Gå til innhold
Hundesonen.no

SELER med ny vri..


Debbie

Recommended Posts

Nå har vi jo funnet Collarmania HURRA...

Men finnes det ikke noen kule seler der ute???

Jeg bruker mye sele på min hund,og kunne gjerne tenkt meg noe annet enn Hurtta,og kjedelige sorte, eller andre kennel seler...

Noen som vet??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..men de metallringene som blir sittende på brystet på cozy fritter selene ser ikke veldig behagelige ut.. for det første, om hunden har mye pels vil det floke seg, for det andre- om hunden har lite pels risikerer man gnagsår-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte "spesialsdesignet" sele hos dogleg design som holder til i Sverige. Grei nok, men jeg er ikke heeelt fornøyd med spennen man fester selen med. Det virker som om den er et halvt hakk for stor til reima, noe som kan føre til at den rett og slett faller av når hunden drar mye, og vips er selen åpen. Mulig det bare var jeg som var uheldig med valg av ditt og datt, det vet jeg ikke.

Som meg sier; det er viktigere at selen passer! Dessuten, til og med hos seleverkstedet lager de seler i den fargen du vil ha. :blink: (Ikke at de har så mange å velge i som andre steder, da..) Jeg har i alle fall blitt skrekkelig klar over hvor viktig det er at selen passer. Spesielt om man har tenkt å bruke hunden til å dra, men det er det jo ikke alle som har.

Det er også viktig hvordan selen er designet, altså hvordan den sitter på hunden og hvordan presset blir fordelt, og ikke minst at den passer! En sele skal ikke hindre skulderbevegelsene (spesielt ikke på unge hunder som ikke er utvokste), den skal gi skuldrene fritt rom til å bevege seg. Sporseler som ligger over brystet og på utsiden av skuldrene kan hindre hunden i å bevege frambeina på en god måte. Dette kan føre til feilbelastningsskader. Hvis hunden bare går pent i selen, har det ikke mye å si. Jeg bruker vanlig sporsele til kveldsturer, hvor Tulla ikke drar. Jeg har også en sele som ligner på en halvnomesele i stil, men det er veldig bred over brystet, og i tillegg ligger reimene på skrå over skuldrene. Denne selen er noe av det verste jeg har prøvd, og Tulla fikk bittesmå steg med frambeina, det så rett og slett helt merkelig ut når hun gikk med den (og trakk).

I tillegg; hvis hunden først skal dra i selen, er det viktig at den får en god holdning når den drar. Jeg liker å se for meg en hest som legger seg i selen og skyver seg framover med bakbeina. Da peker hodet ned, og ryggen får en bedre belastning enn om hodet er oppe. Hunden klarer ikke å bruke bakbeina skikkelig når hodet holdes opp, og man kan også tenke seg at det i lengden ikke er spesielt bra å dra på den måten, pga hvordan ryggen blir (svai). Hvis du ser på din egen hund når den virkelig drar mot noe, når den setter alle krefter inn, så presser den automatisk hodet ned mot bakken mens den skyver seg framover med bakbeina. For å kunne gå sånn lenge, må selen være tilpasset det, og ikke hindre hunden i å dra på en hensiktsmessig måte. Min erfaring er at alle former for fester som er plassert midt på ryggen/rett bak skuldrene, som de fleste seler er, hindrer hunden i å gå slik. Den oppmuntrer heller hunden til å ta hodet opp, fordi presset fra selen legger seg sånn at det blir naturlig. En lang sele, type nomesele, hvor festet er ved haleroten, oppmuntrer heller hunden til å legge hodet ned og trekke "skikkelig". Det er kanskje også noe å tenke på for de av dere som går spor? Det er jo litt dumt å bruke en sele som oppmuntrer hunden til å løfte hodet opp, når man aller helst vil ha hodet og snuten ned i sporet! En sporsele med feste under magen, er i det tilfellet bedre enn en sporsele med feste på ryggen. Da kommer presset til å legge seg på toppen av hunden, mest sannsynlig over nakken/skuldrene, hvor sele-reimene møtes. Det er noe helt annet enn når presset blir lagt på brystbeinet/halsen, som det jo blir når festet er på toppen av selen (ryggen/skuldrene til hunden).

Man skal også være klar over at visse materialer sliter mer på pelsen enn andre, noe som kan være greit å ta med i beregningen om man skal stille ut hunden eller vil ha pels av andre grunner. Tulla har en "stripe" på hver side av skuldrene, etter å ha gått med sporsele-variant. Nå som jeg har gått over til å bruke nomesele (med glattere polstring i tillegg), håper jeg de etterhvert vil forsvinne. "Stripene" er slik som elghunder har (og skal ha, men da i fargeforskjeller, ikke i pelsstrukturforskjeller). Det er så utrolig mye mer til en sele enn utseendet, og det kan være greit å vite hvis man av en eller annen grunn trenger pels, eller har en hund som trekker mye.

Men som sagt; går hunden bare pent i selen uten å dra spesielt mye, fungerer en helt vanlig sele flott. Jeg ville likevel helst hatt en sele som ikke hindrer skulderbevegelsene.. Jeg skjønner også at folk gjerne vil ha sele når de går, og at noen hunder går penere med sele enn i halsbånd, har selv hatt flere slike hunder. :) Men tenk litt på materialbruk (dersom det er viktig), og skulderbevegelser..

Meg; correct me if I'm wrong. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..men de metallringene som blir sittende på brystet på cozy fritter selene ser ikke veldig behagelige ut.. for det første, om hunden har mye pels vil det floke seg, for det andre- om hunden har lite pels risikerer man gnagsår-

Og ingen av delene har skjedd med min tervueren gjennom verken fullpelsperioder eller nedrøytede perioder :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gosj å mye pent det var på Cosy Critters, men hvilken seletype kjøpte du,og hvor stor... Var ikke så lett å finne størrelsen synes jeg..

Jeg kjøpte standard harness. Tror jeg kjøpte large til min terv. Målte henne med et målebånd og så opp imot størrelsessiden der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...