Gå til innhold
Hundesonen.no

Belgere


Poter

Recommended Posts

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Hvordan er belgerne, fortell, fortell! :)

Der kom tråden jeg har ventet på :) hihi.

Spennende å høre folk fortelle om belgerne sine og muligens hvor mye mosjon og trening de får daglig feks :angel: (håper jeg ikke ødla tråden din nå "lone" :P )

Skrevet

Kan bare svare for meg og Ace, ang mosjon og sånn. Vi trener ag 2-3 ganger i uken. Ellers går vi morgentur på 15-30 min, på ettermiddagen ca 1 time. Og siste tur avgjøres om vi trener eller ikke. Vanligvis rundt 30 min.

Dette er hverdagsrutiner. Men i helgene blir det gjerne ikke tur før kl 12, da gjerne lengre tur på fjellet eller i skogen. Og en ettermiddagstur. Tissetur på kvelden. Noen dager om det er skikkelig drittvær (nei vi er ikke værskremt, men når det regner som verst er det et ork å gå ut), tar vi det rolig inne. Nå når vi trener såpass mye ag, er han generelt veldig rolig inne. Før vi trente ag, måtte vi ta 2-3 runder med hodetrim i uken. Nå er ikke Ace ekstrem-hund. Han er veldig flink å tilpasse seg dagsrytmen vår. Veldig deilig å ha en hund som kan være rolig noen dager, uten å gå på veggene. :)

Skrevet
Der kom tråden jeg har ventet på :) hihi.

Spennende å høre folk fortelle om belgerne sine og muligens hvor mye mosjon og trening de får daglig feks :angel: (håper jeg ikke ødla tråden din nå "lone" :P )

Hehe, neida, det gjør du ikke :) Er jo interessant å høre det også :P

Skrevet
Hvordan er belgerne, fortell, fortell! :)

Jeg har ikke videre erfaring med egne belgere, kun den jeg har nå, og noen få andre man møter på utstillinger o.l .

Og jeg må ærlig innrømme - JEG ER FRELST! De er jo faktisk sjarmerende, de har mye de vil gjøre, de har mye de vil si, de har mye oppmerksomhetgreier - de vil ha og de vil gi. De har tydelig kroppsspråk, som i tillegg er levende, talende og sprudlende. De lever litt på kanten hele tiden, nysgjerrige, krevende, masete, outgoing, prøvende, kjærlig, tar sats og gir alt - med hele seg. En utrolig ærlig hund, de mener det de gjør. Alt de krever og får, gir de til fulle tilbake - på sitt belgervis.

Hvor lange turer man går eller hvor lenge man trener, er ikke ene og alene avgjørende for å få en velfungerende belger, mer hvordan man går tur og hvordan man trener. Jeg tror også det ligger mye i hvordan hundehold og hvilke forventninger man har generelt, og ikke minst - humor nok til å holde ut med en belger når den først setter i gang med sine mer eller mindre artige ideer og væremåte.

De er jo faktisk ikke bare artige og sjarmerende heller, det er bruksdugelighet for de fleste nivåer - og jaggu er dem pene også! De kan vel uten tvil utpekes som den ultimate allroundhund. :)

Skrevet

Hva eksakt vil du vite?

Jeg har hatt alt fra "lat" (hun er ikke det heller, Dinamor, hun bare krever ikke noe utover det å få være sammen med meg) til "aktiv", som i "blir kreativ når man kjeder seg" (både den beryktede Herverket og vesle bølleprinsessa er vel sånn). Jeg er en lat person selv, men jeg syns ikke belgeren er slitsom å ha i hus allikevel.

De aller fleste belgere er med på det du vil de skal være med på, så lenge du vil de skal være med på det. Vi trener med klubben 2 dager i uka (vi prøver ihvertfall.. hehe), så består resten av uka stort sett av trening hjemme og turer i varierende lengde.

Det eneste man egentlig trenger for å ha belger, er evnen til å tenke fort - for det gjør de, og de lærer fortere enn du har lyst til (ihvertfall lærer mine fortere enn jeg har lyst til.. hehe) - og å ha humor, for de kommer til å havne i situasjoner eller sette deg i situasjoner hvor du trenger å le. Bare se hva Stitch her inne skriver om sin Stitch, han er veldig flink til å potte om plantene hennes når han er alene hjemme f.eks. Nora har spist seg halvveis gjennom ene foten på kommoden i gangen her på morran, jeg var teit nok til å sovne igjen på sofaen *flir* Det er også kjekt å ha humor når man stadig blir fortalt hva for slags vrak hunden din er, fordi den er den rasen den er :)

Skrevet
Hva eksakt vil du vite?

Hm, egentlig ikke noe eksakt, bare hvordan de er :) Hvordan personligheten er, hvordan man beskriver dem, hva de har for slags særegenheter, hva som gjør en hund belger... Samt hva som skiller de ulike variantene fra hverandre mentalt.

Skrevet

Som 2ne sier: man må være minst 5 hakk foran belgeren sin. Eg har fått min dose med ødelagte materielle ting :) Han er ikke helt uskyldig som "voksen" gutt, og angriper fortsatt saueskinnet på pur f. "Bare fordi det er gøy", i følge Ace. Eg har etterhvert blitt flink på å lese hans kroppspråk, og vet kordan han vil reagere i enhver situasjon. Dermed er det veldig greit for oss å unngå situasjoner der eg ser det kommer til å gå galt. F.eks veldig oppspilte hunder som vil hilse, det vil han bare ikke.

Belgere er "sære" på sin måte. Man må ikke tro det er alle personer, hunder og steder en belger liker. Langt i fra! F.eks var det en periode Ace synes utstillingsringen og dommeren var oppskrytt. :rolleyes: Til min store fortvilelse. Trikset her, for meg, er å rett og slett ikke godta slikt tull.

Eg føler med belger, i hvertfall Ace, må en være "leder". En må være den som bestemmer til enhver tid, men samtidig, ikke streng og sur. Det kommer man ingen vei med.

Som AnitaW sier, en belger gir deg alt, så lenge den får noe tilbake igjen. Det er lett å godgjøre Ace. En godbit, litt lek eller bare rosende ord, er alt som skal til.

Belgere leser kroppsspråk ekstremt godt. Du kan desverre ikke skjule noe for dem. Her hos oss, nytter det ikke trene om eg er i dårlig humør. Og hunden gir meg rett og slett ikke respons om eg er i dårlig humør. Dette kan fint balle på seg, til at man blir enda mer forbanna, men man kommer overhodet ingen vei med det. :P

Det var en periode i livet hvor eg var veldig nedfor og deprimert. Og tror dere ikke lille gutt tok over styringen og "passet" på mor så godt han kunne. Her var det snakk om at han hele tiden var frempå og skulle ikke mye til før han gaulet når han så folk. Ikke for å være aggressiv, men for å si i fra at "eg ser deg!". Dette ble veldig slitsomt etterhvert, men det hele sluttet med en gang eg fikk kontroll på meg selv. Da var vi tilbake i samme gode tone.

For Ace gjelder det tre ting, som også er blitt sagt om hannhunder her inne. Damer, mat og mamma. :) Alt annet kan gå å legge seg, hilsen Ace.

Er så mye eg kunne skrevet om Ace, men blir kjedelig i lengden. :)

Noe mer dere vil vite?

Skrevet
Er så mye eg kunne skrevet om Ace, men blir kjedelig i lengden. :)

Nei, det er ikke kjedelig! Og fler burde gjøre det samme :) Da får man iallefall inntrykk av åssen hundene er som rase!

Så kom igjen :)

Skrevet
Hm, egentlig ikke noe eksakt, bare hvordan de er :) Hvordan personligheten er, hvordan man beskriver dem, hva de har for slags særegenheter, hva som gjør en hund belger... Samt hva som skiller de ulike variantene fra hverandre mentalt.

Vel, jeg har bare hatt langhårsbelger, og både tervene (hannene var halvbrødre, Nora er datter av niesa deres) og groenendaelene (mor og avkom) har kommet fra samme linjer, så jeg veit ikke helt om mine erfaringer kan si så mye om variant-forskjeller sånn sett. Men det sies at terven er heftigere enn groenendaelen (av folk som har terv og ikke groenendael *flir*), og at groenendael er mer "grisete" enn terv (vanskeligere å få husreine, driter rett utenfor døra - noe jeg ikke vite før jeg hadde to groenendael :) Om det stemmer eller ikke, skal jeg ikke si for sikkert, men Zar var kjappere husrein enn Emma var, Nora er fortsatt ikke helt husrein, men hun er bare 3,5 mnd gammel).

Men ihvertfall.. Dina er ei frøken med lite drifter, hun har egentlig bare en, og det er jaktlyst, men den har hun i tillegg mye av. Emma hadde ingen drifter å snakke om i det hele tatt, ikke engang jakt, men søsknene hennes har - særlig i det siste kullet er det både jakt og kamp. De har vært sosiale, hele gjengen, litt sånn at de kjenner alle de, selv om de aldri har møtt de før, noe som overrasker folk, for belgeren skal visst ikke være sånn - litt retriversosiale altså, jeg har ikke hatt en usosial belger enda, de er bare ikke overdrevent interessert i folk vi ikke kjenner. Dina er vel ikke sååå interessert i folkene hun heller, hun vil vel egentlig bare ha klapp og godbiter, og det har jo folk til henne, liksom.

Med tervene.. De jeg har hatt, har vært "mer" enn svartingene har vært, men som før nevnt, det er samme linjene i begge variantene, så jeg skal ikke banne på at det er forskjellige varianter som er grunnen, det er nok mer linjene. Zarten var et kapittel for seg selv, og ikke rasetypisk hverken mentalt eller eksteriørt. Herverket og bølleprinsessa har fått kallenavnene sine av en grunn :) Herverket var en aktiv gutt og trengte "noe" hver dag, så vi ble flinke på shaping. Han løp spor, han kunne dekk under springmarsj, han gjorde egentlig det meste med hele seg og helst så fort som mulig. Jeg tror at Nora kan bli noe av det samme.

Men belgere generelt lærer fort, selv ting du ikke hadde tenkt å lære de. Jeg hadde f.eks en økt med Emma hvor jeg prøvde å lære henne å bukke - og det lærte hun! Men siden hun tilfeldigvis tro på foten min de 3 første gangene jeg belønna henne for å bukke (ja, belgere har forresten en greie med å tråkke på folk.. Når de strekker seg i nærheten av deg, så kommer det stort sett minst en klo på foten din..), så mente hun at bukking hadde noe med foten min å gjøre, og ble ganske kreativ når jeg endelig hadde vett på å dra beinet opp i stolen (det er det som er genialt med shaping av teite triks, man trenger ikke å gjøre noe større selv *flir*), så hun plasserte minst en forlabb på foten min selv om den var oppe i stolen.. Det var ikke akkurat sånn jeg hadde tenkt at øvelsen skulle se ut, liksom :rolleyes:

At de lærer fort er både positivt og negativt, selvsagt. Det er veldig positivt når DU klarer å lære de øvelsen riktig på første forsøk, ikke fullt så positivt når du av en eller annen tanketom grunn klarer å kludre det til. Jeg må si at akkurat der var det lettere å trene huskyen, han brukte rett nok lengre tid, men der hadde jeg i det minste tid til å rette opp før øvelsen "satt".

De er svært opptatt av føreren. De skal helst være med på alt, selv på baderommet. Hadde de kunnet snakke, så ville sannsynligvis den mest brukte setningen vært "Hva gjør du?". Det sies at de er hundeverdens svar på Emil i Lønneberget, jeg føler vel ikke at det er helt feil - de kan finne på ting som ikke nødvendigvis er ment som "rampestreker", det bare blir sånn. Det er vel her den der "aktive"-delen kommer inn, de har fantasi nok til å engasjere seg selv når ting blir kjedelig, som f.eks prøve å gnage gjennom et kommodebein når "mor" er dum og sovner på sofaen når man egentlig burde vært på tur *kremt* Men jeg syns ikke de trenger så mye som folk innbiller seg, det er rett nok aktive hunder som engasjerer seg selv når de kjeder seg, men man må ikke være supermenneske for å ha belger i hus.

De liker ikke folk som har lest "Dempende signaler" - og den går igjen hos flere enn mine belgere. Folk som ikke oppfører seg normalt, er ekkelt - og nei, det er ikke normal folkeoppførsel å komme skrått inn sidelengs mens de kikker bort. Selv Emma som var retriver-sosial, syns at sånne folk var skrekkelig rare.

Mye kommer an på eieren, en belger er lett å overbevise om at ting er farlig, så gjør man en big deal ut av ting, så blir det en big deal av ting - i varierende grader, noen er lettere å overbevise om sånt enn andre. Dvs at om man har egne redsler, så kan en belger plukke opp det ganske lett - er du redd for tordenvær, så vil antageligvis hunden din bli det og (det gjelder forøvrig de fleste førermyke raser, vil jeg tro).

Det er morsomme hunder, syns jeg. Jeg er helt overbevist om at de har humor, og at de kan le. Dina har nok litt dårlig humor, hun ler ikke så ofte og helt klart ikke av seg selv, men alle mine andre belgere har vært litt klovnete, og de har helt klart fått med seg at latter er positivt. De kan smile, noen bare med leppa såvidt dratt opp ved hjørnetanna, andre med leppene samlet fint midt på neseryggen *flir* De er glade med hele kroppen sin, og har et veldig tydelig språk, selv om de "snakker" fort.

Skrevet
(ja, belgere har forresten en greie med å tråkke på folk.. Når de strekker seg i nærheten av deg, så kommer det stort sett minst en klo på foten din..)

Haha, jeg har akkurat selv et blåmerke på foten min, nettopp av ett stykk hund som absolutt må strekke seg på beina mine. Morsomme beskrivelser, gøy å høre! :)

Skrevet

Samboeren til mamma har en Belgisk fårehund (tervuren). Hun er veldig aggressiv, nærvøs og egentlig livredd. Hun har bitt flere mennesker (lille søsteren min flere ganger), uten noen grunn.

Han har tydeligvis ikke klart å oppdra henne og absolutt ikke sosialisert henne. Det er jo selvfølgelig veldig viktig.

Jeg har bare dårlig erfaring med Tervuren, men en hund blir hva du gjør den til=)

Skrevet

Ser du har fått masse svar om hvordan de er, vil bare skrive under på AnitaW's innlegg. Kort oppsummert har jeg en hund som gjør ting før han tenker og legger 110% i det meste han gjør, enten det er å rundere eller å hoppe i meg/støte på innkallingsøvelser.

En ting bør nevnes, selv om det egentlig sier seg selv. Dersom du skal ha belger, vær EKSTREMT nøye med hvor du kjøper den. Det finnes mye dritt der ute, alt fra nervøse hunder til hunder helt uten drifter og gjerne en kombinasjon av begge deler.

Skrevet
Men belgere generelt lærer fort, selv ting du ikke hadde tenkt å lære de. Jeg hadde f.eks en økt med Emma hvor jeg prøvde å lære henne å bukke - og det lærte hun! Men siden hun tilfeldigvis tro på foten min de 3 første gangene jeg belønna henne for å bukke (ja, belgere har forresten en greie med å tråkke på folk.. Når de strekker seg i nærheten av deg, så kommer det stort sett minst en klo på foten din..), så mente hun at bukking hadde noe med foten min å gjøre, og ble ganske kreativ når jeg endelig hadde vett på å dra beinet opp i stolen (det er det som er genialt med shaping av teite triks, man trenger ikke å gjøre noe større selv *flir*), så hun plasserte minst en forlabb på foten min selv om den var oppe i stolen.. Det var ikke akkurat sånn jeg hadde tenkt at øvelsen skulle se ut, liksom :rolleyes:

At de lærer fort er både positivt og negativt, selvsagt. Det er veldig positivt når DU klarer å lære de øvelsen riktig på første forsøk, ikke fullt så positivt når du av en eller annen tanketom grunn klarer å kludre det til. Jeg må si at akkurat der var det lettere å trene huskyen, han brukte rett nok lengre tid, men der hadde jeg i det minste tid til å rette opp før øvelsen "satt".

De er svært opptatt av føreren. De skal helst være med på alt, selv på baderommet. Hadde de kunnet snakke, så ville sannsynligvis den mest brukte setningen vært "Hva gjør du?". Det sies at de er hundeverdens svar på Emil i Lønneberget, jeg føler vel ikke at det er helt feil - de kan finne på ting som ikke nødvendigvis er ment som "rampestreker", det bare blir sånn. Det er vel her den der "aktive"-delen kommer inn, de har fantasi nok til å engasjere seg selv når ting blir kjedelig, som f.eks prøve å gnage gjennom et kommodebein når "mor" er dum og sovner på sofaen når man egentlig burde vært på tur *kremt* Men jeg syns ikke de trenger så mye som folk innbiller seg, det er rett nok aktive hunder som engasjerer seg selv når de kjeder seg, men man må ikke være supermenneske for å ha belger i hus.

De liker ikke folk som har lest "Dempende signaler" - og den går igjen hos flere enn mine belgere. Folk som ikke oppfører seg normalt, er ekkelt - og nei, det er ikke normal folkeoppførsel å komme skrått inn sidelengs mens de kikker bort. Selv Emma som var retriver-sosial, syns at sånne folk var skrekkelig rare.

Mye kommer an på eieren, en belger er lett å overbevise om at ting er farlig, så gjør man en big deal ut av ting, så blir det en big deal av ting - i varierende grader, noen er lettere å overbevise om sånt enn andre. Dvs at om man har egne redsler, så kan en belger plukke opp det ganske lett - er du redd for tordenvær, så vil antageligvis hunden din bli det og (det gjelder forøvrig de fleste førermyke raser, vil jeg tro).

Det er morsomme hunder, syns jeg. Jeg er helt overbevist om at de har humor, og at de kan le. Dina har nok litt dårlig humor, hun ler ikke så ofte og helt klart ikke av seg selv, men alle mine andre belgere har vært litt klovnete, og de har helt klart fått med seg at latter er positivt. De kan smile, noen bare med leppa såvidt dratt opp ved hjørnetanna, andre med leppene samlet fint midt på neseryggen *flir* De er glade med hele kroppen sin, og har et veldig tydelig språk, selv om de "snakker" fort.

HERLIG innlegg 2ne :icon_confused: og jeg har uthevet de linjene jeg kjenner igjen i min egen belger.

Vil gjerne legge til en ting som er i aller høyeste grad tilsted hos min: Hun er veldig territoriell. Spesielt vokter hun hagen (særlig katter i skogen bak huset og skjæra får merke dette). Med lyd. Dette er noe som øker i takt med kjedsomhet og er en "hobby" som lett kan utarte om en ikke følger med og demper. Bilen derimot vokter hun ikke.

Syns det var verdt å nevne den siden også, selv om dette er noe som selvsagt varierer veldig fra individ til individ..

Skrevet

Jeg kan jo kanskje skrive mallen litt. Siden dere ville vite alt, så kommer alt (advarsel: jeg har ikke sett prinsessen på ei uke, så er kommer ALT :whistle: ).

Jeg fant en fin beskrivelse av mallen her:

Min erfaring er at maller som er avlet for bruks og tjeneste er myyye mer ekstrem i de fleste sammenhenger. Det du har mye av i en "vanlig belger", blir yttligere forsterket i brukslinjene. I hovedsak merkes dette på evnen til å "drepe" byttet, de gir seg ikke før byttet er totalt destruert. Ekstrem "riving"

De er også ofte lengere i ryggen, bredere skalle, og mere utpregede kjevemuskler.

Det lar seg heller aldi gjøre å ha slike hunder løse i skog og mark. De ville gi løs på det meste av vilt som måtte røre på seg. Strømme det bort, tror jeg du kan glemme.om du så setter en trafo på ryggen til hunden. Den ville bare gå over i aggresjon å "fyre" enda mere. Men Det som er fint med "bruks maller" er at de stortsett er nervesterke, vennlige og takler de fleste miljøer . Det sies jo at det er blandet inn forskjellig raser i mallen for å få bruksmaller? uten at jeg skal gå noe videre inn på det.

Jeg kan jo begynne ut i fra denne da.

1. Å drepe. Ja, de har mye drifter, men allikevel så er det forsatt en hund. Den dreper ikke alt som beveger på seg. Tull og vas rett og slett. Rive/kampe? Ja, gjerne.

2. Utsende til (bruksmallen). De kan gjerne ha litt kraftigere kjeve enn en vanlig "snipete" belger. Disse er avlet for å kampe/bite (i tjeneste og som sportshund) og trenger selvfølgelig mer muskler i dette partiet enn andre "vanlige" hunderaser. I tillegg så er det tidligere blandet flere raser inn i mallen (med rot i stamtavler, så vises ikke dette), så utsendet bærer jo preg av dette også.

3. "Aldri være løs i skog og mark. De vil gå løs på det meste av vilt" Tull og vas. Det handler like mye om lydighet som på alle andre raser. Det hadde ikke kostet en malle noe å rive i filler nabokatta, men for all del ha styring. Selv går det mellom 50-70 hjort ute på bakkene utenfor huset mitt. Det er ikke lov å røre, og det er hun full klar over. Det er ikke slik at de blokkerer helt i jakt nødvendigvis. Dette klarer man å styre godt med lydighet.

Der var noen av mytene brutt håper jeg.

Min personlige mening om malle (fra tjenestehundlinjer som jeg har erfaring med) er at dette ikke er en hund for hvem som helst. De kan fort blir "farlige", og må ha styring. Klarer du å styre "udyret" så har du verdens beste hund og treningskompis :angry: Det er ofte hund med streke drifter. Mye jakt, mye kamp, høyd forsvar osv. Man skal forvalte disse driftene på en riktig måte for å få utnytte av en slik hund. Har ikke Extra fått kampet på ei stund (det vil gjerne bare si to dager). Så går hun gjerne bort til båndene som henger i gangen for å "bare kampe litt". Det må ut, og det må tømmes.

Slik jeg ser det så er det ikke en hunderase jeg ville hatt om jeg jobbet 8 timer til dagen. Da blir det for mye som skal ut på slutten av dagen at det ofte bare blir "tull". En malle trenger gjevnlig trening og stimulering. Man må ut hver dag, annet er det ikke snakk om :wub:

Ex får ca 1-1,5 times tur løs i skogen hver dag. Da springer hun med 3-4 andre hunder slik at hun får tatt seg skikkelig ut. I tillegg får hun minst èn time med trening per dag i gjennomsnitt.

På trening er hun veldig utholden. Hun kan trene i timesvis for å gjerne bare få et klapp eller to tygg på ballen.

Belgeren er jo kjent for å være litt reserverte i forhold til nye folk. Extra er ikke en hund som liker å sitte og bli klappet av fremmende folk. Hun har ikke tid til det, og vil de henne ikke noe, så trenger de heller ikke å klappe. Nå er jo hun også veldig dominant, og har ikke behov for å innvolvere seg med så mange. Men har hun en ball så kommer hun opp i fanget til deg og vil leke, leke og leke. Vil ikke du mer, så spør vi de andre i gruppen. Jeg kunne kjørt hjem og kommet tilbake to timer etterpå. Hun hadde ikke merket at jeg hadde vært vekke, bare stått å tilbudt lek.

Når jeg skrev at hun ikke har behov for å innvolvere seg med "hvem som helst", så mener jeg ikke at hun ikke er sosial. Det finnes ikke en hund som er sniller og "god" med de hun kjenner enn henne. Kommer du på besøk så setter hun seg nærmest på fanget ditt og vil kose. Hvem som helst kan ta henne med seg og hun bare smiler og er glad.

Hun er utrolig glad i flokken sin, ja, jeg har aldri sett det før på ande hunder. Når vi står opp, og hun er på tissetur (hun går løs ute om jeg vet at det ikke kommer folk) så går hun bort til alle hundene som er faste hunder på kennelen og "koser" med de igjennom nettingen. Hun er også veldig flink til å vise omsorg til andre hunder i flokken. Hver gang hun møter hundene på ny. Så får de et slikk i munnviken eller på hodet. Selvom hun er svært høyt på "rangstigen" (for en flokk på 8-10 hunder). Hun er også flink til å oppsøke hunder for å få kos.

Det er ikke en rase som skal gå løs på tunet og møte folk i døren. Det blir fort veldig farlig. Har du en litt skap hund, litt nervøs hund eller en hund med høyt forsvar så smeller det fort. Det er hunder som er avlet for å jobbe selvstendig. Så man skal ikke undervurdere de.

Som "hund" så er Extra mors prinsesse. Hun stiller alltid opp, og gir en helt enorm tilbakemelding. Hun er utrolig flink til å vise omsorg. Hun har et vanvittig kroppsspråk, og noen bambiøyne som ingen kan si nei til.

Jeg har fått en fantastisk treningskompis. Selvom hun er mors prinsesse og har alt rosa stasj som man kan tenke seg, så gir hun alt på treningsbanen :P

Hun er mors lille øyensten og baby, rett og slett :P

Dette med kosing ser jeg generellt på mallen at ligger veldig høyt i kurs. Er det en malle i stuen hos oss så er de enten på fanget, rundt halsen eller under genseren på deg. Kose kan de gjøre i timesvis :P Det er ikke en rase som skal bo ute og spinne i ring i en hundegård.

Når det gjelder hvordan de er med unger så er dette veldig inviduelt. Naboungene kommer til meg og trener Extra. Hun gjør alt de sier og oppfører seg kjempe fint. Unger er veldig naturlige, og det er gjerne det beste om du har en "tøff" hund. Med Extra som er veldig dominant så kan gjerne det støreste problemet være at hun gjerne vil "teste" folk om hun merker at de er usikkre. Det tar henne 15 sekund så har hun oversikt over hvem som skjelver litt i buksene når hun går rundt de.

Malinois er for all del en rase man skal ha respekt for, men man trenger som regel ikke å være redd :P

Det er en rase hvor det har vært mye forskjellig avl. "Dårlig" avl kombinert med inkompitente førere kan være svært farlig som jeg skrev tidligere. Man skal ha endel erfaring på baken om man skal ha malle. Det er ikke en rase man kjøper for å "feile og lære". For mange er dette en drømmerase, som gjerne bare bør være en drøm...

Det er lov å legge ut litt bilder?

extra4.jpg

Verdens søteste Ex, 8 uker.

extra.jpg

Mors store, lille drøm...

torsdag31.jpg

0001.jpg

0004.jpg

0012.jpg

*Klikk og go`bit til de som lese alt*

Skrevet
Med Extra som er veldig dominant så kan gjerne det støreste problemet være at hun gjerne vil "teste" folk om hun merker at de er usikkre. Det tar henne 15 sekund så har hun oversikt over hvem som skjelver litt i buksene når hun går rundt de.

Kan du utdype litt mer?

Skrevet
En ting bør nevnes, selv om det egentlig sier seg selv. Dersom du skal ha belger, vær EKSTREMT nøye med hvor du kjøper den. Det finnes mye dritt der ute, alt fra nervøse hunder til hunder helt uten drifter og gjerne en kombinasjon av begge deler.

Vi møter tydeligvis og heldigvis ikke på de samme belgerene. Ja, det finnes dritt i belgerrasen også, men mye med understreking blir litt i overkant i forhold til de belgerene jeg kjenner, ihvertfall. Jeg er ikke helt sikker på om jeg vil kalle en hund uten drifter "dritt" heller - neivel, så er de ikke som man ønsker at de skal være, men en drittbikkje for min del er en hund som kan tendensere til å bite og/eller er nervøs og redd.

Emma f.eks har ingen drifter, og nei, hun er ingen brukshund, men hun er den perfekte familiehund nettopp pga de manglende driftene. Ikke gjeter hun unger, ikke jakter hun på ball, ikke utfordrer hun deg til kamp når du vil ha igjen ungenes tøybamse. Det er mulig det gjør henne til en dårlig belger, men dritt er det ikke.

Vil gjerne legge til en ting som er i aller høyeste grad tilsted hos min: Hun er veldig territoriell. Spesielt vokter hun hagen (særlig katter i skogen bak huset og skjæra får merke dette). Med lyd. Dette er noe som øker i takt med kjedsomhet og er en "hobby" som lett kan utarte om en ikke følger med og demper. Bilen derimot vokter hun ikke.

Jeg har omvendt "problem" på Dina (Nora vet jeg ikke enda), hun er veldig flink til å passe på bilen, men hun vokter ikke hagen. Jakter på joggere og syklister ja, men det er jaktlysta og ikke territorielt i og med at hun jakter sånt samme hvor vi er hen. Hun passer forøvrig på huset også, men det begrenser seg til innendørs, som nevnt så vokter hun ikke i hagen.

Skrevet
Vi møter tydeligvis og heldigvis ikke på de samme belgerene. Ja, det finnes dritt i belgerrasen også, men mye med understreking blir litt i overkant i forhold til de belgerene jeg kjenner, ihvertfall. Jeg er ikke helt sikker på om jeg vil kalle en hund uten drifter "dritt" heller - neivel, så er de ikke som man ønsker at de skal være, men en drittbikkje for min del er en hund som kan tendensere til å bite og/eller er nervøs og redd.

Emma f.eks har ingen drifter, og nei, hun er ingen brukshund, men hun er den perfekte familiehund nettopp pga de manglende driftene. Ikke gjeter hun unger, ikke jakter hun på ball, ikke utfordrer hun deg til kamp når du vil ha igjen ungenes tøybamse. Det er mulig det gjør henne til en dårlig belger, men dritt er det ikke.

Jeg har lenge følt at belgerrasen har et noe urettferdig rykte, men etter å ha truffet flere og flere fra utstillingslinjer blir jeg rett og slett skremt. En belger som ikke engang lekelyst er i mine øyne en dårlig belger, og for meg er det en drittbikkje fordi den rett og slett er ubrukelig. Nå sikter jeg ikke spesielt til Emma altså, bare så jeg har nevnt det, men generelt til belgere med null drifter.

Jeg har og etterhvert sett flere og flere nervøse belgere, og jeg har til gode å treffe en belger som ikke er malle, men som er i nærheten av min egen når det gjelder bruksdugelighet. Forresten har jeg vel truffet en til groenendael som går an, men det er søren meg en lav prosent når jeg etterhvert har møtt en del belgere.

Skrevet

Kjente igjen beskrivelsen til 2ne og Marthe, ja.

Hvordan forklare den "mentaltesten" som Marthe forteller om, vet jeg ikke helt, men jeg kjenner det godt igjen og har det her hjemme med min malle også. Om min hund er "dominerende" eller ei, aner jeg ikke, har aldri testet eller tillatt ham å utvikle noe stort ego, egoet i en malle er stort nok uten at det må videreutvikles for mitt bruk og ikke behøver han være videre selvstendig i det vi driver med. Mulig jeg tar forferdelig feil, teoretisk så er det jo liksom sånn at det er usikre hunder som prøver å hevde seg på andre individer, for sånn er det jo "etter boka", men jeg opplever det ikke på den måten. Ja - hevde seg, ja - bygge opp seg selv, ja - kjenne på sin uovervinnerlighet og fortreffelighet (hvis det er lov å bruke menneskelige uttrykk her), men usikker? No way...

Jeg tror de rett og slett digger å kjenne på følelsen av hvordan de kan kontrollere. Og ikke minst er de muligens litt opptatt av hvordan de skal forholde seg til omverden? Om de skal BE om å bli klappet, eller om de rett og slett bare kan legge seg oppå mennesket og KREVE det. Kanskje det er en "malleting"?

Ellers vil jeg påstå at belgeroppdrettere har gjort en god innsats når det gjelder mental helse. Ser man på MH i Sverige på www.genetica.se så ser man at belgeren er en svært så sunn hund mentalt. Laekenois er den eneste som har ganske store avvik negativt, men langhår har et jevnt over veldig god mental helse, vil jeg påstå. Og så har du mallen da, som har større utslag i positiv retning, om man ser etter veldig sterke drifter. Jeg kan ikke helt se for meg at det er vesentlig forskjell på belgeren i Sverige kontra Norge.

Men jeg forstår hva Belgerguri vil fram til, og det er at også driftene bør være en mer naturlig fokus i avelen.

Her er linker til MH

http://www.genetica.se/_mh_data/tervueren.pdf

http://www.genetica.se/_mh_data/groenendael.pdf

http://www.genetica.se/_mh_data/malinois.pdf

http://www.genetica.se/_mh_data/laekenois.pdf

Jeg tror, jeg, at ofte er nok noen av de belgerne man ser som virker uttrygge, et produkt av inkonsekvente eiere og/eller eiere som har skaffet seg feil rase og feil intensjon. Neida, jeg sier ikke at ALLE er det, dårlig individer finnes overalt. Men om man lar den få utvikle sin lille dille, så utvikler de den så til de grader også. Den eksentriske, klengete og litt tråkkete oppførselen kan ofte misforstås med at hunden er redd og usikker. Jeg har møtt på EN belger, groenen for snart 20 år siden, som kan klassifiseres med "skikkelig dårlig gemytt". Den var livredd omverden og kunne finne på å klype i forsvar, men aldri oppsøkende "aggressiv". I utgangspunktet en litt dårlig hund, med eiere som ikke tok noe ansvar og hund som selvforsterket frykten. Selvfølgelig har jeg sett en og annen belger med "dårligere gemytt" enn det jeg ønsker selv, men mange "dårlige" er nok mer under klasse ulydige...

Jeg har vært på belgerklubbens Sølenkurs ett par ganger, og når jeg tenker tilbake, så er det de mest "tafatte" eierne som har de mest "tafatte" hundene. Men overveiende er det hunder som jobber med samme iver og lyst hver gang de blir tatt fram, hver dag en hel uke til ende gjennom et ganske intenst opplegg. Og like lykkelige gjennom hele uka.

Det kan virke som om inntrykket folket har av en rase har tilknytning til områder. At f.eks. en del av landet har et jevnt over hyggeligere inntrykk av rasen enn de på en annen kant av landet har? Som igjen knytter det opp mot oppdrettere, og også hvilke miljøer man omgås selvfølgelig.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tror vi som ELSKER belgeren skal være skrekkelig glad for at oppdrettere ikke fremelsker ekstreme drifter i sitt oppdrett, for da ville vi faktisk hatt en ****** stort problem med antall avlivninger og omplasseringer av belgere - rett og slett fordi det ikke finnes nok folk der ute som er kapable til å ha en hund med ekstremt mye drifter.

Jeg synes det er flott jeg at ikke alle belgere går bananas når de ser noe bevege seg - det gjør rasen egnet som familiehund.

Jeg synes det er fantastisk at det ikke avles på ektremt vaktinnstinkt - det gjør rasen egnet som familiehund

Jeg synes det er fantastisk at de aller fleste som driver oppdrett av belger mener at utseende spiller en like stor rolle som resten og at man jobber for å få til gode sportshunder som ser ut som de skal heller enn å avle dritastygge belgere som er utelukket for alle andre enn spesielt interesserte pga. drifter.

Ja, en belger skal ha leke-/kamplyst - men hvilken rase skal IKKE ha det liksom. Det gjelder alle raser og ikke bare belgere - de fleste normale hundeeiere ønsker en leken hund som engasjerer seg.

Ja, en belger skal være sosial og vennlig - men hvilken rase skal ikke det?

Ja, en belger skal tåle støy - men i hvilken rase er ikke det ønskelig?

Det er kun ett fåtall belgereiere som ønsker seg en ekstremhund, man har jo så mange planer - men hvor mange av disse viser seg frem i konkurranser og sånt? Svært, svært få - det er langt flere "sportsutgaver" (altså normalutgaven) som konkurrerer i både bruks, agility og lydighet - og gjerne da med eiere som overhodet ikke har hatt ambisjoner om å drive med hverken det ene eller det andre når de kjøpte hunden, men har blitt sugd med og får det til........

Sjekk listene for årets belger liksom - hvor mange "bruksbelgere" finner man der?

LP klasse I - der finnes 1 belger fra brukslinjer (av 18)

LP klasse II - der finnes 1 belger fra brukslinjer (av 6)

LP klasse III - der finnes 1 belger fra brukslinjer (av 3)

LP klasse Elite - der finnes 1 belger fra brukslinjer (av 4)

....og bruksbelgerne leder INGEN av konkurransene - de ledes av hunder fra gode allroundlinjer med NUCH foran navnet

Agility klasse 1 - 3 - der finnes kun 1 belger som har delvise brukslinjer (klasse III)

Hopp 1-3 - ingen

Bruks

Spor D - 1 belger fra brukslinjer

Spor C - INGEN

Spor A - 3 bruksbelgere - men dette er alle GAMLE VELKJENTE hunder som har vært der i åresvis

Rundering (som var belgernes stjerneområde før)

Klasse C - 1 bruksbelger

Klasse A - 3 gode gamle velkjente belgere av brukslinjer og 1 fra utstillingslinjer

For 2007 var det 7 hunder i LP av brukslinjer, resten av hundene som figurerer på listene er "utstillingslinjer"

I agility - kun 1 hund fra delvise brukslinjer - resten er utstillingslinjer gode som noen.

Bruks all over - 10 hunder av totalt 27 er fra brukslinjer......

Jeg gidder ikke å gå lenger tilbake, men mønsteret er det samme - og 3 av de hundene som går igjen i bruks både spor og runderinger har vært i toppen der i mange mange mange år - de som kommer oppover etter disse er ikke hunder fra brukslinjer, men helt ordinære belgere som i tillegg til at de tydeligvis kan brukes også ser utrolig bra ut.

............. så må man virkelig ha belger fra ekstreme brukslinjer for å lykkes?

Mitt svar er utelukkende NEI, for helt normale vakre belgere er ikke så skrekkelig rævva som "bruksfantastene" hevder - hadde de vært det så hadde listene bugnet over av de fantastiske bruksbelgerne og ikke de helt vanlige og ganske så vakre belgerne slik de gjør i dag.............

.....det finnes også forøvrig hauger og lass av vakre vakre utstillingsbelgere som er godkjente redningshunder.

For 15-20 år siden så kan det nok være at det ofte var hunden som satte begrensningene for de som valgte belger som sin rase - I dag tør jeg påstå at det kun er eieren som setter begrensingene for hva man kan få til med en belger.

Dagens belgere er langt fra så dårlige som mange ønsker å hevde, tvert imot - det er lenge mellom hver gang man ser en skikkelig dårlig belger - men myter dør sakte - det finnes tross alt fortsatt hauger og lass med folk der ute som fortsatt tror at sukkerbiter vil gjøre hunden din blind........

Skrevet

Bra innlegg Belgerpia. Men må bare forklare litt bedre. Når jeg nevner dette med drifter, så mener jeg faktisk ikke at en langhårsbelger bør være som en malle, men det bør være litt å spille på.

Og angående 'statistikkene' du listet opp her, så synes jeg faktisk de sier litt om det jeg skriver om. For å være helt ærlig så synes jeg ikke at et opprykk fra klasse 1 til klasse 2 i lydighet er noe som er/burde være vanskelig å oppnå, det er et program jeg kunne lært Cane godt nok til opprykk på 2 uker om jeg gikk inn for det. Så ser man jo hvor få belgere det faktisk er i de litt høyere klassene, og det er for dårlig når dette faktisk regnes som bruksraser.

Det er også STOR forskjell på hunder som klarer seg bra i lydighetsringen og de som gjør det bra både der og i skogen, enten det er spor eller kanskje spesielt rundering. Har ei i treningsgruppa som klarer seg bra i lydigheten, men hun kommer ALDRI til å få den hunden til å løpe 50 meter fra henne i skogen. Det er hunden rett og slett ikke sosial nok eller lekelysten nok til å gjøre - og det tror jeg gjelder, dessverre, en god del belgere. Hvorfor ellers ser man dem ikke på trening eller konkurranse?

Min konklusjon er at man ikke må ha belger fra ekstreme brukslinjer for å lykkes, men dersom man ønsker å drive bruks med sin brukshund, duger det ikke med en god del av de utstillingsbelgerne som det florerer av.

Skrevet
Jeg har lenge følt at belgerrasen har et noe urettferdig rykte, men etter å ha truffet flere og flere fra utstillingslinjer blir jeg rett og slett skremt. En belger som ikke engang lekelyst er i mine øyne en dårlig belger, og for meg er det en drittbikkje fordi den rett og slett er ubrukelig. Nå sikter jeg ikke spesielt til Emma altså, bare så jeg har nevnt det, men generelt til belgere med null drifter.

Jeg har og etterhvert sett flere og flere nervøse belgere, og jeg har til gode å treffe en belger som ikke er malle, men som er i nærheten av min egen når det gjelder bruksdugelighet. Forresten har jeg vel truffet en til groenendael som går an, men det er søren meg en lav prosent når jeg etterhvert har møtt en del belgere.

hehe - Det er mulig du ikke sikter spesielt til Emma, men du kaller henne jo indirekte en drittbikkje, i og med at hun mangler drifter. Deg om det, du må gjerne synes at hunder uten drifter er drittbikkjer - jeg forbeholder den tittelen til hunder som f.eks den forrige terven min, som var fryktaggressiv og små-paranoid.

Bra innlegg Belgerpia. Men må bare forklare litt bedre. Når jeg nevner dette med drifter, så mener jeg faktisk ikke at en langhårsbelger bør være som en malle, men det bør være litt å spille på.

>snip<

Min konklusjon er at man ikke må ha belger fra ekstreme brukslinjer for å lykkes, men dersom man ønsker å drive bruks med sin brukshund, duger det ikke med en god del av de utstillingsbelgerne som det florerer av.

Jeg tror ikke du fikk med deg poenget i innlegget til Belgerpia? Det er flere belgere som gjør det bra i bruks og/eller LP, fåtallet av de er fra brukslinjer. Vi er alle enige om at om du skal gjøre det bra i konkurranser, så må bikkja ha litt i seg, men konklusjonen din er ikke nødvendigvis riktig av den grunn. Du kan jo alltids bli med på belgerklubbens Sølenkurs til neste år, så vidt jeg veit så er det flere langhårsbelgere fra utstillingslinjer som skal dit, så kan du jo bedømme da hvor dårlig de er mentalt? :whistle:

Skrevet
hehe - Det er mulig du ikke sikter spesielt til Emma, men du kaller henne jo indirekte en drittbikkje, i og med at hun mangler drifter. Deg om det, du må gjerne synes at hunder uten drifter er drittbikkjer - jeg forbeholder den tittelen til hunder som f.eks den forrige terven min, som var fryktaggressiv og små-paranoid.

Jeg har såvidt hilst på Emma, så jeg kan ikke uttale meg om henne. :whistle: Men forskjellen er jo bare hva vi legger i hva er dårlig hund er, så vi får visst bare være enige om å være uenige eller noe. :wub:

Jeg tror ikke du fikk med deg poenget i innlegget til Belgerpia? Det er flere belgere som gjør det bra i bruks og/eller LP, fåtallet av de er fra brukslinjer. Vi er alle enige om at om du skal gjøre det bra i konkurranser, så må bikkja ha litt i seg, men konklusjonen din er ikke nødvendigvis riktig av den grunn. Du kan jo alltids bli med på belgerklubbens Sølenkurs til neste år, så vidt jeg veit så er det flere langhårsbelgere fra utstillingslinjer som skal dit, så kan du jo bedømme da hvor dårlig de er mentalt? :angry:

Jo, jeg skjønte absolutt hva hun mente. Selv om jeg ikke er enig, kan jeg jo mene at innlegget var bra fordi det gir noe å diskutere videre på. :P

Forøvrig vil gjerne se disse utstillingsbelgerne som gjør det bra i bruks. Jeg synes jo feks ikke min har gjort det bra i bruks så langt, for jeg mener at når man har en hund som er stabilt bra i A - da kan en snakke om en hund som gjør det bra i bruks. :P Og jeg kunne veldig gjerne tenke meg på Sølenkurs, for jeg som dere er veldig glad i belgeren og ønsker å se den mer i konkurransesammenheng. Synes jo det er kjempeflott at folk med langhårsbelgere prøver seg i bruks med hundene sine, og ikke minst mentaltester dem. Etter min mening burde bestått funksjonsanalyse vært et avlskrav, men ser med glede at det finnes en og annen oppdretter som iallefall tar seg bryet med å få hele kull med på MH. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...