Gå til innhold
Hundesonen.no

Frisk, stor molosser uten kjønnsaggresjon


Argyr

Recommended Posts

It's a jungle out there - derfor vil jeg gjerne ha litt synspunkter fra andre.

Jeg skal ikke ha meg noen ny hund, men jeg er litt for flink til å forelske meg i alt som kan krype og gå, særlig molossere. Trenger å avforelske meg litt tror jeg, og slutte å tenke "en sånn en må jeg ha en gang" - rett og slett bli litt mer realistisk.

Hvilke molosserraser finnes (om noen) som oppfyller disse kriteriene?

*Helhetlig frisk (det vil si, ikke full av diverse ikke-bokførte sykdommer som man nærmest må forvente å få minst en av om man skaffer seg en slik hund - jeg vil kunne skaffe meg en uten å lete med lupe på helsefronten - boxer, berner sennen)

*Funksjonelt bygget - dvs. ingen valker/rynker (shar pei, napolitaner), normalt lang snute (engelsk bulldog, boxer) og ikke overdimensjonert torso/hode (nuffe).

*Ikke mer kjønnsaggresjon enn hva som er "normalt" - dvs. går vanligvis problemfritt med andre hunder av samme kjønn

*Ikke krevende pels (bergamasco)

*Helst middels stor og oppover

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 131
  • Created
  • Siste svar

Har du tittet på Grosser schweizer sennenhund?

Jeg tittet litt på den og dem to mindre for noen år siden og mener dem da var ganske friske, men det var før SKK avlsdata sin tid. (nå må jeg nesten inn å titte)

Edit: som jeg husker så ser dem ganske så velsignet friske ut for registrerte sykdommer, men dem er ikke mange heller...

Jeg har selv en svakhet for Entlebuchern av ukjent årsak egentlig, derfor jeg har tittet før.

Link til Svenske Sennhund klubben

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovawart?

De virker ganske så friske, men er de ikke kjent for å ha en viss grad av hannhundaggresjon?

Har du tittet på Grosser schweizer sennenhund?

Jeg tittet litt på den og dem to mindre for noen år siden og mener dem da var ganske friske, men det var før SKK avlsdata sin tid. (nå må jeg nesten inn å titte)

Edit: som jeg husker så ser dem ganske så velsignet friske ut for registrerte sykdommer, men dem er ikke mange heller...

Jeg har selv en svakhet for Entlebuchern av ukjent årsak egentlig, derfor jeg har tittet før.

Link til Svenske Sennhund klubben

Vanskelig å anslå helse utifra så få individer, ja.. Men jeg ser at altfor få undersøkes i forhold til denne beskrivelsen (nesten ikke-eksisterende øyeundersøkelser både i Norge og Sverige, f.eks.):

Her i Norge er grosserens fysiske helse også relativt god. Mht. leddproblemer har vi cs 2% HD, 1,5% AA og ca 11% OCD i skulderleddet. Av arvelige lidelser/ disposisjoner ellers finner vi entropion, ektropion og distichiasas ( ekstra øyehår ), den siste er mest vanlig. Epilepsi ( som kan være arvelig ),mageomdreining og miltomdreining finnes også som hos de fleste store raser. Det har kommet raporter fra nedover i Europa om at de har hatt en del PRA og katarakt, så dette er noen man er obs på også i Norge. Selvsagt kan også grossere bli rammet av andre sykdommer, på lik linje med alle andre, men dette erde mer vanlige tingene.

Edit: Link til uttalelsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De virker ganske så friske, men er de ikke kjent for å ha en viss grad av hannhundaggresjon?

Beklager, det vet jeg for lite om til å kunne uttale meg med sikkerhet.

Det er noen andre brukere her inne som har hoffe-hann, så kanskje de vet om det er "rasetypisk"?

Bare kaster ut fordi jeg er dødelig forelska i dem selv, men jeg kan nada nix om rasen: Tibetansk mastiff?

Jeg er også superforelsket i den rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare kaster ut fordi jeg er dødelig forelska i dem selv, men jeg kan nada nix om rasen: Tibetansk mastiff?

De er ikke kjent for å være fan av hunder av samme kjønn. :)

Finner mange forskjellige sykdommer også, så - njaa, skeptisk.

Men dæven så flotte (når de ikke drukner i pels)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er ikke kjent for å være fan av hunder av samme kjønn. :)

Finner mange forskjellige sykdommer også, så - njaa, skeptisk.

Men dæven så flotte (når de ikke drukner i pels)!

Oki, da lærte jeg noe jeg og. Min forelskelse er kun basert på utseende og det jeg har lest om hvordan de er, så det er drømme når jeg en gang har stooooooor plass, ingen naboer og høye gjerder. :) Ikkenoe jeg vil ha i byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pyreneerhund da?

Muligens mer pelsstell enn du hadde tenkt deg, men det er forskjell på linjene vedr. mengder underull osv.

Krever ikke den omtrent like mye som KO da?

Pyreneer og Landseer har selvsagt sneket seg inn på "flotte hunder-lista", men jeg er ikke videre imponert over røntgenstatistikken. For ikke å glemme den kroatiske Tornjaken, men den vet jeg fint lite om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. hovawarten og kjønnaggresjon så opplever ikke jeg at det er noe problem. Har min 3. hoffe nå, han er drøyt 2 år og har enda til gode å se ham aggressiv mot fremmede hunder. Han kan si fra til en av de andre hundene våre, og det er virkelig på sin plass til tider... Første hoffen jeg hadde var ei tispe, aldri noe aggresivitet der heller, men opplevde et par ganger at noen raser (gjetere) misforsto leken hennes(hoffen leker "stort" og bjeffer gjerne av glede under lek) og kunne bli irritert på henne, men hun starta aldri noe bråk. Hoffe nr 2 ble ikke gammel nok til at jeg kan si noe om hvordan han var med andre hunder da han ble bare 7 mnd. De mnd han levde var han bare glad-gutt til alle. Hadde også en god-gutt på for en liten periode og heller ikke han var det noe sånt tull med. De som har vært her i huset har bare vært glade i alt og alle.

Har møtt en del hoffer de 10 årene jeg har hatt rasen, og det er lite bråk å høre. Det er klart det vil det være noen sorte får uansett rase, men min oppfattning av hoffen er at det er svært lite av det. Det finnes noen eiere som aldri burde hatt hoffe, eller hund i hele tatt, og kan man få resultater deretter. Men typisk for rasen? Nei, langt i fra!

Hoffen er generelt frisk, selv har jeg hatt skikkelig uflaks, ei tispe med epilepsi og en valp med nyresvikt(forgiftning). Har hørt om 1 annen hoffe med epilepsi (det var i Sverige troor jeg). Epilepsien til tispa mi kom trolig av feilmedisinering. Dratini her inne (www.dratini.net) har meget god oversikt over helsa på hoffen, ta kontakt med henne for nærmere info om du er interessert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krever ikke den omtrent like mye som KO da?

Jo når det gjelder børsting, men de er jo hvite da... Så kanskje noe mer bading?

Pyreneer og Landseer har selvsagt sneket seg inn på "flotte hunder-lista", men jeg er ikke videre imponert over røntgenstatistikken. For ikke å glemme den kroatiske Tornjaken, men den vet jeg fint lite om.

Røntgenstatistikken er en ting. Det viktige er vel hvor friske de er i praksis? Om du skulle finne en rase med bra røntgenstatistikk som passer, så får vi håpe den bra røntgenstatistikken ikke har gått på bekostning av resten av helsa.

Når det gjelder Tornjaken, så traff jeg en av de som sitter i komiteen med ansvar for å skrive rasestandarden til denne rasen i april. Han snakket flytende engelsk. Husker ikke navnet hans, men kan få tak i det og muligens e-post adressen hans om du er interessert i å forhøre deg mer. Dog så inbiller jeg meg at Tornjaken kan være hundeaggresiv. Den er jo i lignende rasekategori som Sar, KO, SAO osv.

Uansett, interessant tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo når det gjelder børsting, men de er jo hvite da... Så kanskje noe mer bading?

Ja, det er sant. Men da ser man jo bare møkka bedre, hehe.

Røntgenstatistikken er en ting. Det viktige er vel hvor friske de er i praksis? Om du skulle finne en rase med bra røntgenstatistikk som passer, så får vi håpe den bra røntgenstatistikken ikke har gått på bekostning av resten av helsa.

Selvsagt, men jeg tror at dersom man ikke "gidder" røntge store hunder der det forekommer HD, så gidder man vel heller ikke gjøre stort annet? Manglende røntging er ikke så viktig på raser som har vist seg å ha svært lav forekomst. Men jeg er like lite interessert i D-hofter som jeg er i entropion, epilepsi og allergi - jeg vil ha en FRISK hund, jeg.

Når det gjelder Tornjaken, så traff jeg en av de som sitter i komiteen med ansvar for å skrive rasestandarden til denne rasen i april. Han snakket flytende engelsk. Husker ikke navnet hans, men kan få tak i det og muligens e-post adressen hans om du er interessert i å forhøre deg mer. Dog så inbiller jeg meg at Tornjaken kan være hundeaggresiv. Den er jo i lignende rasekategori som Sar, KO, SAO osv.

Uansett, interessant tema.

Det ante meg at Tornjaken ville falle i den kategorien - skal man ha en disse uten kjønnsaggresjon så må man vel over på Pyreneer og Landseer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende svar om Hoffen. Hva krever de av aktivisering, og er det noe vokterinstinkt igjen i dem?

Tja, hva de krever.. jeg har ikke sjekka hva de minimalt kan leve med:) Men man ser jo gjerne at de som har en hoffe som får brukt seg for lite ikke alltid har et bare enkelt hundehold... Det er ikke noen stor slank golden, de krever sitt. Min får ikke nødvendigvis lange turer hver dag. Noen dager tusler vi bare noen km. En dag trekker han dekk ei mil. En dag sykler vi 2 mil. Oftest går vi 1-2 (3) mil med magebelte og sele der han trekker meg i bra tempo på skogsvei og variert terreng. Kløv er også moro. En annen dag sitter vi i sofaen og spiser godteri hele dagen. Prøver å få til litt hjernetrim også, både under turene og ellers. Var med på lavine-kurs med ham, det var toppers for oss begge, men avstand og tidsklemme gjør at vi måtte legge det på hylla. Trener litt agility og lydighet nå og da. De trives med masse aktivitet, både fysisk og psykisk. De blir fort kreative om dagene blir for rolige:)

Vokterinstinkt varierer etter linjene, og hva legger man i vokt? Ja de kan bjeffe, men de færreste vil gjøre noe mer en det. Mine har boffa litt når det har ringt på døra, og jubla av glede når besøkende kommer inn. Fenris som jeg har nå, varsler kun på "skumle" lyder om jeg ser usikker ut. Han ser på meg og "spør" om han skal bjeffe om du skjønner. Nå er jeg nylig operert og noe redusert, og jeg opplever nå at han kan varsle ellers også. Skal på FA i morgen, så da får jeg vel mer kunnskap om hva som bor i ham. Tispa jeg hadde kunne varsle med bjeffing om hun så noe uvanlig (rare folk ect i byen) når vi var ute i mørket. Hun varsla nok når ubudne gjester kom for nært bilen vår, men ikke før de var FOR nært. Hun var alene i bilen en gang når det ble forsøkt gjort innbrudd i den, og jeg vil tro hun varsla da innbruddforsøket ikke ble gjennomført. Han jeg har nå gidder ikke bjeffe om noen kommer i nærheten av bilen, bjeffer ikke på døra heller han , bare logrer når han hører at noen kommer. men det burde ikke være vanskelig å finne linjer/hunder med mer vokt en han min har! Fenris slipper inn og ut folk om vi ikke er hjemme også, det har skjedd flere ganger.

Ang vokterinstinkt og hvor mye det er av det bør du høre med andre en meg om også, det er ikke noe jeg kan for mye om rett og slett. Bikkjene mine har blitt dratt med overalt, møtt alle mulige folk fra første dag, og aldri hatt noen grunn til å vokte (ja, bortsett fra hun som passa på bilen). Mitt inntrykk: de er generelt ikke skarpe, men kan bjeffe på ukjente lyder eller om det kommer noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

snip

Det høres unektelig ut som de trenger ganske mye for å trives, så da var jeg like langt.

Edit: Fikk tips om Cane Corso på PM her - noen synspunkter på helse/kjønnsaggresjon? Sjekket RAS, og det er ikke så galt, hvis de fortsetter i samme spor (og man holder seg i leiren uten hengetryner og rynkeneser). Venter i spenning på oppdatert RAS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovawarter er herlige! En god familievenn av oss har en snart 10 år gammel gyllenblond hoffe, han er dødslekker! Skikkelig herlig

n505514310_54518_2713.jpg fant bilde å greier..

Skikkelig OT da, men den bikkja er herlig. Avbalansert, innmari rolig, men med masse krut når det trengs selv om han begynner å dra på åra er han sprek som få :lol: herlige vesener de altså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Sånn halvveis tilbake til topic, så er jo bullmastiff verdens beste molosser-hund. :lol:

Sgnere denne! Jeg er forelsket i verdens beste bompibjørn (som eies av Soppen). Og bompibjørnen Baghera er jo ganske rasetypisk?

Han har et nydelig språk, herlig gemytt, ikke hannhundaggressiv, snill som dagen er lang med mennesker og dyr og frisk og fin i den flotte alder av 7 år. :P Kanskje Bullmastiff kan være noe for TS?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sgnere denne! Jeg er forelsket i verdens beste bompibjørn (som eies av Soppen). Og bompibjørnen Baghera er jo ganske rasetypisk?

Han har et nydelig språk, herlig gemytt, ikke hannhundaggressiv, snill som dagen er lang med mennesker og dyr og frisk og fin i den flotte alder av 7 år. :P Kanskje Bullmastiff kan være noe for TS?

Vel, det er jo noe sykdommer og HD og slikt. De KAN jo også være samme kjønn-aggressive, men Baghera er jo ikke det. :lol: Men uansett ser jeg kanskje for meg at bullmastiffen blir hakket for "lat, daff, treig" for TS?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er jo noe sykdommer og HD og slikt. De KAN jo også være samme kjønn-aggressive, men Baghera er jo ikke det. :lol: Men uansett ser jeg kanskje for meg at bullmastiffen blir hakket for "lat, daff, treig" for TS?

Tja.. Han kan jo kanskje virke litt daff til tider og når jeg ser TS startinnlegg er det nok ikke en bullmastiff hun beskriver :P , men for meg er han verdens beste molosser. :P

*Fiiineste Bompi*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

It's a jungle out there - derfor vil jeg gjerne ha litt synspunkter fra andre.

Jeg skal ikke ha meg noen ny hund, men jeg er litt for flink til å forelske meg i alt som kan krype og gå, særlig molossere. Trenger å avforelske meg litt tror jeg, og slutte å tenke "en sånn en må jeg ha en gang" - rett og slett bli litt mer realistisk.

Hvilke molosserraser finnes (om noen) som oppfyller disse kriteriene?

*Helhetlig frisk (det vil si, ikke full av diverse ikke-bokførte sykdommer som man nærmest må forvente å få minst en av om man skaffer seg en slik hund - jeg vil kunne skaffe meg en uten å lete med lupe på helsefronten - boxer, berner sennen)

*Funksjonelt bygget - dvs. ingen valker/rynker (shar pei, napolitaner), normalt lang snute (engelsk bulldog, boxer) og ikke overdimensjonert torso/hode (nuffe).

*Ikke mer kjønnsaggresjon enn hva som er "normalt" - dvs. går vanligvis problemfritt med andre hunder av samme kjønn

*Ikke krevende pels (bergamasco)

*Helst middels stor og oppover

Hørtes ut som om en Sør - Afrikansk Boerboel er midt i blinken for deg :lol:

Ta en titt på min hjemmeside www.fredheimboerboels.piczo.com, eller se raseklubbens hjemmeside www.bb-klubben.com for mer informasjon om denne fantastiske rasen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...