Gå til innhold
Hundesonen.no

Utdanning og kunnskap innen etologi og dyrevelferd - bare tull?


Meg

Recommended Posts

Jepp, utdanning og kurs innen etologi og læringsteori er tull! :closedeyes: Men bare for de som aldri selv har tatt noe slikt. Kanskje de ikke skjønner viktigheten av det før de har prøvd litt teori selv? :D:)

Da er det mye bedre å KUN ha erfaring! Det er faktisk helt umulig, naturlovmessig, å ha begge deler, for det går bare ikke tenk. :closedeyes: Og hvis man er så uheldig å ta et kurs/utdanning, vil all tidligere erfaring bli slettet - den gjelder ikke mer! Hvis man er under 30 år kan man velge; vil man ha teori, eller vil man ha erfaring? Påberoper man seg å ha litt av begge deler, er man barnslig, og naturloven om at man ikke kan ha begge deler, slår inn. Det er først når man er over 60år, og helst har skrevet en bok, at man kan ha begge deler, men da er man nødt å trene tradisjonelt; trener man positivt har man kun teori, uansett alder.

Man kan heller ikke tilegne seg mer erfaring etter kurs/utdannelse, så hvis man først har lært litt teori sitter man fint det. Det med andre ord best å holde seg langt unna! :rolleyes:

Og til slutt; hvis man har tatt kurs/utdannelse, er man lovpålagt å trene positivt; noe som innebærer at man alltid må gå med klikker og rosa pølser i lomma, og aldri noensinne si "nei" i nærheten av hunden. Såh. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar
Ja nå er du inne på noe. Etologi og læringspsykologi er egentlig to ulike fagområder. Det blir litt galt om man har etologisk ståsted eller bruker det når man skal lære hunden noe fordi i en læringsprosess tar man tak i operante atferder eller viljestyrte og søker å endrer på dem. Dette har ikke så mye med etologi å gjøre da det har mer med klassisk betingede atferder, reflekser gener og følelser å gjøre. Men det er klart etologi er viktig å kunne noe om for å tilrettelegge mest mulige naturlige forhold i hverdagen. Når man f. eks. går på kurs og kjenner til etologi, så vet man at kriteriet for effektiv læring blir vanskelig i begynnelsen med fremmede hunder tilstede. Og på den annen side, som en her inne sa; skal man få katten til å spise, så serverer man ikke maten i nærheten av dokassen. Det er etologi og å spise har således lite med læringspsykologi å gjøre.

ehm, kremt. læringspsykologi er en del av pensum i eotologiutdannelsen på UMB. Etter det jeg har forstått. etologi betyr kunnskap om atferd. så ja, læringspsykologi og etologi er på en måte to fagfelt, men de henger nøye sammen og man lærer vist litt av begge deler på ås. og i danmark . og i GB.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og bare for å få skyte inn det..Etologi som fag går ikke bare på atferd, men også på hvilke ytre faktorer som en viktige for at et individ skal ha en ønskelig adferd og trives. Det ligger lite læringspsykologi under det emnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og bare for å få skyte inn det..Etologi som fag går ikke bare på atferd, men også på hvilke ytre faktorer som en viktige for at et individ skal ha en ønskelig adferd og trives. Det ligger lite læringspsykologi under det emnet.

det andre punktet du nevner går innunder dyrevelferd.. det er også et eget fagområde nå.

i "gunnboka" for det letteste etologikurset (har snoka i pensumbøkene) er det egt kapittel om læring. På forelesning får de også tips til videre litteratur (ja, jeg kjenner noen som har studert der!:))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det mye bedre å KUN ha erfaring! Det er faktisk helt umulig, naturlovmessig, å ha begge deler, for det går bare ikke tenk. :closedeyes:

Og hvordan vet du at det er slik tingene fungerer? Folk med erfaring de kan ikke ha noen utdannelse innen atferdslære liksom? Det er noen spennende slutninger du trekker av og til, Huldra.

Men jeg vet ikke jeg, kanskje jeg bare har feiltolket alt. Ikke alltid så lett å vite, innlegget var liksom ikke preget av mye seriøsitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan vet du at det er slik tingene fungerer? Folk med erfaring de kan ikke ha noen utdannelse innen atferdslære liksom? Det er noen spennende slutninger du trekker av og til, Huldra.

Men jeg vet ikke jeg, kanskje jeg bare har feiltolket alt. Ikke alltid så lett å vite, innlegget var liksom ikke preget av mye seriøsitet.

Okei, for å fortsette i samme tone, da: Man kan tydeligvis ha både teori og erfaring, men KUN hvis erfaringen kommer først. Og helst bør man sikkert eie en schäfer, en eller annen belger, rottweiler eller bc, og disse bør være rimelig problematiske, og aller helst bør man ha forsøkt å slå de i hodet med en pølse.. :closedeyes: Erfaringen MÅ bestå i at man overtaler seg selv om at man har prøvd den "positive pølse-vei", men endt opp med konklusjonen om at strup og korrigeringer er det mest effektive.

For de som ikke er gamle nok til å skjønne ironi og sarkasme (sånt kommer med alderen), så er dette et hederlig forsøk på akkurat det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det andre punktet du nevner går innunder dyrevelferd.. det er også et eget fagområde nå.

i "gunnboka" for det letteste etologikurset (har snoka i pensumbøkene) er det egt kapittel om læring. På forelesning får de også tips til videre litteratur (ja, jeg kjenner noen som har studert der!:))

Ja det vil jeg tro at det går under. Etologi går jo på dyrs naturlige atferd og helst i sitt naturlige miljø. Klassisk betinget atferd. De endrer man knapt med læringspsykologi fordi da tar man for seg operant atferd og endring av den. Jeg vil vel anta at det kan bli en smule mangelfullt ja med bare ett kapittel. Men det er bra det skjer og først nå i det siste er det satt fokus på etologi hos de som studerer læringspsykologi. Det har tidligere omtrent vært fraværende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du har ikke hørt/lest fra meg at CM er kunnskapsløs fordi han ikke har mastergrad. Men det er vel en del av grunnen, han er nemlig ikke oppdatert på hundespråk og atferd (misforstår/tolker feil)- så det kunne kanskje hjulpet litt:) erfaringen har han jo i massevis :)

Hva vet du om hvor oppdatert han er? Selv om han ikke benytter seg av positiv forsterkning når han trener problemhunder så betyr ikke det at han ikke er oppdatert på det området. Det kan faktisk være han ikke synes det fungerer like godt. Jeg møter den samme holdningen i jaktmiljøet, det er alltid noen som skal slenge ut en sånn kommentar om at vi som ikke trener med positiv forsterkning lever i gamle dager og har ikke fulgt med i tiden.. Joda, vi leser bøker vi og, går på kurs og er ganske så oppdatert. Men noen av oss synes velger allikevel positiv straff og synes det fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, for å fortsette i samme tone, da: Man kan tydeligvis ha både teori og erfaring, men KUN hvis erfaringen kommer først. Og helst bør man sikkert eie en schäfer, en eller annen belger, rottweiler eller bc, og disse bør være rimelig problematiske, og aller helst bør man ha forsøkt å slå de i hodet med en pølse.. :closedeyes: Erfaringen MÅ bestå i at man overtaler seg selv om at man har prøvd den "positive pølse-vei", men endt opp med konklusjonen om at strup og korrigeringer er det mest effektive.

For de som ikke er gamle nok til å skjønne ironi og sarkasme (sånt kommer med alderen), så er dette et hederlig forsøk på akkurat det. :D

Jo da, meget riktig det du sier der. Og jeg bruker ikke sarkasme, for det er jeg ikke gammel nok til heller :closedeyes: Ellers fint at du har summert opp mitt hundehold da, helt korrekt også. Det er jenta som her lært leksa si det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da, meget riktig det du sier der. Og jeg bruker ikke sarkasme, for det er jeg ikke gammel nok til heller :closedeyes: Ellers fint at du har summert opp mitt hundehold da, helt korrekt også. Det er jenta som her lært leksa si det :D

Det har da ingenting med deg å gjøre, ikke noen grunn til å ta alt så personlig.. :D (Men som et generelt tips pleier pølser å fungere hvis hunden får de servert i munnen, og ikke blir slått med de i hodet..) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har da ingenting med deg å gjøre, ikke noen grunn til å ta alt så personlig.. :) (Men som et generelt tips pleier pølser å fungere hvis hunden får de servert i munnen, og ikke blir slått med de i hodet..) :D

Ja, jeg må jo ta personlig når du kommer med et slags sammensurium av et misforstått virrvarr tatt ut av sammenheng, som oppsummerer sånn halvveis hvordan jeg beskrev et kort avsnitt av mitt hundehold, ikke sant? Men jeg skjønner at det var et forsøk på å være morsom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå syns jeg det får være måte på til tøv her. Dette kunne vært en meget spennende og interessant diskusjon, som nå de siste innleggene av Emilie og Huldra rett og slett fordummer. Ta det på PM om dere har noe personlig å diskutere om pølser og straff.

Når det gjelder den vendingen diskusjonen har tatt, så syns jeg at Ingar har noen poenger som fyker meg rett over hodet. Av den enkle grunn at jeg er ikke enig at alt dreier seg om belønning og kriterier. Som Charlotte sier, det er noen som syns at det er effektivt med positiv straff i enkelte tilfeller. For min del handler det ikke om at mitt hundehold skal baseres på positiv straff, men at jeg har erfart (til og med også lest) at "aktiv grensesetting" gir mange hunder (og mennesker for den sakens skyld) et enklere liv.. Det MÅ jo faktisk ikke være sånn at vi traddiser ikke bruker hverken belønninger, shaping eller vurderer kriteriene, vi kan faktisk multitaske å gjøre alle tingene :) Ja jeg vet at Ingar mener at da er straffen bortkastet, men det er ikke min vurdering eller erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen tvil om at positiv straff fungerer. Men det er vel strid om hvorvidt f.eks den pitbullen han tvinger i bakken er aggressiv, som han sier. Og det er vel greit å vite hva slags atferd man faktisk straffer? :)

Men tror du ikke at det var ganske klart og tydelig at denne hunden var aggressiv? Vi ser jo ikke alt som skjer, men jeg mener å huske at denne spesielle pitbullen faktisk var farlig, hvilket også ble demonstrert under episoden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg vet at Ingar mener at da er straffen bortkastet, men det er ikke min vurdering eller erfaring.

Det er vel belønninga som er bortkasta, fordi hunden alltid vil jobbe for å unngå straff, ikke for å oppnå belønning.. Om jeg ikke husker helt feil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det vil jeg tro at det går under. Etologi går jo på dyrs naturlige atferd og helst i sitt naturlige miljø. Klassisk betinget atferd. De endrer man knapt med læringspsykologi fordi da tar man for seg operant atferd og endring av den. Jeg vil vel anta at det kan bli en smule mangelfullt ja med bare ett kapittel. Men det er bra det skjer og først nå i det siste er det satt fokus på etologi hos de som studerer læringspsykologi. Det har tidligere omtrent vært fraværende.

ehm, man lærer om læring generelt, med boka av Svartdahl som tips. Samt Pryor. og dvs andre mer ogmindre kjente. En forelesning hadde de med en fra norsk atferdsanalytisk forening, somvar ekspert på læring og mekanismer. Der snek jeg meg med:)

så-. kanksje du ikke er helt oppdatert ingar? Etologifaget har nok endret seg litt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Det er vel belønninga som er bortkasta, fordi hunden alltid vil jobbe for å unngå straff, ikke for å oppnå belønning.. Om jeg ikke husker helt feil :)

Du har helt rett 2ne, litt surr i logikken en sen aften. Men poenget mitt er fortsatt at når man ser at ting funker i praksis så hjelper det ikke å snakke om at det egentlig ikke er sånn i teorien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har helt rett 2ne, litt surr i logikken en sen aften. Men poenget mitt er fortsatt at når man ser at ting funker i praksis så hjelper det ikke å snakke om at det egentlig ikke er sånn i teorien.

Jeg er enig jeg, jeg har opplevd samme praksis som deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

antageligvis er det noe jeg ikke har fått med meg i diskusjonen deres, men:

dyr "jobber" for å 1) oppnå noe eller 2) unngå noe

begge deler er "sånn i teorien" og i praksis.

Problemet er at "vi" som tror det kan være nyttig å ha kjennskap til BÅDE teori og praksis stiller oss tvilende til "naturlov"-forklaringen som sier at det må være

ENTEN

1) oppnå noe

ELLER

2) unngå noe

men faktisk har erfart at KOMBINASJONEN av de to gir raskest og mest langvarig effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sier teorien at det ALDRI kan være begge? .. det har gått meg hus forbi.. jeg har imidlertid lest at en av dem vil være dominerende.

Ingars naturlover sier ihvertfall at det ALDRI kan være begge. I følge ham så er det slik at om man bruker positiv straff (korrigering) for å f eks avbryte en atferd OG belønner når bikkja gjør det man ønsker - så gjør den bare det man ønsker for å unngå den positive straffen, og belønningen har ingen betydning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja... jeg kjenner flere som har huet fullt av teoretiske ideer etter kurs om mangt og meget men som allikevel ikke får til det mest elementære med hund overhode så jeg vet ikke jeg.

Uten praksis så hjelper det svært lite med all verdens teori mellom øra - teori har aldri gjort noen til en dyktig hundefører annet enn på papiret og det nyter vel neppe kjøteren godt av.

Forøvrig så burde alle lese bøkene som ble brukt på etologikurset som ble holdt i våres - en referent fortalte at det satt en haug kjærringer der og protesterte villt og uhemmet mot det som faktisk stod i bøkene (tross det faktum at det er nitidig forskning som ligger bak) - og spør du meg så tror jeg flere her kan hive seg inn i det hylekoret for skrekkelig mye av det som ramler ut av enkelte her strider imot etologien......... Man bruker de etolgoiske begrepene når det passer - og når det ikke passer så bruker man begreper som er basert på synsing mer enn noen annet..... Stilig

Referent fra etologikurset jeg omtaler påstod at det til tider var direkte pinlig ........ og det tror jeg på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja,jeg må jo si at med teori alene blir man ingen god hundetrener:) Men man har i det minste forutsetningene for å bli det -jeg mener, bakgrunnskunnskapen har man.

Man blir ikke utdannet hundetrener ved å studere etologi i norge. Man får da grunnleggende og vid kunnskap om atferd, og også læring og dyrevelferd. Så er det bare å bygge på med hundetreningserfaring.

sitter her og smiler litt innimellom jeg, når folk bruker begreper her og der og så der igjen. Det er ikke alltid det stemmer, nei:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...