Jump to content
Hundesonen.no

SELER med ny vri..


Debbie

Recommended Posts

Nå har vi jo funnet Collarmania HURRA...

Men finnes det ikke noen kule seler der ute???

Jeg bruker mye sele på min hund,og kunne gjerne tenkt meg noe annet enn Hurtta,og kjedelige sorte, eller andre kennel seler...

Noen som vet??

Link to comment
Share on other sites

..men de metallringene som blir sittende på brystet på cozy fritter selene ser ikke veldig behagelige ut.. for det første, om hunden har mye pels vil det floke seg, for det andre- om hunden har lite pels risikerer man gnagsår-

Link to comment
Share on other sites

Jeg kjøpte "spesialsdesignet" sele hos dogleg design som holder til i Sverige. Grei nok, men jeg er ikke heeelt fornøyd med spennen man fester selen med. Det virker som om den er et halvt hakk for stor til reima, noe som kan føre til at den rett og slett faller av når hunden drar mye, og vips er selen åpen. Mulig det bare var jeg som var uheldig med valg av ditt og datt, det vet jeg ikke.

Som meg sier; det er viktigere at selen passer! Dessuten, til og med hos seleverkstedet lager de seler i den fargen du vil ha. :blink: (Ikke at de har så mange å velge i som andre steder, da..) Jeg har i alle fall blitt skrekkelig klar over hvor viktig det er at selen passer. Spesielt om man har tenkt å bruke hunden til å dra, men det er det jo ikke alle som har.

Det er også viktig hvordan selen er designet, altså hvordan den sitter på hunden og hvordan presset blir fordelt, og ikke minst at den passer! En sele skal ikke hindre skulderbevegelsene (spesielt ikke på unge hunder som ikke er utvokste), den skal gi skuldrene fritt rom til å bevege seg. Sporseler som ligger over brystet og på utsiden av skuldrene kan hindre hunden i å bevege frambeina på en god måte. Dette kan føre til feilbelastningsskader. Hvis hunden bare går pent i selen, har det ikke mye å si. Jeg bruker vanlig sporsele til kveldsturer, hvor Tulla ikke drar. Jeg har også en sele som ligner på en halvnomesele i stil, men det er veldig bred over brystet, og i tillegg ligger reimene på skrå over skuldrene. Denne selen er noe av det verste jeg har prøvd, og Tulla fikk bittesmå steg med frambeina, det så rett og slett helt merkelig ut når hun gikk med den (og trakk).

I tillegg; hvis hunden først skal dra i selen, er det viktig at den får en god holdning når den drar. Jeg liker å se for meg en hest som legger seg i selen og skyver seg framover med bakbeina. Da peker hodet ned, og ryggen får en bedre belastning enn om hodet er oppe. Hunden klarer ikke å bruke bakbeina skikkelig når hodet holdes opp, og man kan også tenke seg at det i lengden ikke er spesielt bra å dra på den måten, pga hvordan ryggen blir (svai). Hvis du ser på din egen hund når den virkelig drar mot noe, når den setter alle krefter inn, så presser den automatisk hodet ned mot bakken mens den skyver seg framover med bakbeina. For å kunne gå sånn lenge, må selen være tilpasset det, og ikke hindre hunden i å dra på en hensiktsmessig måte. Min erfaring er at alle former for fester som er plassert midt på ryggen/rett bak skuldrene, som de fleste seler er, hindrer hunden i å gå slik. Den oppmuntrer heller hunden til å ta hodet opp, fordi presset fra selen legger seg sånn at det blir naturlig. En lang sele, type nomesele, hvor festet er ved haleroten, oppmuntrer heller hunden til å legge hodet ned og trekke "skikkelig". Det er kanskje også noe å tenke på for de av dere som går spor? Det er jo litt dumt å bruke en sele som oppmuntrer hunden til å løfte hodet opp, når man aller helst vil ha hodet og snuten ned i sporet! En sporsele med feste under magen, er i det tilfellet bedre enn en sporsele med feste på ryggen. Da kommer presset til å legge seg på toppen av hunden, mest sannsynlig over nakken/skuldrene, hvor sele-reimene møtes. Det er noe helt annet enn når presset blir lagt på brystbeinet/halsen, som det jo blir når festet er på toppen av selen (ryggen/skuldrene til hunden).

Man skal også være klar over at visse materialer sliter mer på pelsen enn andre, noe som kan være greit å ta med i beregningen om man skal stille ut hunden eller vil ha pels av andre grunner. Tulla har en "stripe" på hver side av skuldrene, etter å ha gått med sporsele-variant. Nå som jeg har gått over til å bruke nomesele (med glattere polstring i tillegg), håper jeg de etterhvert vil forsvinne. "Stripene" er slik som elghunder har (og skal ha, men da i fargeforskjeller, ikke i pelsstrukturforskjeller). Det er så utrolig mye mer til en sele enn utseendet, og det kan være greit å vite hvis man av en eller annen grunn trenger pels, eller har en hund som trekker mye.

Men som sagt; går hunden bare pent i selen uten å dra spesielt mye, fungerer en helt vanlig sele flott. Jeg ville likevel helst hatt en sele som ikke hindrer skulderbevegelsene.. Jeg skjønner også at folk gjerne vil ha sele når de går, og at noen hunder går penere med sele enn i halsbånd, har selv hatt flere slike hunder. :) Men tenk litt på materialbruk (dersom det er viktig), og skulderbevegelser..

Meg; correct me if I'm wrong. :)

Link to comment
Share on other sites

..men de metallringene som blir sittende på brystet på cozy fritter selene ser ikke veldig behagelige ut.. for det første, om hunden har mye pels vil det floke seg, for det andre- om hunden har lite pels risikerer man gnagsår-

Og ingen av delene har skjedd med min tervueren gjennom verken fullpelsperioder eller nedrøytede perioder :blink:

Link to comment
Share on other sites

Gosj å mye pent det var på Cosy Critters, men hvilken seletype kjøpte du,og hvor stor... Var ikke så lett å finne størrelsen synes jeg..

Jeg kjøpte standard harness. Tror jeg kjøpte large til min terv. Målte henne med et målebånd og så opp imot størrelsessiden der.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...