Gå til innhold
Hundesonen.no

Aksjonsradius


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Ikke skyt meg om jeg bommer nå - men mener det er hvor stor radius rundt fører de "jobber". Så endel jakthunder vil vel ha "uendelig" omtrent - mens mer førerorienterte raser ofte har mindre.

Skrevet

hmm.. har det noe med selvstendighet å gjøre? At jaktraser jobber mer selvstendig feks på jakt, mens andre må ha mer visning, veiledning?

Feks. en grønlandshund hadde lite, mens en greyhound hadde nesten uendelig..På hvilken måte er disse forskjellige? At grønladshunden jobber med fører, og greyhounden jobber mer selvstendig?

Skrevet

*ler* jeg ville nok også ha karakterisert grønnlandshunden med høy radius, mens mange av gjeterhundene hadde små/lite.

Hvis man derimot ser på hvor de jobber, så jobber jo en grønnlender i spann og kommer seg dermed sjeldent langt i fra fører iom at den henger 4+m bak. Mens en greyhound på bane er lengre unna fører om fører står igjen på en rettstrekke før løp? Jeg har null peiling kun gjetting i forhold til det djervekvinnen skriver.

Skrevet

Vel, jeg kan bare svare for Grønlandshunden jeg :) .

En utrolig selvstendig og selvsikker rase. Jobber både under kommando og ut fra egen vurderingseve.

Som leder er det utrolig viktig at grønlenderen er lydhør for kommando - men det er minst like viktig at en god lederhund har evne til å fortløpende vurdere gode løsninger og lign på tur.

Den har mang en gang funnet bedre løsninger enn kjører ut fra hvor det egner seg å legge ruta, særlig i løsnø. Ofte finns det momenter som vi ikke kan se under snø og is, som lederen da "værer" og da er det viktig at man som fører han tillit til lederhunden(e) og bruker dens evner i så måte. :rolleyes::)

Skrevet

Det blir vel ikke nøyaktig det samme som selvstendighet? Jeg ville tro at f.eks en vokterhund vil ha liten aksjonsradius fordi det er viktig for den å holde seg i nærheten av eier/flokk/territorium, men den kan absolutt ha egne meninger og handle og ta initiativ på egenhånd?

Jeg vil definere aksjonsradius som den avstanden det er naturlig for en hund og bevege seg bort fra eier/flokk/territorium, uavhengig av hvilken grunn den gjør dette. Bruksområde har selvfølgelig en del med saken å gjøre. Kjønn/hormoner/løpetid kan vel også spille en rolle.

EDIT: Jeg ville tro at det var uheldig for en grønlandshund å komme seg for langt bort fra flokken sin i isødet? Og at den derfor ikke har så stor aksjonsradius, men at dette ikke utelukker selvsikkerhet og evne til å gjøre egne vurderinger?

Skrevet

aksjonsradius -en, -er største avstand som virkningen av en kraft el. handling merkes i: en radiosenders, et skytevåpens aksjonsradius; lagets midtstopper hadde stor aksjonsradius; flyets, fartøyets aksjonsradius den veilengde, målt ut fra og tilbake til utgangspunktet, som kan tilbakelegges uten drivstoffylling

Skrevet
aksjonsradius -en, -er største avstand som virkningen av en kraft el. handling merkes i: en radiosenders, et skytevåpens aksjonsradius; lagets midtstopper hadde stor aksjonsradius; flyets, fartøyets aksjonsradius den veilengde, målt ut fra og tilbake til utgangspunktet, som kan tilbakelegges uten drivstoffylling

På en annen måte, hvor lenge bikkja klarer å være unna deg før den må tilbake for å få mat. de som har "uendelig" er nok kapable til å skaffe seg mat selv. :rolleyes::D

Skrevet
På en annen måte, hvor lenge bikkja klarer å være unna deg før den må tilbake for å få mat. de som har "uendelig" er nok kapable til å skaffe seg mat selv. :rolleyes::D

Er hund et fartøy? ;)

Skrevet

Trodde dette var hvor langt vekk hunden gikk fra deg. En hund med stor aksjonsraduis vil kunne springe laaaaangt vekk fra deg på tur, (slik som fuglehunder og diverse gjør), mens en hund med liten aksjonsradius vil holde seg i nærheten av eiere.

Gårdshunder har ofte liten aksjonsradius, fordi den er avlet opp til å passe samme området.

Dette er bare det jeg har hørt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...