Jump to content
Hundesonen.no

Noen spørsmål om førstegangshund


thomas84

Recommended Posts

Beklager at dette blir langt, det er en uvane jeg har :P

Jeg har aldri hatt eneansvar for hund, men har vært i lengre samboerforhold hvor hun hadde en Schäferhund som vi har hatt ca 50/50 ansvar for. Jeg har da tatt mye turansvar og noe enkel lydighetstrening, hvis vi ikke har gått sammen, men ellers har det stort sett bare vært fôring og kos i heimen. Selv har jeg ikke vært på noen kurs eller brukt hunden til noe annet enn det å være turkamerat. Hun har hatt alt ansvar for veterinærbesøk (selv om jeg gjerne har vært med), kloklipping osv.

Nå funderer jeg på om jeg skal gå til anskaffelse av hund selv. Ikke med det aller første, men jeg vil gjerne ha litt informasjon om det jeg går og tenker på. Synes ikke noe om å gå og ha lyst på noe, men ikke helt vite hvor realistisk det er. Det jeg lurer mest på er hva dere tror om Boerboel som førstegangshund.

Jeg har lest litt og forstått at dette er en stor hund. Blir vel fort 60 kg og vel så det. Angående størrelsen tror jeg ikke det blir noe problem bare man ikke lar hunden få uvaner. Den har også et betydelig vaktinstinkt, men det har jeg mildt sagt vært vant med. Schäferhunden hennes er vel det man kan kalle fryktaggressiv (blir ganske gal når det kommer besøk), uten at jeg vil ta på meg særlig mye skyld for det siden hunden var 5 år gammel da jeg kom inn i bildet :lol:

Men hvor realistisk er det ønske seg en Boerboel som første hund? Jeg har lest at den skal ha en sterk psyke, men at den skal være forholdsvis enkel å trene lydighet med. Rent utseendemessig synes jeg den kan minne om Rottweiler (særlig størrelse, fasong), men Rottweileren er vel noe mer egenrådig? Hvor enkelt er det å belønne en Boerboel?

At den er sterk psykisk og trygg på seg selv synes jeg er utmerket. Syntes til tider det kunne være et ork at Schäferhunden var så usikker og bjeffet og reiste bust mot alle andre hunder. Det stemmer vel at større hunder, som f.eks. Boerboel, generelt er ganske rolige også (sammenlignet med mindre gneldrebikkjer, hehe).

Hva jeg vil bruke hunden til? Hadde blitt omtrent det samme som med Schäferhunden, hovedsaklig tur og kos. Ganske sikkert trent en del på lydighet også, men spørs om jeg ville satset på konkurransenivå.

Hvis jeg skulle hatt hund skulle det vært tispe. Jeg ser for meg at hanner kan være mer aggressive mot andre hunder og har et langt større markeringsbehov. Ellers er jeg veldig lærevillig og synes oppdragelse av både tobente og firbente er interessant. Tror jeg er mer bevisst på sosialisering, og er mer reflektert og konsekvent enn mange andre førstegangseiere, uten at jeg tror jeg vet alt. Jeg er ikke fastlåst i mine egne oppfatninger.

Link to comment
Share on other sites

Hei.

Skal du bo alene med hunden, eller er din samboer der og hennes hund der fortsatt?

Du burde prate med oppdrettere av rasen, si hvordan du tenker og la de avgjøre om de har en valp som egner seg til en førstegangshund eier. Hvert individ i valpekassen er jo så ulike.

Jeg ville anbefale deg valpekurs og virkelig satse alt på sosialisering det første året.

Du virker veldig reflektert og gjennomtenkt, ikke minst lærevillig, da tror jeg man kan komme veldig langt!

Velkommen til forumet fortesten!

Link to comment
Share on other sites

Dette ville vært uten henne og denne Schäferhunden. Du tenkte sikkert på hvordan det ville gå med en liten valp sammen med en usikker hund av voksen størrelse.

Hunden er forøvrig ikke aggressiv på den måten at hun kaster seg over andre hunder og glefser etter dem. Det er hovedsaklig bjeffing og voldsom trekking hvis hun er i bånd.

Kan nok kontakte oppdrettere eller klubben deres, men gikk hit først for å få noen innspill. Hvis jeg finner ut at det er dette jeg vil, skal jeg love deg at jeg vil undersøke alt nøye.

Takk for velkomsten! :lol:

Link to comment
Share on other sites

Velkommen hit da Thomas!

Jeg synes det er veldig lurt av deg å spørre på fora om hunderase du kunnet tenkt deg! Ikke minst hvis du får svar fra folk som ikke har slik hund selv men som kanskje har vært "borti slike" - da kan du få ganske ærlige "motforestillinger" for å si det slik. Folk pleier jo å skryte sin egen hunderase opp i skyene, og oppdrettere likeså - så skyggesider ved en hunderase kan faktisk være litt vanskelig å få vite om før man sitter der med bisken i hånden.

Jeg vet svært lite om boerboel, så jeg skal ikke kommentere den som førstegangshund så mye - dog har jeg inntrykk av at det er en tendens til mye helseplager av type HD og skjelett-lidelser av ymse slag. Det er en liten og ganske ny rase her i landet, så utvalget av foreldredyr er jo ikke så stort og visse svakheter vil da kunne komme tydeligere frem. Så er det jo ikke å komme fra at en så stor og tung hund, vil nok ha lett for å ha slike plager..

Generelt så må man lese ting om en potensiell hunderase med omhu og stor klype salt! Husker da vi kjøpte vår første flatcoated retriever (vi er nå på nr 3 da..) så stod den beskrevet i hundeboken som en "livlig og utadvendt hund" hvilket man etterhvert forstod betød på godt norsk "stressa og innpåsliten". Om en hunderase er egnet til lydighet kan også være så som så - "Det finnes individer som har deltatt i lydighetskonkurranse pga eierne deres var helgærne og ville absolutt holde på med slikt", blir noen ganger til "egner seg til lydighet" osv osv Og så er det alle tingene som utelates. Jeg har feks basenji - en hund som ikke kan bjeffe - noen får det til å bli at basenjien er en "stille" hund - men se det stemmer overhodet ikke. Istedenfor å bjeffe så kan den skrike - skikkelige skrik - som katt på grillspyd - og det er slets ikke så kult (man vekker litt oppsikt når den setter igang med vrælingen sin kan man trygt si).

En annen ting er å forstå hva begrepene innebærer. Når du forteller at boerbolen har en del vakt i seg, da grøsser jeg litt må jeg innrømme. Vakt-egenskaper er ikke så morsomme for omverden, det kan faktisk være litt nifst (og boerbolen er jo stoooor) så eier må legge vekt på å håndtere det fra valpen er helt liten for å kunne kontrollere, eventuelt dempe den egenskapen, for det er ikke så bra med vakt - synes nå jeg - hvis man ikke bor for seg selv langt uti ødemarken..

Du får ha lykke til videre da!

Link to comment
Share on other sites

Jeg har tenkt en del på det med vaktinstinktet, og vet at det kan være problematisk for de som kommer på besøk. Jeg har selv vært redd for hunder som liten, men det gikk mye på uvitenhet. Så dette er kanskje det største "hinderet", men vil ikke avvise rasen for det.

Synd at rasen er så sjelden, så det blir vanskelig å høre hvilke erfaringer andre har med rasen. Oppdaget også at det ikke er så mange oppdrettere i "levelig" avstand. Er en som er noen timers reise herifra som virker som den mest seriøse, men jeg har ikke all verdens grunnlag for å uttale meg om det.

Tenkt litt på farge også, og ser for meg at mørkere (tigrete) Boerboeler kan virke skumlere, men vil egentlig ikke basere valget etter hva andre er minst/mest redd for, hehe.

Link to comment
Share on other sites

Moghrebi her inne har hatt boerboel, kanskje du kan sende en PM til henne? Det ER en voktende rase, såpass vet jeg, og du bør være sikker på at du er inneforstått med hva det innebærer før du anskaffer en slik hund. Det er krevende å ha en slik hund, og et nedarvet vokterinstinkt kan normalt ikke trenes eller sosialiseres helt bort. Da må man ta forhåndsregler, og det legger en del begrensninger på hvordan man kan leve med hunden sin. Interessant og utfordrende, ja - men det kan fort bli slitsomt og frustrerende også. Når det gjelder vokting, kan forresten tisper være minst like "pliktoppfyllende" som hanhunder.

Link to comment
Share on other sites

Fant dette på wikipedia, og lurer litt på om en Boerboel ville vært å ta meg vann over hodet:

Boerboel er en hund for spesielt interesserte som har solid erfaring med hund fra før, helst fra lignende raser. Den regnes som en modig, stødig, lydig og intelligent hund med et sterkt vokterinstinkt. Den er lojal og hengiven overfor sine eiere, men ofte skeptisk anlagt til fremmede. Rasen er snill og tålmodig med barn. Den kan være dominant overfor andre hunder.

Link to comment
Share on other sites

Hei Thomas.

Jeg har en Boerboel,den er ikke så gammel enda,men jeg har hilst på mange BBer.Av alle dem jeg har hilst på har det bare vert en hund som var litt aggresiv,men der må sies at eieren var veldig nervøs og hadde vel egentlig ikke så god kontroll på hunden.Ellers har alle vert snille og vennlige.Det kommer folk fra Sør Afrika(der rasen kommer fra)og bedømmer BBer i norge,og hvert år skryter di av at i norge er det veldig god avl på rasen med godt gemytt.Jeg har og hatt schaefer,og du kan ikke sammenligne di rasene,bb er mye mer avslappa. Men jeg ville ha snakka med en oppdretter.(Som er reg.i SABT) Jeg kommer jaffal aldri til å ha noe annet enn BB! :lol:

Link to comment
Share on other sites

Husk at vokterinstinktet er noe som ofte ikke viser seg før hunden begynner å bli voksen, og heller ikke nødvendigvis andre steder enn på det hunden oppfatter som sitt territorium. For å få et riktig inntrykk av hundene bør man derfor møte dem i hjemmemiljø.

Link to comment
Share on other sites

Har jo så klart truffet dem hjemme der di bor og.Og klart det er noen som har mer vaktinstinkt enn andre,men vil ikke si di er noe verre enn en scheafer...Og det er så klart at du sliter går du inn i huset demmes uten at eigeren er hjemme,og hunden ikke kjenner deg...men det er jo ingen ulempe

Link to comment
Share on other sites

Når man ser på forskjellige raser og vurderer dem opp mot hverandre, så er det i grunn altfor mye instinkter å ta hensyn til, enten det er vokt, jakt, gjeting eller trekkhunder, hvis det er et instinkt.

Jeg vet, det er gjerne meningen at man skal bruke hunden til noe den er avlet for, men det gjør det altså vanskelig. Føler nesten at man bare sitter igjen med chihuahua/papillon/chinese e.l., puddel, golden og labrador, og kanskje noen sværinger á la st bernard (er det faktisk en redningshund?).

Personlig tror jeg vokt er det instinktet som er enklest å leve med, men mulig jeg bommer.

Link to comment
Share on other sites

Mastiff?

Store flotte hunder og vi har tre stk her i gate (med to forskjellige eiere) og de er så bedagelige og rolige mot andre hunder og mennesker.

Selvsagt møter jeg de på tur, men håper jo at de er like veloppdragne hjemme og.

Gå inn på NKK sin nettside og se igjennom alle registrerte hunderaser, for det er mange flotte. Men skjønner at man føler man sitter igjen med "familie" hunder som de små og retrieverne.

Link to comment
Share on other sites

Mastiff kan være mye forskjellig, hvilken av dem var det du mente? Ikke alle som var like tiltalende, hehe.

He he. Nei, det er jeg enig i. Engelsk mastiff har jeg bare gode erfaringer med. Da vi var på NKK i mai gikk vi midt i mastiff flokken og fikk hilst på alle som en, like bedagelige og sjarmerende alle sammen. Eneste jeg ikke liker et siklingen.

Napolitansk (hvis det er det det heter) mastiff synes jeg ikke er en pen hund.

men dette er jo store kraftige hunder som brukes oftest som kosehunder!

Link to comment
Share on other sites

Off topic: men er det noen boerboel oppdretter som mentaltester avls hundene av noe slag??

Fra norboerboels hjemmeside:

Valpenes foreldre er godkjente for avl med god margin, og har gjennomgått en grundig mental vurdering hvor bare det beste gemyttet er godt nok.

Link to comment
Share on other sites

He he. Nei, det er jeg enig i. Engelsk mastiff har jeg bare gode erfaringer med. Da vi var på NKK i mai gikk vi midt i mastiff flokken og fikk hilst på alle som en, like bedagelige og sjarmerende alle sammen. Eneste jeg ikke liker et siklingen.

Napolitansk (hvis det er det det heter) mastiff synes jeg ikke er en pen hund.

men dette er jo store kraftige hunder som brukes oftest som kosehunder!

Hehe, det var faktisk Napolitansk jeg ikke hadde sansen for. Engelsk Mastiff kunne ligne på Boerboel i utseendet, men hvor voktende er den?

Link to comment
Share on other sites

Hva er en grundig mental vurdering?

Jeg mener ikke det her som kritikk mot noen spesielle oppdrettere. Men jeg er litt lei av oppdrettere som kun på egenhånd vurdere hunden mentalt. Jeg mener alle avelshunder bør gjennomgå en solid mental vurdering gjort av en person med god kunnskap. Oppdrettere stiller jo ut sine hunder for å få en objektiv vurdering på utseendet. Burde man ikke gjøre det samme med den mentale biten?

Jeg synes du skal tenke nøye gjennom om du har kunnskap, erfaring og kapasitet til å gå løs på en hund med mye vokt av denne typen. For det er slike eiere som disse hundene trenger. Man kan møte mange fine eksemplarer som fungerer godt hos sine eiere, men det kan ha mye å gjøre med hvordan de har sitt hundehold.

Link to comment
Share on other sites

Når man ser på forskjellige raser og vurderer dem opp mot hverandre, så er det i grunn altfor mye instinkter å ta hensyn til, enten det er vokt, jakt, gjeting eller trekkhunder, hvis det er et instinkt.

Det er absolutt noe å ta hensyn til, men for mye og for mye... Jeg synes det er spennende og positivt at man har ulike hundetyper som egner seg til ulike formål. Dessuten er det ikke sånn at jaktinstinkt er jaktinstinkt, for å si det sånn. Jaktinstinktet til en drivende hund og en mynde arter seg f.eks. gjerne svært forskjellig. Begge deler kan være en utfordring, men på ulike måter og i ulike situasjoner.

Jeg vet, det er gjerne meningen at man skal bruke hunden til noe den er avlet for, men det gjør det altså vanskelig.

Det er nå delte meninger om det, da. Så lenge man tar hensyn til hundens atferd og instinkter når det gjelder mosjon, aktivisering og håndtering generelt, synes jeg det finnes verre "synder" enn å ha en hund som ikke brukes til sitt opprinnelige formål. Jeg har en lundehund og en whippet - ingen av dem kan brukes til de formene for jakt de opprinnelig var ment for, men gjett om de har instinktene i orden! I hverdagen gir det mange gleder, sjelden noen problemer.

Personlig tror jeg vokt er det instinktet som er enklest å leve med, men mulig jeg bommer.

Det kommer selvsagt helt an på den enkelte eier. En hund som bare varsler kan de fleste leve med, men en hund som virkelig vokter, er en hund for de virkelig spesielt interesserte.

Link to comment
Share on other sites

Når det gjelder Boerboel er det slik at på utstilling blir de vurdert på 72 punkter (0-100%) av to dommere, og helse og mentalitet/gemytt har ganske stor betydning sammenlignet med utstilling av mange andre raser.

Avlsdyrene har naturligvis blitt stilt ut, og da regner jeg også med at det burde være mulig å se fullstendige resultater som de har oppnådd på utstilling.

Jeg har forresten sendt e-post til en oppdretter.

Link to comment
Share on other sites

Men hvor mye av en hunds mentalitet kan man bedømme i en utstillingsring, tror du? Vokteregenskapene er i hvert fall neppe blant dem - hunden er ikke på sitt eget territorium.

Jeg vet ingenting om hvordan det foregår, men leste i hvert fall på en hjemmeside at det legges vekt på mentalitet. Du har rett i at det blir vanskelig å vurdere vokt av territorium.

Kanskje de vurderer vokt av eier, og simulerer noen trusselsituasjoner. Dette er ren gjetting.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...