Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av oppdretter


JailyTina

Recommended Posts

Det er tråd på tråd, diskusjon på diskusjon her inne på valg av rase. Og det er jo vel og bra. Men når du først har bestemt deg for en rase, hvordan vil du gå frem for å velge oppdretter? I alle raser (vil jeg tro) finnes det både seriøse og useriøse oppdrettere. Hva er kriteriene du stiller til det endelige valget av "din" oppdretter? Hvordan luker du ut de du ikke ser på som passende for dine ønsker? Ser du mest på hva slags tittler hundene fra tidligere kull har oppnådd? Helse og sunnhet? Eller andre ting?

Jeg har hørt om gode oppdrettere med friske og sunne hunder som har store problemer med å få solgt rett og slett fordi de ikke har nok tittler på sine hunder. Også hører en selvsagt om oppdrettere som har fine og flotte tittler som selger valper i fleng uansett helsetilstand på hundene. Er valpekjøpere for lite kritiske i valg av oppdrettere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tråd på tråd, diskusjon på diskusjon her inne på valg av rase. Og det er jo vel og bra. Men når du først har bestemt deg for en rase, hvordan vil du gå frem for å velge oppdretter? I alle raser (vil jeg tro) finnes det både seriøse og useriøse oppdrettere. Hva er kriteriene du stiller til det endelige valget av "din" oppdretter? Hvordan luker du ut de du ikke ser på som passende for dine ønsker? Ser du mest på hva slags tittler hundene fra tidligere kull har oppnådd? Helse og sunnhet? Eller andre ting?

Jeg har hørt om gode oppdrettere med friske og sunne hunder som har store problemer med å få solgt rett og slett fordi de ikke har nok tittler på sine hunder. Også hører en selvsagt om oppdrettere som har fine og flotte tittler som selger valper i fleng uansett helsetilstand på hundene. Er valpekjøpere for lite kritiske i valg av oppdrettere?

1. Jeg besøker så mange hjemmesider som overhode mulig og luker ut de som gir mest informasjon om seg selv og sitt oppdrett. Jeg ser også på beliggenhet. Om det er mulig for meg å besøke dem ofte i valpetiden og etter jeg har fått valpen også.

2. Kriteriene mine er at de legger driver seriøst og med kjærlighet for rasen og at de vil det beste for rasens fremtid. foreldredyrene skal være friske for rasetypiske eler andre arvelige sykdommer, at valpene skal være vaksinerte, helseskjekket, microchippet og friske ved levering. Og ikke minst at valpene leveres registrerte og godkjente i nkk :punk:

3. Jeg luker ut ganske lett ved å lese om de, hvordan de virker. I staffe-miljøet, for eksempel, er det mange "raringer" som skal kjøpe og selge, så jeg dømmer littegrann på den følelsen jeg får ved å se på dem. Ser de ut som heavy- drunkers og gangstere så gidder jeg ikke kontakte dem. Men det er viktig for meg at de ikke driver et såkalt "Kjøkkenoppdrett".

4. Titler er stort sett bare viktig dersom man skal bruke hunden til utstilling, men så klart dersom man skal være litt tryggere på genene til valpene. Men friske foreldre trenger ikke gi friske barn.

5. Det å være kritisk er VIKTIG dersom man bryr seg om hunden og rasens fremtid ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt tips er ærlighet.

Den perfekte hund finnes ikke og perfekte linjer finnes heller ikke. Hvis det høres for godt ut til å være sant så er det som regel ikke sant. En oppdretter skal fortelle hvilke skavanker/negative egenskaper som finnes hos avlsdyrene og deres linjer, ikke kun det positive.

Hvis en oppdretter aldri har avlet frem dårlige hunder er ikke oppdretter ærlig. Det finnes alltid råtne epler. Hva som oppfattes som dårlig kan være subjektivt og det er noe en valpekjøper også bør ha gjort seg opp noen tanker rundt.

En oppdretter skal være i stand til å redegjøre for:

1) hvorfor vedkommende har valgt å bruke tispa i avl.

2) hvorfor akkurat den hannhunden har blitt valgt og hvordan han utfyller tispa

3) hva man ønsker å oppnå med denne kombinasjonen

Jeg tror at det med å se seg blind på titler er noe førstegangskjøpere ofte gjør, og fordi titler blir sett på som et kvalitetstempel, noe det nødvendigvis ikke er. At en hund er utstillingschampion forteller ikke nødvendigvis noe særlig verken om helse eller gemytt. Men bare så det er sagt, jeg har ingenting i mot verken utstillinger eller utstillingstitler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i mye av det som står over her. En annen egenskap som jeg selv er så heldig å ha hos min oppdretter er at jeg ALLTID kan ringe UANSETT og få råd og svar. Det syntes jeg er viktig. Jeg vet blandt annet at en dyrlege droppet sitt eget råd til fordel for hennes ved valpefødsel hos en annen oppdretter. Dette med kunnskap kommer jo også over tid, så jeg syntes det er kjekt at de har drevet med rasen en stund, født opp noen kull (for all del, sikkert mange dyktige med sitt første/andre/trdjekull og, sier ikke noe stygt om det) at de kjenner sine egne linjer godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg leser litt forskjellig, at noen reklamerer for at de har et kjøkkenoppdrett og at det fremstilles som positivt, altså at hundene vokser opp i hjemmet. Og andre sier det er negativt, kanskje de tenker på noe annet? Tror noen kan bli litt forvirret her.

Uansett, jeg bruker mye tid på lese på nettsider og se på stamtavler, og så ringer jeg rundt og snakker med de utvalgte, og også besøker de hvis mulighet. Spør og graver og hører med andre hvilke erfaringer de har med hundene og kennelen. (med en klype salt selvsagt) Så går mye på magefølelse. Jeg syns det har vært ganske vanskelig hele greia, mye fordi jeg er helt ny i rase miljøet. Men jeg tror jeg har funnet den riktige oppdretter nå, og det føles riktig inni meg. Har brukt ganske lang tid på dette, og jeg tror det er viktig å ikke ha det travelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener er kjøkkenoppdrett er når man bare parrer to hunder av samme rase for så å kalle seg en oppdretter. Hvordan kan jeg formulere meg bedre... Jeg mener når to useriøse bare parrer uten å tenke så mye på arvelige sykdommer og sånt. Kjøkkenoppdrett kan vel tolkes på mange måter egentlig. En annen ting kan være at hunden vokser opp inne i huset og sånt, men det tar jeg som et SELVFØLGE når i hvert fall jeg velger hund. Da tenker jeg ikke på hunder som skal bruket meget aktivt i polarområder, eller raser som ikke trives inne, hva nå en det er.

På en annen side liker jeg heller ikke når oppdrettere driver med "valpefabrikk" Masseprodusering av valper så snart tispe(ene) har løpetid. Det ser jeg ikke noe godt i. Erfaring er greit nok, men ikke når det gjelder dyreplageri... Tenk bare på å gå konstant gravid. Føde unger med knappe ett års mellomtid i seks- syv år... Jeg mener, føde 4-5 unger om GANGEN i seks- syv år. Jeg ser egentlig at tispa får en god hvilestund etter et valpekull. Og at oppdretteren er kresen på hannhunder :punk:;)

Edit: Og jeg har vært meget kresen i valget av oppdretter. Alt må klaffe med det jeg synes er riktig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener er kjøkkenoppdrett er når man bare parrer to hunder av samme rase for så å kalle seg en oppdretter. Hvordan kan jeg formulere meg bedre... *klipp*

Jeg TROR jeg vet hva du mener, og er i så fall enig :) Kanskje jeg skal parre mine, det kunne blitt en meget interessant kombinasjon *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svarene... :)

Ja, det er mye å se etter for å skaffe seg en hund som forhåpentligvis er frisk både fysisk og mentalt. Jeg har i grunn mange av de samme kravene som Camo. Veldig enig i kriteriene du lister opp.

Kjøkkenoppdrett har jeg sjeldent eller aldri sansen for. Jeg forbinder ordet med nettopp det at "du og nabo'n" parrer bikkjene bare fordi det sikkert blir søte, fine, nusselige osv avkom... Men dersom kjøkkenoppdrett brukes i den forstand at oppdretter har et "lite og eksklusivt" oppdrett med få kull etter gode linjer, da blir jo saken en annen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ingen negativ ting i "kjøkkenoppdrett" da jeg tolker det dithen at valpene blir oppdratt mitt i husets hjerte (kjøkkenet)...

Men der ser man hvor forskjellig man oppfatter ting - ergo er kanskje ikke en hjemmeside det beste stedet å innhente informasjon som har avgjørende effekt om man gidder å ta kontakt med oppdretteren eller ikke?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ingen negativ ting i "kjøkkenoppdrett" da jeg tolker det dithen at valpene blir oppdratt mitt i husets hjerte (kjøkkenet)...

Men der ser man hvor forskjellig man oppfatter ting - ergo er kanskje ikke en hjemmeside det beste stedet å innhente informasjon som har avgjørende effekt om man gidder å ta kontakt med oppdretteren eller ikke?

Susanne

Hvorvidt en oppfatter "kjøkkenoppdrett" som negativt kommer vel ann på hver enkelts definisjon av ordet... For meg høres det som sagt ut som noen som bare parrer fordi et-eller-annet-dårlig-gjennomtenkt-noe... :)

Kennelhjemmesider kan jo både gi inntrykk av at kennelen er bedre enn den er, men den kan sikkert trekke ned inntrykket også. Sikkert ikke alle som har "flashy flotte" sider av ulike grunner... Dermed så har du nok rett i at en i hvertfall bør se på litt mer enn hjemmesiden for å bestemme seg for å ta kontakt eller ikke. Men hvor ellers kan en finne noe særlig info om oppdretterne? (Ment som et oppriktig spørsmål.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i det camo skriver. Det er jeg er på er hvor ofte oppdretteren har kull og hvor mange kull di har på vær av tispene sine. Jeg er også skeptisk til oppdrettere som bruker hanhunder som står på hanhunlista til raseklubben liste.

Hva mener du med dette? Hvorfor blir du skeptisk av oppdrettere som bruker en hannhund som er godkjent for avl i henhold til raseklubbens kriterier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...