Gå til innhold
Hundesonen.no

Måltider sammen med flere hunder


Djervekvinnen

Recommended Posts

Guest Christine

De får mat samtidlig og i samme rom med en liten meter mellom seg. Jeg følger med på de, da minstemann brukte å skyve vekk eldstemann for å stjele hans mat, så fort han var ferdig med sin egen. Nå spiser de i sitt eget tempo, og jeg har kun opplevd matforsvar to ganger, da mot andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:blink: Å så deilig å høre om andre bløthjertede.. sånn har det også alltid vært her i gården.. når valpen fikk en av sine måltider, så fikk alltid de voksne hundene noe de også (noe jeg alltid syntes var litt pinlig egentlig, her skulle man være tøff og kynisk hunde-eier som hadde en fornuftig tanke bak enhver ting vedr hund - så å gi de andre "trøstemat" var liksom helt på aknten - gjorde det jo bare for at de skulle få kose seg litt de også!)

Bløthjertet ? Jeg ? Hrmpf.... *som SGT kan man vel ikke ha på seg at man er bløthjertet vel ???* :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg foret med tørrfor fikk de maten i samme rom, et lite stykke unna hverandre.

King kunne prøve seg på minstens skål, men fikk fort beskjed fra meg at sånt noe er ikke lov. Og om minsten prøvde seg på kings skål fikk han streng beskjed av king å la være.

Så nå respekterer de hverandre om de får noe i skål, og prøver ikke å stjele, men sjekker ut hverandres skåler etter at de er ferdige å spise men nå har jeg byttet til v&h da, og det gis frosent, kodalille spiser i soffan og king i kurven sin(De har valgt dette selv), her er det heller ingen forsøk på stjeling, men koda sjekker ut kurven til king etterpå for å se om han finner noen rester..

Har aldri hatt noen mataggressjon dem imellom, altså, King sier ifra om koda prøver seg på å stjele noe fra han, men det syns jeg er helt greit, for stjeling er ikke lov her i huset. Går en av dem derimot ifra mat el.lignende, ja så er det fritt frem for den andre, det er ikke lov å forsvare noe man har gått ifra.(King kunne være voldsom på å prøve å forsvare ting han gikk bort fra, selvom han ikke var intressert i dem egentlig, bare fordi han vil ha alt for seg selv. Kan jo hende man får lyst på det senere sant :rolleyes: )

Jeg har også passet andre hunder, og da spiste de sammen med min(Passet kun andres før jeg fikk minsten), med unntak av en hund fordi eieren ville det, det var en ung hanne og det var visst litt usikkerhet på om han ville gå i forsvar mot en så og si ukjent hanne i et fremmed hus, og med en såpass stor størrelsesforskjell(var vel over 80kg forskjell på dem to) tar man liksom ikke sjanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset får hundene mat i separerte rom, BC'n på kjøkkenet, AB'n nede i gangen med en grind som stenger i trappa.

Nå har vi hatt kull bror til AB'n på besøk og da har vi stengt av med en grind inn på det ene gjesterommet hvor han har fått maten sin..

AB'n min har visst tegn på mat aggresjon så derfor gjør vi det sånn.. Får dem noe annet snacks så går hun frivillig å legger seg i et bur som står nede i gangen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Matforsvar har aldri vært et issue her i huset. Men med Sofus, som hadde maten stående fremme hele døgnet og spiste når det passet ham OM det passet ham, så måtte det endres når Flippa kom i hus. Hun er en driv på fôr som ikke ligner grisen. Det innhaleres nærmest.

Så nå spiser de på forskjellige rom fordi det er uaktuelt å stoppe en pyrre fra å gafle i seg annens mat HVIS vedkommende hund ikke gir beskjed. Jeg kunne jo selvsagt ha stått som en fysisk sperre, men ved første anledning den sperren ikke var der- så ville hun nok kastet seg over maten hans.

Nå har Soffen drevet opplæring på henne vedr. "man kommer ikke løpende/hoppende/flyvende inn på min høyreside når vi får kyllinggodbiter", så Flippa har blitt litt mer oppmerksom på sin egen adferd når det er mat/godbiter under distribusjon. Så jeg antar, at om litt så er det kanskje en mulighet for at frøkna har fått såpass respekt for dette emnet, at jeg da kan gå inn og drive med min videre opplæring av matvraket... Hvis ikke, så er det jo absolutt ikke noe problem å gi dem mat hver for seg.

Det som har vært en morsom bieffekt av å få inn et slikt matvrak i huset, er at Soffen nå faktisk SPISER! Og det er jeg jo fryktelig glad for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Det som har vært en morsom bieffekt av å få inn et slikt matvrak i huset, er at Soffen nå faktisk SPISER! Og det er jeg jo fryktelig glad for!

Det skjedde her også. Orry var veldig småspist før Norma kom i hus, mens nå spiser han alltid maten sin :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra begynnelsen kastet jeg mye godbiter på gulvet og i hagen, så de skulle bli vant med å lete etter det sammen uten å krangle om hvem som fant den første.

Mat har jeg også alltid gitt ved siden av hverandre, men så har ikke jeg en eldstehund som vokter mat heller! Hvis jeg hadde det måtte jeg kanskje lagt opp annerledes.

Største "problemet" var at Mona ville gjerne spise valpematen i den bittelille skåla til Siri, og omvendt. Løste det med å gi begge to valpemat og la dem spise av hvilken skål de vil :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra begynnelsen kastet jeg mye godbiter på gulvet og i hagen, så de skulle bli vant med å lete etter det sammen uten å krangle om hvem som fant den første.

Mat har jeg også alltid gitt ved siden av hverandre, men så har ikke jeg en eldstehund som vokter mat heller! Hvis jeg hadde det måtte jeg kanskje lagt opp annerledes.

Største "problemet" var at Mona ville gjerne spise valpematen i den bittelille skåla til Siri, og omvendt. Løste det med å gi begge to valpemat og la dem spise av hvilken skål de vil :P

*fliiir* Her i huset spiser Emma også valpefor for tiden. Det har hun gjort helt siden 15-kilos sekken hennes med yorkshire terrier fôr ble tom.. Og det har faktisk en god bivirkning: Emma har endelig klart å lagt på seg og holdt vekta! Hun er ikke som en slanke jo-jo lengre. Og hun spiser alltid minst to måltider om dagen :P (Emma kunne sultestreike seg i 2 dager før My kom)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset får hundene mat med rundt en meters mellomrom eller noe sånt. De må fint sitte/ligge/stå (alt etter hva jeg ber de om) til skåla er satt ned og de får sitt "værsego". Når RR'n var valp hadde hun lyst til å løpe bort til skåla til aussien når hun var ferdig med sin, men jeg stoppet henne konsekvent. Når aussien var ferdig fikk hun løpe bort. Nå spiser de seg ferdige, venter til den andre er ferdig også sjekker de hverandres skåler før de fornøyde tusler for å legge seg. Jeg synes hundene skal få ha maten sin i fred. Vil de ikke ha mer, vel da tar jeg maten bort.

Har vi besøk/om vi passer flere så får de mat litt etter hva de er vandt med. Er det en hund som spiser tregt og/eller har stort matforsvar får den spise i et annet rom, hvis ikke så spiser den i samme rom som de andre to, med samme regler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss er det 3-4 hunder til hverdags, de blir foret ute ved siden av hverandre på fast plass i fast rekkefølge. Det er ikke tillatt og gå bort til hverandres skåler, hverken med mat i eller tomme. Her ryddes skålene bort i det hundene har spist opp og gått fra plassen sin. Utenom mat skåler søker de godbiter omhverandre og får restemat slengt i gapet. En av de vi har nå har matforsvar, men det respekteres av både to og firbente, så ingen går borti han når han spiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står de side om side og spiser fra hver sin skål. Symra er størst og får litt mer mat (V&H) enn Pippin, men hun er likevel først ferdig å spise. Da står hun høflig og venter til Pippin forlater åstedet, så spiser hun resten av hans hvis det er noe igjen (som regel bare en bitteliten dært). Vi har alltid litt tørrfor stående framme, og Pippin spiser litt av det i løpet av dagen, noe Symra aldri gjør.

Jeg vet at mange synes det er tull å ha mat stående framme, men jeg har en magefølelse som sier at de skal få regulere litt selv, så lenge ingen av dem er for tynne eller tjukke. Våtforet posjonerer jeg alltid ut, ellers tror jeg iallefall Symra hadde overspist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har to og flere hunder, hvordan legger dere opp måltidene?

- spiser hundene samtidig, side om side?

- Eller er de separert unna hverandre?

- Følger du med til de har spist opp, med tanke på at en kan spise raskere enn den andre og ta den andre sin?

- Har dere hatt tilfeller av matagressjon blandt dem? (mot hverandre)

andre ting? Hvordan la dere opp måltidene hvis det kom en ny hund i hus?

Jeg begynte med å fôre de et lite stykke fra hverandre (halvannen meter), siden jeg visste at Tulla hadde matforsvar som kunne være litt ufint til tider. Aynï klarte likevel å spise opp først, så da måtte jeg passe på sånn at hun ikke gikk bort til Tulla før hun ble ferdig. Etter en stund ble de jo vant til å spise sammen, og de kan nå få maten sin bare en halv meter fra hverandre. Aynï har hatt en periode hvor mat ikke har vært så interessant (sikkert fordi hun ikke har vokst så mye som tidligere), og da har jeg med vilje plassert skålene tettere for å "presse" henne til å spise. Det har vel ikke fungert - hun har ikke spist mer likevel..! :rolleyes: Aynï har også lært å respektere at Tulla spiser, og Tulla har mistet mye av det ufine forsvaret sitt. Nå kan Aynï stå veldig nært henne og vente på at Tulla skal bli ferdig, uten at Tulla reagerer. Når begge har spist opp, er de veldig ivrige på å slikke hverandres skåler; det er fast rutine!

Jeg kan nå gå fra de etter at jeg har gitt de mat, fordi jeg vet at de respekterer hverandres mat (Tulla har forresten alltid respektert Aynï, noe som sikkert kommer av at hun har forståelse for matforsvar). Tulla spør ofte om lov til å spise opp restene etter Aynï hvis hun ikke spiser opp, men hvis jeg ikke er der, går hun bare og forsyner seg.

Jeg har hatt episoder hvor de har forsvart maten sin mot den andre; både Tulla og Aynï har gjort det. Begge blir stående med snuten i skåla og bare knurrer når den andre kommer for nær. Jeg ser ikke på det som noe problem i det hele tatt - det er naturlig! Likevel kan de stå og slikke på samme leverpostei-tube eller ha drakamp om tyggebein (men ikke kom og rør DentaStixen!).. De skiller veldig tydelig på ting som betyr mye for de, og ting som ikke har så stor verdi. De kjenner jo hverandre godt, så dagliglivet går knirkefritt på den fronten.

Når jeg passer Aynïs oppdretters hunder, får de også mat sammen. Da er det sju hunder som venter spent, klare til å kaste seg over maten. Både Tulla og Aynï har fått mat sammen med de, pluss andre jeg har passet som har bodd der. Det har gått knirkefritt. Jeg setter bare ned skålene og så spiser de. Noen må jeg følge litt med på; de som spiser opp først og er klare til å ta de andres mat etterpå og som kanskje står og venter litt for nært. Da skyver jeg de bare litt bort med foten mens jeg kanskje snakker litt strengt til de. Jeg står alltid og venter til alle er ferdige, siden det tross alt ikke er mine hunder, og jeg ikke kjenner alle sammen like godt, pluss at jeg jo vet at noen er ivrige på mer mat - de får jo aldri nok! Siden de lever i en såpass stor flokk, er det utpreget matforsvar hos de, og de knurrer mens de kaster i seg resten av maten hvis noen andre kommer for nær. Igjen; helt normal hundeatferd. Problemet kommer hvis en hund tar dette litt for langt, og flyr på mens de forsvarer - altså slutter å spise og glefser/kaster seg mot den andre hunden. Har ikke opplevd det med noen av oppdretterens "faste" hunder, men evt med hunder som har vært på besøk. Stammer muligens også fra usikkerhet i forhold til flokken, at den ikke bor der til vanlig og er vant til å spise sammen med noen. Noen ganger har jeg delt flokken i to, rett og slett av praktiske grunner. Det er vanskelig å balansere sju skåler og skulle sette ned riktig skål med riktig mengde og riktig fôr til riktig hund.. (Og hvis jeg først har satt den ned, har jeg ikke sjans til å fjerne den, for da er maten servert nemlig..!) :whistle: Også disse hundene er nødt å slikke rene de andre hundenes skåler etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine 4 får mat i en fast bestemt rekkefølge og på faste plasser spredd utover kjøkkengulvet. De forsvarer sin egen skål mot andre som blir tidligere ferdig med å spise - og det er selvsagt helt greit.

Jeg behøver ikke å passe på dem, men de spiser jo opp alt i løpet av et min. eller to - så det er jo fort gjort å stå der og se at de spiser ferdig, da..

"Gjestehunder" får mat på stua (hvis de er småspiste) eller midt på kjøkkengulvet (hvis de er glupske).

Når vi er ute på camp.tur (skjer ganske ofte sommerhalvåret) får de maten sin i samme rekkefølge, men da deler jeg dem litt mere fysisk (de står oftest i samme "valpebinge" utenfor camp.vognen, men jeg tar ut en eller 2 når de skal spise).

Susanne

Edit - hva er mataggressjon? Er det at de forsvarer sin egen skål med et knurr? I så fall har alle mine det, vedr. mat og godbiter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset så spiser alle 4 whippeter av samme matskål ( eller det blir vel mer en mat balje).

Prøver jeg å gi de hver sin skål, spiser alle først fra den ene skålen - så videre til neste.. Når de er forsynt så går de å legger seg. Det kan da godt være mat igjen ...

Da den første kineseren til datteren min kom i hus, så ga jeg han en egen liten skål ved siden av..

resultat: Kineseren lå i matbaljen, stor koste seg og 4 whippeter sto å spiste av liten skål.. Og han er en hissig liten sak i matfatet..:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har skålene på rekke å rad mat og vann i annenhver skål,og det er mat i skålene hele dagen,slik at dem som er sultne går å spiser.De spiser av den skåla de vil og tømmer ofte en om gangen før de går på neste..Så et spann ville tatt mindre plass sånn sett,hehe!De spiser som regel på natten når jeg skal sove,slik at jeg skal få lov å høre noe sykt med knasking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her lever jentene i lykkelig harmoni, og spiser side om side uten å mukke.

Matvraket Roma halser nedpå sin mat, og går og gnikker snute på sofa, knær, teppe, hundeseng og det som måtte passe, etter å ha spist. Så går hun fornøyd og legger seg...

Gigi pleier som regel å spise opp maten sin, og om hun ikke har gjort det kan det være greit å passe på at ikke Roma går og tar restene, men som oftest gjør hun ikke det.... (hun vet meget godt at sånt ikke er lov)

Så her i huset foregår mattiden i fred og fordragelighet.. :P Og deilig er det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...