Gå til innhold
Hundesonen.no

pitbull "problem"


larsjohs

Recommended Posts

Har lite i mot noen raser jeg.

Hva legger du for grunn at en pit er mindre agressiv enn en collie?

Har kjent collier gjennom hele livet, da via oppdrettere og har enda til gode å se en collie være agressiv. Det var en collie som var reservert ovenfor fremmede, men det er noe annet enn å være agressiv. Jeg har truffet antageligvis 40 ganger fler collier enn jeg har pitbuller, men 1/3 av de pit jeg har truffet har vært agressive, ikke bare mot hunder men mot folk også.

Men for å svare på det konkrete spørsmålet: folk har i mot pitbull pga. deres rykter, deres bruksområde som kamphund og mange av deres eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man skal være politisk korrekt er ALLE hunder like mye (eller lite) aggressive - det er kun eiere som påvirker sin egen hund, og er alene skyld i sånn adferd hos hunden.

Ang. pitbull så er den også forbudt, så det er kanskje også en medvirkende årsak til at folk flest ikke er spesielt positive til akkurat den "rasen".

Susann

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har for lite kjennskap til rasen til å kunne dømme den som farlig. Kan heller ikke, av samme grunn, si at "joda, pit'en er en kjempeflott rase som det ikke finnes noe vondt i". At jeg er noget skeptisk til den kan jeg si - og det på grunn av dens rykte og bakgrunn, som BDD Girl er inne på. Men jeg tror at en pitbull, av linjer som ikke har blitt brukt til hundekamper, som eies av ansvarsfulle mennesker med tilstrekkelig kunnskap, og som gir valpen den sosialiseringen som trengs vil bli flotte familie- og brukshunder.

Jeg blir stadig overrasket når jeg ser Animal Police-serien på Animal Planet, hvor politiet ofte finner hjemløse pitbuller, pitbuller som er blitt forlatt og levd under helt forkastelige kår, pitbuller som har blitt mishandlet o.l. Det som overrasker meg er hvor ufattelig hengivne hundene er overfor både politi og veterinærer! Så glade og fornøyde.

Men hva vet vel jeg? Rasen er kanskje glad i mennesker, men den fungerer gjerne ikke så godt sammen med andre dyr? Gjør det den farlig? Og kan noen definere "farlig"?

Nei, jeg har rett og slett for lite kunnskap om rasen til å kunne svare for meg, men jeg lurer på hvordan du kan komme med en slik bastant uttalelse som at collien er mer aggressiv enn pitbullen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En pitbull som blir behandlet som alle andre hunder er en kjempe fin familiehund. Desverre var det veldig ofte feil mennesker som kjøpte denne rasen. Pitbull er veldig lett lært og blir den behandlet på rett måte så har du verdens beste venn. Det som er synd med pitbullen er at den gjør alt for sin eier og den har ikke den samme tålmodigheten mot utenforstående som den har for sin familie og har den en eier som syns det er kult at den sloss så vil den sloss fordi eieren vil det.

Men å sammeligne pitbull mot colli blir for meg som å sammenligne en banan mot et eple.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... men tror dere ikke at rasen har noe kortere lunte i forhold til bråk enn andre raser? Flotte familiehunder tviler ikke ett sekund, de er bare søte mot folk, nøler ikke med å slippe mine barn i mot (da med regntøy :yes: ). Mot hunder derimot ville jeg nok vært litt mer skeptisk. Jeg har liksom ikke helt trua på at det er kun folk det har med å gjøre.

Møtte for mange år siden en fyr som hadde to amstaffer (ja vet det ikke er samme rasen, men samme bruksområdet) Han hadde knallkontroll på hundene sine, ei tispe og en hannhund. Begge to lekte med mine hunder i lang tid og var kjempesøte som unge. Så kom hannhunden i kjønnsmodning ved 7 mnd alder, siden så jeg han ikke mer... Etter ryktene å dømme så hadde han vist tatt knekken på en liten hund i parken. Klarer ikke helt å tro det, for mannen var type bruksmenneske og brukte hundene aktivt i skog og mark. Har møtt folk som igjen kjente denne mannen, og de sier at det stemte desverre, hannhunden hadde brått blitt ett monster med andre hannhunder. Tispa tok etter og gikk på med liv og lyst. Det var ikke deng og over, det handlet om liv og død for disse hunden... (ikke samme oppdrett) Utrolig trist, de var så søte og ungene mine ble overfalt av sikle dyrene hver gang, og de klatret på meg. Utrolig sosiale og trygge hunder.

Så jeg spør igjen, tror dere ikke at aggresjonen ligger latent mot hunder?

Kan ikke få presisert nok: De er sosiale mot mennesker!

(velger å utheve de delene jeg har gjort for folk har en tendens til å lese feil desverre)

edit: Tror ts bare brukte collie som eksempel, hun kunne like gjerne skrevet labrador, så gidder ikke å henge meg opp i den biten der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt sikkert en grunn til at pitbull har fått "dårlig rykte"! Men at det finnes skikkelige koseklumper hos denne rasen er helt sikkert også riktig. I visse miljøer har de jo blitt brukt som kamphunder, og selvsagt blir ryktet deretter. Man hører jo aldri slike negative uttalelser om f.eks puddel, engelsk setter, labrador osv. osv. Så det er klart at kamphunder har av helt naturlige årsaker fått sitt rykte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg lura på ka folk har imot rasen pitbull. den er jo mindre aggressiv enn en collie, og dei forbinde vi ikkje med aggressive hunder

Jeg skal ikke svare på hva folk har imot pitbull, men du kommer med en påstand jeg gjerne skulle sett bekreftet av andre; om at de er like, eh nei MINDRE skrev du vel, aggressive enn en collie. Hvor har du dette fra?

For å si det enkelt: hunder har gjennom alle tider blitt avlet for spesifikke oppgaver. Noen har blitt avlet for å ta stand på fugler, andre for å ta eye på sauer, andre igjen for å passe på gården, eller kanskje for å fange mus og rotter. Disse egenskapene har altså blitt selektert for, og de ligger i hunden. Rasen pitbull har til tider blitt selektert for hundekamper, noe som innebar at selv om de slåss med en annen hund, måtte eier kunne gå inn og skille de uten fare for å bli skadet. Ergo; mye aggresjon mot hunder, lite aggresjon mot mennesker.

Nå er det, forhåpentligvis, en stund siden pitbull ble avlet til dette formålet, men de genene er ikke blitt borte i løpet av natta! Rom var ikke bygd på en dag, og det tar tid å endre en rase så totalt. Neida, de er nok ikke like aggressive som de en gang var, men at det ligger der latent i de et sted, det er det vel ikke så mange som vil argumentere imot?

For å sammenligne med en annen rase; collie: de var opprinnelig gjeterhunder. Noen collier har fremdeles litt gjeteatferd i seg, selv om det er år og dag siden de ble selektert for dette. Det er akkurat det samme som med pitbull! Men siden gjeterinstinkt er litt mer OK å hanskes med når det først dukker opp, er det ikke så mange som reagerer på dette. Derimot blir det en smule mer problematisk når en tidligere kamphund plutselig viser litt av hva som bodde i den en gang i tiden.

Skal slike raser (og nå snakker vi vel om de som allerede er ulovlige, som pitbull og amstaff), kunne forbli i vårt samfunn (og evt bli lovlige igjen), så kreves det vanvittig mye av oppdretterne! De er nødt å være knallharde når de velger ut avlsdyr, og de bør være veldig bevisst på å ikke avle på hunder som viser tegn til aggresjon mot andre hunder. Men sånt avlsarbeid tar tid, det er ikke gjort på to år liksom.. Kanskje vil også rasen slite med andre ting pga den harde selekteringen på gemytt mot andre hunder, kanskje vil helsen bli litt verre, kanskje vil eksteriøret endre seg, eller kanskje vil andre aspekter ved gemyttet endre seg. Det er; hvis de ikke klarer å kombinere alle disse (pluss resten av) tingene når de velger ut avlsdyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, hva med å ta denne Pit Bull testen:

http://www.pitbullsontheweb.com/petbull/findpit.html

Hvor mange av dere klarer egentlig å finne Pit Bullen på første forsøk?

Fant den med en gang jeg.

Men dette er jo noe av det flere forsøker å forklare i en annen tråd her inne, at folk gjerne dømmer pga. en hunds utseende, og det er ikke alle som ser forskjell på en Apbt og en staff f.eks, og det er en kjent sak at veldig mange tiltrekkes av en hunds ytre, og de som vil ha en hund med tøft utseende, de vil jo fort kune assosiere en rase med et bestemt utseende som en hund som man kan tøffe seg med. Og det vil kunne øke den populæritet hos helt feil eiere, samt at folk vil bli skeptiske til den pga. utseende og at de fort kan melde fra o at naboen sikkert har en sånn pitbullsak som er farlig.

Margrete: Am.staff ble delt ut og gjort til egen rase i '36 sånn ca. Da fikk de en standard og bl.annet økt tyngde og fokus på eksteriør førte til at de egnet seg mindre i kamp, så for de som var interessert i kamp var det kun apbt som gjaldt. De "andre" hadde am.staff og dr på show. Men deres opprinnelse er samme, da det en gang i tiden var samme rase. Men boxer, bulldog, shar pei og flere raser ble også en gang i tiden brukt til kamp.

Huldra: Mange gode poenger der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heller ikke noe i mot pitbull eller andre maskuline hunder. Men den er jo avlet frem som kamphund så kortere lunte, sterkere egenskaper mot angrep, beskyttelse osv har den nok. Men uansett åssen hund du har så blir den som du vil at den skal bli. Er jo veldig mange som bruker pitbullen til familie hund i statene, men i stort sett alle tilfeller så havner den ( og mange andre ) i feil hender og det er der vi får alt det negative fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg lura på ka folk har imot rasen pitbull. den er jo mindre aggressiv enn en collie, og dei forbinde vi ikkje med aggressive hunder

er ikke så lenge siden en undersøkelse ble gjort på hvilken hunderase som hadde flest "angrep" eller bitt på sine eiere...

da var det faktisk dachsen som kom verst ut av alle rasene...

http://www.tk.no/article3657168.ece

mvh Brando

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Dachsen er farligst av alle"

Hehe.. må bare le av enkelte overskrifter i avisen. Sikkert helt riktig det som står og veit at den er aggresiv. Tror pitbullen havnet på en 6 plass i denne testen. Men skal vi se det på en annen måte så ville jeg nok ha en sint dachs etter meg enn en pitbull!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rykte som skremmer. De blir jo fremstilt som "verdens mest aggressive hunderase" osv osv. Faren min har hatt pitbull og han var kjempe god.

Man kan forme hunden akkurat som man vil. Det er bare noen som absolutt ikke skulle hatt dyr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweil: "Men uansett åssen hund du har så blir den som du vil at den skal bli. "

HelleH: "Man kan forme hunden akkurat som man vil. "

Ja dere, hadde det bare vært SÅ enkelt så er det jo rart å høre om alle disse (også her på sonen) som har probl. med hjemme alenetrening, de stikker av, hopper på folk, gnager på møbler, gjeter biler, jakter katter, krangler, sloss og protesterer..

Hvis det "bare" er å forme den riktig, så må det være ganske mange håpløse eiere rundomkring som ikke engang greier de enkleste ting med sine hunder (uavhengig av rase) ?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne ikke sagt meg mer enig, Susanne! Jeg anser ikke at noen av mine hunder har alvorlige atferdsproblemer, ei heller at jeg har gjort så forferdelig mye galt med dem - likevel hender det at de gjør ting og reagerer på måter jeg ikke forventer - både på godt og vondt. Ja, jeg kan kanskje si eller tro noe i etterkant om hvorfor de gjør som de gjør, men man kan faktisk ikke forutse alt, men bør være forberedt på det meste når man har hund.

Statistikker blir meningsløse i en slik sammenheng. Årsakene til at noen raser er overrepresentert når det gjelder angrep på folk er sammensatte, og om en hunderase havner høyt eller lavt på slike lister "beviser" ikke at de er mer eller mindre aggressive. Hunder av raser som folk er skeptiske til vil kanskje ikke bli satt i like krevende situasjoner like ofte som hunder som alle forventer er trygge. Hvem tror du ubetenksomme foreldre vil sende barna sine bort for å klappe - "Lassie" eller "kamphunden"? At det er forskjell på aggresjon mot folk og mot andre hunder og dyr burde også de fleste fått med seg snart - og statistikkene forteller som regel bare om det første.

Dette er ikke et innlegg verken for eller mot pitbulls eller noen som helst annen rase, bare (nok et) forsøk på å nyansere litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan forme hunden akkurat som man vil. Det er bare noen som absolutt ikke skulle hatt dyr!

Så da kan jeg forme min neste hund, si det blir en irsk setter, til å bli en god gjeterhund?? Eller burde jeg ikke hatt dyr hvis jeg ikke klarte det?

Og før du protesterer; hva er forskjellen mellom å forme en fuglehund til å bli en gjeterhund, kontra å forme en pitbull til å elske alle andre hunder? Den forskjellen er faktisk mindre enn du tror..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweil: "Men uansett åssen hund du har så blir den som du vil at den skal bli. "

HelleH: "Man kan forme hunden akkurat som man vil. "

Ja dere, hadde det bare vært SÅ enkelt så er det jo rart å høre om alle disse (også her på sonen) som har probl. med hjemme alenetrening, de stikker av, hopper på folk, gnager på møbler, gjeter biler, jakter katter, krangler, sloss og protesterer..

Hvis det "bare" er å forme den riktig, så må det være ganske mange håpløse eiere rundomkring som ikke engang greier de enkleste ting med sine hunder (uavhengig av rase) ?

Susanne

Du sier noe der Susanne.

Jeg har i de siste månedene virkelig fått erfare hvor sterkt nedarvede instinkter sitter i hunden.

Nå blir jo fremdeles gjeterhunden avlet for å gjete så der sitter instinktene sterkt i.

Lurer på hvor mange generasjoner som må til for å eventuelt avle vekk gjeterinstinktet?

Det er ikke bare å forme vekk ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden min kommer i konflikt med en annen hund, håper jeg for guds skyld at det ikke er med en av rasene som er avlet for kamp! Disse lekser ikke signaler på samme måte som andre hunder. De gir seg ikke selv om den andre hunden underkaster seg, Er det rart man blir redd? Med lavt tyngdepunkt og muskler som få pluss kjevetrykk og stor kraftig kjeve. Jeg slipper ikke mine med såkalte kamphunder. Ha litt forståelse for oss som bryr oss om og verner våre hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweil: "Men uansett åssen hund du har så blir den som du vil at den skal bli. "

HelleH: "Man kan forme hunden akkurat som man vil. "

Ja dere, hadde det bare vært SÅ enkelt så er det jo rart å høre om alle disse (også her på sonen) som har probl. med hjemme alenetrening, de stikker av, hopper på folk, gnager på møbler, gjeter biler, jakter katter, krangler, sloss og protesterer..

Hvis det "bare" er å forme den riktig, så må det være ganske mange håpløse eiere rundomkring som ikke engang greier de enkleste ting med sine hunder (uavhengig av rase) ?

Susanne

Noen som har sagt det er enkelt?

Hunden blir som eieren heter det, og ja i mange tilfeller så stemmer det!

Uansett hvordan problemer eller ikke den har så er det trene og trene som gjelder.. Har hatt hunder i som har gjort mesteparten av det du ramser opp, men alt kan fjernes! Noen gir f... i probleme og andre kan ikke nok om hundehold generelt. Så ja, HUNDEN blir som du vil at den skal bli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...