Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål om førstegangshund


thomas84

Recommended Posts

Kan en grand danois være et alternativ for deg? Den er mer vanlig enn boerboelen, men like fullt en imponerende og staselig hund, og mest sannsynlig et bedre alternativ for de fleste førstegangseiere. Jeg er i hvert fall veldig begeistret for rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan en grand danois være et alternativ for deg? Den er mer vanlig enn boerboelen, men like fullt en imponerende og staselig hund, og mest sannsynlig et bedre alternativ for de fleste førstegangseiere. Jeg er i hvert fall veldig begeistret for rasen.

Synes GD blir litt i overkant, nesten som å ha en hest. Hehe, nesten i hvert fall.

Jeg har ikke tatt noen endelig avgjørelse om at jeg skal ha hund, og jeg er heller ikke fast bestemt på at det isåfall må være en Boerboel eller en tilsvarende rase.

Jeg er helt i startgropa og vil bare undersøke hva som finnes, og hva som kan passe meg.

Skal kikke litt på ulike Mastiffer, de er med i vurderingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig at det Arkan sier, det skal en uobjektiv mening og at dem blir testa opp mot en rasestandard, det er jo stor forskjell på feks en border collie og en boerboel.

Dem er vel heller ikke nkk godkjente så å få dem inn på mental tester i Norge, er vel så og si umulig.

Av råd til trådstarter har jeg å anbefale å besøke så mange kenneler du kan som mulig, hilse på så mange boerboeler og snakke med så mange eiere som mulig. Jeg minns å huske di har årlige treff og turer for boerboel..

Gå inn på boerboel klubben sitt forum og spørr så mye du kan og gjør grundig research, den som venter på noe godt venter ikke forgjeves :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At den er sterk psykisk og trygg på seg selv synes jeg er utmerket. Syntes til tider det kunne være et ork at Schäferhunden var så usikker og bjeffet og reiste bust mot alle andre hunder. Det stemmer vel at større hunder, som f.eks. Boerboel, generelt er ganske rolige også (sammenlignet med mindre gneldrebikkjer, hehe).

[klippe klippe]

Personlig tror jeg vokt er det instinktet som er enklest å leve med, men mulig jeg bommer.

Jeg tror det er en viss sjanse for at du bommer. "Sterk psykisk og trygg på seg selv" betyr ikke at hunden tusler rundt og tar alt som skjer i omgivelsene med stor ro, når det er snakk om en vokterrase av et visst kaliber. Det er forskjell på vakt/varsling og vokting. En hund som varsler vil bare fortelle at noen kommer og så være ferdig med det. En hund som vokter er interessert i at den som kommer skal pelle seg vekk fra sitt territorium/sin eier. Hvis det du er ute etter er en enkel og grei hund som takler det meste og som kan omgås de fleste, er det kanskje andre raser som vil passe deg bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke blande meg for mye egentlig, jeg har ikke møtt så altfor mange Boerboels.

Men jeg må bare si at Bardmand har helt rett i en ting, det er stor forskjell på en hund som varsler og en hund som vokter.

Av de (riktignok ganske få) voksne Boerboels jeg har møtt har ingen vært spesielt tilgjengelige for fremmede, og med sin størrelse har de mye tyngde å legge bak sine meninger og kan nok for mange virke skremmende. Kanskje også for sine eiere? De unge hundene har derimot vært åpne og hyggelige.

Jeg undersøkte rasen selv en periode for noen år siden, og bodde da i by og ble frarådet av raseentusiaster å skaffe meg rasen fram til jeg bodde litt mer landlig til, og jeg hadde muligheten til å gi hunden et område å passe på. Det høres veldig logisk ut i mitt hode, og det var noe jeg valgte å høre på.

Mitt første møte med en Boerboel (en hund jeg elsket og fortsatt savner mange år senere) var med en svært skeptisk hund, han var veldig lite tilgjengelig ved første møte og viste klare tegn på at han ikke kom til å ta imot noe dritt for å si det sånn. Helt fram til man hadde kommet inni hjertet hans, og da var man virkelig inn i varmen til gangs! Han hadde gitt livet sitt for meg, det er jeg sikker på. Han var en gedigen gossegutt av en geléklump når man først ble kjent med ham, jeg kunne ha gjort hva som helst med ham. Han var bare gasnke sær på hvem som fikk bli kjent med ham. :P

Han var en herlig hund, men han var også et stort ansvar og man måtte passe litt på når man var ute med ham. Jeg er enig i at en slik hund ikke er for førstegangseiere.

Jeg er sikker på at de fleste Boerboels i Norge er omgjengelige og relativt sosiale hunder, men det er kanskje greit å være forberedt på "det verste"? Hvor stort problem vaktinstinkt er beror jo selvsagt mye på eier, og mest av alt hvilke forhåpninger og forventninger de har til hundeholdet sitt. Det er jo kjipt å ende opp med et hundehold man ikke trives med.

En bullehund passer ikke for de som vil ha med bikkja si på hundejordet hver dag liksom, og en Boerboel passer kanskje ikke best for de som bor midt i Oslo sentrum stor trafikk gjennom hjemmet og ikke har hatt hund før?

Jeg vet ikke, og jeg har lest veldig mye sprikende om rasen selv entusiaster seg imellom. Noen framstiller de som malende kattunger, men jeg klarer liksom ikke helt å svelge den for å være helt ærlig.

Jeg tror iallefall det er greit å huske på at vaktinstinkt rett og slett er territoriell aggresjon satt i system. Vi folk er så opptatt av å sette så fine ord på egenskaper, men noen ganger er det greit å kalle en spade en spade. :P

Det betyr ikke at de er farlige eller uberegnelige eller noe sånt. Men det betyr at de kan ta fram en viss aggresjon i enkelte omstendigheter, og det skal man være bevisst på.

Det trenger ikke være et problem, og mange setter jo stor pris på slike egenskaper. På et tidspunkt skal jeg selv ha en. Jeg glemmer aldri den første BBen jeg var så heldig å få kjenne. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det var faktisk Napolitansk jeg ikke hadde sansen for. Engelsk Mastiff kunne ligne på Boerboel i utseendet, men hvor voktende er den?

Den har nok en del vokt i seg, men bare basert på egne erfaringer (som ikke er all verdens) så har den mindre enn BB.

det står god info om rasen her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=62

ellers er det gode personer å komme i kontakt med her: http://www.nemk.no/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...