Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål om førstegangshund


thomas84

Recommended Posts

Beklager at dette blir langt, det er en uvane jeg har :P

Jeg har aldri hatt eneansvar for hund, men har vært i lengre samboerforhold hvor hun hadde en Schäferhund som vi har hatt ca 50/50 ansvar for. Jeg har da tatt mye turansvar og noe enkel lydighetstrening, hvis vi ikke har gått sammen, men ellers har det stort sett bare vært fôring og kos i heimen. Selv har jeg ikke vært på noen kurs eller brukt hunden til noe annet enn det å være turkamerat. Hun har hatt alt ansvar for veterinærbesøk (selv om jeg gjerne har vært med), kloklipping osv.

Nå funderer jeg på om jeg skal gå til anskaffelse av hund selv. Ikke med det aller første, men jeg vil gjerne ha litt informasjon om det jeg går og tenker på. Synes ikke noe om å gå og ha lyst på noe, men ikke helt vite hvor realistisk det er. Det jeg lurer mest på er hva dere tror om Boerboel som førstegangshund.

Jeg har lest litt og forstått at dette er en stor hund. Blir vel fort 60 kg og vel så det. Angående størrelsen tror jeg ikke det blir noe problem bare man ikke lar hunden få uvaner. Den har også et betydelig vaktinstinkt, men det har jeg mildt sagt vært vant med. Schäferhunden hennes er vel det man kan kalle fryktaggressiv (blir ganske gal når det kommer besøk), uten at jeg vil ta på meg særlig mye skyld for det siden hunden var 5 år gammel da jeg kom inn i bildet :lol:

Men hvor realistisk er det ønske seg en Boerboel som første hund? Jeg har lest at den skal ha en sterk psyke, men at den skal være forholdsvis enkel å trene lydighet med. Rent utseendemessig synes jeg den kan minne om Rottweiler (særlig størrelse, fasong), men Rottweileren er vel noe mer egenrådig? Hvor enkelt er det å belønne en Boerboel?

At den er sterk psykisk og trygg på seg selv synes jeg er utmerket. Syntes til tider det kunne være et ork at Schäferhunden var så usikker og bjeffet og reiste bust mot alle andre hunder. Det stemmer vel at større hunder, som f.eks. Boerboel, generelt er ganske rolige også (sammenlignet med mindre gneldrebikkjer, hehe).

Hva jeg vil bruke hunden til? Hadde blitt omtrent det samme som med Schäferhunden, hovedsaklig tur og kos. Ganske sikkert trent en del på lydighet også, men spørs om jeg ville satset på konkurransenivå.

Hvis jeg skulle hatt hund skulle det vært tispe. Jeg ser for meg at hanner kan være mer aggressive mot andre hunder og har et langt større markeringsbehov. Ellers er jeg veldig lærevillig og synes oppdragelse av både tobente og firbente er interessant. Tror jeg er mer bevisst på sosialisering, og er mer reflektert og konsekvent enn mange andre førstegangseiere, uten at jeg tror jeg vet alt. Jeg er ikke fastlåst i mine egne oppfatninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Skal du bo alene med hunden, eller er din samboer der og hennes hund der fortsatt?

Du burde prate med oppdrettere av rasen, si hvordan du tenker og la de avgjøre om de har en valp som egner seg til en førstegangshund eier. Hvert individ i valpekassen er jo så ulike.

Jeg ville anbefale deg valpekurs og virkelig satse alt på sosialisering det første året.

Du virker veldig reflektert og gjennomtenkt, ikke minst lærevillig, da tror jeg man kan komme veldig langt!

Velkommen til forumet fortesten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ville vært uten henne og denne Schäferhunden. Du tenkte sikkert på hvordan det ville gå med en liten valp sammen med en usikker hund av voksen størrelse.

Hunden er forøvrig ikke aggressiv på den måten at hun kaster seg over andre hunder og glefser etter dem. Det er hovedsaklig bjeffing og voldsom trekking hvis hun er i bånd.

Kan nok kontakte oppdrettere eller klubben deres, men gikk hit først for å få noen innspill. Hvis jeg finner ut at det er dette jeg vil, skal jeg love deg at jeg vil undersøke alt nøye.

Takk for velkomsten! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen hit da Thomas!

Jeg synes det er veldig lurt av deg å spørre på fora om hunderase du kunnet tenkt deg! Ikke minst hvis du får svar fra folk som ikke har slik hund selv men som kanskje har vært "borti slike" - da kan du få ganske ærlige "motforestillinger" for å si det slik. Folk pleier jo å skryte sin egen hunderase opp i skyene, og oppdrettere likeså - så skyggesider ved en hunderase kan faktisk være litt vanskelig å få vite om før man sitter der med bisken i hånden.

Jeg vet svært lite om boerboel, så jeg skal ikke kommentere den som førstegangshund så mye - dog har jeg inntrykk av at det er en tendens til mye helseplager av type HD og skjelett-lidelser av ymse slag. Det er en liten og ganske ny rase her i landet, så utvalget av foreldredyr er jo ikke så stort og visse svakheter vil da kunne komme tydeligere frem. Så er det jo ikke å komme fra at en så stor og tung hund, vil nok ha lett for å ha slike plager..

Generelt så må man lese ting om en potensiell hunderase med omhu og stor klype salt! Husker da vi kjøpte vår første flatcoated retriever (vi er nå på nr 3 da..) så stod den beskrevet i hundeboken som en "livlig og utadvendt hund" hvilket man etterhvert forstod betød på godt norsk "stressa og innpåsliten". Om en hunderase er egnet til lydighet kan også være så som så - "Det finnes individer som har deltatt i lydighetskonkurranse pga eierne deres var helgærne og ville absolutt holde på med slikt", blir noen ganger til "egner seg til lydighet" osv osv Og så er det alle tingene som utelates. Jeg har feks basenji - en hund som ikke kan bjeffe - noen får det til å bli at basenjien er en "stille" hund - men se det stemmer overhodet ikke. Istedenfor å bjeffe så kan den skrike - skikkelige skrik - som katt på grillspyd - og det er slets ikke så kult (man vekker litt oppsikt når den setter igang med vrælingen sin kan man trygt si).

En annen ting er å forstå hva begrepene innebærer. Når du forteller at boerbolen har en del vakt i seg, da grøsser jeg litt må jeg innrømme. Vakt-egenskaper er ikke så morsomme for omverden, det kan faktisk være litt nifst (og boerbolen er jo stoooor) så eier må legge vekt på å håndtere det fra valpen er helt liten for å kunne kontrollere, eventuelt dempe den egenskapen, for det er ikke så bra med vakt - synes nå jeg - hvis man ikke bor for seg selv langt uti ødemarken..

Du får ha lykke til videre da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt en del på det med vaktinstinktet, og vet at det kan være problematisk for de som kommer på besøk. Jeg har selv vært redd for hunder som liten, men det gikk mye på uvitenhet. Så dette er kanskje det største "hinderet", men vil ikke avvise rasen for det.

Synd at rasen er så sjelden, så det blir vanskelig å høre hvilke erfaringer andre har med rasen. Oppdaget også at det ikke er så mange oppdrettere i "levelig" avstand. Er en som er noen timers reise herifra som virker som den mest seriøse, men jeg har ikke all verdens grunnlag for å uttale meg om det.

Tenkt litt på farge også, og ser for meg at mørkere (tigrete) Boerboeler kan virke skumlere, men vil egentlig ikke basere valget etter hva andre er minst/mest redd for, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moghrebi her inne har hatt boerboel, kanskje du kan sende en PM til henne? Det ER en voktende rase, såpass vet jeg, og du bør være sikker på at du er inneforstått med hva det innebærer før du anskaffer en slik hund. Det er krevende å ha en slik hund, og et nedarvet vokterinstinkt kan normalt ikke trenes eller sosialiseres helt bort. Da må man ta forhåndsregler, og det legger en del begrensninger på hvordan man kan leve med hunden sin. Interessant og utfordrende, ja - men det kan fort bli slitsomt og frustrerende også. Når det gjelder vokting, kan forresten tisper være minst like "pliktoppfyllende" som hanhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant dette på wikipedia, og lurer litt på om en Boerboel ville vært å ta meg vann over hodet:

Boerboel er en hund for spesielt interesserte som har solid erfaring med hund fra før, helst fra lignende raser. Den regnes som en modig, stødig, lydig og intelligent hund med et sterkt vokterinstinkt. Den er lojal og hengiven overfor sine eiere, men ofte skeptisk anlagt til fremmede. Rasen er snill og tålmodig med barn. Den kan være dominant overfor andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Thomas.

Jeg har en Boerboel,den er ikke så gammel enda,men jeg har hilst på mange BBer.Av alle dem jeg har hilst på har det bare vert en hund som var litt aggresiv,men der må sies at eieren var veldig nervøs og hadde vel egentlig ikke så god kontroll på hunden.Ellers har alle vert snille og vennlige.Det kommer folk fra Sør Afrika(der rasen kommer fra)og bedømmer BBer i norge,og hvert år skryter di av at i norge er det veldig god avl på rasen med godt gemytt.Jeg har og hatt schaefer,og du kan ikke sammenligne di rasene,bb er mye mer avslappa. Men jeg ville ha snakka med en oppdretter.(Som er reg.i SABT) Jeg kommer jaffal aldri til å ha noe annet enn BB! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at vokterinstinktet er noe som ofte ikke viser seg før hunden begynner å bli voksen, og heller ikke nødvendigvis andre steder enn på det hunden oppfatter som sitt territorium. For å få et riktig inntrykk av hundene bør man derfor møte dem i hjemmemiljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo så klart truffet dem hjemme der di bor og.Og klart det er noen som har mer vaktinstinkt enn andre,men vil ikke si di er noe verre enn en scheafer...Og det er så klart at du sliter går du inn i huset demmes uten at eigeren er hjemme,og hunden ikke kjenner deg...men det er jo ingen ulempe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ser på forskjellige raser og vurderer dem opp mot hverandre, så er det i grunn altfor mye instinkter å ta hensyn til, enten det er vokt, jakt, gjeting eller trekkhunder, hvis det er et instinkt.

Jeg vet, det er gjerne meningen at man skal bruke hunden til noe den er avlet for, men det gjør det altså vanskelig. Føler nesten at man bare sitter igjen med chihuahua/papillon/chinese e.l., puddel, golden og labrador, og kanskje noen sværinger á la st bernard (er det faktisk en redningshund?).

Personlig tror jeg vokt er det instinktet som er enklest å leve med, men mulig jeg bommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mastiff?

Store flotte hunder og vi har tre stk her i gate (med to forskjellige eiere) og de er så bedagelige og rolige mot andre hunder og mennesker.

Selvsagt møter jeg de på tur, men håper jo at de er like veloppdragne hjemme og.

Gå inn på NKK sin nettside og se igjennom alle registrerte hunderaser, for det er mange flotte. Men skjønner at man føler man sitter igjen med "familie" hunder som de små og retrieverne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mastiff kan være mye forskjellig, hvilken av dem var det du mente? Ikke alle som var like tiltalende, hehe.

He he. Nei, det er jeg enig i. Engelsk mastiff har jeg bare gode erfaringer med. Da vi var på NKK i mai gikk vi midt i mastiff flokken og fikk hilst på alle som en, like bedagelige og sjarmerende alle sammen. Eneste jeg ikke liker et siklingen.

Napolitansk (hvis det er det det heter) mastiff synes jeg ikke er en pen hund.

men dette er jo store kraftige hunder som brukes oftest som kosehunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he. Nei, det er jeg enig i. Engelsk mastiff har jeg bare gode erfaringer med. Da vi var på NKK i mai gikk vi midt i mastiff flokken og fikk hilst på alle som en, like bedagelige og sjarmerende alle sammen. Eneste jeg ikke liker et siklingen.

Napolitansk (hvis det er det det heter) mastiff synes jeg ikke er en pen hund.

men dette er jo store kraftige hunder som brukes oftest som kosehunder!

Hehe, det var faktisk Napolitansk jeg ikke hadde sansen for. Engelsk Mastiff kunne ligne på Boerboel i utseendet, men hvor voktende er den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er en grundig mental vurdering?

Jeg mener ikke det her som kritikk mot noen spesielle oppdrettere. Men jeg er litt lei av oppdrettere som kun på egenhånd vurdere hunden mentalt. Jeg mener alle avelshunder bør gjennomgå en solid mental vurdering gjort av en person med god kunnskap. Oppdrettere stiller jo ut sine hunder for å få en objektiv vurdering på utseendet. Burde man ikke gjøre det samme med den mentale biten?

Jeg synes du skal tenke nøye gjennom om du har kunnskap, erfaring og kapasitet til å gå løs på en hund med mye vokt av denne typen. For det er slike eiere som disse hundene trenger. Man kan møte mange fine eksemplarer som fungerer godt hos sine eiere, men det kan ha mye å gjøre med hvordan de har sitt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ser på forskjellige raser og vurderer dem opp mot hverandre, så er det i grunn altfor mye instinkter å ta hensyn til, enten det er vokt, jakt, gjeting eller trekkhunder, hvis det er et instinkt.

Det er absolutt noe å ta hensyn til, men for mye og for mye... Jeg synes det er spennende og positivt at man har ulike hundetyper som egner seg til ulike formål. Dessuten er det ikke sånn at jaktinstinkt er jaktinstinkt, for å si det sånn. Jaktinstinktet til en drivende hund og en mynde arter seg f.eks. gjerne svært forskjellig. Begge deler kan være en utfordring, men på ulike måter og i ulike situasjoner.

Jeg vet, det er gjerne meningen at man skal bruke hunden til noe den er avlet for, men det gjør det altså vanskelig.

Det er nå delte meninger om det, da. Så lenge man tar hensyn til hundens atferd og instinkter når det gjelder mosjon, aktivisering og håndtering generelt, synes jeg det finnes verre "synder" enn å ha en hund som ikke brukes til sitt opprinnelige formål. Jeg har en lundehund og en whippet - ingen av dem kan brukes til de formene for jakt de opprinnelig var ment for, men gjett om de har instinktene i orden! I hverdagen gir det mange gleder, sjelden noen problemer.

Personlig tror jeg vokt er det instinktet som er enklest å leve med, men mulig jeg bommer.

Det kommer selvsagt helt an på den enkelte eier. En hund som bare varsler kan de fleste leve med, men en hund som virkelig vokter, er en hund for de virkelig spesielt interesserte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder Boerboel er det slik at på utstilling blir de vurdert på 72 punkter (0-100%) av to dommere, og helse og mentalitet/gemytt har ganske stor betydning sammenlignet med utstilling av mange andre raser.

Avlsdyrene har naturligvis blitt stilt ut, og da regner jeg også med at det burde være mulig å se fullstendige resultater som de har oppnådd på utstilling.

Jeg har forresten sendt e-post til en oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor mye av en hunds mentalitet kan man bedømme i en utstillingsring, tror du? Vokteregenskapene er i hvert fall neppe blant dem - hunden er ikke på sitt eget territorium.

Jeg vet ingenting om hvordan det foregår, men leste i hvert fall på en hjemmeside at det legges vekt på mentalitet. Du har rett i at det blir vanskelig å vurdere vokt av territorium.

Kanskje de vurderer vokt av eier, og simulerer noen trusselsituasjoner. Dette er ren gjetting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...