Jump to content
Hundesonen.no

Noen spørsmål om førstegangshund


thomas84

Recommended Posts

Posted

Beklager at dette blir langt, det er en uvane jeg har :P

Jeg har aldri hatt eneansvar for hund, men har vært i lengre samboerforhold hvor hun hadde en Schäferhund som vi har hatt ca 50/50 ansvar for. Jeg har da tatt mye turansvar og noe enkel lydighetstrening, hvis vi ikke har gått sammen, men ellers har det stort sett bare vært fôring og kos i heimen. Selv har jeg ikke vært på noen kurs eller brukt hunden til noe annet enn det å være turkamerat. Hun har hatt alt ansvar for veterinærbesøk (selv om jeg gjerne har vært med), kloklipping osv.

Nå funderer jeg på om jeg skal gå til anskaffelse av hund selv. Ikke med det aller første, men jeg vil gjerne ha litt informasjon om det jeg går og tenker på. Synes ikke noe om å gå og ha lyst på noe, men ikke helt vite hvor realistisk det er. Det jeg lurer mest på er hva dere tror om Boerboel som førstegangshund.

Jeg har lest litt og forstått at dette er en stor hund. Blir vel fort 60 kg og vel så det. Angående størrelsen tror jeg ikke det blir noe problem bare man ikke lar hunden få uvaner. Den har også et betydelig vaktinstinkt, men det har jeg mildt sagt vært vant med. Schäferhunden hennes er vel det man kan kalle fryktaggressiv (blir ganske gal når det kommer besøk), uten at jeg vil ta på meg særlig mye skyld for det siden hunden var 5 år gammel da jeg kom inn i bildet :lol:

Men hvor realistisk er det ønske seg en Boerboel som første hund? Jeg har lest at den skal ha en sterk psyke, men at den skal være forholdsvis enkel å trene lydighet med. Rent utseendemessig synes jeg den kan minne om Rottweiler (særlig størrelse, fasong), men Rottweileren er vel noe mer egenrådig? Hvor enkelt er det å belønne en Boerboel?

At den er sterk psykisk og trygg på seg selv synes jeg er utmerket. Syntes til tider det kunne være et ork at Schäferhunden var så usikker og bjeffet og reiste bust mot alle andre hunder. Det stemmer vel at større hunder, som f.eks. Boerboel, generelt er ganske rolige også (sammenlignet med mindre gneldrebikkjer, hehe).

Hva jeg vil bruke hunden til? Hadde blitt omtrent det samme som med Schäferhunden, hovedsaklig tur og kos. Ganske sikkert trent en del på lydighet også, men spørs om jeg ville satset på konkurransenivå.

Hvis jeg skulle hatt hund skulle det vært tispe. Jeg ser for meg at hanner kan være mer aggressive mot andre hunder og har et langt større markeringsbehov. Ellers er jeg veldig lærevillig og synes oppdragelse av både tobente og firbente er interessant. Tror jeg er mer bevisst på sosialisering, og er mer reflektert og konsekvent enn mange andre førstegangseiere, uten at jeg tror jeg vet alt. Jeg er ikke fastlåst i mine egne oppfatninger.

Posted

Hei.

Skal du bo alene med hunden, eller er din samboer der og hennes hund der fortsatt?

Du burde prate med oppdrettere av rasen, si hvordan du tenker og la de avgjøre om de har en valp som egner seg til en førstegangshund eier. Hvert individ i valpekassen er jo så ulike.

Jeg ville anbefale deg valpekurs og virkelig satse alt på sosialisering det første året.

Du virker veldig reflektert og gjennomtenkt, ikke minst lærevillig, da tror jeg man kan komme veldig langt!

Velkommen til forumet fortesten!

Posted

Dette ville vært uten henne og denne Schäferhunden. Du tenkte sikkert på hvordan det ville gå med en liten valp sammen med en usikker hund av voksen størrelse.

Hunden er forøvrig ikke aggressiv på den måten at hun kaster seg over andre hunder og glefser etter dem. Det er hovedsaklig bjeffing og voldsom trekking hvis hun er i bånd.

Kan nok kontakte oppdrettere eller klubben deres, men gikk hit først for å få noen innspill. Hvis jeg finner ut at det er dette jeg vil, skal jeg love deg at jeg vil undersøke alt nøye.

Takk for velkomsten! :lol:

Posted

Velkommen hit da Thomas!

Jeg synes det er veldig lurt av deg å spørre på fora om hunderase du kunnet tenkt deg! Ikke minst hvis du får svar fra folk som ikke har slik hund selv men som kanskje har vært "borti slike" - da kan du få ganske ærlige "motforestillinger" for å si det slik. Folk pleier jo å skryte sin egen hunderase opp i skyene, og oppdrettere likeså - så skyggesider ved en hunderase kan faktisk være litt vanskelig å få vite om før man sitter der med bisken i hånden.

Jeg vet svært lite om boerboel, så jeg skal ikke kommentere den som førstegangshund så mye - dog har jeg inntrykk av at det er en tendens til mye helseplager av type HD og skjelett-lidelser av ymse slag. Det er en liten og ganske ny rase her i landet, så utvalget av foreldredyr er jo ikke så stort og visse svakheter vil da kunne komme tydeligere frem. Så er det jo ikke å komme fra at en så stor og tung hund, vil nok ha lett for å ha slike plager..

Generelt så må man lese ting om en potensiell hunderase med omhu og stor klype salt! Husker da vi kjøpte vår første flatcoated retriever (vi er nå på nr 3 da..) så stod den beskrevet i hundeboken som en "livlig og utadvendt hund" hvilket man etterhvert forstod betød på godt norsk "stressa og innpåsliten". Om en hunderase er egnet til lydighet kan også være så som så - "Det finnes individer som har deltatt i lydighetskonkurranse pga eierne deres var helgærne og ville absolutt holde på med slikt", blir noen ganger til "egner seg til lydighet" osv osv Og så er det alle tingene som utelates. Jeg har feks basenji - en hund som ikke kan bjeffe - noen får det til å bli at basenjien er en "stille" hund - men se det stemmer overhodet ikke. Istedenfor å bjeffe så kan den skrike - skikkelige skrik - som katt på grillspyd - og det er slets ikke så kult (man vekker litt oppsikt når den setter igang med vrælingen sin kan man trygt si).

En annen ting er å forstå hva begrepene innebærer. Når du forteller at boerbolen har en del vakt i seg, da grøsser jeg litt må jeg innrømme. Vakt-egenskaper er ikke så morsomme for omverden, det kan faktisk være litt nifst (og boerbolen er jo stoooor) så eier må legge vekt på å håndtere det fra valpen er helt liten for å kunne kontrollere, eventuelt dempe den egenskapen, for det er ikke så bra med vakt - synes nå jeg - hvis man ikke bor for seg selv langt uti ødemarken..

Du får ha lykke til videre da!

Posted

Jeg har tenkt en del på det med vaktinstinktet, og vet at det kan være problematisk for de som kommer på besøk. Jeg har selv vært redd for hunder som liten, men det gikk mye på uvitenhet. Så dette er kanskje det største "hinderet", men vil ikke avvise rasen for det.

Synd at rasen er så sjelden, så det blir vanskelig å høre hvilke erfaringer andre har med rasen. Oppdaget også at det ikke er så mange oppdrettere i "levelig" avstand. Er en som er noen timers reise herifra som virker som den mest seriøse, men jeg har ikke all verdens grunnlag for å uttale meg om det.

Tenkt litt på farge også, og ser for meg at mørkere (tigrete) Boerboeler kan virke skumlere, men vil egentlig ikke basere valget etter hva andre er minst/mest redd for, hehe.

Posted

Moghrebi her inne har hatt boerboel, kanskje du kan sende en PM til henne? Det ER en voktende rase, såpass vet jeg, og du bør være sikker på at du er inneforstått med hva det innebærer før du anskaffer en slik hund. Det er krevende å ha en slik hund, og et nedarvet vokterinstinkt kan normalt ikke trenes eller sosialiseres helt bort. Da må man ta forhåndsregler, og det legger en del begrensninger på hvordan man kan leve med hunden sin. Interessant og utfordrende, ja - men det kan fort bli slitsomt og frustrerende også. Når det gjelder vokting, kan forresten tisper være minst like "pliktoppfyllende" som hanhunder.

Posted

Fant dette på wikipedia, og lurer litt på om en Boerboel ville vært å ta meg vann over hodet:

Boerboel er en hund for spesielt interesserte som har solid erfaring med hund fra før, helst fra lignende raser. Den regnes som en modig, stødig, lydig og intelligent hund med et sterkt vokterinstinkt. Den er lojal og hengiven overfor sine eiere, men ofte skeptisk anlagt til fremmede. Rasen er snill og tålmodig med barn. Den kan være dominant overfor andre hunder.

Posted

Hei Thomas.

Jeg har en Boerboel,den er ikke så gammel enda,men jeg har hilst på mange BBer.Av alle dem jeg har hilst på har det bare vert en hund som var litt aggresiv,men der må sies at eieren var veldig nervøs og hadde vel egentlig ikke så god kontroll på hunden.Ellers har alle vert snille og vennlige.Det kommer folk fra Sør Afrika(der rasen kommer fra)og bedømmer BBer i norge,og hvert år skryter di av at i norge er det veldig god avl på rasen med godt gemytt.Jeg har og hatt schaefer,og du kan ikke sammenligne di rasene,bb er mye mer avslappa. Men jeg ville ha snakka med en oppdretter.(Som er reg.i SABT) Jeg kommer jaffal aldri til å ha noe annet enn BB! :lol:

Posted

Husk at vokterinstinktet er noe som ofte ikke viser seg før hunden begynner å bli voksen, og heller ikke nødvendigvis andre steder enn på det hunden oppfatter som sitt territorium. For å få et riktig inntrykk av hundene bør man derfor møte dem i hjemmemiljø.

Posted

Har jo så klart truffet dem hjemme der di bor og.Og klart det er noen som har mer vaktinstinkt enn andre,men vil ikke si di er noe verre enn en scheafer...Og det er så klart at du sliter går du inn i huset demmes uten at eigeren er hjemme,og hunden ikke kjenner deg...men det er jo ingen ulempe

Posted

Når man ser på forskjellige raser og vurderer dem opp mot hverandre, så er det i grunn altfor mye instinkter å ta hensyn til, enten det er vokt, jakt, gjeting eller trekkhunder, hvis det er et instinkt.

Jeg vet, det er gjerne meningen at man skal bruke hunden til noe den er avlet for, men det gjør det altså vanskelig. Føler nesten at man bare sitter igjen med chihuahua/papillon/chinese e.l., puddel, golden og labrador, og kanskje noen sværinger á la st bernard (er det faktisk en redningshund?).

Personlig tror jeg vokt er det instinktet som er enklest å leve med, men mulig jeg bommer.

Posted

Jeg e enig der,tror ikke vaktins. er det verste,men det krever at eigeren er konsekvent og at det ikke er noe tvil om hvem som er sjefen. Og ikke minst masse sosialisering. som med alle andre hunder... :rolleyes:

Posted

Mastiff?

Store flotte hunder og vi har tre stk her i gate (med to forskjellige eiere) og de er så bedagelige og rolige mot andre hunder og mennesker.

Selvsagt møter jeg de på tur, men håper jo at de er like veloppdragne hjemme og.

Gå inn på NKK sin nettside og se igjennom alle registrerte hunderaser, for det er mange flotte. Men skjønner at man føler man sitter igjen med "familie" hunder som de små og retrieverne.

Posted
Mastiff kan være mye forskjellig, hvilken av dem var det du mente? Ikke alle som var like tiltalende, hehe.

He he. Nei, det er jeg enig i. Engelsk mastiff har jeg bare gode erfaringer med. Da vi var på NKK i mai gikk vi midt i mastiff flokken og fikk hilst på alle som en, like bedagelige og sjarmerende alle sammen. Eneste jeg ikke liker et siklingen.

Napolitansk (hvis det er det det heter) mastiff synes jeg ikke er en pen hund.

men dette er jo store kraftige hunder som brukes oftest som kosehunder!

Posted
Off topic: men er det noen boerboel oppdretter som mentaltester avls hundene av noe slag??

Fra norboerboels hjemmeside:

Valpenes foreldre er godkjente for avl med god margin, og har gjennomgått en grundig mental vurdering hvor bare det beste gemyttet er godt nok.

Posted
He he. Nei, det er jeg enig i. Engelsk mastiff har jeg bare gode erfaringer med. Da vi var på NKK i mai gikk vi midt i mastiff flokken og fikk hilst på alle som en, like bedagelige og sjarmerende alle sammen. Eneste jeg ikke liker et siklingen.

Napolitansk (hvis det er det det heter) mastiff synes jeg ikke er en pen hund.

men dette er jo store kraftige hunder som brukes oftest som kosehunder!

Hehe, det var faktisk Napolitansk jeg ikke hadde sansen for. Engelsk Mastiff kunne ligne på Boerboel i utseendet, men hvor voktende er den?

Posted

Hva er en grundig mental vurdering?

Jeg mener ikke det her som kritikk mot noen spesielle oppdrettere. Men jeg er litt lei av oppdrettere som kun på egenhånd vurdere hunden mentalt. Jeg mener alle avelshunder bør gjennomgå en solid mental vurdering gjort av en person med god kunnskap. Oppdrettere stiller jo ut sine hunder for å få en objektiv vurdering på utseendet. Burde man ikke gjøre det samme med den mentale biten?

Jeg synes du skal tenke nøye gjennom om du har kunnskap, erfaring og kapasitet til å gå løs på en hund med mye vokt av denne typen. For det er slike eiere som disse hundene trenger. Man kan møte mange fine eksemplarer som fungerer godt hos sine eiere, men det kan ha mye å gjøre med hvordan de har sitt hundehold.

Posted
Når man ser på forskjellige raser og vurderer dem opp mot hverandre, så er det i grunn altfor mye instinkter å ta hensyn til, enten det er vokt, jakt, gjeting eller trekkhunder, hvis det er et instinkt.

Det er absolutt noe å ta hensyn til, men for mye og for mye... Jeg synes det er spennende og positivt at man har ulike hundetyper som egner seg til ulike formål. Dessuten er det ikke sånn at jaktinstinkt er jaktinstinkt, for å si det sånn. Jaktinstinktet til en drivende hund og en mynde arter seg f.eks. gjerne svært forskjellig. Begge deler kan være en utfordring, men på ulike måter og i ulike situasjoner.

Jeg vet, det er gjerne meningen at man skal bruke hunden til noe den er avlet for, men det gjør det altså vanskelig.

Det er nå delte meninger om det, da. Så lenge man tar hensyn til hundens atferd og instinkter når det gjelder mosjon, aktivisering og håndtering generelt, synes jeg det finnes verre "synder" enn å ha en hund som ikke brukes til sitt opprinnelige formål. Jeg har en lundehund og en whippet - ingen av dem kan brukes til de formene for jakt de opprinnelig var ment for, men gjett om de har instinktene i orden! I hverdagen gir det mange gleder, sjelden noen problemer.

Personlig tror jeg vokt er det instinktet som er enklest å leve med, men mulig jeg bommer.

Det kommer selvsagt helt an på den enkelte eier. En hund som bare varsler kan de fleste leve med, men en hund som virkelig vokter, er en hund for de virkelig spesielt interesserte.

Posted

Når det gjelder Boerboel er det slik at på utstilling blir de vurdert på 72 punkter (0-100%) av to dommere, og helse og mentalitet/gemytt har ganske stor betydning sammenlignet med utstilling av mange andre raser.

Avlsdyrene har naturligvis blitt stilt ut, og da regner jeg også med at det burde være mulig å se fullstendige resultater som de har oppnådd på utstilling.

Jeg har forresten sendt e-post til en oppdretter.

Posted

Men hvor mye av en hunds mentalitet kan man bedømme i en utstillingsring, tror du? Vokteregenskapene er i hvert fall neppe blant dem - hunden er ikke på sitt eget territorium.

Posted
Men hvor mye av en hunds mentalitet kan man bedømme i en utstillingsring, tror du? Vokteregenskapene er i hvert fall neppe blant dem - hunden er ikke på sitt eget territorium.

Jeg vet ingenting om hvordan det foregår, men leste i hvert fall på en hjemmeside at det legges vekt på mentalitet. Du har rett i at det blir vanskelig å vurdere vokt av territorium.

Kanskje de vurderer vokt av eier, og simulerer noen trusselsituasjoner. Dette er ren gjetting.

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...