Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg - enda en..


AnitaW

Recommended Posts

Dilemma, dilemma. Også jeg er inne på tanken på en hund til. Tenkte det skulle bli deilig med bare en for en gangs skyld, altså malledyret skulle få bli enehund og bortskjemt. Men jeg kjenner jeg er litt rastløs, det mangler "noe". Og det "noe" tror jeg sikkert er en hund til *S*. Selv om gubben kanskje ikke er helt enig, men han er lett å overtale (hva var vel livet uten kvinnelist?) Dilemmaet er ikke bare OM jeg skal ha en hund til, men også HVILKEN? Jeg har også fått ett par fôrvertstilbud på to av gruppe 1-rasene, den ene avtalen langt over middels bra. Det er i grunn ingen hast med en til, så derfor tenkte jeg å sondere terrenget litt, så jeg kan tygge og gruble riktig så smart og lenge. Og da regner jeg nesten med at "OM`et" forsvinner av seg selv og jeg står igjen med "HVILKEN`et", som er som følger (og det blir tispe):

Border collie - som ligger (eller lå) mitt hjerte nærmest, som gir en alt en kan ønske seg av en hund, men utrolig ensporet og kjedelige egentlig (etter å ha hatt belger). I tillegg til et sjansespill rundt helseplager som drar bc nesten ned i bunnen av lista.

Belgisk fårehund - som har tatt over nærmest hjerte-plassen. (En gang belger - alltid belger?) Har malinoishann, og er veldig sugen på en liten malletispe, men jeg tror neppe allverdens kvinnelist kan overtale gubben til en malle til i huset riktig ennå Og jeg er i grunn litt enig, to maller kan bli i overkant mye når man bor i hus sammen med dem. Så da havner vi mer over til langhårsvariantene som også er interessant, men som jeg ikke har videre erfaring med.

Schäferhund - entusiastene snakker så varmt om schäfer, så man kan vel ikke legge den helt på is.

Australsk Kelpie - et morsom lite arbeidsjern av en hund, sier de som kjenner til dem.

(Cairn terrier - har et evig stående tilbud, og akkurat nå en (eller faktisk to jeg har valget mellom) tispe® på fôr, men som jeg sier til oppdretteren av disse: hva skal jeg med en cairn? Når man ser resten av ønskelisten, så ser man fort at en cairn ikke er i nærheten av gr. 1 hundene liksom *S*. Men at de tåler trøkket her i heimen, er jeg ikke i tvil om. Bikkja er kul, men terrier er ikke MEG.)

Jada, jeg vet jeg ikke kommer unna å fortelle HVA jeg skal med den nye hunden. Ny hund er ikke i stedet for den andre, men i tillegg til. Det er lydighet jeg driver med. Rundering er kjempegøy, men umulig å trene alene. Jeg har derfor begynt å dra malledyret ut i spor. Det hender vi slumper innom agilitytrening også. Jeg sier ikke AT jeg skal trene fram til konkurranse med ny hund, men AT den skal kunne brukes, for jeg vet nemlig med meg selv at jeg ikke greier å la være å trene konstruktiv - og da blir ofte utgangen konkurranse. Men orker ikke det presset på meg selv at jeg MÅ. Jeg jobber tidvis - om jeg vil. Bor til og med skikkelig ute på bygda med jorder og skog rett utenfor døra (nei, jeg går ikke timesvis på turer for det). I tillegg er mine hunder en del av familielivet, de er med der det skjer. Og her kommer litt av greia inn, jeg må ha en hund som tåler trøkket i et aktivt hjem med barn, barns venner, dine og mine venner, en bulldoser av en hannmalle og diverse miljøskifter. Dette høres kanskje nevrotisk ut, men her har 3 bordere, en japansk spisshund og nå en katt og malledyret blitt ganske så avslappede, tålmodige og sindige individer. Jeg vil høre alt det går an å frambringe om de forskjellige rasene, bortsett fra border collie, jeg vet hva de er laget av. Det positive vet jeg jo stort sett, men det er også det negative jeg vil høre om og sette opp mot hverandre. Og så får jeg intrude diverse brukshundgrupper og se hvordan de forskjellige er i arbeid.

Så værsågod - shoot!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sä spennende!

Dette er kanskje langt fra du har hatt i tankene, men det var absolutt den rasen som slo meg!

Kleiner Münsterländer!

En passe stor, utrolig glad og munter hund, elsker ä jobbe, men allikevel ikke nevrotisk om det blir et par slappe dager heller, godt gemytt, glad i barn og god mot fremmede, uten noe voldsomme instinkter.

Dette er kun skrevet fra bäde standard og flere egne erfaringer med denne herlige rasen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at jeg kanskje har formulert meg litt manglende. Rasene det står mellom er de rasene jeg nevnte, jeg er nok litt gr. 1-person.

Det jeg var ute etter var å få info og meninger om de nevnte rasene, sånn at jeg får satt de litt opp mot hverandre og jeg får satt ting litt i perspektiv.

Shoot again..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cairn terrier - har et evig stående tilbud, og akkurat nå en (eller faktisk to jeg har valget mellom) tispe® på fôr, men som jeg sier til oppdretteren av disse: hva skal jeg med en cairn?

Hva du skal med Cairn? Jo, du har kanskje godt av en utfordring? Tren den til etetrsøk eller agility eller et eller annet, kast alle ambisjoner hemningsløst overbord - denne bisken skal være til læring av deg selv, hvor langt kan du få den til? Se hvordan det er med en hunderase som ikke er gjeter men terrier.. som kan gi deg gråhår, hjerteinnfarkt og rynker - men også lære deg om "life on the wild side", som tvinger deg til å tenke annerledes - hvilket igjen kan gi deg innspill til trening av malle, langhårsbelger, schäfer whatever.. Det er noe med å få inn flere dimensjoner i ens hundehold.. forklarer meg nok litt ullent her, men jeg har alltid synes det er moro med hunder med ulike "oppsett" i skolten!

Alternativt.. skjønne Lilli som 2ne nevner.. (har veldig lyst på Lilli selv jeg..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ikke du får en liten Malle tispe av gubben, så er nok ikke en AK-tispe ett "dårligere" alternativ, men mindre.

Du får nok hund i en god AK, men fordelen er at forsvar mot mennesker (bytte forsvar) er nesten lik null på AK, og du slipper gjerne billigere unna med sosialiseringen.

Du opplever gjerne ikke fullt så mye "klipping" i kampen som en Malle, men sosial kamplyst har dem nok av. Men det varrierer jo mellom individene på begge raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgisk fårehund - som har tatt over nærmest hjerte-plassen. (En gang belger - alltid belger?) Har malinoishann, og er veldig sugen på en liten malletispe, men jeg tror neppe allverdens kvinnelist kan overtale gubben til en malle til i huset riktig ennå Og jeg er i grunn litt enig, to maller kan bli i overkant mye når man bor i hus sammen med dem. Så da havner vi mer over til langhårsvariantene som også er interessant, men som jeg ikke har videre erfaring med.

En gang belger, alltid belger tror jeg. Oppdretteren til Ace har noen herlige, tillitsfulle hannvalper igjen for salg. Absolutt hunden til å jobbe med, samtidig som det er herlige familiehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lilli.. Jeg sier bare Lilli.. Vakker lita groenendael-frøken som sikkert vil bo hos ei dame som deg :D

Fader altså - du tok ordene ut av munnen på meg. Det første som slo meg etter å ha lest det første innlegget var Lilli ;). Hun må da bare bli perfekt !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fader altså - du tok ordene ut av munnen på meg. Det første som slo meg etter å ha lest det første innlegget var Lilli :D. Hun må da bare bli perfekt !

Det var det første som slo meg og faktisk... Pokker ta dere som tok ordene ut av munnen min ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt litt på Lilli, jeg, men må liksom kikke litt på de andre også, hehe..

*flir* Alternativer er kjekt å ha, men du kunne jo kikket nærmere på Lilli og? Jeg tror nok at hun kan være en artig hund hos rette vedkommende.

Fader altså - du tok ordene ut av munnen på meg. Det første som slo meg etter å ha lest det første innlegget var Lilli :D. Hun må da bare bli perfekt !

Det var det første som slo meg og faktisk... Pokker ta dere som tok ordene ut av munnen min ;)

Og som du ser, det er ikke bare meg som tenkte på at Lilli ville vært en interessant frøken for deg *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva du skal med Cairn? Jo, du har kanskje godt av en utfordring? Tren den til etetrsøk eller agility eller et eller annet, kast alle ambisjoner hemningsløst overbord - denne bisken skal være til læring av deg selv, hvor langt kan du få den til? Se hvordan det er med en hunderase som ikke er gjeter men terrier.. som kan gi deg gråhår, hjerteinnfarkt og rynker - men også lære deg om "life on the wild side", som tvinger deg til å tenke annerledes - hvilket igjen kan gi deg innspill til trening av malle, langhårsbelger, schäfer whatever.. Det er noe med å få inn flere dimensjoner i ens hundehold.. forklarer meg nok litt ullent her, men jeg har alltid synes det er moro med hunder med ulike "oppsett" i skolten!

Hahaha! :D Skal en cairn være vanskeligere (fritt tolket etter ditt utsagn om en "utfordring") enn en malle-hann?? Det var det ingen som fortalte meg da jeg skaffet meg en..! ;):rolleyes: Nå skal ikke jeg påstå å kjenne maller så godt (hilste først på noen i helgen), men grå hår kan jeg skrive under på at du kan få av en cairn! <_<

Til ts; min oppdretter (av cairn altså), har solgt en cairn til et meget aktivt hjem hvor de ellers har noen (3?) schäfere. Disse trenes i bruks; rundering og spor og generelt aktivitet i skogen. Før hun kjøpte, skulle hun bare ha en liten hund i tillegg til disse store, fordi det jo er litt koselig med en liten en. Men hun fikk nok litt bakoversveis, for hun har trukket tilbake alle antagelser om at cairn er en "liten" hund; den henger med, og til tider overgår, schäferne i huset (som altså ikke er noen sofaputer de heller). Hun hadde nok aldri trodd at cairnen skulle bli en "konkurrent" til det schäferne brukes til, men der tok hun visst feil, i følge henne selv. Det endte altså opp med at hun nå også trener cairnen mer seriøst og målrettet og ikke bare "for gøy", som var den opprinnelige tanken da hun skaffet seg en.

Det er også nokså nylig (i år) blitt godkjent en ettersøkshund av rasen cairn. En annen cairn, ved navn Inka, er i klasse 3 i LP (se dincairn.no), og flere trenes og konkurrerer i agility. Min oppdretters hunder er på to timers joggeturer (skiturer når føret tillater det) i skogen hver dag, sommer som vinter.

Dette var ikke ment som noen propaganda for cairn (bare litt) i forhold til ditt rasevalg, men som en opplysning om at cairn ER en hund som kan brukes. I tilfelle du lurte.. :D (Men de er fremdeles terriere, og de kan ikke sammenlignes med gjeterhunder.)

Edit: Jeg har skrevet en lang "avhandling" om cairn i raseforumet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for engasjementet *S*

Om ikke du får en liten Malle tispe av gubben, så er nok ikke en AK-tispe ett "dårligere" alternativ, men mindre.

Du får nok hund i en god AK, men fordelen er at forsvar mot mennesker (bytte forsvar) er nesten lik null på AK, og du slipper gjerne billigere unna med sosialiseringen.

Du opplever gjerne ikke fullt så mye "klipping" i kampen som en Malle, men sosial kamplyst har dem nok av. Men det varrierer jo mellom individene på begge raser.

Det der var kjempegod informasjon, sånt jeg er ute etter. Jeg digger malledyret mitt, men litt mer lightutgave i både drifter og størrelse høres det ut til å kunne finnes i en kelpie. Kan jeg få komme og hilse på jentene dine på trening en gang, og eventuelt om du skal stille på Kongsvinger også?

En gang belger, alltid belger tror jeg. Oppdretteren til Ace har noen herlige, tillitsfulle hannvalper igjen for salg. Absolutt hunden til å jobbe med, samtidig som det er herlige familiehunder.

Er litt hektet på belger, ja, og belger henger veldig høyt. Takk for tipset, men det er tispe det blir denne gangen.

Fader altså - du tok ordene ut av munnen på meg. Det første som slo meg etter å ha lest det første innlegget var Lilli ;). Hun må da bare bli perfekt !

Det var det første som slo meg og faktisk... Pokker ta dere som tok ordene ut av munnen min ;)

*flir* Alternativer er kjekt å ha, men du kunne jo kikket nærmere på Lilli og? Jeg tror nok at hun kan være en artig hund hos rette vedkommende.

Og som du ser, det er ikke bare meg som tenkte på at Lilli ville vært en interessant frøken for deg *ler*

Jajaja, jeg hører hva dere sier *S* Lilli er blitt "rikskjendis", hun får nok et kjekt hjem uten min hjelp. Skulle jeg gå for Lilli, så ble det plutselig ny hund i huset litt raskere enn det jeg egentlig har sett for meg ;O) Kommer Lilli på NKK Kongsvinger forresten?

Hva du skal med Cairn? Jo, du har kanskje godt av en utfordring? Tren den til etetrsøk eller agility eller et eller annet, kast alle ambisjoner hemningsløst overbord - denne bisken skal være til læring av deg selv, hvor langt kan du få den til? Se hvordan det er med en hunderase som ikke er gjeter men terrier.. som kan gi deg gråhår, hjerteinnfarkt og rynker - men også lære deg om "life on the wild side", som tvinger deg til å tenke annerledes - hvilket igjen kan gi deg innspill til trening av malle, langhårsbelger, schäfer whatever.. Det er noe med å få inn flere dimensjoner i ens hundehold.. forklarer meg nok litt ullent her, men jeg har alltid synes det er moro med hunder med ulike "oppsett" i skolten!

Alternativt.. skjønne Lilli som 2ne nevner.. (har veldig lyst på Lilli selv jeg..)

Hahaha! ;) Skal en cairn være vanskeligere (fritt tolket etter ditt utsagn om en "utfordring") enn en malle-hann?? Det var det ingen som fortalte meg da jeg skaffet meg en..! ;):rolleyes: Nå skal ikke jeg påstå å kjenne maller så godt (hilste først på noen i helgen), men grå hår kan jeg skrive under på at du kan få av en cairn! <_<

Til ts; min oppdretter (av cairn altså), har solgt en cairn til et meget aktivt hjem hvor de ellers har noen (3?) schäfere. Disse trenes i bruks; rundering og spor og generelt aktivitet i skogen. Før hun kjøpte, skulle hun bare ha en liten hund i tillegg til disse store, fordi det jo er litt koselig med en liten en. Men hun fikk nok litt bakoversveis, for hun har trukket tilbake alle antagelser om at cairn er en "liten" hund; den henger med, og til tider overgår, schäferne i huset (som altså ikke er noen sofaputer de heller). Hun hadde nok aldri trodd at cairnen skulle bli en "konkurrent" til det schäferne brukes til, men der tok hun visst feil, i følge henne selv. Det endte altså opp med at hun nå også trener cairnen mer seriøst og målrettet og ikke bare "for gøy", som var den opprinnelige tanken da hun skaffet seg en.

Det er også nokså nylig (i år) blitt godkjent en ettersøkshund av rasen cairn. En annen cairn, ved navn Inka, er i klasse 3 i LP (se dincairn.no), og flere trenes og konkurrerer i agility. Min oppdretters hunder er på to timers joggeturer (skiturer når føret tillater det) i skogen hver dag, sommer som vinter.

Dette var ikke ment som noen propaganda for cairn (bare litt) i forhold til ditt rasevalg, men som en opplysning om at cairn ER en hund som kan brukes. I tilfelle du lurte.. ;) (Men de er fremdeles terriere, og de kan ikke sammenlignes med gjeterhunder.)

Edit: Jeg har skrevet en lang "avhandling" om cairn i raseforumet.

Det ER vanskelig å velge "det rette" - det skal være "det rette" i forhåpentligvis mange år. Det er nok derfor cairn egentlig utgår. Huldra er inne på noe med tanke på at en hannmalle er ikke sååå innmari lite utfordrende det heller, i tillegg har jeg to barn på 7 og 12, så utfordringer her i livet er det nok av for øyeblikket;o) (Dessuten har jeg hatt en leonberger med issues i alle retninger, så min kvote med utfordringer er i grunn mettet en lang, lang periode, hehe) Er ikke i det minste tvil om at en cairn kan jobbe. Kjørte gjennom den ene tispen jeg nevnte på et ag-kurs lørdag og søndag og hun avsluttet kurset med å ta bronsemerket uten problemer på søndag ettermiddag. Det var flere gjeterraser der som ikke holdt ut en helg med arbeid, for det er slitsomt mentalt å være på scratch til å faktisk kunne gå en hel agilitybane inkl. slalåmhinderet, og det på to dager. Og det er også en mer handy størrelse for barna, som ytterst sjelden i det hele tatt får holde i båndet til malledyret. Men - terrier...

Det er sikkert mange andre gr. 1-hunder som kunne vært aktuelle og sikkert minst like gode hunder som de jeg har nevnt, men føler at det er lurt å legge seg på en safe linje med mer utprøvde raser enn f.eks. picard, beauceron og katalansk gjeterhund (bare for å ta noen eksempler). Som sagt har jeg ett par (tre) fôrvertsavtaler på vent, og den ene er langt fra uaktuell, men før jeg eventuelt sier ja til den, så må jeg være sikker på at jeg er enig med meg selv. Man påtar seg litt mer enn en "gratis" hund, liksom. I tillegg vil jeg være sikker på at jeg ikke avskriver meg raser/individer som kanskje kan være mer aktuelle. Vi vil jo alle ha den perfekte hund *S*. Dette blir er sammensurium av tanker, tvil og forventning jo mer jeg tenker på det, hehe. Derfor setter jeg veldig pris på at dere deler deres erfaringer med meg, både på godt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert mange andre gr. 1-hunder som kunne vært aktuelle og sikkert minst like gode hunder som de jeg har nevnt, men føler at det er lurt å legge seg på en safe linje med mer utprøvde raser enn f.eks. picard, beauceron og katalansk gjeterhund (bare for å ta noen eksempler)...... I tillegg vil jeg være sikker på at jeg ikke avskriver meg raser/individer som kanskje kan være mer aktuelle. Vi vil jo alle ha den perfekte hund *S*. Dette blir er sammensurium av tanker, tvil og forventning jo mer jeg tenker på det, hehe. Derfor setter jeg veldig pris på at dere deler deres erfaringer med meg, både på godt og vondt.

Nå har jeg en av de mer u-utprøvde gr.1-hundene, så mulig at jeg burde fortsette å sitte på hendene... Det var jo ikke akkurat det du var ute etter. Men syntes likevel at rasen passet godt i forhold til dine ønsker. Det er Berger Des Pyreneès a Face Rase, eller Pyreneisk Gjeterhund med Korthåret Hode (på godt norsk).

Når jeg skal beskrive min rase, så pleier jeg å si: en 15-kilos belger fullstappet med energi. Du finner utrolig mye likt.... både på godt og på vondt. Elsker å jobbe, går lei av stadige repetisjoner, stor-trives i skogen hvor den kan jobbe mer "selvstendig", superrask på agilitybanen, gjør alt for en godbit eller jakt-/kamp-lek, vil helst ha med seg alt som skjer, ting skal skje i rekordfart, lett å få opp i stress!, stusshopp i ansiktshøyde for å uttrykke hvor glade de er i deg, vakre barnslige individer som kan finne på de utroligste løsninger på problemer. De er mestere på baklengskjeding: "gå pent i bånd" betyr kast deg fremover så langt båndet rekker, kast deg bakover like fort og gå noen skritt i lusefart gjerne mens du ser på fører og smiler. De trenger miljøtrening og sosialisering, og fortjener eiere som vil legge ned tid og energi i ulike hundeaktiviteter. Kan tillegge at de, i likhet med belgeren, kommer med en meget høy sjarmfaktor!

Vi skal ikke til Kongsvinger, bare så det er nevnt.... men skal helt sikkert til Hamar i november, sånn i tilfelle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sä spennende!

Dette er kanskje langt fra du har hatt i tankene, men det var absolutt den rasen som slo meg!

Kleiner Münsterländer!

En passe stor, utrolig glad og munter hund, elsker ä jobbe, men allikevel ikke nevrotisk om det blir et par slappe dager heller, godt gemytt, glad i barn og god mot fremmede, uten noe voldsomme instinkter.

Dette er kun skrevet fra bäde standard og flere egne erfaringer med denne herlige rasen!

Bare for å ha nevnt det til Isabel så er Kleine Munsterlender en jakthund og bør/skal derfor brukes til jakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en av de mer u-utprøvde gr.1-hundene, så mulig at jeg burde fortsette å sitte på hendene... Det var jo ikke akkurat det du var ute etter. Men syntes likevel at rasen passet godt i forhold til dine ønsker. Det er Berger Des Pyreneès a Face Rase, eller Pyreneisk Gjeterhund med Korthåret Hode (på godt norsk).

Når jeg skal beskrive min rase, så pleier jeg å si: en 15-kilos belger fullstappet med energi. Du finner utrolig mye likt.... både på godt og på vondt. Elsker å jobbe, går lei av stadige repetisjoner, stor-trives i skogen hvor den kan jobbe mer "selvstendig", superrask på agilitybanen, gjør alt for en godbit eller jakt-/kamp-lek, vil helst ha med seg alt som skjer, ting skal skje i rekordfart, lett å få opp i stress!, stusshopp i ansiktshøyde for å uttrykke hvor glade de er i deg, vakre barnslige individer som kan finne på de utroligste løsninger på problemer. De er mestere på baklengskjeding: "gå pent i bånd" betyr kast deg fremover så langt båndet rekker, kast deg bakover like fort og gå noen skritt i lusefart gjerne mens du ser på fører og smiler. De trenger miljøtrening og sosialisering, og fortjener eiere som vil legge ned tid og energi i ulike hundeaktiviteter. Kan tillegge at de, i likhet med belgeren, kommer med en meget høy sjarmfaktor!

Vi skal ikke til Kongsvinger, bare så det er nevnt.... men skal helt sikkert til Hamar i november, sånn i tilfelle...

Takk for en god beskrivelse av et forslag, nullet. Det skal sies at pyrre var et alternativ jeg hadde høyt på listen den gangen jeg gikk fra border collie til en "ny" rase. Siden jeg er litt over middels opptatt av helse, er det noe av det som står sterkest når det gjelder valg av ny hund. Da jeg kikket litt rundt og forhørte meg, så var det snakk om en god del hd på pyrre. Så mye at det var en rase som utgikk nettopp pga det, dessverre. Snakket med ei som har to stk, og det var de siste hun skulle ha, hun tok ikke sjansen på flere, ettersom sjansen for å få en pyrre med hd var rimelig høy. Mulig det er forskjell på hd- og annet-statistikk på face rase og PL? Men jeg er uansett helt enig i at de er vanvittig sjarmerende hunder *S*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg kikket litt rundt og forhørte meg, så var det snakk om en god del hd på pyrre. Så mye at det var en rase som utgikk nettopp pga det, dessverre. Snakket med ei som har to stk, og det var de siste hun skulle ha, hun tok ikke sjansen på flere, ettersom sjansen for å få en pyrre med hd var rimelig høy. Mulig det er forskjell på hd- og annet-statistikk på face rase og PL? Men jeg er uansett helt enig i at de er vanvittig sjarmerende hunder *S*

Vet at Sverige nesten har doblet antall Hd-tilfeller etter de fikk ny avleser av røntgen-bildene. Her i Norge har vi en helt annen statistikk, selv om de fleste av dyrene enten kommer fra Sverige eller har de samme linjene som de i Sverige. Hva grunnen er til denne forskjellen kan man jo bare spekulere i.... Jeg vet ikke!

I rasens hjemland har man dårlig røntgen-statistikk. D.v.s det er meget få som blir røntget overhodet. De som blir røntget ender veldig ofte opp med fri. Men franskmennene synes dette er en helt unødvendig utgift. Slik som de ser det, så har ikke rasen problemer med hoftene sine! Så hvorfor da røntge? Dette er hunder som brukes i et meget krevende terreng, og dersom ikke kroppen hadde holdt, så hadde ikke rasen eksistert. Men for all del; Helse er MEGET viktig, og Hd er en del av helheten.

I Norge finnes det pr dags dato 7 face raser. 1 er ikke Hd-røntget, 2 er for unge og resterende 4 er fri-røntget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dilemma, dilemma. Også jeg er inne på tanken på en hund til. Tenkte det skulle bli deilig med bare en for en gangs skyld, altså malledyret skulle få bli enehund og bortskjemt. Men jeg kjenner jeg er litt rastløs, det mangler "noe". Og det "noe" tror jeg sikkert er en hund til *S*. Selv om gubben kanskje ikke er helt enig, men han er lett å overtale (hva var vel livet uten kvinnelist?) Dilemmaet er ikke bare OM jeg skal ha en hund til, men også HVILKEN? Jeg har også fått ett par fôrvertstilbud på to av gruppe 1-rasene, den ene avtalen langt over middels bra. Det er i grunn ingen hast med en til, så derfor tenkte jeg å sondere terrenget litt, så jeg kan tygge og gruble riktig så smart og lenge. Og da regner jeg nesten med at "OM`et" forsvinner av seg selv og jeg står igjen med "HVILKEN`et", som er som følger (og det blir tispe):

Border collie - som ligger (eller lå) mitt hjerte nærmest, som gir en alt en kan ønske seg av en hund, men utrolig ensporet og kjedelige egentlig (etter å ha hatt belger). I tillegg til et sjansespill rundt helseplager som drar bc nesten ned i bunnen av lista.

Belgisk fårehund - som har tatt over nærmest hjerte-plassen. (En gang belger - alltid belger?) Har malinoishann, og er veldig sugen på en liten malletispe, men jeg tror neppe allverdens kvinnelist kan overtale gubben til en malle til i huset riktig ennå Og jeg er i grunn litt enig, to maller kan bli i overkant mye når man bor i hus sammen med dem. Så da havner vi mer over til langhårsvariantene som også er interessant, men som jeg ikke har videre erfaring med.

Schäferhund - entusiastene snakker så varmt om schäfer, så man kan vel ikke legge den helt på is.

Australsk Kelpie - et morsom lite arbeidsjern av en hund, sier de som kjenner til dem.

(Cairn terrier - har et evig stående tilbud, og akkurat nå en (eller faktisk to jeg har valget mellom) tispe® på fôr, men som jeg sier til oppdretteren av disse: hva skal jeg med en cairn? Når man ser resten av ønskelisten, så ser man fort at en cairn ikke er i nærheten av gr. 1 hundene liksom *S*. Men at de tåler trøkket her i heimen, er jeg ikke i tvil om. Bikkja er kul, men terrier er ikke MEG.)

Jada, jeg vet jeg ikke kommer unna å fortelle HVA jeg skal med den nye hunden. Ny hund er ikke i stedet for den andre, men i tillegg til. Det er lydighet jeg driver med. Rundering er kjempegøy, men umulig å trene alene. Jeg har derfor begynt å dra malledyret ut i spor. Det hender vi slumper innom agilitytrening også. Jeg sier ikke AT jeg skal trene fram til konkurranse med ny hund, men AT den skal kunne brukes, for jeg vet nemlig med meg selv at jeg ikke greier å la være å trene konstruktiv - og da blir ofte utgangen konkurranse. Men orker ikke det presset på meg selv at jeg MÅ. Jeg jobber tidvis - om jeg vil. Bor til og med skikkelig ute på bygda med jorder og skog rett utenfor døra (nei, jeg går ikke timesvis på turer for det). I tillegg er mine hunder en del av familielivet, de er med der det skjer. Og her kommer litt av greia inn, jeg må ha en hund som tåler trøkket i et aktivt hjem med barn, barns venner, dine og mine venner, en bulldoser av en hannmalle og diverse miljøskifter. Dette høres kanskje nevrotisk ut, men her har 3 bordere, en japansk spisshund og nå en katt og malledyret blitt ganske så avslappede, tålmodige og sindige individer. Jeg vil høre alt det går an å frambringe om de forskjellige rasene, bortsett fra border collie, jeg vet hva de er laget av. Det positive vet jeg jo stort sett, men det er også det negative jeg vil høre om og sette opp mot hverandre. Og så får jeg intrude diverse brukshundgrupper og se hvordan de forskjellige er i arbeid.

Så værsågod - shoot!

Gråschäfer eller Groenendael må det bli på deg ;) Eller med tid og stunder ei Malletispe til ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I rasens hjemland har man dårlig røntgen-statistikk. D.v.s det er meget få som blir røntget overhodet. De som blir røntget ender veldig ofte opp med fri. Men franskmennene synes dette er en helt unødvendig utgift. Slik som de ser det, så har ikke rasen problemer med hoftene sine! Så hvorfor da røntge? Dette er hunder som brukes i et meget krevende terreng, og dersom ikke kroppen hadde holdt, så hadde ikke rasen eksistert.

Dette er akkurat det samme som de mente om border collie for noen år siden, og man vet jo at for rasen bc er hd et stort problem nå, dessverre.

Men jeg håper du har rett, at hd-statistikken er pen hos pyrren. *S*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jajaja, jeg hører hva dere sier *S* Lilli er blitt "rikskjendis", hun får nok et kjekt hjem uten min hjelp. Skulle jeg gå for Lilli, så ble det plutselig ny hund i huset litt raskere enn det jeg egentlig har sett for meg ;O) Kommer Lilli på NKK Kongsvinger forresten?

Rikskjendis på sonen, kanskje. Det hjelper ikke stort, når det er krav til valpekjøper (hun burde brukes, og burde vises), og de som er interesserte helst skulle hatt henne gratis, men ikke på for ;) Men det er ikke noe press, Lilli skal til noen som VIL ha henne, hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Der sa vel Tone det jeg følte *ler* - Lilli skal til noen som vil ha akkurat henne fordi hun er den hun er, det er uaktuelt å presse noen til å overta henne liksom.

Lilli er for ung til å stilles offisielt, det er usikkert om hun skal med til Kongsvinger eller ikke - mest sannsynlig så blir hun stående igjen i en stor hundegård hos Anne Grete sammen med "lillebror" mens vi drar til Kongsvinger og koser oss på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for engasjementet *S*

Det der var kjempegod informasjon, sånt jeg er ute etter. Jeg digger malledyret mitt, men litt mer lightutgave i både drifter og størrelse høres det ut til å kunne finnes i en kelpie. Kan jeg få komme og hilse på jentene dine på trening en gang, og eventuelt om du skal stille på Kongsvinger også?

Hei

Jeg skal ikke til Kongsvinger i år.

Ellers er det bare til å gi beskjed om du er nyfiken og vil se oss trene. Jeg er for det meste ute å trener hver helg og jobber turnus og trener hund dem fri dagene. Så bare ta kontakt på en eller annen måte om du vil komme å titte ;)

(glemte å sjekke hvor du bodde, men jeg skal til Moss å trene neste helg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...