Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av oppdretter


JailyTina

Recommended Posts

Skrevet

Det er tråd på tråd, diskusjon på diskusjon her inne på valg av rase. Og det er jo vel og bra. Men når du først har bestemt deg for en rase, hvordan vil du gå frem for å velge oppdretter? I alle raser (vil jeg tro) finnes det både seriøse og useriøse oppdrettere. Hva er kriteriene du stiller til det endelige valget av "din" oppdretter? Hvordan luker du ut de du ikke ser på som passende for dine ønsker? Ser du mest på hva slags tittler hundene fra tidligere kull har oppnådd? Helse og sunnhet? Eller andre ting?

Jeg har hørt om gode oppdrettere med friske og sunne hunder som har store problemer med å få solgt rett og slett fordi de ikke har nok tittler på sine hunder. Også hører en selvsagt om oppdrettere som har fine og flotte tittler som selger valper i fleng uansett helsetilstand på hundene. Er valpekjøpere for lite kritiske i valg av oppdrettere?

Skrevet
Det er tråd på tråd, diskusjon på diskusjon her inne på valg av rase. Og det er jo vel og bra. Men når du først har bestemt deg for en rase, hvordan vil du gå frem for å velge oppdretter? I alle raser (vil jeg tro) finnes det både seriøse og useriøse oppdrettere. Hva er kriteriene du stiller til det endelige valget av "din" oppdretter? Hvordan luker du ut de du ikke ser på som passende for dine ønsker? Ser du mest på hva slags tittler hundene fra tidligere kull har oppnådd? Helse og sunnhet? Eller andre ting?

Jeg har hørt om gode oppdrettere med friske og sunne hunder som har store problemer med å få solgt rett og slett fordi de ikke har nok tittler på sine hunder. Også hører en selvsagt om oppdrettere som har fine og flotte tittler som selger valper i fleng uansett helsetilstand på hundene. Er valpekjøpere for lite kritiske i valg av oppdrettere?

1. Jeg besøker så mange hjemmesider som overhode mulig og luker ut de som gir mest informasjon om seg selv og sitt oppdrett. Jeg ser også på beliggenhet. Om det er mulig for meg å besøke dem ofte i valpetiden og etter jeg har fått valpen også.

2. Kriteriene mine er at de legger driver seriøst og med kjærlighet for rasen og at de vil det beste for rasens fremtid. foreldredyrene skal være friske for rasetypiske eler andre arvelige sykdommer, at valpene skal være vaksinerte, helseskjekket, microchippet og friske ved levering. Og ikke minst at valpene leveres registrerte og godkjente i nkk :punk:

3. Jeg luker ut ganske lett ved å lese om de, hvordan de virker. I staffe-miljøet, for eksempel, er det mange "raringer" som skal kjøpe og selge, så jeg dømmer littegrann på den følelsen jeg får ved å se på dem. Ser de ut som heavy- drunkers og gangstere så gidder jeg ikke kontakte dem. Men det er viktig for meg at de ikke driver et såkalt "Kjøkkenoppdrett".

4. Titler er stort sett bare viktig dersom man skal bruke hunden til utstilling, men så klart dersom man skal være litt tryggere på genene til valpene. Men friske foreldre trenger ikke gi friske barn.

5. Det å være kritisk er VIKTIG dersom man bryr seg om hunden og rasens fremtid ;)

Skrevet

Veldig enig i det camo skriver. Det er jeg er på er hvor ofte oppdretteren har kull og hvor mange kull di har på vær av tispene sine. Jeg er også skeptisk til oppdrettere som bruker hanhunder som står på hanhunlista til raseklubben liste.

Skrevet

Mitt tips er ærlighet.

Den perfekte hund finnes ikke og perfekte linjer finnes heller ikke. Hvis det høres for godt ut til å være sant så er det som regel ikke sant. En oppdretter skal fortelle hvilke skavanker/negative egenskaper som finnes hos avlsdyrene og deres linjer, ikke kun det positive.

Hvis en oppdretter aldri har avlet frem dårlige hunder er ikke oppdretter ærlig. Det finnes alltid råtne epler. Hva som oppfattes som dårlig kan være subjektivt og det er noe en valpekjøper også bør ha gjort seg opp noen tanker rundt.

En oppdretter skal være i stand til å redegjøre for:

1) hvorfor vedkommende har valgt å bruke tispa i avl.

2) hvorfor akkurat den hannhunden har blitt valgt og hvordan han utfyller tispa

3) hva man ønsker å oppnå med denne kombinasjonen

Jeg tror at det med å se seg blind på titler er noe førstegangskjøpere ofte gjør, og fordi titler blir sett på som et kvalitetstempel, noe det nødvendigvis ikke er. At en hund er utstillingschampion forteller ikke nødvendigvis noe særlig verken om helse eller gemytt. Men bare så det er sagt, jeg har ingenting i mot verken utstillinger eller utstillingstitler.

Skrevet

Enig i mye av det som står over her. En annen egenskap som jeg selv er så heldig å ha hos min oppdretter er at jeg ALLTID kan ringe UANSETT og få råd og svar. Det syntes jeg er viktig. Jeg vet blandt annet at en dyrlege droppet sitt eget råd til fordel for hennes ved valpefødsel hos en annen oppdretter. Dette med kunnskap kommer jo også over tid, så jeg syntes det er kjekt at de har drevet med rasen en stund, født opp noen kull (for all del, sikkert mange dyktige med sitt første/andre/trdjekull og, sier ikke noe stygt om det) at de kjenner sine egne linjer godt.

Skrevet

Jeg på min side synes kjøkkenoppdrett i sin form er bra. Jeg liker ikke svære hundebedrifter med 7 hunder på gård osv...

Skrevet

Ja jeg leser litt forskjellig, at noen reklamerer for at de har et kjøkkenoppdrett og at det fremstilles som positivt, altså at hundene vokser opp i hjemmet. Og andre sier det er negativt, kanskje de tenker på noe annet? Tror noen kan bli litt forvirret her.

Uansett, jeg bruker mye tid på lese på nettsider og se på stamtavler, og så ringer jeg rundt og snakker med de utvalgte, og også besøker de hvis mulighet. Spør og graver og hører med andre hvilke erfaringer de har med hundene og kennelen. (med en klype salt selvsagt) Så går mye på magefølelse. Jeg syns det har vært ganske vanskelig hele greia, mye fordi jeg er helt ny i rase miljøet. Men jeg tror jeg har funnet den riktige oppdretter nå, og det føles riktig inni meg. Har brukt ganske lang tid på dette, og jeg tror det er viktig å ikke ha det travelt.

Skrevet

Det jeg mener er kjøkkenoppdrett er når man bare parrer to hunder av samme rase for så å kalle seg en oppdretter. Hvordan kan jeg formulere meg bedre... Jeg mener når to useriøse bare parrer uten å tenke så mye på arvelige sykdommer og sånt. Kjøkkenoppdrett kan vel tolkes på mange måter egentlig. En annen ting kan være at hunden vokser opp inne i huset og sånt, men det tar jeg som et SELVFØLGE når i hvert fall jeg velger hund. Da tenker jeg ikke på hunder som skal bruket meget aktivt i polarområder, eller raser som ikke trives inne, hva nå en det er.

På en annen side liker jeg heller ikke når oppdrettere driver med "valpefabrikk" Masseprodusering av valper så snart tispe(ene) har løpetid. Det ser jeg ikke noe godt i. Erfaring er greit nok, men ikke når det gjelder dyreplageri... Tenk bare på å gå konstant gravid. Føde unger med knappe ett års mellomtid i seks- syv år... Jeg mener, føde 4-5 unger om GANGEN i seks- syv år. Jeg ser egentlig at tispa får en god hvilestund etter et valpekull. Og at oppdretteren er kresen på hannhunder :punk:;)

Edit: Og jeg har vært meget kresen i valget av oppdretter. Alt må klaffe med det jeg synes er riktig

Skrevet
Det jeg mener er kjøkkenoppdrett er når man bare parrer to hunder av samme rase for så å kalle seg en oppdretter. Hvordan kan jeg formulere meg bedre... *klipp*

Jeg TROR jeg vet hva du mener, og er i så fall enig :) Kanskje jeg skal parre mine, det kunne blitt en meget interessant kombinasjon *ler*

Skrevet

Takk for alle svarene... :)

Ja, det er mye å se etter for å skaffe seg en hund som forhåpentligvis er frisk både fysisk og mentalt. Jeg har i grunn mange av de samme kravene som Camo. Veldig enig i kriteriene du lister opp.

Kjøkkenoppdrett har jeg sjeldent eller aldri sansen for. Jeg forbinder ordet med nettopp det at "du og nabo'n" parrer bikkjene bare fordi det sikkert blir søte, fine, nusselige osv avkom... Men dersom kjøkkenoppdrett brukes i den forstand at oppdretter har et "lite og eksklusivt" oppdrett med få kull etter gode linjer, da blir jo saken en annen...

Skrevet

Jeg ser ingen negativ ting i "kjøkkenoppdrett" da jeg tolker det dithen at valpene blir oppdratt mitt i husets hjerte (kjøkkenet)...

Men der ser man hvor forskjellig man oppfatter ting - ergo er kanskje ikke en hjemmeside det beste stedet å innhente informasjon som har avgjørende effekt om man gidder å ta kontakt med oppdretteren eller ikke?

Susanne

Skrevet
Jeg ser ingen negativ ting i "kjøkkenoppdrett" da jeg tolker det dithen at valpene blir oppdratt mitt i husets hjerte (kjøkkenet)...

Men der ser man hvor forskjellig man oppfatter ting - ergo er kanskje ikke en hjemmeside det beste stedet å innhente informasjon som har avgjørende effekt om man gidder å ta kontakt med oppdretteren eller ikke?

Susanne

Hvorvidt en oppfatter "kjøkkenoppdrett" som negativt kommer vel ann på hver enkelts definisjon av ordet... For meg høres det som sagt ut som noen som bare parrer fordi et-eller-annet-dårlig-gjennomtenkt-noe... :)

Kennelhjemmesider kan jo både gi inntrykk av at kennelen er bedre enn den er, men den kan sikkert trekke ned inntrykket også. Sikkert ikke alle som har "flashy flotte" sider av ulike grunner... Dermed så har du nok rett i at en i hvertfall bør se på litt mer enn hjemmesiden for å bestemme seg for å ta kontakt eller ikke. Men hvor ellers kan en finne noe særlig info om oppdretterne? (Ment som et oppriktig spørsmål.)

Skrevet
Veldig enig i det camo skriver. Det er jeg er på er hvor ofte oppdretteren har kull og hvor mange kull di har på vær av tispene sine. Jeg er også skeptisk til oppdrettere som bruker hanhunder som står på hanhunlista til raseklubben liste.

Hva mener du med dette? Hvorfor blir du skeptisk av oppdrettere som bruker en hannhund som er godkjent for avl i henhold til raseklubbens kriterier?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...