Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan man starte jakttrening


Linda Kristin

Recommended Posts

  • 2 weeks later...

Du kan vel begynne når som helst så lenge det bare er moro? Begynte å trene bruks fast med min når han var 5-6 mnd gammel og før det hadde vi gått noen spor. Ingen nei og fy, det skal være kun kjekt for deg og valpen og ikke overdriv. Dersom hunden skal brukes på jakt kan det jo være lurt å begynne tidlig med lydigheten, men her og skal det jo bare være moro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg har ikke greie på jakt selv, men i boka "Fuglehunden" skriver Sten cristoffersen det understående, som kanskje kan være nyttig å være klar over.

Han bruker da en engelsk guru på hundeatferd/etologi, Eberhard Tumler, som kilde. Tumler kom med sine perioder i valpens atferdsutvikling midt på 70-tallet må en være klar over, men Tumlers periodeinndeling var banebrytende da, og ser ut til å være blitt brukt siden,- dvs gjelder og går fremdeles, siden nyere forskning ikke har gitt grunn til å endre det han kom med.

Pregingsfasen 3-7 uker. dvs preging som hund, men også til mennesker og andre dyreslag. Sosialisering foregår i denne perioden hos oppdretteren, så vanligvis utenfor eierens ansvarsområde, annet enn at man jo sjekker hvordan pregningforholdene hos oppdretteren har vært når man velger valp.

Tilpasningsfasen 9-12 uker. Å innordne seg den sosiale gruppen den tilhører. Da har du fått valpen. Mat, lek, blikk og samarbeid er stikkord for tilpasningstiden. Hengivenhet, hva som er lov og ikke -hvordan man skal omgås skjer rundt disse hendelsene.

Valpeøvelser i boka: "sitt" - alfa og omega for jakthunder - lempelig start allerede noen dager etter at den er hentet. Sitt for mat, sitt før ut, sitt før ut av bilen

Lære en aversiv-kommando: nei eller fy: holde seg i hagen/eiendommen

Forsterke apporteringslysten under lek.

Innlæringsfasen 12 uker - 6 mnd. (12- 16 uker kalles av Tumler for "mottakelig bøllefrø-alderen" - da etableres rangen innen gruppen - valpen begynner "å prøve seg")

Boka: sitt "for alvor", deretter "ligg" -den andre grunnstenen for jakthunder. man innfører hånd/armtegn og fløytesignaler samtidig med kommandoene. Så innkalling,"hit"- når du er sikker på at valpen sitter eller legger seg på 10-15-meters avstand og kan bli der om du går unna i 20 sekunder eller mer.

Så lineføring - oppmerksomhet/blikk - frikommando

Deretter forsetter boka med skuddvane, grunnleggende aportdressur osv osv videre fram over 226 sider med grundige oppskrifter og sikkert travelt arbeid fram til en skikkelig jakthund. Du verden så mye en jakthund må kunne!

Men russel - terrierere er jo kjent for utholdenhet og egenrådighet, og det er så menn utmerkede egenskaper i læringssammenheng.

Når det gjelder virkelig gode "oppskrifter" til lekeaktiviteter, kan "Aktiviteter - smart lek med hunden/aschehaug anbefales, som jeg ser flere her på Doggis har gort. Den er til å bli klok av for hundeieren fordi forfatterne begrunner så godt. Det fins sporøvelser der, men ikke apporteringslek - dessverre i denne sammenhengen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dem sier at ingen ting er umulig det tar bare litt lengere tid. Men med en Jack Russel Terrier tro jeg at jeg ville satse på å få hunden godkjent på ettersøk. Jaktlykke som er her inne har en god side angående det. Det viktigste hunden må kunne i er i hvertfall kom og sitt eller dekk og det skal sitte i alle situasjoner. Om du får han til å gå etter fugel så må det i tilfelle bli som en spaniel at fugelen blir støkt opp og da skal hunden ikke bevege seg lengere ut en 25meter fra deg. REinsdyr har jeg ikke hørt at dem bruker hunder.

Obs!Du kan begynne å trene forsiktig fra valpen er blitt husvarm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tråden er kanskje avsluttet?, men gjør likevel mer oppmerksom på bidrag fra "jaktlykke" - som driver med ettersøk og er blitt dommer etterhvert:

fra hjemmesiden (funnet her i forumet): http://www.freewebs.com/ettersok/hvordankommeigang.htm

f.eks dette:

Hvor gammel må hunden være?

Hunder er som skapt for å bruke nesen sin; det ser man allerede i valpekassa der de snuser seg fram til mammas pupp allerede kort tid etter fødselen. Ja hunden lever sitt liv gjennom nesen kan man si!

Så dette med å begynne sportrening har ingen nedre aldersgrense – så lenge man har det gøy og gjør det på valpens premisser.

Valpen kommer gjerne til sin nye familie når den er 8-9 uker gammel. Det er en fin tid å starte enkel sportrening. Jeg sier enkel – for valpen er jo langt fra moden i hodet sitt til å tolke vanskelige spor. Det trenger heller ikke være blod – men hva med en sokk med litt lever i? Eller ei pølse som du sleper etter deg i gresset i hagen? Det handler om å få valpen interessert i å bruke nesen sin – seinere kan man introdusere blod og kløv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...