Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål om førstegangshund


thomas84

Recommended Posts

Kan en grand danois være et alternativ for deg? Den er mer vanlig enn boerboelen, men like fullt en imponerende og staselig hund, og mest sannsynlig et bedre alternativ for de fleste førstegangseiere. Jeg er i hvert fall veldig begeistret for rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan en grand danois være et alternativ for deg? Den er mer vanlig enn boerboelen, men like fullt en imponerende og staselig hund, og mest sannsynlig et bedre alternativ for de fleste førstegangseiere. Jeg er i hvert fall veldig begeistret for rasen.

Synes GD blir litt i overkant, nesten som å ha en hest. Hehe, nesten i hvert fall.

Jeg har ikke tatt noen endelig avgjørelse om at jeg skal ha hund, og jeg er heller ikke fast bestemt på at det isåfall må være en Boerboel eller en tilsvarende rase.

Jeg er helt i startgropa og vil bare undersøke hva som finnes, og hva som kan passe meg.

Skal kikke litt på ulike Mastiffer, de er med i vurderingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig at det Arkan sier, det skal en uobjektiv mening og at dem blir testa opp mot en rasestandard, det er jo stor forskjell på feks en border collie og en boerboel.

Dem er vel heller ikke nkk godkjente så å få dem inn på mental tester i Norge, er vel så og si umulig.

Av råd til trådstarter har jeg å anbefale å besøke så mange kenneler du kan som mulig, hilse på så mange boerboeler og snakke med så mange eiere som mulig. Jeg minns å huske di har årlige treff og turer for boerboel..

Gå inn på boerboel klubben sitt forum og spørr så mye du kan og gjør grundig research, den som venter på noe godt venter ikke forgjeves :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At den er sterk psykisk og trygg på seg selv synes jeg er utmerket. Syntes til tider det kunne være et ork at Schäferhunden var så usikker og bjeffet og reiste bust mot alle andre hunder. Det stemmer vel at større hunder, som f.eks. Boerboel, generelt er ganske rolige også (sammenlignet med mindre gneldrebikkjer, hehe).

[klippe klippe]

Personlig tror jeg vokt er det instinktet som er enklest å leve med, men mulig jeg bommer.

Jeg tror det er en viss sjanse for at du bommer. "Sterk psykisk og trygg på seg selv" betyr ikke at hunden tusler rundt og tar alt som skjer i omgivelsene med stor ro, når det er snakk om en vokterrase av et visst kaliber. Det er forskjell på vakt/varsling og vokting. En hund som varsler vil bare fortelle at noen kommer og så være ferdig med det. En hund som vokter er interessert i at den som kommer skal pelle seg vekk fra sitt territorium/sin eier. Hvis det du er ute etter er en enkel og grei hund som takler det meste og som kan omgås de fleste, er det kanskje andre raser som vil passe deg bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke blande meg for mye egentlig, jeg har ikke møtt så altfor mange Boerboels.

Men jeg må bare si at Bardmand har helt rett i en ting, det er stor forskjell på en hund som varsler og en hund som vokter.

Av de (riktignok ganske få) voksne Boerboels jeg har møtt har ingen vært spesielt tilgjengelige for fremmede, og med sin størrelse har de mye tyngde å legge bak sine meninger og kan nok for mange virke skremmende. Kanskje også for sine eiere? De unge hundene har derimot vært åpne og hyggelige.

Jeg undersøkte rasen selv en periode for noen år siden, og bodde da i by og ble frarådet av raseentusiaster å skaffe meg rasen fram til jeg bodde litt mer landlig til, og jeg hadde muligheten til å gi hunden et område å passe på. Det høres veldig logisk ut i mitt hode, og det var noe jeg valgte å høre på.

Mitt første møte med en Boerboel (en hund jeg elsket og fortsatt savner mange år senere) var med en svært skeptisk hund, han var veldig lite tilgjengelig ved første møte og viste klare tegn på at han ikke kom til å ta imot noe dritt for å si det sånn. Helt fram til man hadde kommet inni hjertet hans, og da var man virkelig inn i varmen til gangs! Han hadde gitt livet sitt for meg, det er jeg sikker på. Han var en gedigen gossegutt av en geléklump når man først ble kjent med ham, jeg kunne ha gjort hva som helst med ham. Han var bare gasnke sær på hvem som fikk bli kjent med ham. :P

Han var en herlig hund, men han var også et stort ansvar og man måtte passe litt på når man var ute med ham. Jeg er enig i at en slik hund ikke er for førstegangseiere.

Jeg er sikker på at de fleste Boerboels i Norge er omgjengelige og relativt sosiale hunder, men det er kanskje greit å være forberedt på "det verste"? Hvor stort problem vaktinstinkt er beror jo selvsagt mye på eier, og mest av alt hvilke forhåpninger og forventninger de har til hundeholdet sitt. Det er jo kjipt å ende opp med et hundehold man ikke trives med.

En bullehund passer ikke for de som vil ha med bikkja si på hundejordet hver dag liksom, og en Boerboel passer kanskje ikke best for de som bor midt i Oslo sentrum stor trafikk gjennom hjemmet og ikke har hatt hund før?

Jeg vet ikke, og jeg har lest veldig mye sprikende om rasen selv entusiaster seg imellom. Noen framstiller de som malende kattunger, men jeg klarer liksom ikke helt å svelge den for å være helt ærlig.

Jeg tror iallefall det er greit å huske på at vaktinstinkt rett og slett er territoriell aggresjon satt i system. Vi folk er så opptatt av å sette så fine ord på egenskaper, men noen ganger er det greit å kalle en spade en spade. :P

Det betyr ikke at de er farlige eller uberegnelige eller noe sånt. Men det betyr at de kan ta fram en viss aggresjon i enkelte omstendigheter, og det skal man være bevisst på.

Det trenger ikke være et problem, og mange setter jo stor pris på slike egenskaper. På et tidspunkt skal jeg selv ha en. Jeg glemmer aldri den første BBen jeg var så heldig å få kjenne. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det var faktisk Napolitansk jeg ikke hadde sansen for. Engelsk Mastiff kunne ligne på Boerboel i utseendet, men hvor voktende er den?

Den har nok en del vokt i seg, men bare basert på egne erfaringer (som ikke er all verdens) så har den mindre enn BB.

det står god info om rasen her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=62

ellers er det gode personer å komme i kontakt med her: http://www.nemk.no/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...