Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser barna sine?


Wilma

Recommended Posts

Skrevet
hei palet ciklider (vet ikke hellt om det er skrevet riktid) er flinke foreldre de byter på og passe på barna har ps barn her nå vi.

Å ja molly spiser barna sine

du kan ikke putte palett ciklider inn i det karet der med så mange fisker...hjelper ikke om foreldrene er flinke med unga sine, når alle andre spiser dem opp...

og har man et forhold til fiskene sine og virkelig bryr seg om dems liv og helse er det kanksje best å høre på de som virkelig kan noe om fiskehold...de prøver bare å komme med råd som gagner fisk og "eier"....

hør heller på fiskeentusiaster...det er ikke ofte du finner folk i dyrebutikker som kan fisk...

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Anita og Ita: Altså, det er jo mye gode tips der, men det blir ikke det samme og putte en gullfisk i en 60-liter, som det er og la en valp bo, og vokse opp i en eske! Det blir alt for drøyt for meg.

Skrevet

Syns du har eit greit valg av fisk eg (utanom gullfisken og muligens den ukjente malle-typa?).

Har sjølv ein 63-liter og hadde den første tida guppy, ballongmolly og platy:) Desse får ofte yngel, så dersom du berre får nokre planter som er litt tette og evt. flyteplanter so kjem ein del av yngelen til å vokse opp. Det gjor den vertfall med oss. Dette var veldig kjekt å fylge med på, kva fargar guppyen vart osv. Det kan vere lurt å ha dei i ei fødekasse på starten slik fisken ikkje klarer å spise dei.

Det som passar bra er å ha 1-2 hannar og 3-4 hunner av kvar, slik dei har eit par hoer å gå etter sidan dei jager dei ein del.

Men sidan akvariet er ikkje spesielt stort må ein passe på at det ikkje blir for mykje fisk. Eg hadde vel på det meste 20 stk og det begynte å bli litt fullt ja. Så om du har planar om la yngel vokse opp bør du tenke på å kanskje selge/bytte dei bort eit par stykk etterkvart. Det kan også vere ein ide å velge bort den eine fiske-sorten, slik at ein kan på den måten får plass til meir yngel som veks opp, dersom ein vil ha det.

Etter det eg kan huske så var det enten molly eller platy som ikkje spiste yngelen sin?

Det at du ikkje har peng til å kjøpe rot til malla er vel noko du burde ha funne ut før du kjøpte malla? Men det er ikkje alltid ein finn ut kva ein treng før ein har kjøpt fisken. Sjølv om ein burde ha sjekka opp dette på førehand. Er typisk ein nybegynnarfeil og det er ikkje lett når ein ikkje har nok peng.

Når det gjeld gullfisk og at den stod i ein 30-liter i butikken?, so er det vel ikkje over så veldig lang tid, den hadde vel blitt solgt til slutt og kanskje hadde den hava i eit stort nok akvarium, men ein kan vel ikkje vete det for sikkert da.

Det virkar som mange av dei som jobbar med å selge akvarium ikkje bryr seg så veldig om fisken blir solgt til folk som har mindre akvarium enn det den passar i, dersom fisken klarer å overleve, så er det liksom greit (det viktigaste er å få solgt fisken). På denne måten blir også holdninga til dei som kjøper fisken at dette er heilt greit og at dei tenker rett. Eg syns at folk som selg akvariumfisk burde spør og gi litt riktig veiledning til dei som kjøpar og det same burde dei som kjøpar akvariumfisk dersom dei er usikre/veit bedre.

Skrevet
Syns du har eit greit valg av fisk eg (utanom gullfisken og muligens den ukjente malle-typa?).

Har sjølv ein 63-liter og hadde den første tida guppy, ballongmolly og platy:) Desse får ofte yngel, så dersom du berre får nokre planter som er litt tette og evt. flyteplanter so kjem ein del av yngelen til å vokse opp. Det gjor den vertfall med oss. Dette var veldig kjekt å fylge med på, kva fargar guppyen vart osv. Det kan vere lurt å ha dei i ei fødekasse på starten slik fisken ikkje klarer å spise dei.

Det var to små gullfisker, men den ene ble syk, og jeg ville ikke at den skulle lide, så den lever ikke mer. Mulig jeg ikke burde skrive dette her, da jeg jo risikerer og få masse kjeft. Den ukjente mallefisken, fant jeg ut var en Siameser, men de på dyrebutikken var fat bestemt på hvilken rase det var når jeg kjøpte den, ja. 60 og 63 liter er jo ikke spessielt stor forskjell på. Mollyen min hadde hvit-prikk syken når jeg kjøpte den, men det hadde jeg ikke sett før jeg fikk den hjem. De på dyrebutikken ville jo ikke bytte den tilbake. Den fikk medisin, og jeg skilte den (SELFØLGELIG) fra de andre fiskene så fort jeg oppdaget det. Den døde etter en stund, men dette er veldig lenge siden nå. Platy-jenta mi døde også for noen uker siden, og da fant jeg den bare død i akvariumet. Dvs. at nå er det ingen fisker og yngle på, bortsett fra Guppyene. Jeg vurderer jo fortsatt og selge/gi bort den gullfisken jeg har nå, delvis fordi all irettesettelsen herfra. Jeg har prøvd utallige ganger og ha fiskene i fødekasse, men de vil ikke føde der, så da må jeg bare slippe dem ut i akvariumet, og natten etter jeg har sluppet dem fri, føder de, og morgenen er alle borte. Jeg har prøvd og vente leeenge og ikke så lenge.

Det som passar bra er å ha 1-2 hannar og 3-4 hunner av kvar, slik dei har eit par hoer å gå etter sidan dei jager dei ein del.

Men sidan akvariet er ikkje spesielt stort må ein passe på at det ikkje blir for mykje fisk. Eg hadde vel på det meste 20 stk og det begynte å bli litt fullt ja. Så om du har planar om la yngel vokse opp bør du tenke på å kanskje selge/bytte dei bort eit par stykk etterkvart. Det kan også vere ein ide å velge bort den eine fiske-sorten, slik at ein kan på den måten får plass til meir yngel som veks opp, dersom ein vil ha det.

Ja, jeg vet at jeg bør ha flere hunner enn hanner, og jeg har faktisk prøvd og forholde meg til det. Jeg synes faktisk ikke akvariumet mitt er knøttlite heller jeg, og var vell kanskje litt uvitende da jeg kjøpte fisk, ja, men jeg vil jo ikke at dyrene skal ha det vondt, det er veldig viktig at dere får med dere. Det meste jeg har hatt er vell også sånn ca 20, er det ikke? Hvis jeg noen gang får yngel skal jeg selge dem til dyrebutikken.

Etter det eg kan huske så var det enten molly eller platy som ikkje spiste yngelen sin?

Begge spiser yngelet sitt.

Det at du ikkje har peng til å kjøpe rot til malla er vel noko du burde ha funne ut før du kjøpte malla? Men det er ikkje alltid ein finn ut kva ein treng før ein har kjøpt fisken. Sjølv om ein burde ha sjekka opp dette på førehand. Er typisk ein nybegynnarfeil og det er ikkje lett når ein ikkje har nok peng.

Av grunner jeg ikke vill nevne her, så hadde jeg ikke råd til og kjøpe rot lenger. Jeg visste faktisk ikke at mallen var avhengig av rot, jeg hadde lyst på rot pga. at jeg synes det blir veldig pent i akvariumet, om man har rot der. Jeg prøvde jo og sjekke opp litt på forhånd, men ikke alltid så lett. Ja det er helt sikkert en 'typpisk' nybegynner feil, men altså, jeg er ikke voksen, og går ikke på skole, og uansett vil jeg helst slippe og begynne med den debatten om penger igjen.

Når det gjeld gullfisk og at den stod i ein 30-liter i butikken?, so er det vel ikkje over så veldig lang tid, den hadde vel blitt solgt til slutt og kanskje hadde den hava i eit stort nok akvarium, men ein kan vel ikkje vete det for sikkert da.

Det virkar som mange av dei som jobbar med å selge akvarium ikkje bryr seg så veldig om fisken blir solgt til folk som har mindre akvarium enn det den passar i, dersom fisken klarer å overleve, så er det liksom greit (det viktigaste er å få solgt fisken). På denne måten blir også holdninga til dei som kjøper fisken at dette er heilt greit og at dei tenker rett. Eg syns at folk som selg akvariumfisk burde spør og gi litt riktig veiledning til dei som kjøpar og det same burde dei som kjøpar akvariumfisk dersom dei er usikre/veit bedre.

Ja, nå er jeg ikke 100% sikker på om det var nøyaktig 30 liters kar, men det var nok ikke 120, for og si det sånn da. Mulig det ikke var over så veldig lang tid, men jeg visste om en jente som var innteresert i og kjøpe den, og hun har sånn ca 15 liters kar. Og oppi der putter hun alt hun finner av fisker hun synes er fine. Og for et eksempel, hai malle. Det er nok ikke så mange i dyrebutikker som er innteresert i og finne ut hvor fisken havner, de vil nok bare tjene penger og bestille nye fisker for og holde butikken i gang. Jepp, for dem er det greit av om fisken overlever, så har den det 'bra', men jeg får ikke intrykk av at fisken(e) min(e) misstrives da, for og si det rett ut. Og dette er sikkert veeeldig mange uenig i, siden det er 'dyremisshandling' og ha en gullfisk i en 60 liter. Jeg synes også at folk i dyrebutikker burde burde spørre og gi riktig veiledning, men akkurat det kan vell ikke jeg gjøre så mye med?

Skrevet
Se her! :)

En link til fisker som passer til 60liter.. det er mye spennende der, blant annet Kakadueciklide!

Ja, jeg burde vell sett der før jeg i det hele tatt vurderete og skaffe meg akvarium, i følge noen på dette forumet, i værtfall.. :whistle: Skal vel sjekke der før jeg kjøper meg en ny fisk.

Edit: Takk for link da, uansett :D

Skrevet

Bare for å si det.. De antall litere er veiledene. En stor kakaduehann vil ha det ganske liten plass i en 60 liter :whistle:

Og ja, det er en fordel å lese seg opp på ting før man kjøper, men vi lærer alle så lenge vi lever, heldigvis :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...