Kan nomesele brukes til sykling?

[Huldra]

Nomesele, typen de har på seleverkstedet.no (x-back), kan den brukes til sykling?

Jeg har nemligstore problemer med å finne en sele som passer Tulla. Jeg har seks-sju stykker som jeg har prøvd nå (stort sett alle typer seler unntatt nomesele). Disse er prøvd brukt til trekking, mens hun er festet i magebelte med strikk, og jeg går. Hun har etterhvert skjønt poenget med at hun skal dra, og er nå blitt så ivrig at hun ødelegger seg selv helt. Skulle jo tro at det var bare å kjøpe en sele som passet greit, og bruke hunden til å dra, men den gang ei! Alle selene, bortsett fra en, blir dratt opp mot halsen, og den en ene som ikke sklir opp, hindrer skulderbevegelsene hennes, i tillegg til å klabbe noe voldsomt om vinteren. Når hun da har gått et stykke, begynner hun å hoste og harke, og ofte ender det opp med at hun kaster opp masse hvitt skum, og også gul magesyre (og eventuelle middagsrester som ikke er helt fordøyd). Øynene blir rødsprengte på det hvite, og øyeranden blir helt brun, tunga blir nesten blå, og i det hele tatt peser hun verre enn verst. Det er generelt ikke noe koselig å gå på sånn tur når man vet at sjansen for at hun kaster opp, er stor.

Jeg ringte/skrev til seleverkstedet og forklarte problemet mitt, og selv om de har utrolig mye erfaring på området kunne de ikke med sikkerhet si at den selen jeg endte opp med å bestille (X-back), ville fjerne problemet mitt. Det høres logisk ut når man vet hvordan selen er konstruert og hvordan presset blir fordelt når hunden drar, så jeg håper jo på det beste.

Men kan denne selen også brukes til sykkel, eller er det en grunn til at det lages noe som kalles sykkelseler? Prøvde meg nemlig på en aldri så liten sykkeltur i dag (første gang på skikkelig sykkeltur for Tullas del), noe som endte med at jeg trodde hun nesten skulle dø. Har ikke fått x-back'en enda, så jeg brukte en halv nomesele, spesialsydd etter hennes mål. Greit nok at hun peste godt, men det verste var at blinkhinnene kom frem og la seg halvveis over øyet; det så ut som om hun skjelte samtidig som det så ut som om øynene holdt på å falle ut! Det var helt forferdelig grusomt! Tunga ble lilla, og øyeranden mørkebrun. Dette så jeg først når jeg stoppet etter ca ti minutter, og etter det syklet jeg ikke med henne mer. Jeg snudde og leide henne tilbake, noe som var vanskelig nok, siden hun fremdeles var på trekk-jobb. Hvorfor kan de ikke begrense seg når de holder på å kveles og øynene nesten faller ut av det de gjør? Så ille har det aldri vært før, og jeg var seriøst redd for å miste henne der en stund. Jeg har i alle fall lært at tilpasning av sele er ekstremt viktig, og jeg håper at den jeg har bestilt nå passer og at vi slipper dette.

Men dere som har litt mer erfaring enn meg i forhold til trekking; hvordan vil et springer-feste på sykkelen påvirke hvordan presset på selen blir? Kommer hunden for langt frem med en x-back, noe som kan være potensielt farlig?

[Somsom]

Jeg har samme greie med min hund. Den eneste selen der dette unngås 100% for meg, er å bruke en akkurat passe stor nomesele. Jeg bruker også springer. Det er ikke noe problem siden den føre hunden litt vekk fra dekkene og den kan trekke mest mulig fram over. Jeg har kortet litt inn på linen som går mellom selen og springeren slik at hunden ikke får snuten forbi framdekkene til sykkelen, da kan hun ikke skade seg ved å komme foran i et ubevoktet øyeblikk.

Er vokst opp med polarhunder og der var nomesele det eneste som fungerte til trekk. Har prøvd mye annet på hundene mine etter "karrieren" med sledehunder, men faller alltid tilbake på den trofaste nomesela når det virkelig gjelder! Eneste ulempen jeg ser med nomeselen er at hunden skremmende kjapt kan vri seg ut av den, om den lærer teknikken. Så jeg har alltid hunden min festet i halsbåndet med kobbel - i tillegg. Så det kan jo være noe å ha i tankene om du er vant med brystseler som vanligvis ikke glir så lett av...

[Huldra]

Jeg har samme greie med min hund. Den eneste selen der dette unngås 100% for meg, er å bruke en akkurat passe stor nomesele. Jeg bruker også springer. Det er ikke noe problem siden den føre hunden litt vekk fra dekkene og den kan trekke mest mulig fram over. Jeg har kortet litt inn på linen som går mellom selen og springeren slik at hunden ikke får snuten forbi framdekkene til sykkelen, da kan hun ikke skade seg ved å komme foran i et ubevoktet øyeblikk.

Er vokst opp med polarhunder og der var nomesele det eneste som fungerte til trekk. Har prøvd mye annet på hundene mine etter "karrieren" med sledehunder, men faller alltid tilbake på den trofaste nomesela når det virkelig gjelder! Eneste ulempen jeg ser med nomeselen er at hunden skremmende kjapt kan vri seg ut av den, om den lærer teknikken. Så jeg har alltid hunden min festet i halsbåndet med kobbel - i tillegg. Så det kan jo være noe å ha i tankene om du er vant med brystseler som vanligvis ikke glir så lett av...

Tusen takk for svar! Skal ha bak øret at hun kan vri seg utav, men hun er ikke typen som stikker med det første under normale forhold (dvs lite vilt), så det går nok bra.

Når du skriver at du har hatt samme greia med din hund, mener du da at hunden har blitt "kvelt" av selen?

[Synne N]

OT, men ca hvor mye koster x-back selen?

[Huldra]

OT, men ca hvor mye koster x-back selen?

500 helpolstret +23 i frakt.

[Ingidano]

Har brukt nomesele på min hund, og sykla med ho, men da har hunden vert foran sykkelen. Så vet ikkje hvordan springeren fungerer med den.

Måten selen er konstruert på skal gi frie skuldre, og polstringa skal være god nok til at trykket blir jevnt fordelt. Har i vert fall ikkje hatt problemer med gnag eller at selen beveger seg. Endte med å lære inn kommandoen "slakk" for å få hunden til å dempe farten. F eks ved oppbremsing.

[Huldra]

For å forklare litt mer hva jeg lurer på: når hunden er festet i springeren, vil selen bli dratt/presset på en annen måte enn når jeg går med henne i magebelte? Det jeg er redd for er at selen skal bli sittende feil på henne, og at vi ikke kan sykle pga dette.

Det vil i så fall være utrolig synd, for hun likte tydeligvis å sykle med meg. Første gangen (ikke den jeg skrev om i denne tråden), var hun litt skeptisk til å løpe så nært sykkelen, men den siste gangen (hvor øynene så ut som om de holdt på å sprette ut), var hun helt med, ga full gass og storkoste seg - sånn bortsett fra at det må ha vært utrolig ubehagelig med de øynene, da..

[Synne N]

500 helpolstret +23 i frakt.

Okei, var billigere enn jeg trodde. Vurderer å kjøpe en til Kali etter neste lønning.

[Somsom]

"Når du skriver at du har hatt samme greia med din hund, mener du da at hunden har blitt "kvelt" av selen?"

(Vet ikke om jeg fikk til å sitere sånn på orn'tlig, men håper det blir forstått likevel... )

Ja, hun blir blå på tunga og rødsprengt i øynene når hun gyver løs. Virker som hun får litt angst når brystselen hindrer henne i å puste skikkelig, så hun drar bare enda harder og mer intenst framover, inntil det høres ut som hun er døden nær av luftmangel. Siden hun er en skummel dobermann tror jo de stakkars menneskene vi møter at bikkja som kommer hvesende og gurglende med fråde rundt munnen dør etter å angripe dem, hadde det ikke vært for linen... Fått noen ekkle kommentarer på det, faktisk. <_< Men, hurra for nomeselen, nå er det slutt på de tidene!

Angående pris, så kostet min kostet knappe 300,- Er ikke av samme kvalitet som Seleverkstedets, men ok nok, enn så lenge.

[Somsom]

når hunden er festet i springeren, vil selen bli dratt/presset på en annen måte enn når jeg går med henne i magebelte?

Ja, det vil den sannsynligvis. Hvor mye er avhengig av hvilken stil hunden din har på trekkinga. Noen hunder trekker veldig "rett fram", og forsøker alltid å komme i denne posisjonen uansett hva de er fast i. Andre trekker "på skrå" - og blir enda mer "på skrå" når de løper på siden av noe. Men selen støtter hunden godt i sidene, det er i seg selv hjelp for å få hunden til å trekke "riktig".

Men det burde ikke være et problem siden hunden din har endel pels og selen er godt polstret. Bryststolpen på sela vil sansynligvis ligge mer på ene siden av brystbeinet enn den andre, i stedet for midt på som er ideelt. Dette er ulempen med å bruke nomesele på hunder som har dyp brystkasse. Og skjer da selv om det hunden trekker er festet i magebelte, hundespann eller sykkel. Polarhunder pleier ikke å ha samme problemet fordi de har annen anatomi. Likevel mener jeg dette er bagatell i forhold til at hunden skal kveles av luftmangel, eller ikke få trekke i det hele tatt når den synes det er moro.

[Meg]

hjelper ikke nomeseler med dobbelmidtstolpe (foran på brystet) mot det da? De selges jo spesielt til fuglehunder og andre hunder med "spissere bryst".

[Angilja]

hjelper ikke nomeseler med dobbelmidtstolpe (foran på brystet) mot det da? De selges jo spesielt til fuglehunder og andre hunder med "spissere bryst".

Seleverkstedet lager ikke disse lenger, her er svaret jeg fikk fra de når jeg spurte etter dobbel bryststolpe:

"Når det gjelder dobbel bryststople var vi de første som begynte med det og

også de første som sluttet. Kreftene i en hund er så store at ingen dobbel

stolpe vil holde seg på plass og du får knagsår/belastningsproblemer på 2

steder istedet for 1dersom du først får problemer. Det er bare hardtgående

hunder som får slike problemer men de får det altså uansett enkel eller

dobbel, men dobbelt så ille med dobbel.

Det er flere produsenter som har dobbel stolpe, så du får fint tak i det

dersom du vil ha det, men vi lager det ikke lenger siden vi mener det er en

dårligere løsning enn enkel."

[Meg]

da lærte jeg noe nytt i dag også ..

[Huldra]

Da kan jeg bare bekrefte at den funket som bare juling! Jeg er så utrolig, vanvittig over meg av fryd over at jeg endelig kan bruke Tulla skikkelig uten å være redd for utpoppende øyne og hvitt skum.

På mandag testet vi selen (den hadde kommet i løpet av helgen), og syklet like godt en mil når vi først var igang. All trekking Tulla har gjort med seler som har ligget feil og ført til lite lufttilførsel, kan vel nesten sammenlignes med høyfjellstrening hvor de bevisst trener med lite oksygen for så å bli "dritgod" når de kommer ned i normal luft igjen (på konkurranse fx). Hun har i alle fall steike bra kondis; tok henne knappe fem minutter (med løs-løping og svømming) før hun hadde fått igjen pusten (når hun har gått med andre seler har det tatt henne betydelig lengre tid å få igjen pusten). Vi var da halvveis, og hun hadde dratt hele veien. Hadde det vært opp til henne, hadde hun løpt gale-mattias hele veien, men jeg satt stort sett og bremset for å holde henne i trav. Samme opplegg på vei tilbake også; hun dro hele veien og ville helst ha mer mer mer fart! Må si jeg er mektig imponert over skrulla mi, som tydeligvis syntes dette var usedvanlig gøy!

[Meg]

en mil? Trakk hun hele veien? Flink hund!! Har du trent mye på forhånd?

[Huldra]

en mil? Trakk hun hele veien? Flink hund! Har du trent mye på forhånd?

Jepp, en hel mil! Hun trakk hele veien, og aller helst skulle hun nok ha løpt raskere også, men jeg satt og bremset for å holde farten nede i trav mesteparten av tiden i alle fall. Så fikk hun lange ut på steder hvor jeg så jeg hadde sjans til å ha kontroll.. Er mektig imponert over henne, for jeg trodde ikke hun var i så god form!

Vi har trent litt, dvs, vi har gått turer (opp til tre mil) hvor hun trekker meg, hun trakk litt på spark i fjor (men aller helst ville hun da bare løpe ved siden av), hun trakk meg noen ganger på ski i fjor vinter, hun får løpe løs og herje der det passer seg sånn, hun blir oppfordret til å svømme når vi er ved et vann, men sykling har vi ikke gjort før, sånn skikkelig. Hun ble koblet til sykkel i vår tror jeg det var, bare for å sjekke reaksjonen hennes. Ellers var det den turen hvor øynene holdt på å sprette ut, men bortsett fra det har vi ikke syklet sammen før.

[Peers]

Så bra at selen fungerte! Sykkelturer skal jo være moro for hund og eier, og ikke grense til noe som ligner på mishandling *flir*

[Huldra]

Så bra at selen fungerte! Sykkelturer skal jo være moro for hund og eier, og ikke grense til noe som ligner på mishandling *flir*

Huff, nei! Jeg skjønte i begynnelsen ikke hva det var for noe, hvorfor hun kastet opp hvitt skum. Men når det etterhvert ble et mønster i det - at hun kun gjorde det når hun trakk - så begynte jeg etterhvert å mistenke selen. En stund lurte jeg jo på om hun ikke tålte så "hard" mosjon, men kunne ikke helt skjønne det heller. Den sykkelturen vi hadde da øynene nesten spratt ut, er noe av det verste jeg har opplevd. Èn ting er når hun har blitt angrepet av andre hunder (husker spesielt godt da en schäferhann som gikk amokk på henne), men dette var det jo liksom jeg som hadde "påført" henne! Heldigvis gikk det bra, og heldigvis fungerte selen! Og så så gøy det er! Og så utrolig stolt jeg var da jeg fant ut at det var en hel mil vi hadde syklet, og at hun hadde dratt hele veien! Den lever jeg på enda!