Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av oppdretter


JailyTina

Recommended Posts

Det er tråd på tråd, diskusjon på diskusjon her inne på valg av rase. Og det er jo vel og bra. Men når du først har bestemt deg for en rase, hvordan vil du gå frem for å velge oppdretter? I alle raser (vil jeg tro) finnes det både seriøse og useriøse oppdrettere. Hva er kriteriene du stiller til det endelige valget av "din" oppdretter? Hvordan luker du ut de du ikke ser på som passende for dine ønsker? Ser du mest på hva slags tittler hundene fra tidligere kull har oppnådd? Helse og sunnhet? Eller andre ting?

Jeg har hørt om gode oppdrettere med friske og sunne hunder som har store problemer med å få solgt rett og slett fordi de ikke har nok tittler på sine hunder. Også hører en selvsagt om oppdrettere som har fine og flotte tittler som selger valper i fleng uansett helsetilstand på hundene. Er valpekjøpere for lite kritiske i valg av oppdrettere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tråd på tråd, diskusjon på diskusjon her inne på valg av rase. Og det er jo vel og bra. Men når du først har bestemt deg for en rase, hvordan vil du gå frem for å velge oppdretter? I alle raser (vil jeg tro) finnes det både seriøse og useriøse oppdrettere. Hva er kriteriene du stiller til det endelige valget av "din" oppdretter? Hvordan luker du ut de du ikke ser på som passende for dine ønsker? Ser du mest på hva slags tittler hundene fra tidligere kull har oppnådd? Helse og sunnhet? Eller andre ting?

Jeg har hørt om gode oppdrettere med friske og sunne hunder som har store problemer med å få solgt rett og slett fordi de ikke har nok tittler på sine hunder. Også hører en selvsagt om oppdrettere som har fine og flotte tittler som selger valper i fleng uansett helsetilstand på hundene. Er valpekjøpere for lite kritiske i valg av oppdrettere?

1. Jeg besøker så mange hjemmesider som overhode mulig og luker ut de som gir mest informasjon om seg selv og sitt oppdrett. Jeg ser også på beliggenhet. Om det er mulig for meg å besøke dem ofte i valpetiden og etter jeg har fått valpen også.

2. Kriteriene mine er at de legger driver seriøst og med kjærlighet for rasen og at de vil det beste for rasens fremtid. foreldredyrene skal være friske for rasetypiske eler andre arvelige sykdommer, at valpene skal være vaksinerte, helseskjekket, microchippet og friske ved levering. Og ikke minst at valpene leveres registrerte og godkjente i nkk :punk:

3. Jeg luker ut ganske lett ved å lese om de, hvordan de virker. I staffe-miljøet, for eksempel, er det mange "raringer" som skal kjøpe og selge, så jeg dømmer littegrann på den følelsen jeg får ved å se på dem. Ser de ut som heavy- drunkers og gangstere så gidder jeg ikke kontakte dem. Men det er viktig for meg at de ikke driver et såkalt "Kjøkkenoppdrett".

4. Titler er stort sett bare viktig dersom man skal bruke hunden til utstilling, men så klart dersom man skal være litt tryggere på genene til valpene. Men friske foreldre trenger ikke gi friske barn.

5. Det å være kritisk er VIKTIG dersom man bryr seg om hunden og rasens fremtid ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt tips er ærlighet.

Den perfekte hund finnes ikke og perfekte linjer finnes heller ikke. Hvis det høres for godt ut til å være sant så er det som regel ikke sant. En oppdretter skal fortelle hvilke skavanker/negative egenskaper som finnes hos avlsdyrene og deres linjer, ikke kun det positive.

Hvis en oppdretter aldri har avlet frem dårlige hunder er ikke oppdretter ærlig. Det finnes alltid råtne epler. Hva som oppfattes som dårlig kan være subjektivt og det er noe en valpekjøper også bør ha gjort seg opp noen tanker rundt.

En oppdretter skal være i stand til å redegjøre for:

1) hvorfor vedkommende har valgt å bruke tispa i avl.

2) hvorfor akkurat den hannhunden har blitt valgt og hvordan han utfyller tispa

3) hva man ønsker å oppnå med denne kombinasjonen

Jeg tror at det med å se seg blind på titler er noe førstegangskjøpere ofte gjør, og fordi titler blir sett på som et kvalitetstempel, noe det nødvendigvis ikke er. At en hund er utstillingschampion forteller ikke nødvendigvis noe særlig verken om helse eller gemytt. Men bare så det er sagt, jeg har ingenting i mot verken utstillinger eller utstillingstitler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i mye av det som står over her. En annen egenskap som jeg selv er så heldig å ha hos min oppdretter er at jeg ALLTID kan ringe UANSETT og få råd og svar. Det syntes jeg er viktig. Jeg vet blandt annet at en dyrlege droppet sitt eget råd til fordel for hennes ved valpefødsel hos en annen oppdretter. Dette med kunnskap kommer jo også over tid, så jeg syntes det er kjekt at de har drevet med rasen en stund, født opp noen kull (for all del, sikkert mange dyktige med sitt første/andre/trdjekull og, sier ikke noe stygt om det) at de kjenner sine egne linjer godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg leser litt forskjellig, at noen reklamerer for at de har et kjøkkenoppdrett og at det fremstilles som positivt, altså at hundene vokser opp i hjemmet. Og andre sier det er negativt, kanskje de tenker på noe annet? Tror noen kan bli litt forvirret her.

Uansett, jeg bruker mye tid på lese på nettsider og se på stamtavler, og så ringer jeg rundt og snakker med de utvalgte, og også besøker de hvis mulighet. Spør og graver og hører med andre hvilke erfaringer de har med hundene og kennelen. (med en klype salt selvsagt) Så går mye på magefølelse. Jeg syns det har vært ganske vanskelig hele greia, mye fordi jeg er helt ny i rase miljøet. Men jeg tror jeg har funnet den riktige oppdretter nå, og det føles riktig inni meg. Har brukt ganske lang tid på dette, og jeg tror det er viktig å ikke ha det travelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener er kjøkkenoppdrett er når man bare parrer to hunder av samme rase for så å kalle seg en oppdretter. Hvordan kan jeg formulere meg bedre... Jeg mener når to useriøse bare parrer uten å tenke så mye på arvelige sykdommer og sånt. Kjøkkenoppdrett kan vel tolkes på mange måter egentlig. En annen ting kan være at hunden vokser opp inne i huset og sånt, men det tar jeg som et SELVFØLGE når i hvert fall jeg velger hund. Da tenker jeg ikke på hunder som skal bruket meget aktivt i polarområder, eller raser som ikke trives inne, hva nå en det er.

På en annen side liker jeg heller ikke når oppdrettere driver med "valpefabrikk" Masseprodusering av valper så snart tispe(ene) har løpetid. Det ser jeg ikke noe godt i. Erfaring er greit nok, men ikke når det gjelder dyreplageri... Tenk bare på å gå konstant gravid. Føde unger med knappe ett års mellomtid i seks- syv år... Jeg mener, føde 4-5 unger om GANGEN i seks- syv år. Jeg ser egentlig at tispa får en god hvilestund etter et valpekull. Og at oppdretteren er kresen på hannhunder :punk:;)

Edit: Og jeg har vært meget kresen i valget av oppdretter. Alt må klaffe med det jeg synes er riktig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener er kjøkkenoppdrett er når man bare parrer to hunder av samme rase for så å kalle seg en oppdretter. Hvordan kan jeg formulere meg bedre... *klipp*

Jeg TROR jeg vet hva du mener, og er i så fall enig :) Kanskje jeg skal parre mine, det kunne blitt en meget interessant kombinasjon *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svarene... :)

Ja, det er mye å se etter for å skaffe seg en hund som forhåpentligvis er frisk både fysisk og mentalt. Jeg har i grunn mange av de samme kravene som Camo. Veldig enig i kriteriene du lister opp.

Kjøkkenoppdrett har jeg sjeldent eller aldri sansen for. Jeg forbinder ordet med nettopp det at "du og nabo'n" parrer bikkjene bare fordi det sikkert blir søte, fine, nusselige osv avkom... Men dersom kjøkkenoppdrett brukes i den forstand at oppdretter har et "lite og eksklusivt" oppdrett med få kull etter gode linjer, da blir jo saken en annen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ingen negativ ting i "kjøkkenoppdrett" da jeg tolker det dithen at valpene blir oppdratt mitt i husets hjerte (kjøkkenet)...

Men der ser man hvor forskjellig man oppfatter ting - ergo er kanskje ikke en hjemmeside det beste stedet å innhente informasjon som har avgjørende effekt om man gidder å ta kontakt med oppdretteren eller ikke?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ingen negativ ting i "kjøkkenoppdrett" da jeg tolker det dithen at valpene blir oppdratt mitt i husets hjerte (kjøkkenet)...

Men der ser man hvor forskjellig man oppfatter ting - ergo er kanskje ikke en hjemmeside det beste stedet å innhente informasjon som har avgjørende effekt om man gidder å ta kontakt med oppdretteren eller ikke?

Susanne

Hvorvidt en oppfatter "kjøkkenoppdrett" som negativt kommer vel ann på hver enkelts definisjon av ordet... For meg høres det som sagt ut som noen som bare parrer fordi et-eller-annet-dårlig-gjennomtenkt-noe... :)

Kennelhjemmesider kan jo både gi inntrykk av at kennelen er bedre enn den er, men den kan sikkert trekke ned inntrykket også. Sikkert ikke alle som har "flashy flotte" sider av ulike grunner... Dermed så har du nok rett i at en i hvertfall bør se på litt mer enn hjemmesiden for å bestemme seg for å ta kontakt eller ikke. Men hvor ellers kan en finne noe særlig info om oppdretterne? (Ment som et oppriktig spørsmål.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i det camo skriver. Det er jeg er på er hvor ofte oppdretteren har kull og hvor mange kull di har på vær av tispene sine. Jeg er også skeptisk til oppdrettere som bruker hanhunder som står på hanhunlista til raseklubben liste.

Hva mener du med dette? Hvorfor blir du skeptisk av oppdrettere som bruker en hannhund som er godkjent for avl i henhold til raseklubbens kriterier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...