Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av oppdretter


JailyTina

Recommended Posts

Det er tråd på tråd, diskusjon på diskusjon her inne på valg av rase. Og det er jo vel og bra. Men når du først har bestemt deg for en rase, hvordan vil du gå frem for å velge oppdretter? I alle raser (vil jeg tro) finnes det både seriøse og useriøse oppdrettere. Hva er kriteriene du stiller til det endelige valget av "din" oppdretter? Hvordan luker du ut de du ikke ser på som passende for dine ønsker? Ser du mest på hva slags tittler hundene fra tidligere kull har oppnådd? Helse og sunnhet? Eller andre ting?

Jeg har hørt om gode oppdrettere med friske og sunne hunder som har store problemer med å få solgt rett og slett fordi de ikke har nok tittler på sine hunder. Også hører en selvsagt om oppdrettere som har fine og flotte tittler som selger valper i fleng uansett helsetilstand på hundene. Er valpekjøpere for lite kritiske i valg av oppdrettere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tråd på tråd, diskusjon på diskusjon her inne på valg av rase. Og det er jo vel og bra. Men når du først har bestemt deg for en rase, hvordan vil du gå frem for å velge oppdretter? I alle raser (vil jeg tro) finnes det både seriøse og useriøse oppdrettere. Hva er kriteriene du stiller til det endelige valget av "din" oppdretter? Hvordan luker du ut de du ikke ser på som passende for dine ønsker? Ser du mest på hva slags tittler hundene fra tidligere kull har oppnådd? Helse og sunnhet? Eller andre ting?

Jeg har hørt om gode oppdrettere med friske og sunne hunder som har store problemer med å få solgt rett og slett fordi de ikke har nok tittler på sine hunder. Også hører en selvsagt om oppdrettere som har fine og flotte tittler som selger valper i fleng uansett helsetilstand på hundene. Er valpekjøpere for lite kritiske i valg av oppdrettere?

1. Jeg besøker så mange hjemmesider som overhode mulig og luker ut de som gir mest informasjon om seg selv og sitt oppdrett. Jeg ser også på beliggenhet. Om det er mulig for meg å besøke dem ofte i valpetiden og etter jeg har fått valpen også.

2. Kriteriene mine er at de legger driver seriøst og med kjærlighet for rasen og at de vil det beste for rasens fremtid. foreldredyrene skal være friske for rasetypiske eler andre arvelige sykdommer, at valpene skal være vaksinerte, helseskjekket, microchippet og friske ved levering. Og ikke minst at valpene leveres registrerte og godkjente i nkk :punk:

3. Jeg luker ut ganske lett ved å lese om de, hvordan de virker. I staffe-miljøet, for eksempel, er det mange "raringer" som skal kjøpe og selge, så jeg dømmer littegrann på den følelsen jeg får ved å se på dem. Ser de ut som heavy- drunkers og gangstere så gidder jeg ikke kontakte dem. Men det er viktig for meg at de ikke driver et såkalt "Kjøkkenoppdrett".

4. Titler er stort sett bare viktig dersom man skal bruke hunden til utstilling, men så klart dersom man skal være litt tryggere på genene til valpene. Men friske foreldre trenger ikke gi friske barn.

5. Det å være kritisk er VIKTIG dersom man bryr seg om hunden og rasens fremtid ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt tips er ærlighet.

Den perfekte hund finnes ikke og perfekte linjer finnes heller ikke. Hvis det høres for godt ut til å være sant så er det som regel ikke sant. En oppdretter skal fortelle hvilke skavanker/negative egenskaper som finnes hos avlsdyrene og deres linjer, ikke kun det positive.

Hvis en oppdretter aldri har avlet frem dårlige hunder er ikke oppdretter ærlig. Det finnes alltid råtne epler. Hva som oppfattes som dårlig kan være subjektivt og det er noe en valpekjøper også bør ha gjort seg opp noen tanker rundt.

En oppdretter skal være i stand til å redegjøre for:

1) hvorfor vedkommende har valgt å bruke tispa i avl.

2) hvorfor akkurat den hannhunden har blitt valgt og hvordan han utfyller tispa

3) hva man ønsker å oppnå med denne kombinasjonen

Jeg tror at det med å se seg blind på titler er noe førstegangskjøpere ofte gjør, og fordi titler blir sett på som et kvalitetstempel, noe det nødvendigvis ikke er. At en hund er utstillingschampion forteller ikke nødvendigvis noe særlig verken om helse eller gemytt. Men bare så det er sagt, jeg har ingenting i mot verken utstillinger eller utstillingstitler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i mye av det som står over her. En annen egenskap som jeg selv er så heldig å ha hos min oppdretter er at jeg ALLTID kan ringe UANSETT og få råd og svar. Det syntes jeg er viktig. Jeg vet blandt annet at en dyrlege droppet sitt eget råd til fordel for hennes ved valpefødsel hos en annen oppdretter. Dette med kunnskap kommer jo også over tid, så jeg syntes det er kjekt at de har drevet med rasen en stund, født opp noen kull (for all del, sikkert mange dyktige med sitt første/andre/trdjekull og, sier ikke noe stygt om det) at de kjenner sine egne linjer godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg leser litt forskjellig, at noen reklamerer for at de har et kjøkkenoppdrett og at det fremstilles som positivt, altså at hundene vokser opp i hjemmet. Og andre sier det er negativt, kanskje de tenker på noe annet? Tror noen kan bli litt forvirret her.

Uansett, jeg bruker mye tid på lese på nettsider og se på stamtavler, og så ringer jeg rundt og snakker med de utvalgte, og også besøker de hvis mulighet. Spør og graver og hører med andre hvilke erfaringer de har med hundene og kennelen. (med en klype salt selvsagt) Så går mye på magefølelse. Jeg syns det har vært ganske vanskelig hele greia, mye fordi jeg er helt ny i rase miljøet. Men jeg tror jeg har funnet den riktige oppdretter nå, og det føles riktig inni meg. Har brukt ganske lang tid på dette, og jeg tror det er viktig å ikke ha det travelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener er kjøkkenoppdrett er når man bare parrer to hunder av samme rase for så å kalle seg en oppdretter. Hvordan kan jeg formulere meg bedre... Jeg mener når to useriøse bare parrer uten å tenke så mye på arvelige sykdommer og sånt. Kjøkkenoppdrett kan vel tolkes på mange måter egentlig. En annen ting kan være at hunden vokser opp inne i huset og sånt, men det tar jeg som et SELVFØLGE når i hvert fall jeg velger hund. Da tenker jeg ikke på hunder som skal bruket meget aktivt i polarområder, eller raser som ikke trives inne, hva nå en det er.

På en annen side liker jeg heller ikke når oppdrettere driver med "valpefabrikk" Masseprodusering av valper så snart tispe(ene) har løpetid. Det ser jeg ikke noe godt i. Erfaring er greit nok, men ikke når det gjelder dyreplageri... Tenk bare på å gå konstant gravid. Føde unger med knappe ett års mellomtid i seks- syv år... Jeg mener, føde 4-5 unger om GANGEN i seks- syv år. Jeg ser egentlig at tispa får en god hvilestund etter et valpekull. Og at oppdretteren er kresen på hannhunder :punk:;)

Edit: Og jeg har vært meget kresen i valget av oppdretter. Alt må klaffe med det jeg synes er riktig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener er kjøkkenoppdrett er når man bare parrer to hunder av samme rase for så å kalle seg en oppdretter. Hvordan kan jeg formulere meg bedre... *klipp*

Jeg TROR jeg vet hva du mener, og er i så fall enig :) Kanskje jeg skal parre mine, det kunne blitt en meget interessant kombinasjon *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svarene... :)

Ja, det er mye å se etter for å skaffe seg en hund som forhåpentligvis er frisk både fysisk og mentalt. Jeg har i grunn mange av de samme kravene som Camo. Veldig enig i kriteriene du lister opp.

Kjøkkenoppdrett har jeg sjeldent eller aldri sansen for. Jeg forbinder ordet med nettopp det at "du og nabo'n" parrer bikkjene bare fordi det sikkert blir søte, fine, nusselige osv avkom... Men dersom kjøkkenoppdrett brukes i den forstand at oppdretter har et "lite og eksklusivt" oppdrett med få kull etter gode linjer, da blir jo saken en annen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ingen negativ ting i "kjøkkenoppdrett" da jeg tolker det dithen at valpene blir oppdratt mitt i husets hjerte (kjøkkenet)...

Men der ser man hvor forskjellig man oppfatter ting - ergo er kanskje ikke en hjemmeside det beste stedet å innhente informasjon som har avgjørende effekt om man gidder å ta kontakt med oppdretteren eller ikke?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ingen negativ ting i "kjøkkenoppdrett" da jeg tolker det dithen at valpene blir oppdratt mitt i husets hjerte (kjøkkenet)...

Men der ser man hvor forskjellig man oppfatter ting - ergo er kanskje ikke en hjemmeside det beste stedet å innhente informasjon som har avgjørende effekt om man gidder å ta kontakt med oppdretteren eller ikke?

Susanne

Hvorvidt en oppfatter "kjøkkenoppdrett" som negativt kommer vel ann på hver enkelts definisjon av ordet... For meg høres det som sagt ut som noen som bare parrer fordi et-eller-annet-dårlig-gjennomtenkt-noe... :)

Kennelhjemmesider kan jo både gi inntrykk av at kennelen er bedre enn den er, men den kan sikkert trekke ned inntrykket også. Sikkert ikke alle som har "flashy flotte" sider av ulike grunner... Dermed så har du nok rett i at en i hvertfall bør se på litt mer enn hjemmesiden for å bestemme seg for å ta kontakt eller ikke. Men hvor ellers kan en finne noe særlig info om oppdretterne? (Ment som et oppriktig spørsmål.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i det camo skriver. Det er jeg er på er hvor ofte oppdretteren har kull og hvor mange kull di har på vær av tispene sine. Jeg er også skeptisk til oppdrettere som bruker hanhunder som står på hanhunlista til raseklubben liste.

Hva mener du med dette? Hvorfor blir du skeptisk av oppdrettere som bruker en hannhund som er godkjent for avl i henhold til raseklubbens kriterier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...