Gå til innhold
Hundesonen.no

SELER med ny vri..


Debbie

Recommended Posts

Nå har vi jo funnet Collarmania HURRA...

Men finnes det ikke noen kule seler der ute???

Jeg bruker mye sele på min hund,og kunne gjerne tenkt meg noe annet enn Hurtta,og kjedelige sorte, eller andre kennel seler...

Noen som vet??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..men de metallringene som blir sittende på brystet på cozy fritter selene ser ikke veldig behagelige ut.. for det første, om hunden har mye pels vil det floke seg, for det andre- om hunden har lite pels risikerer man gnagsår-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte "spesialsdesignet" sele hos dogleg design som holder til i Sverige. Grei nok, men jeg er ikke heeelt fornøyd med spennen man fester selen med. Det virker som om den er et halvt hakk for stor til reima, noe som kan føre til at den rett og slett faller av når hunden drar mye, og vips er selen åpen. Mulig det bare var jeg som var uheldig med valg av ditt og datt, det vet jeg ikke.

Som meg sier; det er viktigere at selen passer! Dessuten, til og med hos seleverkstedet lager de seler i den fargen du vil ha. :blink: (Ikke at de har så mange å velge i som andre steder, da..) Jeg har i alle fall blitt skrekkelig klar over hvor viktig det er at selen passer. Spesielt om man har tenkt å bruke hunden til å dra, men det er det jo ikke alle som har.

Det er også viktig hvordan selen er designet, altså hvordan den sitter på hunden og hvordan presset blir fordelt, og ikke minst at den passer! En sele skal ikke hindre skulderbevegelsene (spesielt ikke på unge hunder som ikke er utvokste), den skal gi skuldrene fritt rom til å bevege seg. Sporseler som ligger over brystet og på utsiden av skuldrene kan hindre hunden i å bevege frambeina på en god måte. Dette kan føre til feilbelastningsskader. Hvis hunden bare går pent i selen, har det ikke mye å si. Jeg bruker vanlig sporsele til kveldsturer, hvor Tulla ikke drar. Jeg har også en sele som ligner på en halvnomesele i stil, men det er veldig bred over brystet, og i tillegg ligger reimene på skrå over skuldrene. Denne selen er noe av det verste jeg har prøvd, og Tulla fikk bittesmå steg med frambeina, det så rett og slett helt merkelig ut når hun gikk med den (og trakk).

I tillegg; hvis hunden først skal dra i selen, er det viktig at den får en god holdning når den drar. Jeg liker å se for meg en hest som legger seg i selen og skyver seg framover med bakbeina. Da peker hodet ned, og ryggen får en bedre belastning enn om hodet er oppe. Hunden klarer ikke å bruke bakbeina skikkelig når hodet holdes opp, og man kan også tenke seg at det i lengden ikke er spesielt bra å dra på den måten, pga hvordan ryggen blir (svai). Hvis du ser på din egen hund når den virkelig drar mot noe, når den setter alle krefter inn, så presser den automatisk hodet ned mot bakken mens den skyver seg framover med bakbeina. For å kunne gå sånn lenge, må selen være tilpasset det, og ikke hindre hunden i å dra på en hensiktsmessig måte. Min erfaring er at alle former for fester som er plassert midt på ryggen/rett bak skuldrene, som de fleste seler er, hindrer hunden i å gå slik. Den oppmuntrer heller hunden til å ta hodet opp, fordi presset fra selen legger seg sånn at det blir naturlig. En lang sele, type nomesele, hvor festet er ved haleroten, oppmuntrer heller hunden til å legge hodet ned og trekke "skikkelig". Det er kanskje også noe å tenke på for de av dere som går spor? Det er jo litt dumt å bruke en sele som oppmuntrer hunden til å løfte hodet opp, når man aller helst vil ha hodet og snuten ned i sporet! En sporsele med feste under magen, er i det tilfellet bedre enn en sporsele med feste på ryggen. Da kommer presset til å legge seg på toppen av hunden, mest sannsynlig over nakken/skuldrene, hvor sele-reimene møtes. Det er noe helt annet enn når presset blir lagt på brystbeinet/halsen, som det jo blir når festet er på toppen av selen (ryggen/skuldrene til hunden).

Man skal også være klar over at visse materialer sliter mer på pelsen enn andre, noe som kan være greit å ta med i beregningen om man skal stille ut hunden eller vil ha pels av andre grunner. Tulla har en "stripe" på hver side av skuldrene, etter å ha gått med sporsele-variant. Nå som jeg har gått over til å bruke nomesele (med glattere polstring i tillegg), håper jeg de etterhvert vil forsvinne. "Stripene" er slik som elghunder har (og skal ha, men da i fargeforskjeller, ikke i pelsstrukturforskjeller). Det er så utrolig mye mer til en sele enn utseendet, og det kan være greit å vite hvis man av en eller annen grunn trenger pels, eller har en hund som trekker mye.

Men som sagt; går hunden bare pent i selen uten å dra spesielt mye, fungerer en helt vanlig sele flott. Jeg ville likevel helst hatt en sele som ikke hindrer skulderbevegelsene.. Jeg skjønner også at folk gjerne vil ha sele når de går, og at noen hunder går penere med sele enn i halsbånd, har selv hatt flere slike hunder. :) Men tenk litt på materialbruk (dersom det er viktig), og skulderbevegelser..

Meg; correct me if I'm wrong. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..men de metallringene som blir sittende på brystet på cozy fritter selene ser ikke veldig behagelige ut.. for det første, om hunden har mye pels vil det floke seg, for det andre- om hunden har lite pels risikerer man gnagsår-

Og ingen av delene har skjedd med min tervueren gjennom verken fullpelsperioder eller nedrøytede perioder :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gosj å mye pent det var på Cosy Critters, men hvilken seletype kjøpte du,og hvor stor... Var ikke så lett å finne størrelsen synes jeg..

Jeg kjøpte standard harness. Tror jeg kjøpte large til min terv. Målte henne med et målebånd og så opp imot størrelsessiden der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...