Gå til innhold
Hundesonen.no

Måltider sammen med flere hunder


Djervekvinnen

Recommended Posts

Guest Christine

De får mat samtidlig og i samme rom med en liten meter mellom seg. Jeg følger med på de, da minstemann brukte å skyve vekk eldstemann for å stjele hans mat, så fort han var ferdig med sin egen. Nå spiser de i sitt eget tempo, og jeg har kun opplevd matforsvar to ganger, da mot andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:blink: Å så deilig å høre om andre bløthjertede.. sånn har det også alltid vært her i gården.. når valpen fikk en av sine måltider, så fikk alltid de voksne hundene noe de også (noe jeg alltid syntes var litt pinlig egentlig, her skulle man være tøff og kynisk hunde-eier som hadde en fornuftig tanke bak enhver ting vedr hund - så å gi de andre "trøstemat" var liksom helt på aknten - gjorde det jo bare for at de skulle få kose seg litt de også!)

Bløthjertet ? Jeg ? Hrmpf.... *som SGT kan man vel ikke ha på seg at man er bløthjertet vel ???* :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg foret med tørrfor fikk de maten i samme rom, et lite stykke unna hverandre.

King kunne prøve seg på minstens skål, men fikk fort beskjed fra meg at sånt noe er ikke lov. Og om minsten prøvde seg på kings skål fikk han streng beskjed av king å la være.

Så nå respekterer de hverandre om de får noe i skål, og prøver ikke å stjele, men sjekker ut hverandres skåler etter at de er ferdige å spise men nå har jeg byttet til v&h da, og det gis frosent, kodalille spiser i soffan og king i kurven sin(De har valgt dette selv), her er det heller ingen forsøk på stjeling, men koda sjekker ut kurven til king etterpå for å se om han finner noen rester..

Har aldri hatt noen mataggressjon dem imellom, altså, King sier ifra om koda prøver seg på å stjele noe fra han, men det syns jeg er helt greit, for stjeling er ikke lov her i huset. Går en av dem derimot ifra mat el.lignende, ja så er det fritt frem for den andre, det er ikke lov å forsvare noe man har gått ifra.(King kunne være voldsom på å prøve å forsvare ting han gikk bort fra, selvom han ikke var intressert i dem egentlig, bare fordi han vil ha alt for seg selv. Kan jo hende man får lyst på det senere sant :rolleyes: )

Jeg har også passet andre hunder, og da spiste de sammen med min(Passet kun andres før jeg fikk minsten), med unntak av en hund fordi eieren ville det, det var en ung hanne og det var visst litt usikkerhet på om han ville gå i forsvar mot en så og si ukjent hanne i et fremmed hus, og med en såpass stor størrelsesforskjell(var vel over 80kg forskjell på dem to) tar man liksom ikke sjanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset får hundene mat i separerte rom, BC'n på kjøkkenet, AB'n nede i gangen med en grind som stenger i trappa.

Nå har vi hatt kull bror til AB'n på besøk og da har vi stengt av med en grind inn på det ene gjesterommet hvor han har fått maten sin..

AB'n min har visst tegn på mat aggresjon så derfor gjør vi det sånn.. Får dem noe annet snacks så går hun frivillig å legger seg i et bur som står nede i gangen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Matforsvar har aldri vært et issue her i huset. Men med Sofus, som hadde maten stående fremme hele døgnet og spiste når det passet ham OM det passet ham, så måtte det endres når Flippa kom i hus. Hun er en driv på fôr som ikke ligner grisen. Det innhaleres nærmest.

Så nå spiser de på forskjellige rom fordi det er uaktuelt å stoppe en pyrre fra å gafle i seg annens mat HVIS vedkommende hund ikke gir beskjed. Jeg kunne jo selvsagt ha stått som en fysisk sperre, men ved første anledning den sperren ikke var der- så ville hun nok kastet seg over maten hans.

Nå har Soffen drevet opplæring på henne vedr. "man kommer ikke løpende/hoppende/flyvende inn på min høyreside når vi får kyllinggodbiter", så Flippa har blitt litt mer oppmerksom på sin egen adferd når det er mat/godbiter under distribusjon. Så jeg antar, at om litt så er det kanskje en mulighet for at frøkna har fått såpass respekt for dette emnet, at jeg da kan gå inn og drive med min videre opplæring av matvraket... Hvis ikke, så er det jo absolutt ikke noe problem å gi dem mat hver for seg.

Det som har vært en morsom bieffekt av å få inn et slikt matvrak i huset, er at Soffen nå faktisk SPISER! Og det er jeg jo fryktelig glad for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Det som har vært en morsom bieffekt av å få inn et slikt matvrak i huset, er at Soffen nå faktisk SPISER! Og det er jeg jo fryktelig glad for!

Det skjedde her også. Orry var veldig småspist før Norma kom i hus, mens nå spiser han alltid maten sin :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra begynnelsen kastet jeg mye godbiter på gulvet og i hagen, så de skulle bli vant med å lete etter det sammen uten å krangle om hvem som fant den første.

Mat har jeg også alltid gitt ved siden av hverandre, men så har ikke jeg en eldstehund som vokter mat heller! Hvis jeg hadde det måtte jeg kanskje lagt opp annerledes.

Største "problemet" var at Mona ville gjerne spise valpematen i den bittelille skåla til Siri, og omvendt. Løste det med å gi begge to valpemat og la dem spise av hvilken skål de vil :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra begynnelsen kastet jeg mye godbiter på gulvet og i hagen, så de skulle bli vant med å lete etter det sammen uten å krangle om hvem som fant den første.

Mat har jeg også alltid gitt ved siden av hverandre, men så har ikke jeg en eldstehund som vokter mat heller! Hvis jeg hadde det måtte jeg kanskje lagt opp annerledes.

Største "problemet" var at Mona ville gjerne spise valpematen i den bittelille skåla til Siri, og omvendt. Løste det med å gi begge to valpemat og la dem spise av hvilken skål de vil :P

*fliiir* Her i huset spiser Emma også valpefor for tiden. Det har hun gjort helt siden 15-kilos sekken hennes med yorkshire terrier fôr ble tom.. Og det har faktisk en god bivirkning: Emma har endelig klart å lagt på seg og holdt vekta! Hun er ikke som en slanke jo-jo lengre. Og hun spiser alltid minst to måltider om dagen :P (Emma kunne sultestreike seg i 2 dager før My kom)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset får hundene mat med rundt en meters mellomrom eller noe sånt. De må fint sitte/ligge/stå (alt etter hva jeg ber de om) til skåla er satt ned og de får sitt "værsego". Når RR'n var valp hadde hun lyst til å løpe bort til skåla til aussien når hun var ferdig med sin, men jeg stoppet henne konsekvent. Når aussien var ferdig fikk hun løpe bort. Nå spiser de seg ferdige, venter til den andre er ferdig også sjekker de hverandres skåler før de fornøyde tusler for å legge seg. Jeg synes hundene skal få ha maten sin i fred. Vil de ikke ha mer, vel da tar jeg maten bort.

Har vi besøk/om vi passer flere så får de mat litt etter hva de er vandt med. Er det en hund som spiser tregt og/eller har stort matforsvar får den spise i et annet rom, hvis ikke så spiser den i samme rom som de andre to, med samme regler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss er det 3-4 hunder til hverdags, de blir foret ute ved siden av hverandre på fast plass i fast rekkefølge. Det er ikke tillatt og gå bort til hverandres skåler, hverken med mat i eller tomme. Her ryddes skålene bort i det hundene har spist opp og gått fra plassen sin. Utenom mat skåler søker de godbiter omhverandre og får restemat slengt i gapet. En av de vi har nå har matforsvar, men det respekteres av både to og firbente, så ingen går borti han når han spiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står de side om side og spiser fra hver sin skål. Symra er størst og får litt mer mat (V&H) enn Pippin, men hun er likevel først ferdig å spise. Da står hun høflig og venter til Pippin forlater åstedet, så spiser hun resten av hans hvis det er noe igjen (som regel bare en bitteliten dært). Vi har alltid litt tørrfor stående framme, og Pippin spiser litt av det i løpet av dagen, noe Symra aldri gjør.

Jeg vet at mange synes det er tull å ha mat stående framme, men jeg har en magefølelse som sier at de skal få regulere litt selv, så lenge ingen av dem er for tynne eller tjukke. Våtforet posjonerer jeg alltid ut, ellers tror jeg iallefall Symra hadde overspist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har to og flere hunder, hvordan legger dere opp måltidene?

- spiser hundene samtidig, side om side?

- Eller er de separert unna hverandre?

- Følger du med til de har spist opp, med tanke på at en kan spise raskere enn den andre og ta den andre sin?

- Har dere hatt tilfeller av matagressjon blandt dem? (mot hverandre)

andre ting? Hvordan la dere opp måltidene hvis det kom en ny hund i hus?

Jeg begynte med å fôre de et lite stykke fra hverandre (halvannen meter), siden jeg visste at Tulla hadde matforsvar som kunne være litt ufint til tider. Aynï klarte likevel å spise opp først, så da måtte jeg passe på sånn at hun ikke gikk bort til Tulla før hun ble ferdig. Etter en stund ble de jo vant til å spise sammen, og de kan nå få maten sin bare en halv meter fra hverandre. Aynï har hatt en periode hvor mat ikke har vært så interessant (sikkert fordi hun ikke har vokst så mye som tidligere), og da har jeg med vilje plassert skålene tettere for å "presse" henne til å spise. Det har vel ikke fungert - hun har ikke spist mer likevel..! :rolleyes: Aynï har også lært å respektere at Tulla spiser, og Tulla har mistet mye av det ufine forsvaret sitt. Nå kan Aynï stå veldig nært henne og vente på at Tulla skal bli ferdig, uten at Tulla reagerer. Når begge har spist opp, er de veldig ivrige på å slikke hverandres skåler; det er fast rutine!

Jeg kan nå gå fra de etter at jeg har gitt de mat, fordi jeg vet at de respekterer hverandres mat (Tulla har forresten alltid respektert Aynï, noe som sikkert kommer av at hun har forståelse for matforsvar). Tulla spør ofte om lov til å spise opp restene etter Aynï hvis hun ikke spiser opp, men hvis jeg ikke er der, går hun bare og forsyner seg.

Jeg har hatt episoder hvor de har forsvart maten sin mot den andre; både Tulla og Aynï har gjort det. Begge blir stående med snuten i skåla og bare knurrer når den andre kommer for nær. Jeg ser ikke på det som noe problem i det hele tatt - det er naturlig! Likevel kan de stå og slikke på samme leverpostei-tube eller ha drakamp om tyggebein (men ikke kom og rør DentaStixen!).. De skiller veldig tydelig på ting som betyr mye for de, og ting som ikke har så stor verdi. De kjenner jo hverandre godt, så dagliglivet går knirkefritt på den fronten.

Når jeg passer Aynïs oppdretters hunder, får de også mat sammen. Da er det sju hunder som venter spent, klare til å kaste seg over maten. Både Tulla og Aynï har fått mat sammen med de, pluss andre jeg har passet som har bodd der. Det har gått knirkefritt. Jeg setter bare ned skålene og så spiser de. Noen må jeg følge litt med på; de som spiser opp først og er klare til å ta de andres mat etterpå og som kanskje står og venter litt for nært. Da skyver jeg de bare litt bort med foten mens jeg kanskje snakker litt strengt til de. Jeg står alltid og venter til alle er ferdige, siden det tross alt ikke er mine hunder, og jeg ikke kjenner alle sammen like godt, pluss at jeg jo vet at noen er ivrige på mer mat - de får jo aldri nok! Siden de lever i en såpass stor flokk, er det utpreget matforsvar hos de, og de knurrer mens de kaster i seg resten av maten hvis noen andre kommer for nær. Igjen; helt normal hundeatferd. Problemet kommer hvis en hund tar dette litt for langt, og flyr på mens de forsvarer - altså slutter å spise og glefser/kaster seg mot den andre hunden. Har ikke opplevd det med noen av oppdretterens "faste" hunder, men evt med hunder som har vært på besøk. Stammer muligens også fra usikkerhet i forhold til flokken, at den ikke bor der til vanlig og er vant til å spise sammen med noen. Noen ganger har jeg delt flokken i to, rett og slett av praktiske grunner. Det er vanskelig å balansere sju skåler og skulle sette ned riktig skål med riktig mengde og riktig fôr til riktig hund.. (Og hvis jeg først har satt den ned, har jeg ikke sjans til å fjerne den, for da er maten servert nemlig..!) :whistle: Også disse hundene er nødt å slikke rene de andre hundenes skåler etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine 4 får mat i en fast bestemt rekkefølge og på faste plasser spredd utover kjøkkengulvet. De forsvarer sin egen skål mot andre som blir tidligere ferdig med å spise - og det er selvsagt helt greit.

Jeg behøver ikke å passe på dem, men de spiser jo opp alt i løpet av et min. eller to - så det er jo fort gjort å stå der og se at de spiser ferdig, da..

"Gjestehunder" får mat på stua (hvis de er småspiste) eller midt på kjøkkengulvet (hvis de er glupske).

Når vi er ute på camp.tur (skjer ganske ofte sommerhalvåret) får de maten sin i samme rekkefølge, men da deler jeg dem litt mere fysisk (de står oftest i samme "valpebinge" utenfor camp.vognen, men jeg tar ut en eller 2 når de skal spise).

Susanne

Edit - hva er mataggressjon? Er det at de forsvarer sin egen skål med et knurr? I så fall har alle mine det, vedr. mat og godbiter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset så spiser alle 4 whippeter av samme matskål ( eller det blir vel mer en mat balje).

Prøver jeg å gi de hver sin skål, spiser alle først fra den ene skålen - så videre til neste.. Når de er forsynt så går de å legger seg. Det kan da godt være mat igjen ...

Da den første kineseren til datteren min kom i hus, så ga jeg han en egen liten skål ved siden av..

resultat: Kineseren lå i matbaljen, stor koste seg og 4 whippeter sto å spiste av liten skål.. Og han er en hissig liten sak i matfatet..:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har skålene på rekke å rad mat og vann i annenhver skål,og det er mat i skålene hele dagen,slik at dem som er sultne går å spiser.De spiser av den skåla de vil og tømmer ofte en om gangen før de går på neste..Så et spann ville tatt mindre plass sånn sett,hehe!De spiser som regel på natten når jeg skal sove,slik at jeg skal få lov å høre noe sykt med knasking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her lever jentene i lykkelig harmoni, og spiser side om side uten å mukke.

Matvraket Roma halser nedpå sin mat, og går og gnikker snute på sofa, knær, teppe, hundeseng og det som måtte passe, etter å ha spist. Så går hun fornøyd og legger seg...

Gigi pleier som regel å spise opp maten sin, og om hun ikke har gjort det kan det være greit å passe på at ikke Roma går og tar restene, men som oftest gjør hun ikke det.... (hun vet meget godt at sånt ikke er lov)

Så her i huset foregår mattiden i fred og fordragelighet.. :P Og deilig er det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...