Gå til innhold
Hundesonen.no

Deprimert?


Wilma

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Dverg Schnauzeren min ser av og til veldig deprimert ut..

Hun ser sliten og trøtt ut og vill av og til ikke komme når jeg roper.

Vi går tur, koser med henne, leker med henne, og tar henne med nesten

over alt. Jeg skjønner ikke hvorfor hun ser så trist ut :D

Er hun bare sliten? Jeg får uansett veldig vondt av henne når hun ser sånn ut ..

Stakkars.. Er det noe jeg kan gjøre?

Skrevet

Whippeten min ser også "deppa" ut noen ganger.. Det være seg når hun ligger godt i kurven sin, og jeg skal drasse henne med ut..

Hvis hun må ut i regnet..

Tidlig på morran..

Før løpetid.. Er der nå.. ALT er gæærnt, og ingenting er bra.. PMS OOO YEA!

Men fra spøk til alvor.. om du føler hun oppfører seg unormalt så bør du jo ta henne til vetrinær, eventuelt at en blodprøve og se om alt er bra..

Skrevet
Hvor gammel er hun? Dere har ikke sjekket om hun har vondt noen steder?

Hun er 5 år. Ja vi har sjekket det, hun har ikke vondt :D

Whippeten min ser også "deppa" ut noen ganger.. Det være seg når hun ligger godt i kurven sin, og jeg skal drasse henne med ut..

Hvis hun må ut i regnet..

Tidlig på morran..

Før løpetid.. Er der nå.. ALT er gæærnt, og ingenting er bra.. PMS OOO YEA!

Men fra spøk til alvor.. om du føler hun oppfører seg unormalt så bør du jo ta henne til vetrinær, eventuelt at en blodprøve og se om alt er bra..

Ja det ligner Gulla. Men vi har sjekket det, hun er frisk :D

Det er vanlig at de ikke alltid kommer når man roper.

Eller SER trist ut i uttrykket? Som det her:

http://i41.photobucket.com/albums/e252/iwm...net/0710152.jpg

I tilfelle er det normalt :D Det er jo noen hunder som har et konstant trist oppsyn..

Ja men jeg mener sånn, at hun sitter på rompa og jeg ber henne komme, som hun ellers

alltid gjør, også vil hun ikke, hun bare sitter der..

*Trippelpost, mod Nina*

Skrevet

Hmmm... sånn er visst Amira en del når hun er hjemme uten at jeg er der over lengere tid. Hun har normalt halen over ryggen, men da bare dingler den ned mot bakken. Hvis hunden din i tillegg har dårlig matlyst, flasser mer enn normalt/evt. mister mer pels enn normalt, vil jeg tro den er deppa ja... I slike situasjoner hjelper det ofte å gi hunden mye positiv oppmerksomhet med ros, kos og godbiter, i tillegg til å ta den med ut på litt nye turområder, leke litt osv. Selv om du gjør dette til vanlig, kan du prøve å gjøre det på en ny måte/på nye steder og vise henne mer begeistring enn vanlig (overdirv litt!).

Skrevet
Antropomorfisme, yes? :D

Hun er nok ikke deprimert/trist. Kanskje hun er syk? En hund skifter ikke modus sånn over natten, sånn egentlig.

Hunder kan visstnok få mange av de samme psykiske problemene som vi mennesker kan, så jo, en hund kan bli deprimert. ;)

Hos noen går det fort over, hos andre varer det lengre. Da vi avlivet Casper bodde vi i kjellerleiligheten hos noen som hadde en collie som Casper var "venn" med. De visste ikke at vi hadde planer om å avlive han, og heller visste de ikke når vi gjorde det. Møtte de et par dager etter at vi hadde avlivet han, og da lurte de på hvor han var. Vi fortalte det som det var, og da kunne de fortelle at deres hund hadde vært så rar de siste dagene; hun hadde ligget og sturet og ikke villet gjøre noen ting, hun hadde rett og slett virket deprimert! Merkelig, siden eierne ikke visste noen ting, men likevel hadde hunden deres fått det med seg og forstått hva som hadde skjedd, og blitt lei seg. Hos andre, gjerne de som har to hunder hvor de må avlive den ene, kan slik sorg vare veldig lenge, og den gjenlevende hunden kan også finne på å oppsøke graven til den døde hunden, hvis det finnes noe slikt. Generelt finnes det utrolig mange tilsvarende historier, som er litt drøyt å bare forklare med antropomorfisme.

Til trådstarter: har hunden din nettopp hatt løpetid? Noen hunder kan bli veldig deppa i innbiltperioden og ikke ville noen ting, se veldig lei seg ut og generelt være nedstemt; ingenting er gøy og alt er trist og leit. Min hund blir sånn, og det er helt forferdelig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...