Gå til innhold
Hundesonen.no

Frisk, stor molosser uten kjønnsaggresjon


Argyr

Recommended Posts

It's a jungle out there - derfor vil jeg gjerne ha litt synspunkter fra andre.

Jeg skal ikke ha meg noen ny hund, men jeg er litt for flink til å forelske meg i alt som kan krype og gå, særlig molossere. Trenger å avforelske meg litt tror jeg, og slutte å tenke "en sånn en må jeg ha en gang" - rett og slett bli litt mer realistisk.

Hvilke molosserraser finnes (om noen) som oppfyller disse kriteriene?

*Helhetlig frisk (det vil si, ikke full av diverse ikke-bokførte sykdommer som man nærmest må forvente å få minst en av om man skaffer seg en slik hund - jeg vil kunne skaffe meg en uten å lete med lupe på helsefronten - boxer, berner sennen)

*Funksjonelt bygget - dvs. ingen valker/rynker (shar pei, napolitaner), normalt lang snute (engelsk bulldog, boxer) og ikke overdimensjonert torso/hode (nuffe).

*Ikke mer kjønnsaggresjon enn hva som er "normalt" - dvs. går vanligvis problemfritt med andre hunder av samme kjønn

*Ikke krevende pels (bergamasco)

*Helst middels stor og oppover

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 131
  • Created
  • Siste svar

Har du tittet på Grosser schweizer sennenhund?

Jeg tittet litt på den og dem to mindre for noen år siden og mener dem da var ganske friske, men det var før SKK avlsdata sin tid. (nå må jeg nesten inn å titte)

Edit: som jeg husker så ser dem ganske så velsignet friske ut for registrerte sykdommer, men dem er ikke mange heller...

Jeg har selv en svakhet for Entlebuchern av ukjent årsak egentlig, derfor jeg har tittet før.

Link til Svenske Sennhund klubben

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovawart?

De virker ganske så friske, men er de ikke kjent for å ha en viss grad av hannhundaggresjon?

Har du tittet på Grosser schweizer sennenhund?

Jeg tittet litt på den og dem to mindre for noen år siden og mener dem da var ganske friske, men det var før SKK avlsdata sin tid. (nå må jeg nesten inn å titte)

Edit: som jeg husker så ser dem ganske så velsignet friske ut for registrerte sykdommer, men dem er ikke mange heller...

Jeg har selv en svakhet for Entlebuchern av ukjent årsak egentlig, derfor jeg har tittet før.

Link til Svenske Sennhund klubben

Vanskelig å anslå helse utifra så få individer, ja.. Men jeg ser at altfor få undersøkes i forhold til denne beskrivelsen (nesten ikke-eksisterende øyeundersøkelser både i Norge og Sverige, f.eks.):

Her i Norge er grosserens fysiske helse også relativt god. Mht. leddproblemer har vi cs 2% HD, 1,5% AA og ca 11% OCD i skulderleddet. Av arvelige lidelser/ disposisjoner ellers finner vi entropion, ektropion og distichiasas ( ekstra øyehår ), den siste er mest vanlig. Epilepsi ( som kan være arvelig ),mageomdreining og miltomdreining finnes også som hos de fleste store raser. Det har kommet raporter fra nedover i Europa om at de har hatt en del PRA og katarakt, så dette er noen man er obs på også i Norge. Selvsagt kan også grossere bli rammet av andre sykdommer, på lik linje med alle andre, men dette erde mer vanlige tingene.

Edit: Link til uttalelsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De virker ganske så friske, men er de ikke kjent for å ha en viss grad av hannhundaggresjon?

Beklager, det vet jeg for lite om til å kunne uttale meg med sikkerhet.

Det er noen andre brukere her inne som har hoffe-hann, så kanskje de vet om det er "rasetypisk"?

Bare kaster ut fordi jeg er dødelig forelska i dem selv, men jeg kan nada nix om rasen: Tibetansk mastiff?

Jeg er også superforelsket i den rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare kaster ut fordi jeg er dødelig forelska i dem selv, men jeg kan nada nix om rasen: Tibetansk mastiff?

De er ikke kjent for å være fan av hunder av samme kjønn. :)

Finner mange forskjellige sykdommer også, så - njaa, skeptisk.

Men dæven så flotte (når de ikke drukner i pels)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er ikke kjent for å være fan av hunder av samme kjønn. :)

Finner mange forskjellige sykdommer også, så - njaa, skeptisk.

Men dæven så flotte (når de ikke drukner i pels)!

Oki, da lærte jeg noe jeg og. Min forelskelse er kun basert på utseende og det jeg har lest om hvordan de er, så det er drømme når jeg en gang har stooooooor plass, ingen naboer og høye gjerder. :) Ikkenoe jeg vil ha i byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pyreneerhund da?

Muligens mer pelsstell enn du hadde tenkt deg, men det er forskjell på linjene vedr. mengder underull osv.

Krever ikke den omtrent like mye som KO da?

Pyreneer og Landseer har selvsagt sneket seg inn på "flotte hunder-lista", men jeg er ikke videre imponert over røntgenstatistikken. For ikke å glemme den kroatiske Tornjaken, men den vet jeg fint lite om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. hovawarten og kjønnaggresjon så opplever ikke jeg at det er noe problem. Har min 3. hoffe nå, han er drøyt 2 år og har enda til gode å se ham aggressiv mot fremmede hunder. Han kan si fra til en av de andre hundene våre, og det er virkelig på sin plass til tider... Første hoffen jeg hadde var ei tispe, aldri noe aggresivitet der heller, men opplevde et par ganger at noen raser (gjetere) misforsto leken hennes(hoffen leker "stort" og bjeffer gjerne av glede under lek) og kunne bli irritert på henne, men hun starta aldri noe bråk. Hoffe nr 2 ble ikke gammel nok til at jeg kan si noe om hvordan han var med andre hunder da han ble bare 7 mnd. De mnd han levde var han bare glad-gutt til alle. Hadde også en god-gutt på for en liten periode og heller ikke han var det noe sånt tull med. De som har vært her i huset har bare vært glade i alt og alle.

Har møtt en del hoffer de 10 årene jeg har hatt rasen, og det er lite bråk å høre. Det er klart det vil det være noen sorte får uansett rase, men min oppfattning av hoffen er at det er svært lite av det. Det finnes noen eiere som aldri burde hatt hoffe, eller hund i hele tatt, og kan man få resultater deretter. Men typisk for rasen? Nei, langt i fra!

Hoffen er generelt frisk, selv har jeg hatt skikkelig uflaks, ei tispe med epilepsi og en valp med nyresvikt(forgiftning). Har hørt om 1 annen hoffe med epilepsi (det var i Sverige troor jeg). Epilepsien til tispa mi kom trolig av feilmedisinering. Dratini her inne (www.dratini.net) har meget god oversikt over helsa på hoffen, ta kontakt med henne for nærmere info om du er interessert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krever ikke den omtrent like mye som KO da?

Jo når det gjelder børsting, men de er jo hvite da... Så kanskje noe mer bading?

Pyreneer og Landseer har selvsagt sneket seg inn på "flotte hunder-lista", men jeg er ikke videre imponert over røntgenstatistikken. For ikke å glemme den kroatiske Tornjaken, men den vet jeg fint lite om.

Røntgenstatistikken er en ting. Det viktige er vel hvor friske de er i praksis? Om du skulle finne en rase med bra røntgenstatistikk som passer, så får vi håpe den bra røntgenstatistikken ikke har gått på bekostning av resten av helsa.

Når det gjelder Tornjaken, så traff jeg en av de som sitter i komiteen med ansvar for å skrive rasestandarden til denne rasen i april. Han snakket flytende engelsk. Husker ikke navnet hans, men kan få tak i det og muligens e-post adressen hans om du er interessert i å forhøre deg mer. Dog så inbiller jeg meg at Tornjaken kan være hundeaggresiv. Den er jo i lignende rasekategori som Sar, KO, SAO osv.

Uansett, interessant tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo når det gjelder børsting, men de er jo hvite da... Så kanskje noe mer bading?

Ja, det er sant. Men da ser man jo bare møkka bedre, hehe.

Røntgenstatistikken er en ting. Det viktige er vel hvor friske de er i praksis? Om du skulle finne en rase med bra røntgenstatistikk som passer, så får vi håpe den bra røntgenstatistikken ikke har gått på bekostning av resten av helsa.

Selvsagt, men jeg tror at dersom man ikke "gidder" røntge store hunder der det forekommer HD, så gidder man vel heller ikke gjøre stort annet? Manglende røntging er ikke så viktig på raser som har vist seg å ha svært lav forekomst. Men jeg er like lite interessert i D-hofter som jeg er i entropion, epilepsi og allergi - jeg vil ha en FRISK hund, jeg.

Når det gjelder Tornjaken, så traff jeg en av de som sitter i komiteen med ansvar for å skrive rasestandarden til denne rasen i april. Han snakket flytende engelsk. Husker ikke navnet hans, men kan få tak i det og muligens e-post adressen hans om du er interessert i å forhøre deg mer. Dog så inbiller jeg meg at Tornjaken kan være hundeaggresiv. Den er jo i lignende rasekategori som Sar, KO, SAO osv.

Uansett, interessant tema.

Det ante meg at Tornjaken ville falle i den kategorien - skal man ha en disse uten kjønnsaggresjon så må man vel over på Pyreneer og Landseer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende svar om Hoffen. Hva krever de av aktivisering, og er det noe vokterinstinkt igjen i dem?

Tja, hva de krever.. jeg har ikke sjekka hva de minimalt kan leve med:) Men man ser jo gjerne at de som har en hoffe som får brukt seg for lite ikke alltid har et bare enkelt hundehold... Det er ikke noen stor slank golden, de krever sitt. Min får ikke nødvendigvis lange turer hver dag. Noen dager tusler vi bare noen km. En dag trekker han dekk ei mil. En dag sykler vi 2 mil. Oftest går vi 1-2 (3) mil med magebelte og sele der han trekker meg i bra tempo på skogsvei og variert terreng. Kløv er også moro. En annen dag sitter vi i sofaen og spiser godteri hele dagen. Prøver å få til litt hjernetrim også, både under turene og ellers. Var med på lavine-kurs med ham, det var toppers for oss begge, men avstand og tidsklemme gjør at vi måtte legge det på hylla. Trener litt agility og lydighet nå og da. De trives med masse aktivitet, både fysisk og psykisk. De blir fort kreative om dagene blir for rolige:)

Vokterinstinkt varierer etter linjene, og hva legger man i vokt? Ja de kan bjeffe, men de færreste vil gjøre noe mer en det. Mine har boffa litt når det har ringt på døra, og jubla av glede når besøkende kommer inn. Fenris som jeg har nå, varsler kun på "skumle" lyder om jeg ser usikker ut. Han ser på meg og "spør" om han skal bjeffe om du skjønner. Nå er jeg nylig operert og noe redusert, og jeg opplever nå at han kan varsle ellers også. Skal på FA i morgen, så da får jeg vel mer kunnskap om hva som bor i ham. Tispa jeg hadde kunne varsle med bjeffing om hun så noe uvanlig (rare folk ect i byen) når vi var ute i mørket. Hun varsla nok når ubudne gjester kom for nært bilen vår, men ikke før de var FOR nært. Hun var alene i bilen en gang når det ble forsøkt gjort innbrudd i den, og jeg vil tro hun varsla da innbruddforsøket ikke ble gjennomført. Han jeg har nå gidder ikke bjeffe om noen kommer i nærheten av bilen, bjeffer ikke på døra heller han , bare logrer når han hører at noen kommer. men det burde ikke være vanskelig å finne linjer/hunder med mer vokt en han min har! Fenris slipper inn og ut folk om vi ikke er hjemme også, det har skjedd flere ganger.

Ang vokterinstinkt og hvor mye det er av det bør du høre med andre en meg om også, det er ikke noe jeg kan for mye om rett og slett. Bikkjene mine har blitt dratt med overalt, møtt alle mulige folk fra første dag, og aldri hatt noen grunn til å vokte (ja, bortsett fra hun som passa på bilen). Mitt inntrykk: de er generelt ikke skarpe, men kan bjeffe på ukjente lyder eller om det kommer noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

snip

Det høres unektelig ut som de trenger ganske mye for å trives, så da var jeg like langt.

Edit: Fikk tips om Cane Corso på PM her - noen synspunkter på helse/kjønnsaggresjon? Sjekket RAS, og det er ikke så galt, hvis de fortsetter i samme spor (og man holder seg i leiren uten hengetryner og rynkeneser). Venter i spenning på oppdatert RAS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovawarter er herlige! En god familievenn av oss har en snart 10 år gammel gyllenblond hoffe, han er dødslekker! Skikkelig herlig

n505514310_54518_2713.jpg fant bilde å greier..

Skikkelig OT da, men den bikkja er herlig. Avbalansert, innmari rolig, men med masse krut når det trengs selv om han begynner å dra på åra er han sprek som få :lol: herlige vesener de altså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Sånn halvveis tilbake til topic, så er jo bullmastiff verdens beste molosser-hund. :lol:

Sgnere denne! Jeg er forelsket i verdens beste bompibjørn (som eies av Soppen). Og bompibjørnen Baghera er jo ganske rasetypisk?

Han har et nydelig språk, herlig gemytt, ikke hannhundaggressiv, snill som dagen er lang med mennesker og dyr og frisk og fin i den flotte alder av 7 år. :P Kanskje Bullmastiff kan være noe for TS?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sgnere denne! Jeg er forelsket i verdens beste bompibjørn (som eies av Soppen). Og bompibjørnen Baghera er jo ganske rasetypisk?

Han har et nydelig språk, herlig gemytt, ikke hannhundaggressiv, snill som dagen er lang med mennesker og dyr og frisk og fin i den flotte alder av 7 år. :P Kanskje Bullmastiff kan være noe for TS?

Vel, det er jo noe sykdommer og HD og slikt. De KAN jo også være samme kjønn-aggressive, men Baghera er jo ikke det. :lol: Men uansett ser jeg kanskje for meg at bullmastiffen blir hakket for "lat, daff, treig" for TS?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er jo noe sykdommer og HD og slikt. De KAN jo også være samme kjønn-aggressive, men Baghera er jo ikke det. :lol: Men uansett ser jeg kanskje for meg at bullmastiffen blir hakket for "lat, daff, treig" for TS?

Tja.. Han kan jo kanskje virke litt daff til tider og når jeg ser TS startinnlegg er det nok ikke en bullmastiff hun beskriver :P , men for meg er han verdens beste molosser. :P

*Fiiineste Bompi*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

It's a jungle out there - derfor vil jeg gjerne ha litt synspunkter fra andre.

Jeg skal ikke ha meg noen ny hund, men jeg er litt for flink til å forelske meg i alt som kan krype og gå, særlig molossere. Trenger å avforelske meg litt tror jeg, og slutte å tenke "en sånn en må jeg ha en gang" - rett og slett bli litt mer realistisk.

Hvilke molosserraser finnes (om noen) som oppfyller disse kriteriene?

*Helhetlig frisk (det vil si, ikke full av diverse ikke-bokførte sykdommer som man nærmest må forvente å få minst en av om man skaffer seg en slik hund - jeg vil kunne skaffe meg en uten å lete med lupe på helsefronten - boxer, berner sennen)

*Funksjonelt bygget - dvs. ingen valker/rynker (shar pei, napolitaner), normalt lang snute (engelsk bulldog, boxer) og ikke overdimensjonert torso/hode (nuffe).

*Ikke mer kjønnsaggresjon enn hva som er "normalt" - dvs. går vanligvis problemfritt med andre hunder av samme kjønn

*Ikke krevende pels (bergamasco)

*Helst middels stor og oppover

Hørtes ut som om en Sør - Afrikansk Boerboel er midt i blinken for deg :lol:

Ta en titt på min hjemmeside www.fredheimboerboels.piczo.com, eller se raseklubbens hjemmeside www.bb-klubben.com for mer informasjon om denne fantastiske rasen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...