der det vurderes som hensiktsmessig, så bør det vurderes medisinering. På lik linje som ved fysisk sykdom. Enig med deg i at normaladferd er en tolkningsgreie for hver enkelt. Men om du hadde en hund med helt spesifikt adferdsproblem, som for dere oppleves belastende, så ville du da i stedet for å forsøke medisinering avlivet hunden?

Jeg har en basenji med hypotyrose. Basenjier med ubehandlet hypotyrose har svært lett for å bli aggressive - det er faktisk ofte det første symptomet - "dominansaggresjon". Sykdommen fikses med et par piller 2 ganger om dagen, men hunden må få det resten av sitt liv. Har basenjien gått lenge med ubehandlet hypotyrose slik at aggresjonen har festet seg, må man også regne med omfattende trening for å bli kvitt adferden (men ofte kan det ta år før man skjønner at hunden faktisk er syk, og da kan det være umulig å få fjernet adferden helt - basenjien har erfart for mange ganger at det er sånt som må til for å overleve). Dette er også et eksempel på "medisinering av adferdsvansker", men er det avlivningsgrunn?

God paralell! Og det er som du sier at om hunder går lenge og får utvikle en lite funksjonell adferd så kan denne befeste seg. Og man har en skjevutvikling som er vanskelig og mange mange ganger langvarig å rette opp. Det samme gjelder med hannhunder som er plaget av hormoner, og utvikler hannhundagressjon. Går de for lenge så har de liten effekt av kasteringen fordi problemet ikke lenger sitter mellom bena, men mellom ørene.

Det ER veldig vanskelig å medisinere psykiske plager hos mennesker. Det skal ofte år med prøving å feiling til og det er

vanskelig å oppnå fullgod effekt.

Man har som regel også god nytte av terapi i tillegg noe som vil være vanskelig hos en hund.

Jeg har overhodet ikke noe imot å medisinere en hund men mener det må være svært vanskelig å medisinere bort diffuse psykiske plager.

Jeg tror ikke jeg hadde giddet å prøvd meg på ett sånt prosjekt.

Jeg er uenig i din oppfatning av hvor vanskelig det er å medisinere psykiske plager hos mennesker, men nok om det. Det å kalle det "diffuse" plager blir også feil for meg. En hund som tydelig er utrygg i spesielle situasjoner, stresser og kaver seg opp og har vanskelig for å finne ro i hverdagen har da ikke diffuse plager??? De er helt konkrete og for slike plager finnes det behandling ifa. medisinering, da fortrinnsvis i sammen med adferdstrening. I mine verden er det ikke slik at jeg ikke "gidder" å forsøke tilgjengelig behandling for at dyrene mine skal få det bedre. Og det gjelder både fysisk og psykisk sykdom. Jeg er glad i dyrene mine og benytter meg av de mulighetene som finnes for at de skal være friske og/eller få en bedre livskvalitet.

Heldigvis så går verden fremover, og slik behandling blir vanligere også her i landet. Slik får mange hunder et bedre liv, og man slipper også å avlive dyr som i uten behandling ville stått i fare for å bli det. Jeg tror at om ikke lenge (noen år) så er det like naturlig å medisiner psykiske problemer hos hund som det er å medisinere feks. lungebetennelse, diabetes eller stoffskiftesykdommer.

[Emilie]

Jeg har en basenji med hypotyrose. Basenjier med ubehandlet hypotyrose har svært lett for å bli aggressive - det er faktisk ofte det første symptomet - "dominansaggresjon". Sykdommen fikses med et par piller 2 ganger om dagen, men hunden må få det resten av sitt liv. Har basenjien gått lenge med ubehandlet hypotyrose slik at aggresjonen har festet seg, må man også regne med omfattende trening for å bli kvitt adferden (men ofte kan det ta år før man skjønner at hunden faktisk er syk, og da kan det være umulig å få fjernet adferden helt - basenjien har erfart for mange ganger at det er sånt som må til for å overleve). Dette er også et eksempel på "medisinering av adferdsvansker", men er det avlivningsgrunn?

Men hypotyreose er jo en fysisk sykdom, og kommer vel av at kroppen produserer for lite av hormonet thyroxin (?). Altså en sykom med fysiske årsaker stiller jo seg annerledes enn om en hund "sliter" psykisk.

Jeg mener, i de tilfellene der det vurderes som hensiktsmessig, så bør det vurderes medisinering. På lik linje som ved fysisk sykdom. Enig med deg i at normaladferd er en tolkningsgreie for hver enkelt. Men om du hadde en hund med helt spesifikt adferdsproblem, som for dere oppleves belastende, så ville du da i stedet for å forsøke medisinering avlivet hunden?

Med fare for å gjenta meg selv (for tredje og siste gang). Ja, jeg hadde ikke orket å hatt en slik hund, og ikke vil jeg belemre andre med en sånn en heller. Så, hadde jeg endt opp med en hund som ble anbefalt medisinert på grunn av dens psykiske egenskaper, da hadde det blitt vet'en neste.

I min verden så fungerer det slik at hvis det ikke hjelper å jobbe med hundens mentalitet uten medisiner, ja, så er det enden på visen, her hos meg.

[TordisElise]

I min verden så fungerer det slik at hvis det ikke hjelper å jobbe med hundens mentalitet uten medisiner, ja, så er det enden på visen, her hos meg.

Hmmmm...da kan vi i alle fall være enig om at vi er uenige!

Selv om det for meg er ubegripelig at noen syntes det er greit å behandle feks. en hypothyreose, men ikke et eller annet adferdsproblem. Når resultat blir det sammen; en frisk og velfungerende hund. Men jeg har respekt for at andre tenker og mener noe annet enn meg.

[Emilie]

Hmmmm...da kan vi i alle fall være enig om at vi er uenige!

Selv om det for meg er ubegripelig at noen syntes det er greit å behandle feks. en hypothyreose, men ikke et eller annet adferdsproblem. Når resultat blir det sammen; en frisk og velfungerende hund. Men jeg har respekt for at andre tenker og mener noe annet enn meg.

Slik jeg ser det, så skal det å holde hund være en berikelse, ikke en belastning. Hvis jeg hadde hatt en hund som var avhengig av medisiner for å kunne fungere optimalt psyksisk, tror jeg det fort skulle nærmet seg grensen belastning. Og et slikt hundehold er jeg ikke interessert i. Men for all del, folk må jo bare putte hva de vil i hundene sine, det går jo ikke ut over noen annen enn en selv. Jeg har ikke problemer med å respektere det, men som sagt, slikt noe hadde ikke passert her hos meg.

[TordisElise]

Slik jeg ser det, så skal det å holde hund være en berikelse, ikke en belastning. Hvis jeg hadde hatt en hund som var avhengig av medisiner for å kunne fungere optimalt psyksisk, tror jeg det fort skulle nærmet seg grensen belastning. Og et slikt hundehold er jeg ikke interessert i. Men for all del, folk må jo bare putte hva de vil i hundene sine, det går jo ikke ut over noen annen enn en selv. Jeg har ikke problemer med å respektere det, men som sagt, slikt noe hadde ikke passert her hos meg.

Jeg kan ikke se at det er en større belastning å "putte" i en pille for et adferdsproblem enn det er for diabetes, hjertesykdom, hypothyreose eller andre kroniske sykdommer?

Og når resultatet er en "frisk og velfungerende hunde" så er den en berikelse.

Skjønte ikke helt hva du mente med at det "går ut over en selv"? På hvilken måte mener du?

Jeg skjønner at vi tenker veldig forskjellig ang. dette temaet, og som sagt så respekterer jeg ditt syn. Men kan jeg bare få spørre om du ville ha behandlet noen av de andre kroniske sykdommene jeg har nevnt ovenfor?

[Emilie]

Men kan jeg bare få spørre om du ville ha behandlet noen av de andre kroniske sykdommene jeg har nevnt ovenfor?

Det kommer jo helt an på alvorlighetsgraden.