Gå til innhold
Hundesonen.no

Skabb


Recommended Posts

Skrevet

Idag så vi en av naboene, rett utenfor stuevinduene våre. Jeg så bare noe oransje, og trodde først det var en katt, men når jeg så en skabbete hale med hvit tupp som manglet pels rundt hele halen nesten helt inntil halefestet, så skjønte jeg at det var en rev.

Den tusla rundt i hagen og så ut som om den letet etter mat, og snuste litt rundt i gresset der hundene ofte tisser og stakk av så fort den hørte et bjeff fra Emma.

Emma har "rast ut" døra en gang tidligere på kveldstid mens hun bjeffet og styrte på som en gal.. Vi så jo ingenting, så vi trodde bare hun så "spøkelser" i mørket. Men nå la vi jo sammen 2 og 2, og det må jo ha vært reven hun bjeffet sånn på. Hun har jo møtt den face to face en gang tidligere nedi bakken, og da fikk hun belønnet seg selv heftig og kraftig med å "jage den vekk" fra oss mens hun gjorde seg så stor som bare Emma kan med bjeffelydene sine.

Nå lurer jeg litt på denne skabben, jeg da.. Vil IKKE ha sånt på hundene mine, og lurer rett og slett på hvor smittsomt det er? Må hundene ha kontakt med reven, eller kan det være nok at den går rundt i hagen vår og legger fra seg skabb-basselusker?

IMG_1437.jpg

Dårlig bilde, men det var blitt veldig mørkt ute..

Skrevet

Fant dette via nett.. ;)

Skabb er smittsomt og kan smitte mellom hundedyr enten ved direkte kontakt, eller via gjenstander og vegetasjon. Vi mennesker kan få en lett infeksjon der vi er mest i nærkontakt med hunden. Skabb smitter ikke til katt. Alle hunder i samme husstand skal behandles samtidig. Smitte unngår du ved å unngå å la hunden oppholde seg mye der det ferdes rev, og holde den borte fra smittede hunder...

Så det smitter nok ganske lett ja.. Ville ihvertfall behandlet mot skabb og andre parasitter..

Enkelte av de spot on preparatene som finnes nå virker mot skabb. Om det er riktig å bruke det forebyggende vil avhenge av smitterisikoen...

Skrevet

Oi oi. Var det jeg fryktet, ja... Hmm, dette må jeg finne ut mer av, vil tro vi har HØY smittefaktor i hagen og i skogen utenfor huset. Må jo være der revene bor. Tipper de har flyttet inn i en av de gamle bonkersene etter krigen kanskje...

Vi har en lei uvane med å sette søppel utenfor innimellom, samboeren min sa at han fant en søppelpose i skogen for noen dager siden... Reven har vel spist av søppelet vårt, og kommer tilbake for å se etter mer mat. Vi har såklart sluttet å sette ut søppel nå, så forhåpentligvis vil ikke reven få belønnet seg selv med å komme utenfor her mer.

Den så veldig skabbete ut, og jeg syns ikke den så frisk ut i det hele tatt egentlig. Veldig skabbete i pelsen, øynene var veldig smale og virket litt "igjenklistret" og den hadde et veldig rart bevegelsesmønster syns jeg. Stakkars reven..

Skrevet

Jeg var på besøk hos moren min for et par uker siden. Hennes eldste tispe har klødd en mnds tid (de skyldte på fòrskifte), og dette viste seg nå å være reveskabb. I følge min veterinær, og moren min sin veterinær, trenger ikke jeg å behandle mine hunder før de tydelig viser tegn på smitte, selv om Zima bodde og delte seng med denne tispen i over en uke. Dessverre har Knott begynt å klø nå, så vi må nok dra til dyrlegen, men som sagt- det skal ikke være nødvendig å behandle før du tydelig ser at hunden har begynt å klø.

Skrevet

Skabb er en forferdelig smertefull sykdom og den stakkars reven har det nok ikke godt. Jo lengre den lever med skabb jo verre har den det og jo mer smitte rekker den å spre. Jeg ville ringt viltnemda og fått reven avlivet/skutt, evnt satt noen jegere på saken.

Skrevet

Jeg tenkte på noe slikt jeg også, men jeg aner virkelig ikke hvem man skulle kontaktet... Tror nok det er mange av husene som står inntil skogområder og slikt her i byen som er "plaget" av rev nå når det begynner å bli kaldt. Revene fryser såklart når de har skabb og mister så mye pels, og søker inn til befolkede områder for å søke ly og finne mat på enkelt vis for å spare energi.

En kompis av samboeren min var innom igår, og han sa at rever sjeldent lever lenge når de er såppass hardt angrepet av skabb.. Noen som vet noe om det?

Skrevet

Reven kan gå ganske lenge med skabb og mange går så lenge at all pelsen forsvinner, de får sår o.l for de evnt dør, så jeg ville kontaktet en jeger eller viltnemda å fått lagt ut noe reveåte,og skutt de. Lite poeng i at reven skal lide i påvente av at den muligens dør snart. Jeg fikk for noen år siden reveskabb på to av mine hunder, og de blei rett og slett smitta av et elgbein som en skabbrev hadde vært innom å gnagd på, så det skal absolutt ikke mye til for å få smitte på hundene.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...