Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål om førstegangshund


thomas84

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har desverre nesten bare vært borte i BB som har vært usikre og utaggerende. Kun møtt på en som var veldig flott og den var kun 10mnd så for usikkert å si hvordan den blir som voksen.

Har du tatt en titt på f.eks bullmastiffen?

Skrevet

Kan en grand danois være et alternativ for deg? Den er mer vanlig enn boerboelen, men like fullt en imponerende og staselig hund, og mest sannsynlig et bedre alternativ for de fleste førstegangseiere. Jeg er i hvert fall veldig begeistret for rasen.

Skrevet
Kan en grand danois være et alternativ for deg? Den er mer vanlig enn boerboelen, men like fullt en imponerende og staselig hund, og mest sannsynlig et bedre alternativ for de fleste førstegangseiere. Jeg er i hvert fall veldig begeistret for rasen.

Synes GD blir litt i overkant, nesten som å ha en hest. Hehe, nesten i hvert fall.

Jeg har ikke tatt noen endelig avgjørelse om at jeg skal ha hund, og jeg er heller ikke fast bestemt på at det isåfall må være en Boerboel eller en tilsvarende rase.

Jeg er helt i startgropa og vil bare undersøke hva som finnes, og hva som kan passe meg.

Skal kikke litt på ulike Mastiffer, de er med i vurderingen.

Skrevet

Helt enig at det Arkan sier, det skal en uobjektiv mening og at dem blir testa opp mot en rasestandard, det er jo stor forskjell på feks en border collie og en boerboel.

Dem er vel heller ikke nkk godkjente så å få dem inn på mental tester i Norge, er vel så og si umulig.

Av råd til trådstarter har jeg å anbefale å besøke så mange kenneler du kan som mulig, hilse på så mange boerboeler og snakke med så mange eiere som mulig. Jeg minns å huske di har årlige treff og turer for boerboel..

Gå inn på boerboel klubben sitt forum og spørr så mye du kan og gjør grundig research, den som venter på noe godt venter ikke forgjeves :P

Skrevet
At den er sterk psykisk og trygg på seg selv synes jeg er utmerket. Syntes til tider det kunne være et ork at Schäferhunden var så usikker og bjeffet og reiste bust mot alle andre hunder. Det stemmer vel at større hunder, som f.eks. Boerboel, generelt er ganske rolige også (sammenlignet med mindre gneldrebikkjer, hehe).

[klippe klippe]

Personlig tror jeg vokt er det instinktet som er enklest å leve med, men mulig jeg bommer.

Jeg tror det er en viss sjanse for at du bommer. "Sterk psykisk og trygg på seg selv" betyr ikke at hunden tusler rundt og tar alt som skjer i omgivelsene med stor ro, når det er snakk om en vokterrase av et visst kaliber. Det er forskjell på vakt/varsling og vokting. En hund som varsler vil bare fortelle at noen kommer og så være ferdig med det. En hund som vokter er interessert i at den som kommer skal pelle seg vekk fra sitt territorium/sin eier. Hvis det du er ute etter er en enkel og grei hund som takler det meste og som kan omgås de fleste, er det kanskje andre raser som vil passe deg bedre?

Skrevet

Skal ikke blande meg for mye egentlig, jeg har ikke møtt så altfor mange Boerboels.

Men jeg må bare si at Bardmand har helt rett i en ting, det er stor forskjell på en hund som varsler og en hund som vokter.

Av de (riktignok ganske få) voksne Boerboels jeg har møtt har ingen vært spesielt tilgjengelige for fremmede, og med sin størrelse har de mye tyngde å legge bak sine meninger og kan nok for mange virke skremmende. Kanskje også for sine eiere? De unge hundene har derimot vært åpne og hyggelige.

Jeg undersøkte rasen selv en periode for noen år siden, og bodde da i by og ble frarådet av raseentusiaster å skaffe meg rasen fram til jeg bodde litt mer landlig til, og jeg hadde muligheten til å gi hunden et område å passe på. Det høres veldig logisk ut i mitt hode, og det var noe jeg valgte å høre på.

Mitt første møte med en Boerboel (en hund jeg elsket og fortsatt savner mange år senere) var med en svært skeptisk hund, han var veldig lite tilgjengelig ved første møte og viste klare tegn på at han ikke kom til å ta imot noe dritt for å si det sånn. Helt fram til man hadde kommet inni hjertet hans, og da var man virkelig inn i varmen til gangs! Han hadde gitt livet sitt for meg, det er jeg sikker på. Han var en gedigen gossegutt av en geléklump når man først ble kjent med ham, jeg kunne ha gjort hva som helst med ham. Han var bare gasnke sær på hvem som fikk bli kjent med ham. :P

Han var en herlig hund, men han var også et stort ansvar og man måtte passe litt på når man var ute med ham. Jeg er enig i at en slik hund ikke er for førstegangseiere.

Jeg er sikker på at de fleste Boerboels i Norge er omgjengelige og relativt sosiale hunder, men det er kanskje greit å være forberedt på "det verste"? Hvor stort problem vaktinstinkt er beror jo selvsagt mye på eier, og mest av alt hvilke forhåpninger og forventninger de har til hundeholdet sitt. Det er jo kjipt å ende opp med et hundehold man ikke trives med.

En bullehund passer ikke for de som vil ha med bikkja si på hundejordet hver dag liksom, og en Boerboel passer kanskje ikke best for de som bor midt i Oslo sentrum stor trafikk gjennom hjemmet og ikke har hatt hund før?

Jeg vet ikke, og jeg har lest veldig mye sprikende om rasen selv entusiaster seg imellom. Noen framstiller de som malende kattunger, men jeg klarer liksom ikke helt å svelge den for å være helt ærlig.

Jeg tror iallefall det er greit å huske på at vaktinstinkt rett og slett er territoriell aggresjon satt i system. Vi folk er så opptatt av å sette så fine ord på egenskaper, men noen ganger er det greit å kalle en spade en spade. :P

Det betyr ikke at de er farlige eller uberegnelige eller noe sånt. Men det betyr at de kan ta fram en viss aggresjon i enkelte omstendigheter, og det skal man være bevisst på.

Det trenger ikke være et problem, og mange setter jo stor pris på slike egenskaper. På et tidspunkt skal jeg selv ha en. Jeg glemmer aldri den første BBen jeg var så heldig å få kjenne. :P

Skrevet
Hehe, det var faktisk Napolitansk jeg ikke hadde sansen for. Engelsk Mastiff kunne ligne på Boerboel i utseendet, men hvor voktende er den?

Den har nok en del vokt i seg, men bare basert på egne erfaringer (som ikke er all verdens) så har den mindre enn BB.

det står god info om rasen her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=62

ellers er det gode personer å komme i kontakt med her: http://www.nemk.no/

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...