Gå til innhold
Hundesonen.no

Skabb


Recommended Posts

Idag så vi en av naboene, rett utenfor stuevinduene våre. Jeg så bare noe oransje, og trodde først det var en katt, men når jeg så en skabbete hale med hvit tupp som manglet pels rundt hele halen nesten helt inntil halefestet, så skjønte jeg at det var en rev.

Den tusla rundt i hagen og så ut som om den letet etter mat, og snuste litt rundt i gresset der hundene ofte tisser og stakk av så fort den hørte et bjeff fra Emma.

Emma har "rast ut" døra en gang tidligere på kveldstid mens hun bjeffet og styrte på som en gal.. Vi så jo ingenting, så vi trodde bare hun så "spøkelser" i mørket. Men nå la vi jo sammen 2 og 2, og det må jo ha vært reven hun bjeffet sånn på. Hun har jo møtt den face to face en gang tidligere nedi bakken, og da fikk hun belønnet seg selv heftig og kraftig med å "jage den vekk" fra oss mens hun gjorde seg så stor som bare Emma kan med bjeffelydene sine.

Nå lurer jeg litt på denne skabben, jeg da.. Vil IKKE ha sånt på hundene mine, og lurer rett og slett på hvor smittsomt det er? Må hundene ha kontakt med reven, eller kan det være nok at den går rundt i hagen vår og legger fra seg skabb-basselusker?

IMG_1437.jpg

Dårlig bilde, men det var blitt veldig mørkt ute..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant dette via nett.. ;)

Skabb er smittsomt og kan smitte mellom hundedyr enten ved direkte kontakt, eller via gjenstander og vegetasjon. Vi mennesker kan få en lett infeksjon der vi er mest i nærkontakt med hunden. Skabb smitter ikke til katt. Alle hunder i samme husstand skal behandles samtidig. Smitte unngår du ved å unngå å la hunden oppholde seg mye der det ferdes rev, og holde den borte fra smittede hunder...

Så det smitter nok ganske lett ja.. Ville ihvertfall behandlet mot skabb og andre parasitter..

Enkelte av de spot on preparatene som finnes nå virker mot skabb. Om det er riktig å bruke det forebyggende vil avhenge av smitterisikoen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi oi. Var det jeg fryktet, ja... Hmm, dette må jeg finne ut mer av, vil tro vi har HØY smittefaktor i hagen og i skogen utenfor huset. Må jo være der revene bor. Tipper de har flyttet inn i en av de gamle bonkersene etter krigen kanskje...

Vi har en lei uvane med å sette søppel utenfor innimellom, samboeren min sa at han fant en søppelpose i skogen for noen dager siden... Reven har vel spist av søppelet vårt, og kommer tilbake for å se etter mer mat. Vi har såklart sluttet å sette ut søppel nå, så forhåpentligvis vil ikke reven få belønnet seg selv med å komme utenfor her mer.

Den så veldig skabbete ut, og jeg syns ikke den så frisk ut i det hele tatt egentlig. Veldig skabbete i pelsen, øynene var veldig smale og virket litt "igjenklistret" og den hadde et veldig rart bevegelsesmønster syns jeg. Stakkars reven..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på besøk hos moren min for et par uker siden. Hennes eldste tispe har klødd en mnds tid (de skyldte på fòrskifte), og dette viste seg nå å være reveskabb. I følge min veterinær, og moren min sin veterinær, trenger ikke jeg å behandle mine hunder før de tydelig viser tegn på smitte, selv om Zima bodde og delte seng med denne tispen i over en uke. Dessverre har Knott begynt å klø nå, så vi må nok dra til dyrlegen, men som sagt- det skal ikke være nødvendig å behandle før du tydelig ser at hunden har begynt å klø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skabb er en forferdelig smertefull sykdom og den stakkars reven har det nok ikke godt. Jo lengre den lever med skabb jo verre har den det og jo mer smitte rekker den å spre. Jeg ville ringt viltnemda og fått reven avlivet/skutt, evnt satt noen jegere på saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte på noe slikt jeg også, men jeg aner virkelig ikke hvem man skulle kontaktet... Tror nok det er mange av husene som står inntil skogområder og slikt her i byen som er "plaget" av rev nå når det begynner å bli kaldt. Revene fryser såklart når de har skabb og mister så mye pels, og søker inn til befolkede områder for å søke ly og finne mat på enkelt vis for å spare energi.

En kompis av samboeren min var innom igår, og han sa at rever sjeldent lever lenge når de er såppass hardt angrepet av skabb.. Noen som vet noe om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reven kan gå ganske lenge med skabb og mange går så lenge at all pelsen forsvinner, de får sår o.l for de evnt dør, så jeg ville kontaktet en jeger eller viltnemda å fått lagt ut noe reveåte,og skutt de. Lite poeng i at reven skal lide i påvente av at den muligens dør snart. Jeg fikk for noen år siden reveskabb på to av mine hunder, og de blei rett og slett smitta av et elgbein som en skabbrev hadde vært innom å gnagd på, så det skal absolutt ikke mye til for å få smitte på hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...