Gå til innhold
Hundesonen.no

Deprimert?


Wilma

Recommended Posts

Hei.

Dverg Schnauzeren min ser av og til veldig deprimert ut..

Hun ser sliten og trøtt ut og vill av og til ikke komme når jeg roper.

Vi går tur, koser med henne, leker med henne, og tar henne med nesten

over alt. Jeg skjønner ikke hvorfor hun ser så trist ut :D

Er hun bare sliten? Jeg får uansett veldig vondt av henne når hun ser sånn ut ..

Stakkars.. Er det noe jeg kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten min ser også "deppa" ut noen ganger.. Det være seg når hun ligger godt i kurven sin, og jeg skal drasse henne med ut..

Hvis hun må ut i regnet..

Tidlig på morran..

Før løpetid.. Er der nå.. ALT er gæærnt, og ingenting er bra.. PMS OOO YEA!

Men fra spøk til alvor.. om du føler hun oppfører seg unormalt så bør du jo ta henne til vetrinær, eventuelt at en blodprøve og se om alt er bra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hun? Dere har ikke sjekket om hun har vondt noen steder?

Hun er 5 år. Ja vi har sjekket det, hun har ikke vondt :D

Whippeten min ser også "deppa" ut noen ganger.. Det være seg når hun ligger godt i kurven sin, og jeg skal drasse henne med ut..

Hvis hun må ut i regnet..

Tidlig på morran..

Før løpetid.. Er der nå.. ALT er gæærnt, og ingenting er bra.. PMS OOO YEA!

Men fra spøk til alvor.. om du føler hun oppfører seg unormalt så bør du jo ta henne til vetrinær, eventuelt at en blodprøve og se om alt er bra..

Ja det ligner Gulla. Men vi har sjekket det, hun er frisk :D

Det er vanlig at de ikke alltid kommer når man roper.

Eller SER trist ut i uttrykket? Som det her:

http://i41.photobucket.com/albums/e252/iwm...net/0710152.jpg

I tilfelle er det normalt :D Det er jo noen hunder som har et konstant trist oppsyn..

Ja men jeg mener sånn, at hun sitter på rompa og jeg ber henne komme, som hun ellers

alltid gjør, også vil hun ikke, hun bare sitter der..

*Trippelpost, mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... sånn er visst Amira en del når hun er hjemme uten at jeg er der over lengere tid. Hun har normalt halen over ryggen, men da bare dingler den ned mot bakken. Hvis hunden din i tillegg har dårlig matlyst, flasser mer enn normalt/evt. mister mer pels enn normalt, vil jeg tro den er deppa ja... I slike situasjoner hjelper det ofte å gi hunden mye positiv oppmerksomhet med ros, kos og godbiter, i tillegg til å ta den med ut på litt nye turområder, leke litt osv. Selv om du gjør dette til vanlig, kan du prøve å gjøre det på en ny måte/på nye steder og vise henne mer begeistring enn vanlig (overdirv litt!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antropomorfisme, yes? :D

Hun er nok ikke deprimert/trist. Kanskje hun er syk? En hund skifter ikke modus sånn over natten, sånn egentlig.

Hunder kan visstnok få mange av de samme psykiske problemene som vi mennesker kan, så jo, en hund kan bli deprimert. ;)

Hos noen går det fort over, hos andre varer det lengre. Da vi avlivet Casper bodde vi i kjellerleiligheten hos noen som hadde en collie som Casper var "venn" med. De visste ikke at vi hadde planer om å avlive han, og heller visste de ikke når vi gjorde det. Møtte de et par dager etter at vi hadde avlivet han, og da lurte de på hvor han var. Vi fortalte det som det var, og da kunne de fortelle at deres hund hadde vært så rar de siste dagene; hun hadde ligget og sturet og ikke villet gjøre noen ting, hun hadde rett og slett virket deprimert! Merkelig, siden eierne ikke visste noen ting, men likevel hadde hunden deres fått det med seg og forstått hva som hadde skjedd, og blitt lei seg. Hos andre, gjerne de som har to hunder hvor de må avlive den ene, kan slik sorg vare veldig lenge, og den gjenlevende hunden kan også finne på å oppsøke graven til den døde hunden, hvis det finnes noe slikt. Generelt finnes det utrolig mange tilsvarende historier, som er litt drøyt å bare forklare med antropomorfisme.

Til trådstarter: har hunden din nettopp hatt løpetid? Noen hunder kan bli veldig deppa i innbiltperioden og ikke ville noen ting, se veldig lei seg ut og generelt være nedstemt; ingenting er gøy og alt er trist og leit. Min hund blir sånn, og det er helt forferdelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...