Gå til innhold
Hundesonen.no

Må man ha godkjenning for jakt?


Huldra

Recommended Posts

Dette høres ut som et merkelig spørsmål i mitt hode også, men jeg spør likevel! :closedeyes:

Jeg er 100% sikker på at Tulla reagerer på bla elg, og hvis hun hadde vært løs og jeg ikke hadde tatt henne i bånd/under kontroll når jeg merker hun værer elg, så ville hun oppsøkt elgen, eller i alle fall funnet ut hvor den var.

Si jeg har et søskenbarn som er jeger, men han har ikke hund. Hadde jeg kunnet bli med på jakten og latt Tulla vise vei til elgen - i bånd vel og merke? Jeg mener ikke hun skal fungere som noe ettersøkshund ved en evt slik situasjon, det må vi jo ha en godkjent hund til, men bare ganske enkelt vise vei? Eller krever all form for bruk av hund på jakt en eller annen godkjenning av hunden? Og hvorfor det egentlig? Er det ikke ålreit om hunden ikke finner elg? Og hva er forskjellen mellom å la Tulla vise vei for en jeger, kontra det at jeg går med henne på tur og lar henne "følge sine lyster", dvs at jeg følger etter henne når jeg ser hun værer elg, og lar henne følge den lukten (uten jeger)? Det er jo ingen som kan "ta meg" for det?

Edit: redigerte overskriften til å bli mer beskrivende

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er da ikke bare elghund som fungerer som bandhund som dem kaller det. Det er altid noen som har lært opp hunder av andre raser til å spore elg da så hvorfor ikke prøve. Kjente en gang en labrador som fungerte bra som bandhund. Som ettersøkshund må hun være godkjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke bare elghund som fungerer som bandhund som dem kaller det. Det er altid noen som har lært opp hunder av andre raser til å spore elg da så hvorfor ikke prøve. Kjente en gang en labrador som fungerte bra som bandhund. Som ettersøkshund må hun være godkjent.

Ja, jeg vet også om flere raser som fungerer som bandhund, bla en wheaten (som visstnok finner mer elg enn elghundene, haha!), men trenger man ikke noen godkjenning eller noe lignende for å ta hunden med på jakt på den måten? :icon_redface: Jeg er litt usikker på hva som egentlig legges i "bandhund" også, har hørt at noen slipper hunden det siste stykket, men det er altså ikke planen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du spør om alle jakthunder må ha godkjenning kan jeg iallefall svare for at det ikke er slik for stående fuglehunder. De må ikke ha noen verdens ting for å være med på jakt, men for jaktprøver må de ha sauerenhets- og evt. apportbevis.

Kjenner dessverre ikke til reglene for jakt på hårvilt/storvilt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen! Syns det er litt rart, på en måte, at man antageligvis ikke trenger godkjenning, men på den andre siden - hvem taper på om hunden ikke er godkjent og ergo er en dårlig jakthund..?? Elgen? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er ikke godkjenning på det her i alle fall :D

Da jeg var på jakt i år var det fler av folkene som var med som hadde med seg hunden sin, å ingen var jakthunder, de var bare med for gøy;) vet ikke om de bare gikk med eieren da eller om de var med å jaktet liksom, jeg fikk lov å ta med min GALE hund også, men det gadd jeg ikke , for hun bjeffer så mye å hadde sikkert bare ødelagt for hele jakta :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke godkjenning på det her i alle fall :icon_redface:

Da jeg var på jakt i år var det fler av folkene som var med som hadde med seg hunden sin, å ingen var jakthunder, de var bare med for gøy;) vet ikke om de bare gikk med eieren da eller om de var med å jaktet liksom, jeg fikk lov å ta med min GALE hund også, men det gadd jeg ikke , for hun bjeffer så mye å hadde sikkert bare ødelagt for hele jakta :)

Okei, da vet jeg det! Jakta er vel over snart, i alle fall på elg, men det er greit å vite! :) Har en tremenning som går på jakt, og er litt interessert i hund, så kanskje vi hadde kunnet gjort noe slikt sammen. Hadde i alle fall vært en interessant opplevelse om ikke annet! Og så hadde jeg jo fått testet om Tulla virkelig er så sugen på elg som hun virker, og om hun klarer å finne elgen midt i svarteste skauen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...