Jump to content
Hundesonen.no

Belgere


Poter

Recommended Posts

  • Replies 89
  • Created
  • Last Reply

Kan bare svare for meg og Ace, ang mosjon og sånn. Vi trener ag 2-3 ganger i uken. Ellers går vi morgentur på 15-30 min, på ettermiddagen ca 1 time. Og siste tur avgjøres om vi trener eller ikke. Vanligvis rundt 30 min.

Dette er hverdagsrutiner. Men i helgene blir det gjerne ikke tur før kl 12, da gjerne lengre tur på fjellet eller i skogen. Og en ettermiddagstur. Tissetur på kvelden. Noen dager om det er skikkelig drittvær (nei vi er ikke værskremt, men når det regner som verst er det et ork å gå ut), tar vi det rolig inne. Nå når vi trener såpass mye ag, er han generelt veldig rolig inne. Før vi trente ag, måtte vi ta 2-3 runder med hodetrim i uken. Nå er ikke Ace ekstrem-hund. Han er veldig flink å tilpasse seg dagsrytmen vår. Veldig deilig å ha en hund som kan være rolig noen dager, uten å gå på veggene. :)

Link to comment
Share on other sites

Der kom tråden jeg har ventet på :) hihi.

Spennende å høre folk fortelle om belgerne sine og muligens hvor mye mosjon og trening de får daglig feks :angel: (håper jeg ikke ødla tråden din nå "lone" :P )

Hehe, neida, det gjør du ikke :) Er jo interessant å høre det også :P

Link to comment
Share on other sites

Hvordan er belgerne, fortell, fortell! :)

Jeg har ikke videre erfaring med egne belgere, kun den jeg har nå, og noen få andre man møter på utstillinger o.l .

Og jeg må ærlig innrømme - JEG ER FRELST! De er jo faktisk sjarmerende, de har mye de vil gjøre, de har mye de vil si, de har mye oppmerksomhetgreier - de vil ha og de vil gi. De har tydelig kroppsspråk, som i tillegg er levende, talende og sprudlende. De lever litt på kanten hele tiden, nysgjerrige, krevende, masete, outgoing, prøvende, kjærlig, tar sats og gir alt - med hele seg. En utrolig ærlig hund, de mener det de gjør. Alt de krever og får, gir de til fulle tilbake - på sitt belgervis.

Hvor lange turer man går eller hvor lenge man trener, er ikke ene og alene avgjørende for å få en velfungerende belger, mer hvordan man går tur og hvordan man trener. Jeg tror også det ligger mye i hvordan hundehold og hvilke forventninger man har generelt, og ikke minst - humor nok til å holde ut med en belger når den først setter i gang med sine mer eller mindre artige ideer og væremåte.

De er jo faktisk ikke bare artige og sjarmerende heller, det er bruksdugelighet for de fleste nivåer - og jaggu er dem pene også! De kan vel uten tvil utpekes som den ultimate allroundhund. :)

Link to comment
Share on other sites

Hva eksakt vil du vite?

Jeg har hatt alt fra "lat" (hun er ikke det heller, Dinamor, hun bare krever ikke noe utover det å få være sammen med meg) til "aktiv", som i "blir kreativ når man kjeder seg" (både den beryktede Herverket og vesle bølleprinsessa er vel sånn). Jeg er en lat person selv, men jeg syns ikke belgeren er slitsom å ha i hus allikevel.

De aller fleste belgere er med på det du vil de skal være med på, så lenge du vil de skal være med på det. Vi trener med klubben 2 dager i uka (vi prøver ihvertfall.. hehe), så består resten av uka stort sett av trening hjemme og turer i varierende lengde.

Det eneste man egentlig trenger for å ha belger, er evnen til å tenke fort - for det gjør de, og de lærer fortere enn du har lyst til (ihvertfall lærer mine fortere enn jeg har lyst til.. hehe) - og å ha humor, for de kommer til å havne i situasjoner eller sette deg i situasjoner hvor du trenger å le. Bare se hva Stitch her inne skriver om sin Stitch, han er veldig flink til å potte om plantene hennes når han er alene hjemme f.eks. Nora har spist seg halvveis gjennom ene foten på kommoden i gangen her på morran, jeg var teit nok til å sovne igjen på sofaen *flir* Det er også kjekt å ha humor når man stadig blir fortalt hva for slags vrak hunden din er, fordi den er den rasen den er :)

Link to comment
Share on other sites

Hva eksakt vil du vite?

Hm, egentlig ikke noe eksakt, bare hvordan de er :) Hvordan personligheten er, hvordan man beskriver dem, hva de har for slags særegenheter, hva som gjør en hund belger... Samt hva som skiller de ulike variantene fra hverandre mentalt.

Link to comment
Share on other sites

Som 2ne sier: man må være minst 5 hakk foran belgeren sin. Eg har fått min dose med ødelagte materielle ting :) Han er ikke helt uskyldig som "voksen" gutt, og angriper fortsatt saueskinnet på pur f. "Bare fordi det er gøy", i følge Ace. Eg har etterhvert blitt flink på å lese hans kroppspråk, og vet kordan han vil reagere i enhver situasjon. Dermed er det veldig greit for oss å unngå situasjoner der eg ser det kommer til å gå galt. F.eks veldig oppspilte hunder som vil hilse, det vil han bare ikke.

Belgere er "sære" på sin måte. Man må ikke tro det er alle personer, hunder og steder en belger liker. Langt i fra! F.eks var det en periode Ace synes utstillingsringen og dommeren var oppskrytt. :rolleyes: Til min store fortvilelse. Trikset her, for meg, er å rett og slett ikke godta slikt tull.

Eg føler med belger, i hvertfall Ace, må en være "leder". En må være den som bestemmer til enhver tid, men samtidig, ikke streng og sur. Det kommer man ingen vei med.

Som AnitaW sier, en belger gir deg alt, så lenge den får noe tilbake igjen. Det er lett å godgjøre Ace. En godbit, litt lek eller bare rosende ord, er alt som skal til.

Belgere leser kroppsspråk ekstremt godt. Du kan desverre ikke skjule noe for dem. Her hos oss, nytter det ikke trene om eg er i dårlig humør. Og hunden gir meg rett og slett ikke respons om eg er i dårlig humør. Dette kan fint balle på seg, til at man blir enda mer forbanna, men man kommer overhodet ingen vei med det. :P

Det var en periode i livet hvor eg var veldig nedfor og deprimert. Og tror dere ikke lille gutt tok over styringen og "passet" på mor så godt han kunne. Her var det snakk om at han hele tiden var frempå og skulle ikke mye til før han gaulet når han så folk. Ikke for å være aggressiv, men for å si i fra at "eg ser deg!". Dette ble veldig slitsomt etterhvert, men det hele sluttet med en gang eg fikk kontroll på meg selv. Da var vi tilbake i samme gode tone.

For Ace gjelder det tre ting, som også er blitt sagt om hannhunder her inne. Damer, mat og mamma. :) Alt annet kan gå å legge seg, hilsen Ace.

Er så mye eg kunne skrevet om Ace, men blir kjedelig i lengden. :)

Noe mer dere vil vite?

Link to comment
Share on other sites

Hm, egentlig ikke noe eksakt, bare hvordan de er :) Hvordan personligheten er, hvordan man beskriver dem, hva de har for slags særegenheter, hva som gjør en hund belger... Samt hva som skiller de ulike variantene fra hverandre mentalt.

Vel, jeg har bare hatt langhårsbelger, og både tervene (hannene var halvbrødre, Nora er datter av niesa deres) og groenendaelene (mor og avkom) har kommet fra samme linjer, så jeg veit ikke helt om mine erfaringer kan si så mye om variant-forskjeller sånn sett. Men det sies at terven er heftigere enn groenendaelen (av folk som har terv og ikke groenendael *flir*), og at groenendael er mer "grisete" enn terv (vanskeligere å få husreine, driter rett utenfor døra - noe jeg ikke vite før jeg hadde to groenendael :) Om det stemmer eller ikke, skal jeg ikke si for sikkert, men Zar var kjappere husrein enn Emma var, Nora er fortsatt ikke helt husrein, men hun er bare 3,5 mnd gammel).

Men ihvertfall.. Dina er ei frøken med lite drifter, hun har egentlig bare en, og det er jaktlyst, men den har hun i tillegg mye av. Emma hadde ingen drifter å snakke om i det hele tatt, ikke engang jakt, men søsknene hennes har - særlig i det siste kullet er det både jakt og kamp. De har vært sosiale, hele gjengen, litt sånn at de kjenner alle de, selv om de aldri har møtt de før, noe som overrasker folk, for belgeren skal visst ikke være sånn - litt retriversosiale altså, jeg har ikke hatt en usosial belger enda, de er bare ikke overdrevent interessert i folk vi ikke kjenner. Dina er vel ikke sååå interessert i folkene hun heller, hun vil vel egentlig bare ha klapp og godbiter, og det har jo folk til henne, liksom.

Med tervene.. De jeg har hatt, har vært "mer" enn svartingene har vært, men som før nevnt, det er samme linjene i begge variantene, så jeg skal ikke banne på at det er forskjellige varianter som er grunnen, det er nok mer linjene. Zarten var et kapittel for seg selv, og ikke rasetypisk hverken mentalt eller eksteriørt. Herverket og bølleprinsessa har fått kallenavnene sine av en grunn :) Herverket var en aktiv gutt og trengte "noe" hver dag, så vi ble flinke på shaping. Han løp spor, han kunne dekk under springmarsj, han gjorde egentlig det meste med hele seg og helst så fort som mulig. Jeg tror at Nora kan bli noe av det samme.

Men belgere generelt lærer fort, selv ting du ikke hadde tenkt å lære de. Jeg hadde f.eks en økt med Emma hvor jeg prøvde å lære henne å bukke - og det lærte hun! Men siden hun tilfeldigvis tro på foten min de 3 første gangene jeg belønna henne for å bukke (ja, belgere har forresten en greie med å tråkke på folk.. Når de strekker seg i nærheten av deg, så kommer det stort sett minst en klo på foten din..), så mente hun at bukking hadde noe med foten min å gjøre, og ble ganske kreativ når jeg endelig hadde vett på å dra beinet opp i stolen (det er det som er genialt med shaping av teite triks, man trenger ikke å gjøre noe større selv *flir*), så hun plasserte minst en forlabb på foten min selv om den var oppe i stolen.. Det var ikke akkurat sånn jeg hadde tenkt at øvelsen skulle se ut, liksom :rolleyes:

At de lærer fort er både positivt og negativt, selvsagt. Det er veldig positivt når DU klarer å lære de øvelsen riktig på første forsøk, ikke fullt så positivt når du av en eller annen tanketom grunn klarer å kludre det til. Jeg må si at akkurat der var det lettere å trene huskyen, han brukte rett nok lengre tid, men der hadde jeg i det minste tid til å rette opp før øvelsen "satt".

De er svært opptatt av føreren. De skal helst være med på alt, selv på baderommet. Hadde de kunnet snakke, så ville sannsynligvis den mest brukte setningen vært "Hva gjør du?". Det sies at de er hundeverdens svar på Emil i Lønneberget, jeg føler vel ikke at det er helt feil - de kan finne på ting som ikke nødvendigvis er ment som "rampestreker", det bare blir sånn. Det er vel her den der "aktive"-delen kommer inn, de har fantasi nok til å engasjere seg selv når ting blir kjedelig, som f.eks prøve å gnage gjennom et kommodebein når "mor" er dum og sovner på sofaen når man egentlig burde vært på tur *kremt* Men jeg syns ikke de trenger så mye som folk innbiller seg, det er rett nok aktive hunder som engasjerer seg selv når de kjeder seg, men man må ikke være supermenneske for å ha belger i hus.

De liker ikke folk som har lest "Dempende signaler" - og den går igjen hos flere enn mine belgere. Folk som ikke oppfører seg normalt, er ekkelt - og nei, det er ikke normal folkeoppførsel å komme skrått inn sidelengs mens de kikker bort. Selv Emma som var retriver-sosial, syns at sånne folk var skrekkelig rare.

Mye kommer an på eieren, en belger er lett å overbevise om at ting er farlig, så gjør man en big deal ut av ting, så blir det en big deal av ting - i varierende grader, noen er lettere å overbevise om sånt enn andre. Dvs at om man har egne redsler, så kan en belger plukke opp det ganske lett - er du redd for tordenvær, så vil antageligvis hunden din bli det og (det gjelder forøvrig de fleste førermyke raser, vil jeg tro).

Det er morsomme hunder, syns jeg. Jeg er helt overbevist om at de har humor, og at de kan le. Dina har nok litt dårlig humor, hun ler ikke så ofte og helt klart ikke av seg selv, men alle mine andre belgere har vært litt klovnete, og de har helt klart fått med seg at latter er positivt. De kan smile, noen bare med leppa såvidt dratt opp ved hjørnetanna, andre med leppene samlet fint midt på neseryggen *flir* De er glade med hele kroppen sin, og har et veldig tydelig språk, selv om de "snakker" fort.

Link to comment
Share on other sites

(ja, belgere har forresten en greie med å tråkke på folk.. Når de strekker seg i nærheten av deg, så kommer det stort sett minst en klo på foten din..)

Haha, jeg har akkurat selv et blåmerke på foten min, nettopp av ett stykk hund som absolutt må strekke seg på beina mine. Morsomme beskrivelser, gøy å høre! :)

Link to comment
Share on other sites

Samboeren til mamma har en Belgisk fårehund (tervuren). Hun er veldig aggressiv, nærvøs og egentlig livredd. Hun har bitt flere mennesker (lille søsteren min flere ganger), uten noen grunn.

Han har tydeligvis ikke klart å oppdra henne og absolutt ikke sosialisert henne. Det er jo selvfølgelig veldig viktig.

Jeg har bare dårlig erfaring med Tervuren, men en hund blir hva du gjør den til=)

Link to comment
Share on other sites

Ser du har fått masse svar om hvordan de er, vil bare skrive under på AnitaW's innlegg. Kort oppsummert har jeg en hund som gjør ting før han tenker og legger 110% i det meste han gjør, enten det er å rundere eller å hoppe i meg/støte på innkallingsøvelser.

En ting bør nevnes, selv om det egentlig sier seg selv. Dersom du skal ha belger, vær EKSTREMT nøye med hvor du kjøper den. Det finnes mye dritt der ute, alt fra nervøse hunder til hunder helt uten drifter og gjerne en kombinasjon av begge deler.

Link to comment
Share on other sites

Men belgere generelt lærer fort, selv ting du ikke hadde tenkt å lære de. Jeg hadde f.eks en økt med Emma hvor jeg prøvde å lære henne å bukke - og det lærte hun! Men siden hun tilfeldigvis tro på foten min de 3 første gangene jeg belønna henne for å bukke (ja, belgere har forresten en greie med å tråkke på folk.. Når de strekker seg i nærheten av deg, så kommer det stort sett minst en klo på foten din..), så mente hun at bukking hadde noe med foten min å gjøre, og ble ganske kreativ når jeg endelig hadde vett på å dra beinet opp i stolen (det er det som er genialt med shaping av teite triks, man trenger ikke å gjøre noe større selv *flir*), så hun plasserte minst en forlabb på foten min selv om den var oppe i stolen.. Det var ikke akkurat sånn jeg hadde tenkt at øvelsen skulle se ut, liksom :rolleyes:

At de lærer fort er både positivt og negativt, selvsagt. Det er veldig positivt når DU klarer å lære de øvelsen riktig på første forsøk, ikke fullt så positivt når du av en eller annen tanketom grunn klarer å kludre det til. Jeg må si at akkurat der var det lettere å trene huskyen, han brukte rett nok lengre tid, men der hadde jeg i det minste tid til å rette opp før øvelsen "satt".

De er svært opptatt av føreren. De skal helst være med på alt, selv på baderommet. Hadde de kunnet snakke, så ville sannsynligvis den mest brukte setningen vært "Hva gjør du?". Det sies at de er hundeverdens svar på Emil i Lønneberget, jeg føler vel ikke at det er helt feil - de kan finne på ting som ikke nødvendigvis er ment som "rampestreker", det bare blir sånn. Det er vel her den der "aktive"-delen kommer inn, de har fantasi nok til å engasjere seg selv når ting blir kjedelig, som f.eks prøve å gnage gjennom et kommodebein når "mor" er dum og sovner på sofaen når man egentlig burde vært på tur *kremt* Men jeg syns ikke de trenger så mye som folk innbiller seg, det er rett nok aktive hunder som engasjerer seg selv når de kjeder seg, men man må ikke være supermenneske for å ha belger i hus.

De liker ikke folk som har lest "Dempende signaler" - og den går igjen hos flere enn mine belgere. Folk som ikke oppfører seg normalt, er ekkelt - og nei, det er ikke normal folkeoppførsel å komme skrått inn sidelengs mens de kikker bort. Selv Emma som var retriver-sosial, syns at sånne folk var skrekkelig rare.

Mye kommer an på eieren, en belger er lett å overbevise om at ting er farlig, så gjør man en big deal ut av ting, så blir det en big deal av ting - i varierende grader, noen er lettere å overbevise om sånt enn andre. Dvs at om man har egne redsler, så kan en belger plukke opp det ganske lett - er du redd for tordenvær, så vil antageligvis hunden din bli det og (det gjelder forøvrig de fleste førermyke raser, vil jeg tro).

Det er morsomme hunder, syns jeg. Jeg er helt overbevist om at de har humor, og at de kan le. Dina har nok litt dårlig humor, hun ler ikke så ofte og helt klart ikke av seg selv, men alle mine andre belgere har vært litt klovnete, og de har helt klart fått med seg at latter er positivt. De kan smile, noen bare med leppa såvidt dratt opp ved hjørnetanna, andre med leppene samlet fint midt på neseryggen *flir* De er glade med hele kroppen sin, og har et veldig tydelig språk, selv om de "snakker" fort.

HERLIG innlegg 2ne :icon_confused: og jeg har uthevet de linjene jeg kjenner igjen i min egen belger.

Vil gjerne legge til en ting som er i aller høyeste grad tilsted hos min: Hun er veldig territoriell. Spesielt vokter hun hagen (særlig katter i skogen bak huset og skjæra får merke dette). Med lyd. Dette er noe som øker i takt med kjedsomhet og er en "hobby" som lett kan utarte om en ikke følger med og demper. Bilen derimot vokter hun ikke.

Syns det var verdt å nevne den siden også, selv om dette er noe som selvsagt varierer veldig fra individ til individ..

Link to comment
Share on other sites

Jeg kan jo kanskje skrive mallen litt. Siden dere ville vite alt, så kommer alt (advarsel: jeg har ikke sett prinsessen på ei uke, så er kommer ALT :whistle: ).

Jeg fant en fin beskrivelse av mallen her:

Min erfaring er at maller som er avlet for bruks og tjeneste er myyye mer ekstrem i de fleste sammenhenger. Det du har mye av i en "vanlig belger", blir yttligere forsterket i brukslinjene. I hovedsak merkes dette på evnen til å "drepe" byttet, de gir seg ikke før byttet er totalt destruert. Ekstrem "riving"

De er også ofte lengere i ryggen, bredere skalle, og mere utpregede kjevemuskler.

Det lar seg heller aldi gjøre å ha slike hunder løse i skog og mark. De ville gi løs på det meste av vilt som måtte røre på seg. Strømme det bort, tror jeg du kan glemme.om du så setter en trafo på ryggen til hunden. Den ville bare gå over i aggresjon å "fyre" enda mere. Men Det som er fint med "bruks maller" er at de stortsett er nervesterke, vennlige og takler de fleste miljøer . Det sies jo at det er blandet inn forskjellig raser i mallen for å få bruksmaller? uten at jeg skal gå noe videre inn på det.

Jeg kan jo begynne ut i fra denne da.

1. Å drepe. Ja, de har mye drifter, men allikevel så er det forsatt en hund. Den dreper ikke alt som beveger på seg. Tull og vas rett og slett. Rive/kampe? Ja, gjerne.

2. Utsende til (bruksmallen). De kan gjerne ha litt kraftigere kjeve enn en vanlig "snipete" belger. Disse er avlet for å kampe/bite (i tjeneste og som sportshund) og trenger selvfølgelig mer muskler i dette partiet enn andre "vanlige" hunderaser. I tillegg så er det tidligere blandet flere raser inn i mallen (med rot i stamtavler, så vises ikke dette), så utsendet bærer jo preg av dette også.

3. "Aldri være løs i skog og mark. De vil gå løs på det meste av vilt" Tull og vas. Det handler like mye om lydighet som på alle andre raser. Det hadde ikke kostet en malle noe å rive i filler nabokatta, men for all del ha styring. Selv går det mellom 50-70 hjort ute på bakkene utenfor huset mitt. Det er ikke lov å røre, og det er hun full klar over. Det er ikke slik at de blokkerer helt i jakt nødvendigvis. Dette klarer man å styre godt med lydighet.

Der var noen av mytene brutt håper jeg.

Min personlige mening om malle (fra tjenestehundlinjer som jeg har erfaring med) er at dette ikke er en hund for hvem som helst. De kan fort blir "farlige", og må ha styring. Klarer du å styre "udyret" så har du verdens beste hund og treningskompis :angry: Det er ofte hund med streke drifter. Mye jakt, mye kamp, høyd forsvar osv. Man skal forvalte disse driftene på en riktig måte for å få utnytte av en slik hund. Har ikke Extra fått kampet på ei stund (det vil gjerne bare si to dager). Så går hun gjerne bort til båndene som henger i gangen for å "bare kampe litt". Det må ut, og det må tømmes.

Slik jeg ser det så er det ikke en hunderase jeg ville hatt om jeg jobbet 8 timer til dagen. Da blir det for mye som skal ut på slutten av dagen at det ofte bare blir "tull". En malle trenger gjevnlig trening og stimulering. Man må ut hver dag, annet er det ikke snakk om :wub:

Ex får ca 1-1,5 times tur løs i skogen hver dag. Da springer hun med 3-4 andre hunder slik at hun får tatt seg skikkelig ut. I tillegg får hun minst èn time med trening per dag i gjennomsnitt.

På trening er hun veldig utholden. Hun kan trene i timesvis for å gjerne bare få et klapp eller to tygg på ballen.

Belgeren er jo kjent for å være litt reserverte i forhold til nye folk. Extra er ikke en hund som liker å sitte og bli klappet av fremmende folk. Hun har ikke tid til det, og vil de henne ikke noe, så trenger de heller ikke å klappe. Nå er jo hun også veldig dominant, og har ikke behov for å innvolvere seg med så mange. Men har hun en ball så kommer hun opp i fanget til deg og vil leke, leke og leke. Vil ikke du mer, så spør vi de andre i gruppen. Jeg kunne kjørt hjem og kommet tilbake to timer etterpå. Hun hadde ikke merket at jeg hadde vært vekke, bare stått å tilbudt lek.

Når jeg skrev at hun ikke har behov for å innvolvere seg med "hvem som helst", så mener jeg ikke at hun ikke er sosial. Det finnes ikke en hund som er sniller og "god" med de hun kjenner enn henne. Kommer du på besøk så setter hun seg nærmest på fanget ditt og vil kose. Hvem som helst kan ta henne med seg og hun bare smiler og er glad.

Hun er utrolig glad i flokken sin, ja, jeg har aldri sett det før på ande hunder. Når vi står opp, og hun er på tissetur (hun går løs ute om jeg vet at det ikke kommer folk) så går hun bort til alle hundene som er faste hunder på kennelen og "koser" med de igjennom nettingen. Hun er også veldig flink til å vise omsorg til andre hunder i flokken. Hver gang hun møter hundene på ny. Så får de et slikk i munnviken eller på hodet. Selvom hun er svært høyt på "rangstigen" (for en flokk på 8-10 hunder). Hun er også flink til å oppsøke hunder for å få kos.

Det er ikke en rase som skal gå løs på tunet og møte folk i døren. Det blir fort veldig farlig. Har du en litt skap hund, litt nervøs hund eller en hund med høyt forsvar så smeller det fort. Det er hunder som er avlet for å jobbe selvstendig. Så man skal ikke undervurdere de.

Som "hund" så er Extra mors prinsesse. Hun stiller alltid opp, og gir en helt enorm tilbakemelding. Hun er utrolig flink til å vise omsorg. Hun har et vanvittig kroppsspråk, og noen bambiøyne som ingen kan si nei til.

Jeg har fått en fantastisk treningskompis. Selvom hun er mors prinsesse og har alt rosa stasj som man kan tenke seg, så gir hun alt på treningsbanen :P

Hun er mors lille øyensten og baby, rett og slett :P

Dette med kosing ser jeg generellt på mallen at ligger veldig høyt i kurs. Er det en malle i stuen hos oss så er de enten på fanget, rundt halsen eller under genseren på deg. Kose kan de gjøre i timesvis :P Det er ikke en rase som skal bo ute og spinne i ring i en hundegård.

Når det gjelder hvordan de er med unger så er dette veldig inviduelt. Naboungene kommer til meg og trener Extra. Hun gjør alt de sier og oppfører seg kjempe fint. Unger er veldig naturlige, og det er gjerne det beste om du har en "tøff" hund. Med Extra som er veldig dominant så kan gjerne det støreste problemet være at hun gjerne vil "teste" folk om hun merker at de er usikkre. Det tar henne 15 sekund så har hun oversikt over hvem som skjelver litt i buksene når hun går rundt de.

Malinois er for all del en rase man skal ha respekt for, men man trenger som regel ikke å være redd :P

Det er en rase hvor det har vært mye forskjellig avl. "Dårlig" avl kombinert med inkompitente førere kan være svært farlig som jeg skrev tidligere. Man skal ha endel erfaring på baken om man skal ha malle. Det er ikke en rase man kjøper for å "feile og lære". For mange er dette en drømmerase, som gjerne bare bør være en drøm...

Det er lov å legge ut litt bilder?

extra4.jpg

Verdens søteste Ex, 8 uker.

extra.jpg

Mors store, lille drøm...

torsdag31.jpg

0001.jpg

0004.jpg

0012.jpg

*Klikk og go`bit til de som lese alt*

Link to comment
Share on other sites

En ting bør nevnes, selv om det egentlig sier seg selv. Dersom du skal ha belger, vær EKSTREMT nøye med hvor du kjøper den. Det finnes mye dritt der ute, alt fra nervøse hunder til hunder helt uten drifter og gjerne en kombinasjon av begge deler.

Vi møter tydeligvis og heldigvis ikke på de samme belgerene. Ja, det finnes dritt i belgerrasen også, men mye med understreking blir litt i overkant i forhold til de belgerene jeg kjenner, ihvertfall. Jeg er ikke helt sikker på om jeg vil kalle en hund uten drifter "dritt" heller - neivel, så er de ikke som man ønsker at de skal være, men en drittbikkje for min del er en hund som kan tendensere til å bite og/eller er nervøs og redd.

Emma f.eks har ingen drifter, og nei, hun er ingen brukshund, men hun er den perfekte familiehund nettopp pga de manglende driftene. Ikke gjeter hun unger, ikke jakter hun på ball, ikke utfordrer hun deg til kamp når du vil ha igjen ungenes tøybamse. Det er mulig det gjør henne til en dårlig belger, men dritt er det ikke.

Vil gjerne legge til en ting som er i aller høyeste grad tilsted hos min: Hun er veldig territoriell. Spesielt vokter hun hagen (særlig katter i skogen bak huset og skjæra får merke dette). Med lyd. Dette er noe som øker i takt med kjedsomhet og er en "hobby" som lett kan utarte om en ikke følger med og demper. Bilen derimot vokter hun ikke.

Jeg har omvendt "problem" på Dina (Nora vet jeg ikke enda), hun er veldig flink til å passe på bilen, men hun vokter ikke hagen. Jakter på joggere og syklister ja, men det er jaktlysta og ikke territorielt i og med at hun jakter sånt samme hvor vi er hen. Hun passer forøvrig på huset også, men det begrenser seg til innendørs, som nevnt så vokter hun ikke i hagen.

Link to comment
Share on other sites

Vi møter tydeligvis og heldigvis ikke på de samme belgerene. Ja, det finnes dritt i belgerrasen også, men mye med understreking blir litt i overkant i forhold til de belgerene jeg kjenner, ihvertfall. Jeg er ikke helt sikker på om jeg vil kalle en hund uten drifter "dritt" heller - neivel, så er de ikke som man ønsker at de skal være, men en drittbikkje for min del er en hund som kan tendensere til å bite og/eller er nervøs og redd.

Emma f.eks har ingen drifter, og nei, hun er ingen brukshund, men hun er den perfekte familiehund nettopp pga de manglende driftene. Ikke gjeter hun unger, ikke jakter hun på ball, ikke utfordrer hun deg til kamp når du vil ha igjen ungenes tøybamse. Det er mulig det gjør henne til en dårlig belger, men dritt er det ikke.

Jeg har lenge følt at belgerrasen har et noe urettferdig rykte, men etter å ha truffet flere og flere fra utstillingslinjer blir jeg rett og slett skremt. En belger som ikke engang lekelyst er i mine øyne en dårlig belger, og for meg er det en drittbikkje fordi den rett og slett er ubrukelig. Nå sikter jeg ikke spesielt til Emma altså, bare så jeg har nevnt det, men generelt til belgere med null drifter.

Jeg har og etterhvert sett flere og flere nervøse belgere, og jeg har til gode å treffe en belger som ikke er malle, men som er i nærheten av min egen når det gjelder bruksdugelighet. Forresten har jeg vel truffet en til groenendael som går an, men det er søren meg en lav prosent når jeg etterhvert har møtt en del belgere.

Link to comment
Share on other sites

Kjente igjen beskrivelsen til 2ne og Marthe, ja.

Hvordan forklare den "mentaltesten" som Marthe forteller om, vet jeg ikke helt, men jeg kjenner det godt igjen og har det her hjemme med min malle også. Om min hund er "dominerende" eller ei, aner jeg ikke, har aldri testet eller tillatt ham å utvikle noe stort ego, egoet i en malle er stort nok uten at det må videreutvikles for mitt bruk og ikke behøver han være videre selvstendig i det vi driver med. Mulig jeg tar forferdelig feil, teoretisk så er det jo liksom sånn at det er usikre hunder som prøver å hevde seg på andre individer, for sånn er det jo "etter boka", men jeg opplever det ikke på den måten. Ja - hevde seg, ja - bygge opp seg selv, ja - kjenne på sin uovervinnerlighet og fortreffelighet (hvis det er lov å bruke menneskelige uttrykk her), men usikker? No way...

Jeg tror de rett og slett digger å kjenne på følelsen av hvordan de kan kontrollere. Og ikke minst er de muligens litt opptatt av hvordan de skal forholde seg til omverden? Om de skal BE om å bli klappet, eller om de rett og slett bare kan legge seg oppå mennesket og KREVE det. Kanskje det er en "malleting"?

Ellers vil jeg påstå at belgeroppdrettere har gjort en god innsats når det gjelder mental helse. Ser man på MH i Sverige på www.genetica.se så ser man at belgeren er en svært så sunn hund mentalt. Laekenois er den eneste som har ganske store avvik negativt, men langhår har et jevnt over veldig god mental helse, vil jeg påstå. Og så har du mallen da, som har større utslag i positiv retning, om man ser etter veldig sterke drifter. Jeg kan ikke helt se for meg at det er vesentlig forskjell på belgeren i Sverige kontra Norge.

Men jeg forstår hva Belgerguri vil fram til, og det er at også driftene bør være en mer naturlig fokus i avelen.

Her er linker til MH

http://www.genetica.se/_mh_data/tervueren.pdf

http://www.genetica.se/_mh_data/groenendael.pdf

http://www.genetica.se/_mh_data/malinois.pdf

http://www.genetica.se/_mh_data/laekenois.pdf

Jeg tror, jeg, at ofte er nok noen av de belgerne man ser som virker uttrygge, et produkt av inkonsekvente eiere og/eller eiere som har skaffet seg feil rase og feil intensjon. Neida, jeg sier ikke at ALLE er det, dårlig individer finnes overalt. Men om man lar den få utvikle sin lille dille, så utvikler de den så til de grader også. Den eksentriske, klengete og litt tråkkete oppførselen kan ofte misforstås med at hunden er redd og usikker. Jeg har møtt på EN belger, groenen for snart 20 år siden, som kan klassifiseres med "skikkelig dårlig gemytt". Den var livredd omverden og kunne finne på å klype i forsvar, men aldri oppsøkende "aggressiv". I utgangspunktet en litt dårlig hund, med eiere som ikke tok noe ansvar og hund som selvforsterket frykten. Selvfølgelig har jeg sett en og annen belger med "dårligere gemytt" enn det jeg ønsker selv, men mange "dårlige" er nok mer under klasse ulydige...

Jeg har vært på belgerklubbens Sølenkurs ett par ganger, og når jeg tenker tilbake, så er det de mest "tafatte" eierne som har de mest "tafatte" hundene. Men overveiende er det hunder som jobber med samme iver og lyst hver gang de blir tatt fram, hver dag en hel uke til ende gjennom et ganske intenst opplegg. Og like lykkelige gjennom hele uka.

Det kan virke som om inntrykket folket har av en rase har tilknytning til områder. At f.eks. en del av landet har et jevnt over hyggeligere inntrykk av rasen enn de på en annen kant av landet har? Som igjen knytter det opp mot oppdrettere, og også hvilke miljøer man omgås selvfølgelig.

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

Jeg tror vi som ELSKER belgeren skal være skrekkelig glad for at oppdrettere ikke fremelsker ekstreme drifter i sitt oppdrett, for da ville vi faktisk hatt en ****** stort problem med antall avlivninger og omplasseringer av belgere - rett og slett fordi det ikke finnes nok folk der ute som er kapable til å ha en hund med ekstremt mye drifter.

Jeg synes det er flott jeg at ikke alle belgere går bananas når de ser noe bevege seg - det gjør rasen egnet som familiehund.

Jeg synes det er fantastisk at det ikke avles på ektremt vaktinnstinkt - det gjør rasen egnet som familiehund

Jeg synes det er fantastisk at de aller fleste som driver oppdrett av belger mener at utseende spiller en like stor rolle som resten og at man jobber for å få til gode sportshunder som ser ut som de skal heller enn å avle dritastygge belgere som er utelukket for alle andre enn spesielt interesserte pga. drifter.

Ja, en belger skal ha leke-/kamplyst - men hvilken rase skal IKKE ha det liksom. Det gjelder alle raser og ikke bare belgere - de fleste normale hundeeiere ønsker en leken hund som engasjerer seg.

Ja, en belger skal være sosial og vennlig - men hvilken rase skal ikke det?

Ja, en belger skal tåle støy - men i hvilken rase er ikke det ønskelig?

Det er kun ett fåtall belgereiere som ønsker seg en ekstremhund, man har jo så mange planer - men hvor mange av disse viser seg frem i konkurranser og sånt? Svært, svært få - det er langt flere "sportsutgaver" (altså normalutgaven) som konkurrerer i både bruks, agility og lydighet - og gjerne da med eiere som overhodet ikke har hatt ambisjoner om å drive med hverken det ene eller det andre når de kjøpte hunden, men har blitt sugd med og får det til........

Sjekk listene for årets belger liksom - hvor mange "bruksbelgere" finner man der?

LP klasse I - der finnes 1 belger fra brukslinjer (av 18)

LP klasse II - der finnes 1 belger fra brukslinjer (av 6)

LP klasse III - der finnes 1 belger fra brukslinjer (av 3)

LP klasse Elite - der finnes 1 belger fra brukslinjer (av 4)

....og bruksbelgerne leder INGEN av konkurransene - de ledes av hunder fra gode allroundlinjer med NUCH foran navnet

Agility klasse 1 - 3 - der finnes kun 1 belger som har delvise brukslinjer (klasse III)

Hopp 1-3 - ingen

Bruks

Spor D - 1 belger fra brukslinjer

Spor C - INGEN

Spor A - 3 bruksbelgere - men dette er alle GAMLE VELKJENTE hunder som har vært der i åresvis

Rundering (som var belgernes stjerneområde før)

Klasse C - 1 bruksbelger

Klasse A - 3 gode gamle velkjente belgere av brukslinjer og 1 fra utstillingslinjer

For 2007 var det 7 hunder i LP av brukslinjer, resten av hundene som figurerer på listene er "utstillingslinjer"

I agility - kun 1 hund fra delvise brukslinjer - resten er utstillingslinjer gode som noen.

Bruks all over - 10 hunder av totalt 27 er fra brukslinjer......

Jeg gidder ikke å gå lenger tilbake, men mønsteret er det samme - og 3 av de hundene som går igjen i bruks både spor og runderinger har vært i toppen der i mange mange mange år - de som kommer oppover etter disse er ikke hunder fra brukslinjer, men helt ordinære belgere som i tillegg til at de tydeligvis kan brukes også ser utrolig bra ut.

............. så må man virkelig ha belger fra ekstreme brukslinjer for å lykkes?

Mitt svar er utelukkende NEI, for helt normale vakre belgere er ikke så skrekkelig rævva som "bruksfantastene" hevder - hadde de vært det så hadde listene bugnet over av de fantastiske bruksbelgerne og ikke de helt vanlige og ganske så vakre belgerne slik de gjør i dag.............

.....det finnes også forøvrig hauger og lass av vakre vakre utstillingsbelgere som er godkjente redningshunder.

For 15-20 år siden så kan det nok være at det ofte var hunden som satte begrensningene for de som valgte belger som sin rase - I dag tør jeg påstå at det kun er eieren som setter begrensingene for hva man kan få til med en belger.

Dagens belgere er langt fra så dårlige som mange ønsker å hevde, tvert imot - det er lenge mellom hver gang man ser en skikkelig dårlig belger - men myter dør sakte - det finnes tross alt fortsatt hauger og lass med folk der ute som fortsatt tror at sukkerbiter vil gjøre hunden din blind........

Link to comment
Share on other sites

Bra innlegg Belgerpia. Men må bare forklare litt bedre. Når jeg nevner dette med drifter, så mener jeg faktisk ikke at en langhårsbelger bør være som en malle, men det bør være litt å spille på.

Og angående 'statistikkene' du listet opp her, så synes jeg faktisk de sier litt om det jeg skriver om. For å være helt ærlig så synes jeg ikke at et opprykk fra klasse 1 til klasse 2 i lydighet er noe som er/burde være vanskelig å oppnå, det er et program jeg kunne lært Cane godt nok til opprykk på 2 uker om jeg gikk inn for det. Så ser man jo hvor få belgere det faktisk er i de litt høyere klassene, og det er for dårlig når dette faktisk regnes som bruksraser.

Det er også STOR forskjell på hunder som klarer seg bra i lydighetsringen og de som gjør det bra både der og i skogen, enten det er spor eller kanskje spesielt rundering. Har ei i treningsgruppa som klarer seg bra i lydigheten, men hun kommer ALDRI til å få den hunden til å løpe 50 meter fra henne i skogen. Det er hunden rett og slett ikke sosial nok eller lekelysten nok til å gjøre - og det tror jeg gjelder, dessverre, en god del belgere. Hvorfor ellers ser man dem ikke på trening eller konkurranse?

Min konklusjon er at man ikke må ha belger fra ekstreme brukslinjer for å lykkes, men dersom man ønsker å drive bruks med sin brukshund, duger det ikke med en god del av de utstillingsbelgerne som det florerer av.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har lenge følt at belgerrasen har et noe urettferdig rykte, men etter å ha truffet flere og flere fra utstillingslinjer blir jeg rett og slett skremt. En belger som ikke engang lekelyst er i mine øyne en dårlig belger, og for meg er det en drittbikkje fordi den rett og slett er ubrukelig. Nå sikter jeg ikke spesielt til Emma altså, bare så jeg har nevnt det, men generelt til belgere med null drifter.

Jeg har og etterhvert sett flere og flere nervøse belgere, og jeg har til gode å treffe en belger som ikke er malle, men som er i nærheten av min egen når det gjelder bruksdugelighet. Forresten har jeg vel truffet en til groenendael som går an, men det er søren meg en lav prosent når jeg etterhvert har møtt en del belgere.

hehe - Det er mulig du ikke sikter spesielt til Emma, men du kaller henne jo indirekte en drittbikkje, i og med at hun mangler drifter. Deg om det, du må gjerne synes at hunder uten drifter er drittbikkjer - jeg forbeholder den tittelen til hunder som f.eks den forrige terven min, som var fryktaggressiv og små-paranoid.

Bra innlegg Belgerpia. Men må bare forklare litt bedre. Når jeg nevner dette med drifter, så mener jeg faktisk ikke at en langhårsbelger bør være som en malle, men det bør være litt å spille på.

>snip<

Min konklusjon er at man ikke må ha belger fra ekstreme brukslinjer for å lykkes, men dersom man ønsker å drive bruks med sin brukshund, duger det ikke med en god del av de utstillingsbelgerne som det florerer av.

Jeg tror ikke du fikk med deg poenget i innlegget til Belgerpia? Det er flere belgere som gjør det bra i bruks og/eller LP, fåtallet av de er fra brukslinjer. Vi er alle enige om at om du skal gjøre det bra i konkurranser, så må bikkja ha litt i seg, men konklusjonen din er ikke nødvendigvis riktig av den grunn. Du kan jo alltids bli med på belgerklubbens Sølenkurs til neste år, så vidt jeg veit så er det flere langhårsbelgere fra utstillingslinjer som skal dit, så kan du jo bedømme da hvor dårlig de er mentalt? :whistle:

Link to comment
Share on other sites

hehe - Det er mulig du ikke sikter spesielt til Emma, men du kaller henne jo indirekte en drittbikkje, i og med at hun mangler drifter. Deg om det, du må gjerne synes at hunder uten drifter er drittbikkjer - jeg forbeholder den tittelen til hunder som f.eks den forrige terven min, som var fryktaggressiv og små-paranoid.

Jeg har såvidt hilst på Emma, så jeg kan ikke uttale meg om henne. :whistle: Men forskjellen er jo bare hva vi legger i hva er dårlig hund er, så vi får visst bare være enige om å være uenige eller noe. :wub:

Jeg tror ikke du fikk med deg poenget i innlegget til Belgerpia? Det er flere belgere som gjør det bra i bruks og/eller LP, fåtallet av de er fra brukslinjer. Vi er alle enige om at om du skal gjøre det bra i konkurranser, så må bikkja ha litt i seg, men konklusjonen din er ikke nødvendigvis riktig av den grunn. Du kan jo alltids bli med på belgerklubbens Sølenkurs til neste år, så vidt jeg veit så er det flere langhårsbelgere fra utstillingslinjer som skal dit, så kan du jo bedømme da hvor dårlig de er mentalt? :angry:

Jo, jeg skjønte absolutt hva hun mente. Selv om jeg ikke er enig, kan jeg jo mene at innlegget var bra fordi det gir noe å diskutere videre på. :P

Forøvrig vil gjerne se disse utstillingsbelgerne som gjør det bra i bruks. Jeg synes jo feks ikke min har gjort det bra i bruks så langt, for jeg mener at når man har en hund som er stabilt bra i A - da kan en snakke om en hund som gjør det bra i bruks. :P Og jeg kunne veldig gjerne tenke meg på Sølenkurs, for jeg som dere er veldig glad i belgeren og ønsker å se den mer i konkurransesammenheng. Synes jo det er kjempeflott at folk med langhårsbelgere prøver seg i bruks med hundene sine, og ikke minst mentaltester dem. Etter min mening burde bestått funksjonsanalyse vært et avlskrav, men ser med glede at det finnes en og annen oppdretter som iallefall tar seg bryet med å få hele kull med på MH. :P

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...