Gå til innhold
Hundesonen.no

Belgere


Poter

Recommended Posts

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Kan bare svare for meg og Ace, ang mosjon og sånn. Vi trener ag 2-3 ganger i uken. Ellers går vi morgentur på 15-30 min, på ettermiddagen ca 1 time. Og siste tur avgjøres om vi trener eller ikke. Vanligvis rundt 30 min.

Dette er hverdagsrutiner. Men i helgene blir det gjerne ikke tur før kl 12, da gjerne lengre tur på fjellet eller i skogen. Og en ettermiddagstur. Tissetur på kvelden. Noen dager om det er skikkelig drittvær (nei vi er ikke værskremt, men når det regner som verst er det et ork å gå ut), tar vi det rolig inne. Nå når vi trener såpass mye ag, er han generelt veldig rolig inne. Før vi trente ag, måtte vi ta 2-3 runder med hodetrim i uken. Nå er ikke Ace ekstrem-hund. Han er veldig flink å tilpasse seg dagsrytmen vår. Veldig deilig å ha en hund som kan være rolig noen dager, uten å gå på veggene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der kom tråden jeg har ventet på :) hihi.

Spennende å høre folk fortelle om belgerne sine og muligens hvor mye mosjon og trening de får daglig feks :angel: (håper jeg ikke ødla tråden din nå "lone" :P )

Hehe, neida, det gjør du ikke :) Er jo interessant å høre det også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er belgerne, fortell, fortell! :)

Jeg har ikke videre erfaring med egne belgere, kun den jeg har nå, og noen få andre man møter på utstillinger o.l .

Og jeg må ærlig innrømme - JEG ER FRELST! De er jo faktisk sjarmerende, de har mye de vil gjøre, de har mye de vil si, de har mye oppmerksomhetgreier - de vil ha og de vil gi. De har tydelig kroppsspråk, som i tillegg er levende, talende og sprudlende. De lever litt på kanten hele tiden, nysgjerrige, krevende, masete, outgoing, prøvende, kjærlig, tar sats og gir alt - med hele seg. En utrolig ærlig hund, de mener det de gjør. Alt de krever og får, gir de til fulle tilbake - på sitt belgervis.

Hvor lange turer man går eller hvor lenge man trener, er ikke ene og alene avgjørende for å få en velfungerende belger, mer hvordan man går tur og hvordan man trener. Jeg tror også det ligger mye i hvordan hundehold og hvilke forventninger man har generelt, og ikke minst - humor nok til å holde ut med en belger når den først setter i gang med sine mer eller mindre artige ideer og væremåte.

De er jo faktisk ikke bare artige og sjarmerende heller, det er bruksdugelighet for de fleste nivåer - og jaggu er dem pene også! De kan vel uten tvil utpekes som den ultimate allroundhund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva eksakt vil du vite?

Jeg har hatt alt fra "lat" (hun er ikke det heller, Dinamor, hun bare krever ikke noe utover det å få være sammen med meg) til "aktiv", som i "blir kreativ når man kjeder seg" (både den beryktede Herverket og vesle bølleprinsessa er vel sånn). Jeg er en lat person selv, men jeg syns ikke belgeren er slitsom å ha i hus allikevel.

De aller fleste belgere er med på det du vil de skal være med på, så lenge du vil de skal være med på det. Vi trener med klubben 2 dager i uka (vi prøver ihvertfall.. hehe), så består resten av uka stort sett av trening hjemme og turer i varierende lengde.

Det eneste man egentlig trenger for å ha belger, er evnen til å tenke fort - for det gjør de, og de lærer fortere enn du har lyst til (ihvertfall lærer mine fortere enn jeg har lyst til.. hehe) - og å ha humor, for de kommer til å havne i situasjoner eller sette deg i situasjoner hvor du trenger å le. Bare se hva Stitch her inne skriver om sin Stitch, han er veldig flink til å potte om plantene hennes når han er alene hjemme f.eks. Nora har spist seg halvveis gjennom ene foten på kommoden i gangen her på morran, jeg var teit nok til å sovne igjen på sofaen *flir* Det er også kjekt å ha humor når man stadig blir fortalt hva for slags vrak hunden din er, fordi den er den rasen den er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva eksakt vil du vite?

Hm, egentlig ikke noe eksakt, bare hvordan de er :) Hvordan personligheten er, hvordan man beskriver dem, hva de har for slags særegenheter, hva som gjør en hund belger... Samt hva som skiller de ulike variantene fra hverandre mentalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som 2ne sier: man må være minst 5 hakk foran belgeren sin. Eg har fått min dose med ødelagte materielle ting :) Han er ikke helt uskyldig som "voksen" gutt, og angriper fortsatt saueskinnet på pur f. "Bare fordi det er gøy", i følge Ace. Eg har etterhvert blitt flink på å lese hans kroppspråk, og vet kordan han vil reagere i enhver situasjon. Dermed er det veldig greit for oss å unngå situasjoner der eg ser det kommer til å gå galt. F.eks veldig oppspilte hunder som vil hilse, det vil han bare ikke.

Belgere er "sære" på sin måte. Man må ikke tro det er alle personer, hunder og steder en belger liker. Langt i fra! F.eks var det en periode Ace synes utstillingsringen og dommeren var oppskrytt. :rolleyes: Til min store fortvilelse. Trikset her, for meg, er å rett og slett ikke godta slikt tull.

Eg føler med belger, i hvertfall Ace, må en være "leder". En må være den som bestemmer til enhver tid, men samtidig, ikke streng og sur. Det kommer man ingen vei med.

Som AnitaW sier, en belger gir deg alt, så lenge den får noe tilbake igjen. Det er lett å godgjøre Ace. En godbit, litt lek eller bare rosende ord, er alt som skal til.

Belgere leser kroppsspråk ekstremt godt. Du kan desverre ikke skjule noe for dem. Her hos oss, nytter det ikke trene om eg er i dårlig humør. Og hunden gir meg rett og slett ikke respons om eg er i dårlig humør. Dette kan fint balle på seg, til at man blir enda mer forbanna, men man kommer overhodet ingen vei med det. :P

Det var en periode i livet hvor eg var veldig nedfor og deprimert. Og tror dere ikke lille gutt tok over styringen og "passet" på mor så godt han kunne. Her var det snakk om at han hele tiden var frempå og skulle ikke mye til før han gaulet når han så folk. Ikke for å være aggressiv, men for å si i fra at "eg ser deg!". Dette ble veldig slitsomt etterhvert, men det hele sluttet med en gang eg fikk kontroll på meg selv. Da var vi tilbake i samme gode tone.

For Ace gjelder det tre ting, som også er blitt sagt om hannhunder her inne. Damer, mat og mamma. :) Alt annet kan gå å legge seg, hilsen Ace.

Er så mye eg kunne skrevet om Ace, men blir kjedelig i lengden. :)

Noe mer dere vil vite?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, egentlig ikke noe eksakt, bare hvordan de er :) Hvordan personligheten er, hvordan man beskriver dem, hva de har for slags særegenheter, hva som gjør en hund belger... Samt hva som skiller de ulike variantene fra hverandre mentalt.

Vel, jeg har bare hatt langhårsbelger, og både tervene (hannene var halvbrødre, Nora er datter av niesa deres) og groenendaelene (mor og avkom) har kommet fra samme linjer, så jeg veit ikke helt om mine erfaringer kan si så mye om variant-forskjeller sånn sett. Men det sies at terven er heftigere enn groenendaelen (av folk som har terv og ikke groenendael *flir*), og at groenendael er mer "grisete" enn terv (vanskeligere å få husreine, driter rett utenfor døra - noe jeg ikke vite før jeg hadde to groenendael :) Om det stemmer eller ikke, skal jeg ikke si for sikkert, men Zar var kjappere husrein enn Emma var, Nora er fortsatt ikke helt husrein, men hun er bare 3,5 mnd gammel).

Men ihvertfall.. Dina er ei frøken med lite drifter, hun har egentlig bare en, og det er jaktlyst, men den har hun i tillegg mye av. Emma hadde ingen drifter å snakke om i det hele tatt, ikke engang jakt, men søsknene hennes har - særlig i det siste kullet er det både jakt og kamp. De har vært sosiale, hele gjengen, litt sånn at de kjenner alle de, selv om de aldri har møtt de før, noe som overrasker folk, for belgeren skal visst ikke være sånn - litt retriversosiale altså, jeg har ikke hatt en usosial belger enda, de er bare ikke overdrevent interessert i folk vi ikke kjenner. Dina er vel ikke sååå interessert i folkene hun heller, hun vil vel egentlig bare ha klapp og godbiter, og det har jo folk til henne, liksom.

Med tervene.. De jeg har hatt, har vært "mer" enn svartingene har vært, men som før nevnt, det er samme linjene i begge variantene, så jeg skal ikke banne på at det er forskjellige varianter som er grunnen, det er nok mer linjene. Zarten var et kapittel for seg selv, og ikke rasetypisk hverken mentalt eller eksteriørt. Herverket og bølleprinsessa har fått kallenavnene sine av en grunn :) Herverket var en aktiv gutt og trengte "noe" hver dag, så vi ble flinke på shaping. Han løp spor, han kunne dekk under springmarsj, han gjorde egentlig det meste med hele seg og helst så fort som mulig. Jeg tror at Nora kan bli noe av det samme.

Men belgere generelt lærer fort, selv ting du ikke hadde tenkt å lære de. Jeg hadde f.eks en økt med Emma hvor jeg prøvde å lære henne å bukke - og det lærte hun! Men siden hun tilfeldigvis tro på foten min de 3 første gangene jeg belønna henne for å bukke (ja, belgere har forresten en greie med å tråkke på folk.. Når de strekker seg i nærheten av deg, så kommer det stort sett minst en klo på foten din..), så mente hun at bukking hadde noe med foten min å gjøre, og ble ganske kreativ når jeg endelig hadde vett på å dra beinet opp i stolen (det er det som er genialt med shaping av teite triks, man trenger ikke å gjøre noe større selv *flir*), så hun plasserte minst en forlabb på foten min selv om den var oppe i stolen.. Det var ikke akkurat sånn jeg hadde tenkt at øvelsen skulle se ut, liksom :rolleyes:

At de lærer fort er både positivt og negativt, selvsagt. Det er veldig positivt når DU klarer å lære de øvelsen riktig på første forsøk, ikke fullt så positivt når du av en eller annen tanketom grunn klarer å kludre det til. Jeg må si at akkurat der var det lettere å trene huskyen, han brukte rett nok lengre tid, men der hadde jeg i det minste tid til å rette opp før øvelsen "satt".

De er svært opptatt av føreren. De skal helst være med på alt, selv på baderommet. Hadde de kunnet snakke, så ville sannsynligvis den mest brukte setningen vært "Hva gjør du?". Det sies at de er hundeverdens svar på Emil i Lønneberget, jeg føler vel ikke at det er helt feil - de kan finne på ting som ikke nødvendigvis er ment som "rampestreker", det bare blir sånn. Det er vel her den der "aktive"-delen kommer inn, de har fantasi nok til å engasjere seg selv når ting blir kjedelig, som f.eks prøve å gnage gjennom et kommodebein når "mor" er dum og sovner på sofaen når man egentlig burde vært på tur *kremt* Men jeg syns ikke de trenger så mye som folk innbiller seg, det er rett nok aktive hunder som engasjerer seg selv når de kjeder seg, men man må ikke være supermenneske for å ha belger i hus.

De liker ikke folk som har lest "Dempende signaler" - og den går igjen hos flere enn mine belgere. Folk som ikke oppfører seg normalt, er ekkelt - og nei, det er ikke normal folkeoppførsel å komme skrått inn sidelengs mens de kikker bort. Selv Emma som var retriver-sosial, syns at sånne folk var skrekkelig rare.

Mye kommer an på eieren, en belger er lett å overbevise om at ting er farlig, så gjør man en big deal ut av ting, så blir det en big deal av ting - i varierende grader, noen er lettere å overbevise om sånt enn andre. Dvs at om man har egne redsler, så kan en belger plukke opp det ganske lett - er du redd for tordenvær, så vil antageligvis hunden din bli det og (det gjelder forøvrig de fleste førermyke raser, vil jeg tro).

Det er morsomme hunder, syns jeg. Jeg er helt overbevist om at de har humor, og at de kan le. Dina har nok litt dårlig humor, hun ler ikke så ofte og helt klart ikke av seg selv, men alle mine andre belgere har vært litt klovnete, og de har helt klart fått med seg at latter er positivt. De kan smile, noen bare med leppa såvidt dratt opp ved hjørnetanna, andre med leppene samlet fint midt på neseryggen *flir* De er glade med hele kroppen sin, og har et veldig tydelig språk, selv om de "snakker" fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(ja, belgere har forresten en greie med å tråkke på folk.. Når de strekker seg i nærheten av deg, så kommer det stort sett minst en klo på foten din..)

Haha, jeg har akkurat selv et blåmerke på foten min, nettopp av ett stykk hund som absolutt må strekke seg på beina mine. Morsomme beskrivelser, gøy å høre! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboeren til mamma har en Belgisk fårehund (tervuren). Hun er veldig aggressiv, nærvøs og egentlig livredd. Hun har bitt flere mennesker (lille søsteren min flere ganger), uten noen grunn.

Han har tydeligvis ikke klart å oppdra henne og absolutt ikke sosialisert henne. Det er jo selvfølgelig veldig viktig.

Jeg har bare dårlig erfaring med Tervuren, men en hund blir hva du gjør den til=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du har fått masse svar om hvordan de er, vil bare skrive under på AnitaW's innlegg. Kort oppsummert har jeg en hund som gjør ting før han tenker og legger 110% i det meste han gjør, enten det er å rundere eller å hoppe i meg/støte på innkallingsøvelser.

En ting bør nevnes, selv om det egentlig sier seg selv. Dersom du skal ha belger, vær EKSTREMT nøye med hvor du kjøper den. Det finnes mye dritt der ute, alt fra nervøse hunder til hunder helt uten drifter og gjerne en kombinasjon av begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men belgere generelt lærer fort, selv ting du ikke hadde tenkt å lære de. Jeg hadde f.eks en økt med Emma hvor jeg prøvde å lære henne å bukke - og det lærte hun! Men siden hun tilfeldigvis tro på foten min de 3 første gangene jeg belønna henne for å bukke (ja, belgere har forresten en greie med å tråkke på folk.. Når de strekker seg i nærheten av deg, så kommer det stort sett minst en klo på foten din..), så mente hun at bukking hadde noe med foten min å gjøre, og ble ganske kreativ når jeg endelig hadde vett på å dra beinet opp i stolen (det er det som er genialt med shaping av teite triks, man trenger ikke å gjøre noe større selv *flir*), så hun plasserte minst en forlabb på foten min selv om den var oppe i stolen.. Det var ikke akkurat sånn jeg hadde tenkt at øvelsen skulle se ut, liksom :rolleyes:

At de lærer fort er både positivt og negativt, selvsagt. Det er veldig positivt når DU klarer å lære de øvelsen riktig på første forsøk, ikke fullt så positivt når du av en eller annen tanketom grunn klarer å kludre det til. Jeg må si at akkurat der var det lettere å trene huskyen, han brukte rett nok lengre tid, men der hadde jeg i det minste tid til å rette opp før øvelsen "satt".

De er svært opptatt av føreren. De skal helst være med på alt, selv på baderommet. Hadde de kunnet snakke, så ville sannsynligvis den mest brukte setningen vært "Hva gjør du?". Det sies at de er hundeverdens svar på Emil i Lønneberget, jeg føler vel ikke at det er helt feil - de kan finne på ting som ikke nødvendigvis er ment som "rampestreker", det bare blir sånn. Det er vel her den der "aktive"-delen kommer inn, de har fantasi nok til å engasjere seg selv når ting blir kjedelig, som f.eks prøve å gnage gjennom et kommodebein når "mor" er dum og sovner på sofaen når man egentlig burde vært på tur *kremt* Men jeg syns ikke de trenger så mye som folk innbiller seg, det er rett nok aktive hunder som engasjerer seg selv når de kjeder seg, men man må ikke være supermenneske for å ha belger i hus.

De liker ikke folk som har lest "Dempende signaler" - og den går igjen hos flere enn mine belgere. Folk som ikke oppfører seg normalt, er ekkelt - og nei, det er ikke normal folkeoppførsel å komme skrått inn sidelengs mens de kikker bort. Selv Emma som var retriver-sosial, syns at sånne folk var skrekkelig rare.

Mye kommer an på eieren, en belger er lett å overbevise om at ting er farlig, så gjør man en big deal ut av ting, så blir det en big deal av ting - i varierende grader, noen er lettere å overbevise om sånt enn andre. Dvs at om man har egne redsler, så kan en belger plukke opp det ganske lett - er du redd for tordenvær, så vil antageligvis hunden din bli det og (det gjelder forøvrig de fleste førermyke raser, vil jeg tro).

Det er morsomme hunder, syns jeg. Jeg er helt overbevist om at de har humor, og at de kan le. Dina har nok litt dårlig humor, hun ler ikke så ofte og helt klart ikke av seg selv, men alle mine andre belgere har vært litt klovnete, og de har helt klart fått med seg at latter er positivt. De kan smile, noen bare med leppa såvidt dratt opp ved hjørnetanna, andre med leppene samlet fint midt på neseryggen *flir* De er glade med hele kroppen sin, og har et veldig tydelig språk, selv om de "snakker" fort.

HERLIG innlegg 2ne :icon_confused: og jeg har uthevet de linjene jeg kjenner igjen i min egen belger.

Vil gjerne legge til en ting som er i aller høyeste grad tilsted hos min: Hun er veldig territoriell. Spesielt vokter hun hagen (særlig katter i skogen bak huset og skjæra får merke dette). Med lyd. Dette er noe som øker i takt med kjedsomhet og er en "hobby" som lett kan utarte om en ikke følger med og demper. Bilen derimot vokter hun ikke.

Syns det var verdt å nevne den siden også, selv om dette er noe som selvsagt varierer veldig fra individ til individ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo kanskje skrive mallen litt. Siden dere ville vite alt, så kommer alt (advarsel: jeg har ikke sett prinsessen på ei uke, så er kommer ALT :whistle: ).

Jeg fant en fin beskrivelse av mallen her:

Min erfaring er at maller som er avlet for bruks og tjeneste er myyye mer ekstrem i de fleste sammenhenger. Det du har mye av i en "vanlig belger", blir yttligere forsterket i brukslinjene. I hovedsak merkes dette på evnen til å "drepe" byttet, de gir seg ikke før byttet er totalt destruert. Ekstrem "riving"

De er også ofte lengere i ryggen, bredere skalle, og mere utpregede kjevemuskler.

Det lar seg heller aldi gjøre å ha slike hunder løse i skog og mark. De ville gi løs på det meste av vilt som måtte røre på seg. Strømme det bort, tror jeg du kan glemme.om du så setter en trafo på ryggen til hunden. Den ville bare gå over i aggresjon å "fyre" enda mere. Men Det som er fint med "bruks maller" er at de stortsett er nervesterke, vennlige og takler de fleste miljøer . Det sies jo at det er blandet inn forskjellig raser i mallen for å få bruksmaller? uten at jeg skal gå noe videre inn på det.

Jeg kan jo begynne ut i fra denne da.

1. Å drepe. Ja, de har mye drifter, men allikevel så er det forsatt en hund. Den dreper ikke alt som beveger på seg. Tull og vas rett og slett. Rive/kampe? Ja, gjerne.

2. Utsende til (bruksmallen). De kan gjerne ha litt kraftigere kjeve enn en vanlig "snipete" belger. Disse er avlet for å kampe/bite (i tjeneste og som sportshund) og trenger selvfølgelig mer muskler i dette partiet enn andre "vanlige" hunderaser. I tillegg så er det tidligere blandet flere raser inn i mallen (med rot i stamtavler, så vises ikke dette), så utsendet bærer jo preg av dette også.

3. "Aldri være løs i skog og mark. De vil gå løs på det meste av vilt" Tull og vas. Det handler like mye om lydighet som på alle andre raser. Det hadde ikke kostet en malle noe å rive i filler nabokatta, men for all del ha styring. Selv går det mellom 50-70 hjort ute på bakkene utenfor huset mitt. Det er ikke lov å røre, og det er hun full klar over. Det er ikke slik at de blokkerer helt i jakt nødvendigvis. Dette klarer man å styre godt med lydighet.

Der var noen av mytene brutt håper jeg.

Min personlige mening om malle (fra tjenestehundlinjer som jeg har erfaring med) er at dette ikke er en hund for hvem som helst. De kan fort blir "farlige", og må ha styring. Klarer du å styre "udyret" så har du verdens beste hund og treningskompis :angry: Det er ofte hund med streke drifter. Mye jakt, mye kamp, høyd forsvar osv. Man skal forvalte disse driftene på en riktig måte for å få utnytte av en slik hund. Har ikke Extra fått kampet på ei stund (det vil gjerne bare si to dager). Så går hun gjerne bort til båndene som henger i gangen for å "bare kampe litt". Det må ut, og det må tømmes.

Slik jeg ser det så er det ikke en hunderase jeg ville hatt om jeg jobbet 8 timer til dagen. Da blir det for mye som skal ut på slutten av dagen at det ofte bare blir "tull". En malle trenger gjevnlig trening og stimulering. Man må ut hver dag, annet er det ikke snakk om :wub:

Ex får ca 1-1,5 times tur løs i skogen hver dag. Da springer hun med 3-4 andre hunder slik at hun får tatt seg skikkelig ut. I tillegg får hun minst èn time med trening per dag i gjennomsnitt.

På trening er hun veldig utholden. Hun kan trene i timesvis for å gjerne bare få et klapp eller to tygg på ballen.

Belgeren er jo kjent for å være litt reserverte i forhold til nye folk. Extra er ikke en hund som liker å sitte og bli klappet av fremmende folk. Hun har ikke tid til det, og vil de henne ikke noe, så trenger de heller ikke å klappe. Nå er jo hun også veldig dominant, og har ikke behov for å innvolvere seg med så mange. Men har hun en ball så kommer hun opp i fanget til deg og vil leke, leke og leke. Vil ikke du mer, så spør vi de andre i gruppen. Jeg kunne kjørt hjem og kommet tilbake to timer etterpå. Hun hadde ikke merket at jeg hadde vært vekke, bare stått å tilbudt lek.

Når jeg skrev at hun ikke har behov for å innvolvere seg med "hvem som helst", så mener jeg ikke at hun ikke er sosial. Det finnes ikke en hund som er sniller og "god" med de hun kjenner enn henne. Kommer du på besøk så setter hun seg nærmest på fanget ditt og vil kose. Hvem som helst kan ta henne med seg og hun bare smiler og er glad.

Hun er utrolig glad i flokken sin, ja, jeg har aldri sett det før på ande hunder. Når vi står opp, og hun er på tissetur (hun går løs ute om jeg vet at det ikke kommer folk) så går hun bort til alle hundene som er faste hunder på kennelen og "koser" med de igjennom nettingen. Hun er også veldig flink til å vise omsorg til andre hunder i flokken. Hver gang hun møter hundene på ny. Så får de et slikk i munnviken eller på hodet. Selvom hun er svært høyt på "rangstigen" (for en flokk på 8-10 hunder). Hun er også flink til å oppsøke hunder for å få kos.

Det er ikke en rase som skal gå løs på tunet og møte folk i døren. Det blir fort veldig farlig. Har du en litt skap hund, litt nervøs hund eller en hund med høyt forsvar så smeller det fort. Det er hunder som er avlet for å jobbe selvstendig. Så man skal ikke undervurdere de.

Som "hund" så er Extra mors prinsesse. Hun stiller alltid opp, og gir en helt enorm tilbakemelding. Hun er utrolig flink til å vise omsorg. Hun har et vanvittig kroppsspråk, og noen bambiøyne som ingen kan si nei til.

Jeg har fått en fantastisk treningskompis. Selvom hun er mors prinsesse og har alt rosa stasj som man kan tenke seg, så gir hun alt på treningsbanen :P

Hun er mors lille øyensten og baby, rett og slett :P

Dette med kosing ser jeg generellt på mallen at ligger veldig høyt i kurs. Er det en malle i stuen hos oss så er de enten på fanget, rundt halsen eller under genseren på deg. Kose kan de gjøre i timesvis :P Det er ikke en rase som skal bo ute og spinne i ring i en hundegård.

Når det gjelder hvordan de er med unger så er dette veldig inviduelt. Naboungene kommer til meg og trener Extra. Hun gjør alt de sier og oppfører seg kjempe fint. Unger er veldig naturlige, og det er gjerne det beste om du har en "tøff" hund. Med Extra som er veldig dominant så kan gjerne det støreste problemet være at hun gjerne vil "teste" folk om hun merker at de er usikkre. Det tar henne 15 sekund så har hun oversikt over hvem som skjelver litt i buksene når hun går rundt de.

Malinois er for all del en rase man skal ha respekt for, men man trenger som regel ikke å være redd :P

Det er en rase hvor det har vært mye forskjellig avl. "Dårlig" avl kombinert med inkompitente førere kan være svært farlig som jeg skrev tidligere. Man skal ha endel erfaring på baken om man skal ha malle. Det er ikke en rase man kjøper for å "feile og lære". For mange er dette en drømmerase, som gjerne bare bør være en drøm...

Det er lov å legge ut litt bilder?

extra4.jpg

Verdens søteste Ex, 8 uker.

extra.jpg

Mors store, lille drøm...

torsdag31.jpg

0001.jpg

0004.jpg

0012.jpg

*Klikk og go`bit til de som lese alt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting bør nevnes, selv om det egentlig sier seg selv. Dersom du skal ha belger, vær EKSTREMT nøye med hvor du kjøper den. Det finnes mye dritt der ute, alt fra nervøse hunder til hunder helt uten drifter og gjerne en kombinasjon av begge deler.

Vi møter tydeligvis og heldigvis ikke på de samme belgerene. Ja, det finnes dritt i belgerrasen også, men mye med understreking blir litt i overkant i forhold til de belgerene jeg kjenner, ihvertfall. Jeg er ikke helt sikker på om jeg vil kalle en hund uten drifter "dritt" heller - neivel, så er de ikke som man ønsker at de skal være, men en drittbikkje for min del er en hund som kan tendensere til å bite og/eller er nervøs og redd.

Emma f.eks har ingen drifter, og nei, hun er ingen brukshund, men hun er den perfekte familiehund nettopp pga de manglende driftene. Ikke gjeter hun unger, ikke jakter hun på ball, ikke utfordrer hun deg til kamp når du vil ha igjen ungenes tøybamse. Det er mulig det gjør henne til en dårlig belger, men dritt er det ikke.

Vil gjerne legge til en ting som er i aller høyeste grad tilsted hos min: Hun er veldig territoriell. Spesielt vokter hun hagen (særlig katter i skogen bak huset og skjæra får merke dette). Med lyd. Dette er noe som øker i takt med kjedsomhet og er en "hobby" som lett kan utarte om en ikke følger med og demper. Bilen derimot vokter hun ikke.

Jeg har omvendt "problem" på Dina (Nora vet jeg ikke enda), hun er veldig flink til å passe på bilen, men hun vokter ikke hagen. Jakter på joggere og syklister ja, men det er jaktlysta og ikke territorielt i og med at hun jakter sånt samme hvor vi er hen. Hun passer forøvrig på huset også, men det begrenser seg til innendørs, som nevnt så vokter hun ikke i hagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møter tydeligvis og heldigvis ikke på de samme belgerene. Ja, det finnes dritt i belgerrasen også, men mye med understreking blir litt i overkant i forhold til de belgerene jeg kjenner, ihvertfall. Jeg er ikke helt sikker på om jeg vil kalle en hund uten drifter "dritt" heller - neivel, så er de ikke som man ønsker at de skal være, men en drittbikkje for min del er en hund som kan tendensere til å bite og/eller er nervøs og redd.

Emma f.eks har ingen drifter, og nei, hun er ingen brukshund, men hun er den perfekte familiehund nettopp pga de manglende driftene. Ikke gjeter hun unger, ikke jakter hun på ball, ikke utfordrer hun deg til kamp når du vil ha igjen ungenes tøybamse. Det er mulig det gjør henne til en dårlig belger, men dritt er det ikke.

Jeg har lenge følt at belgerrasen har et noe urettferdig rykte, men etter å ha truffet flere og flere fra utstillingslinjer blir jeg rett og slett skremt. En belger som ikke engang lekelyst er i mine øyne en dårlig belger, og for meg er det en drittbikkje fordi den rett og slett er ubrukelig. Nå sikter jeg ikke spesielt til Emma altså, bare så jeg har nevnt det, men generelt til belgere med null drifter.

Jeg har og etterhvert sett flere og flere nervøse belgere, og jeg har til gode å treffe en belger som ikke er malle, men som er i nærheten av min egen når det gjelder bruksdugelighet. Forresten har jeg vel truffet en til groenendael som går an, men det er søren meg en lav prosent når jeg etterhvert har møtt en del belgere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente igjen beskrivelsen til 2ne og Marthe, ja.

Hvordan forklare den "mentaltesten" som Marthe forteller om, vet jeg ikke helt, men jeg kjenner det godt igjen og har det her hjemme med min malle også. Om min hund er "dominerende" eller ei, aner jeg ikke, har aldri testet eller tillatt ham å utvikle noe stort ego, egoet i en malle er stort nok uten at det må videreutvikles for mitt bruk og ikke behøver han være videre selvstendig i det vi driver med. Mulig jeg tar forferdelig feil, teoretisk så er det jo liksom sånn at det er usikre hunder som prøver å hevde seg på andre individer, for sånn er det jo "etter boka", men jeg opplever det ikke på den måten. Ja - hevde seg, ja - bygge opp seg selv, ja - kjenne på sin uovervinnerlighet og fortreffelighet (hvis det er lov å bruke menneskelige uttrykk her), men usikker? No way...

Jeg tror de rett og slett digger å kjenne på følelsen av hvordan de kan kontrollere. Og ikke minst er de muligens litt opptatt av hvordan de skal forholde seg til omverden? Om de skal BE om å bli klappet, eller om de rett og slett bare kan legge seg oppå mennesket og KREVE det. Kanskje det er en "malleting"?

Ellers vil jeg påstå at belgeroppdrettere har gjort en god innsats når det gjelder mental helse. Ser man på MH i Sverige på www.genetica.se så ser man at belgeren er en svært så sunn hund mentalt. Laekenois er den eneste som har ganske store avvik negativt, men langhår har et jevnt over veldig god mental helse, vil jeg påstå. Og så har du mallen da, som har større utslag i positiv retning, om man ser etter veldig sterke drifter. Jeg kan ikke helt se for meg at det er vesentlig forskjell på belgeren i Sverige kontra Norge.

Men jeg forstår hva Belgerguri vil fram til, og det er at også driftene bør være en mer naturlig fokus i avelen.

Her er linker til MH

http://www.genetica.se/_mh_data/tervueren.pdf

http://www.genetica.se/_mh_data/groenendael.pdf

http://www.genetica.se/_mh_data/malinois.pdf

http://www.genetica.se/_mh_data/laekenois.pdf

Jeg tror, jeg, at ofte er nok noen av de belgerne man ser som virker uttrygge, et produkt av inkonsekvente eiere og/eller eiere som har skaffet seg feil rase og feil intensjon. Neida, jeg sier ikke at ALLE er det, dårlig individer finnes overalt. Men om man lar den få utvikle sin lille dille, så utvikler de den så til de grader også. Den eksentriske, klengete og litt tråkkete oppførselen kan ofte misforstås med at hunden er redd og usikker. Jeg har møtt på EN belger, groenen for snart 20 år siden, som kan klassifiseres med "skikkelig dårlig gemytt". Den var livredd omverden og kunne finne på å klype i forsvar, men aldri oppsøkende "aggressiv". I utgangspunktet en litt dårlig hund, med eiere som ikke tok noe ansvar og hund som selvforsterket frykten. Selvfølgelig har jeg sett en og annen belger med "dårligere gemytt" enn det jeg ønsker selv, men mange "dårlige" er nok mer under klasse ulydige...

Jeg har vært på belgerklubbens Sølenkurs ett par ganger, og når jeg tenker tilbake, så er det de mest "tafatte" eierne som har de mest "tafatte" hundene. Men overveiende er det hunder som jobber med samme iver og lyst hver gang de blir tatt fram, hver dag en hel uke til ende gjennom et ganske intenst opplegg. Og like lykkelige gjennom hele uka.

Det kan virke som om inntrykket folket har av en rase har tilknytning til områder. At f.eks. en del av landet har et jevnt over hyggeligere inntrykk av rasen enn de på en annen kant av landet har? Som igjen knytter det opp mot oppdrettere, og også hvilke miljøer man omgås selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tror vi som ELSKER belgeren skal være skrekkelig glad for at oppdrettere ikke fremelsker ekstreme drifter i sitt oppdrett, for da ville vi faktisk hatt en ****** stort problem med antall avlivninger og omplasseringer av belgere - rett og slett fordi det ikke finnes nok folk der ute som er kapable til å ha en hund med ekstremt mye drifter.

Jeg synes det er flott jeg at ikke alle belgere går bananas når de ser noe bevege seg - det gjør rasen egnet som familiehund.

Jeg synes det er fantastisk at det ikke avles på ektremt vaktinnstinkt - det gjør rasen egnet som familiehund

Jeg synes det er fantastisk at de aller fleste som driver oppdrett av belger mener at utseende spiller en like stor rolle som resten og at man jobber for å få til gode sportshunder som ser ut som de skal heller enn å avle dritastygge belgere som er utelukket for alle andre enn spesielt interesserte pga. drifter.

Ja, en belger skal ha leke-/kamplyst - men hvilken rase skal IKKE ha det liksom. Det gjelder alle raser og ikke bare belgere - de fleste normale hundeeiere ønsker en leken hund som engasjerer seg.

Ja, en belger skal være sosial og vennlig - men hvilken rase skal ikke det?

Ja, en belger skal tåle støy - men i hvilken rase er ikke det ønskelig?

Det er kun ett fåtall belgereiere som ønsker seg en ekstremhund, man har jo så mange planer - men hvor mange av disse viser seg frem i konkurranser og sånt? Svært, svært få - det er langt flere "sportsutgaver" (altså normalutgaven) som konkurrerer i både bruks, agility og lydighet - og gjerne da med eiere som overhodet ikke har hatt ambisjoner om å drive med hverken det ene eller det andre når de kjøpte hunden, men har blitt sugd med og får det til........

Sjekk listene for årets belger liksom - hvor mange "bruksbelgere" finner man der?

LP klasse I - der finnes 1 belger fra brukslinjer (av 18)

LP klasse II - der finnes 1 belger fra brukslinjer (av 6)

LP klasse III - der finnes 1 belger fra brukslinjer (av 3)

LP klasse Elite - der finnes 1 belger fra brukslinjer (av 4)

....og bruksbelgerne leder INGEN av konkurransene - de ledes av hunder fra gode allroundlinjer med NUCH foran navnet

Agility klasse 1 - 3 - der finnes kun 1 belger som har delvise brukslinjer (klasse III)

Hopp 1-3 - ingen

Bruks

Spor D - 1 belger fra brukslinjer

Spor C - INGEN

Spor A - 3 bruksbelgere - men dette er alle GAMLE VELKJENTE hunder som har vært der i åresvis

Rundering (som var belgernes stjerneområde før)

Klasse C - 1 bruksbelger

Klasse A - 3 gode gamle velkjente belgere av brukslinjer og 1 fra utstillingslinjer

For 2007 var det 7 hunder i LP av brukslinjer, resten av hundene som figurerer på listene er "utstillingslinjer"

I agility - kun 1 hund fra delvise brukslinjer - resten er utstillingslinjer gode som noen.

Bruks all over - 10 hunder av totalt 27 er fra brukslinjer......

Jeg gidder ikke å gå lenger tilbake, men mønsteret er det samme - og 3 av de hundene som går igjen i bruks både spor og runderinger har vært i toppen der i mange mange mange år - de som kommer oppover etter disse er ikke hunder fra brukslinjer, men helt ordinære belgere som i tillegg til at de tydeligvis kan brukes også ser utrolig bra ut.

............. så må man virkelig ha belger fra ekstreme brukslinjer for å lykkes?

Mitt svar er utelukkende NEI, for helt normale vakre belgere er ikke så skrekkelig rævva som "bruksfantastene" hevder - hadde de vært det så hadde listene bugnet over av de fantastiske bruksbelgerne og ikke de helt vanlige og ganske så vakre belgerne slik de gjør i dag.............

.....det finnes også forøvrig hauger og lass av vakre vakre utstillingsbelgere som er godkjente redningshunder.

For 15-20 år siden så kan det nok være at det ofte var hunden som satte begrensningene for de som valgte belger som sin rase - I dag tør jeg påstå at det kun er eieren som setter begrensingene for hva man kan få til med en belger.

Dagens belgere er langt fra så dårlige som mange ønsker å hevde, tvert imot - det er lenge mellom hver gang man ser en skikkelig dårlig belger - men myter dør sakte - det finnes tross alt fortsatt hauger og lass med folk der ute som fortsatt tror at sukkerbiter vil gjøre hunden din blind........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra innlegg Belgerpia. Men må bare forklare litt bedre. Når jeg nevner dette med drifter, så mener jeg faktisk ikke at en langhårsbelger bør være som en malle, men det bør være litt å spille på.

Og angående 'statistikkene' du listet opp her, så synes jeg faktisk de sier litt om det jeg skriver om. For å være helt ærlig så synes jeg ikke at et opprykk fra klasse 1 til klasse 2 i lydighet er noe som er/burde være vanskelig å oppnå, det er et program jeg kunne lært Cane godt nok til opprykk på 2 uker om jeg gikk inn for det. Så ser man jo hvor få belgere det faktisk er i de litt høyere klassene, og det er for dårlig når dette faktisk regnes som bruksraser.

Det er også STOR forskjell på hunder som klarer seg bra i lydighetsringen og de som gjør det bra både der og i skogen, enten det er spor eller kanskje spesielt rundering. Har ei i treningsgruppa som klarer seg bra i lydigheten, men hun kommer ALDRI til å få den hunden til å løpe 50 meter fra henne i skogen. Det er hunden rett og slett ikke sosial nok eller lekelysten nok til å gjøre - og det tror jeg gjelder, dessverre, en god del belgere. Hvorfor ellers ser man dem ikke på trening eller konkurranse?

Min konklusjon er at man ikke må ha belger fra ekstreme brukslinjer for å lykkes, men dersom man ønsker å drive bruks med sin brukshund, duger det ikke med en god del av de utstillingsbelgerne som det florerer av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lenge følt at belgerrasen har et noe urettferdig rykte, men etter å ha truffet flere og flere fra utstillingslinjer blir jeg rett og slett skremt. En belger som ikke engang lekelyst er i mine øyne en dårlig belger, og for meg er det en drittbikkje fordi den rett og slett er ubrukelig. Nå sikter jeg ikke spesielt til Emma altså, bare så jeg har nevnt det, men generelt til belgere med null drifter.

Jeg har og etterhvert sett flere og flere nervøse belgere, og jeg har til gode å treffe en belger som ikke er malle, men som er i nærheten av min egen når det gjelder bruksdugelighet. Forresten har jeg vel truffet en til groenendael som går an, men det er søren meg en lav prosent når jeg etterhvert har møtt en del belgere.

hehe - Det er mulig du ikke sikter spesielt til Emma, men du kaller henne jo indirekte en drittbikkje, i og med at hun mangler drifter. Deg om det, du må gjerne synes at hunder uten drifter er drittbikkjer - jeg forbeholder den tittelen til hunder som f.eks den forrige terven min, som var fryktaggressiv og små-paranoid.

Bra innlegg Belgerpia. Men må bare forklare litt bedre. Når jeg nevner dette med drifter, så mener jeg faktisk ikke at en langhårsbelger bør være som en malle, men det bør være litt å spille på.

>snip<

Min konklusjon er at man ikke må ha belger fra ekstreme brukslinjer for å lykkes, men dersom man ønsker å drive bruks med sin brukshund, duger det ikke med en god del av de utstillingsbelgerne som det florerer av.

Jeg tror ikke du fikk med deg poenget i innlegget til Belgerpia? Det er flere belgere som gjør det bra i bruks og/eller LP, fåtallet av de er fra brukslinjer. Vi er alle enige om at om du skal gjøre det bra i konkurranser, så må bikkja ha litt i seg, men konklusjonen din er ikke nødvendigvis riktig av den grunn. Du kan jo alltids bli med på belgerklubbens Sølenkurs til neste år, så vidt jeg veit så er det flere langhårsbelgere fra utstillingslinjer som skal dit, så kan du jo bedømme da hvor dårlig de er mentalt? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Det er mulig du ikke sikter spesielt til Emma, men du kaller henne jo indirekte en drittbikkje, i og med at hun mangler drifter. Deg om det, du må gjerne synes at hunder uten drifter er drittbikkjer - jeg forbeholder den tittelen til hunder som f.eks den forrige terven min, som var fryktaggressiv og små-paranoid.

Jeg har såvidt hilst på Emma, så jeg kan ikke uttale meg om henne. :whistle: Men forskjellen er jo bare hva vi legger i hva er dårlig hund er, så vi får visst bare være enige om å være uenige eller noe. :wub:

Jeg tror ikke du fikk med deg poenget i innlegget til Belgerpia? Det er flere belgere som gjør det bra i bruks og/eller LP, fåtallet av de er fra brukslinjer. Vi er alle enige om at om du skal gjøre det bra i konkurranser, så må bikkja ha litt i seg, men konklusjonen din er ikke nødvendigvis riktig av den grunn. Du kan jo alltids bli med på belgerklubbens Sølenkurs til neste år, så vidt jeg veit så er det flere langhårsbelgere fra utstillingslinjer som skal dit, så kan du jo bedømme da hvor dårlig de er mentalt? :angry:

Jo, jeg skjønte absolutt hva hun mente. Selv om jeg ikke er enig, kan jeg jo mene at innlegget var bra fordi det gir noe å diskutere videre på. :P

Forøvrig vil gjerne se disse utstillingsbelgerne som gjør det bra i bruks. Jeg synes jo feks ikke min har gjort det bra i bruks så langt, for jeg mener at når man har en hund som er stabilt bra i A - da kan en snakke om en hund som gjør det bra i bruks. :P Og jeg kunne veldig gjerne tenke meg på Sølenkurs, for jeg som dere er veldig glad i belgeren og ønsker å se den mer i konkurransesammenheng. Synes jo det er kjempeflott at folk med langhårsbelgere prøver seg i bruks med hundene sine, og ikke minst mentaltester dem. Etter min mening burde bestått funksjonsanalyse vært et avlskrav, men ser med glede at det finnes en og annen oppdretter som iallefall tar seg bryet med å få hele kull med på MH. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...