Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene


Iago

Recommended Posts

Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre.. jeg blir veldig veldig frustrert. Hun har sengen sin, mat og vann. Jeg har prøvd å legge godbiter her og der for at hun skal oppfatte det som positivt å være der, hun har halve kjøkkenet. Jeg har masse leker til henne. Hun får lov til å lufte seg og gjøre fra seg før jeg setter henne der, legger en avis der (hun kan å gjøre fra seg på avis). Men med en gang jeg har gått ut av kjøkkenet begynner hun å pipe! Jeg har prøvd å ha henne på rommet mitt (fordi hun pleier å sove der om natta) men hun piper og piper.. Er det noe som gir seg etter hvert? Skal jeg bare la henne stå der å pipe? Hun mener vel å utrykke at hun ikke liker å være der?

Jeg føler at det ikke er helt rett å sette Nikita der sammen med henne, heller ikke sette dem i hundegården. Det skjer så mye bygging rundt om kring som sikkert er veldig stressende.

Håper på noen hyggelige tips og råd :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du når hun piper? Går du tilbake til henne, eller venter du til hun har sluttet å pipe?

Har du prøvd å gi henne noe skikkelig godt, som et griseøre eller tørrfisk eller tilsvarende? Er hun sliten når du prøver å trene, eller er hun i et aktivt modus? Det hjelper å slite de litt ut før man forlater de, sånn at det er naturlig for dem å sove.

Gjør du noe spesielt når du går, sier du noe? Nå har jo jeg valpen min løst i hele huset, men når jeg skal gå fra henne, sier jeg ingenting, og bare går ut døren som om det er det mest naturlige i verden. Jeg kan tenke meg at hvis du må styre og ordne masse for å få i stand "valperommet" på kjøkkenet, så tar det endel tid, hunden lærer seg å kjenne igjen rutinene dine, og så blir ting litt unaturlig. Hvis du har mulighet til det, ville jeg forsøkt å ha henne løs i deler av huset som er valpesikret og som du kan forlate uten å måtte løfte valpen inn i rommet, men kun lukke en dør bak deg.

Ellers, som et generelt tips, så syns jeg det er fint å gjøre det til en vane å alltid lukke dører bak seg når man går små ærend inne i huset. Skal man i gangen for å hente noe; lukk døren, skal man på soverommet for kle på seg; lukk døren, skal man legge fra seg noe på badet; lukk døren. På den måten blir valpen raskt vant til at dører lukkes, men du blir ikke borte så veldig lenge om gangen. Når du da senere "virkelig trener", så gjør du jo akkurat det samme - lukker en dør! Dette er ikke noe nytt for valpen, og det skjer jo hele tiden, så den forbinder det ikke med at du er borte i to timer.. :lol:

Du har helt rett i at det er viktig å trene alene-hjemme med valpen uten at en annen hund er der, så jeg ville heller ikke ha satt inn en hund til henne for å holde henne med selskap før hun har blitt litt flinkere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra har mange gode tips her!

Jeg peronlig har en hund som ikke trives med å være alene på fremmede steder.. Vi har trent masse på det i sommer, da vi har bodd i fremme hus, og det er faktisk først nå (etter to mnd) hun virkelig roer seg.. Så mitt tips er å fortsette å trene, og ha masse tålmodighet :lol:

Og som huldra sier, pass på at hun er utslitt når du trener "hjemme alene" Da får du mye "gratis" =)

Lykke til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor gjøre det vanskeligere enn det du må? Du har altså en annen hund - hvorfor i all verden IKKE la de være sammen når de er "alene" hemme?

Det er jo det aller beste argumentet til å ha flere hunder, nemlig at den andre hunden hjelper deg hele veien å oppdra de(n) yngre.

SÅ - hvis valpen er OK alene hjemme sammen med den andre hunden, ja - da er det "problemet" løst. Når hun blir voksen (eller bare litt eldre), er det ikke lenger noe som helst problem å gå ifra en/begge alene.

Jeg har ikke trent en valp på å være alene hjemme siden den aller første hunden vår, jeg (1981) - alle de andre har lært av de eldre hundene.

Og ingen av mine har noesinne hatt noen problemer med å være helt alene (uten andre hunder) selv på ferie-weekend alene hos fremmende.

Og det til tross for at de da aldri har vært skikkelig alene ett eneste sekund i hele sitt liv...

Så ikke gjør det værre for valpen enn det du må - ikke steng den andre utenfor og la valpen være bortstengt selv fra hundekompisen sin.

Så lager du i alle fall ikke noe mer problemer utav det enn det det allerede er.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du når hun piper? Går du tilbake til henne, eller venter du til hun har sluttet å pipe?

Jeg har prøvd å latt henne være der, men hun slår seg ikke til ro. Så da åpner jeg døren så får hun komme ut igjen.

Har du prøvd å gi henne noe skikkelig godt, som et griseøre eller tørrfisk eller tilsvarende? Er hun sliten når du prøver å trene, eller er hun i et aktivt modus? Det hjelper å slite de litt ut før man forlater de, sånn at det er naturlig for dem å sove.

Nei, det har jeg ikke prøvd. Takk for tips. Slite henne litt ut først kan være lurt ja, de har jo ikke all verdens batteri akkurrat. Og sengen hennes pleier å stå der så det vil falle naturlig inn. Takk :lol:

Gjør du noe spesielt når du går, sier du noe? Nå har jo jeg valpen min løst i hele huset, men når jeg skal gå fra henne, sier jeg ingenting, og bare går ut døren som om det er det mest naturlige i verden. Jeg kan tenke meg at hvis du må styre og ordne masse for å få i stand "valperommet" på kjøkkenet, så tar det endel tid, hunden lærer seg å kjenne igjen rutinene dine, og så blir ting litt unaturlig. Hvis du har mulighet til det, ville jeg forsøkt å ha henne løs i deler av huset som er valpesikret og som du kan forlate uten å måtte løfte valpen inn i rommet, men kun lukke en dør bak deg.

Jeg sier ingen ting. Jeg løfter henne ikke dit, hun går dit frivillig når jeg hadde gjemt litt pølsebiter her og der, også lukker jeg "grinda" og går uten å si noe.

Ellers, som et generelt tips, så syns jeg det er fint å gjøre det til en vane å alltid lukke dører bak seg når man går små ærend inne i huset. Skal man i gangen for å hente noe; lukk døren, skal man på soverommet for kle på seg; lukk døren, skal man legge fra seg noe på badet; lukk døren. På den måten blir valpen raskt vant til at dører lukkes, men du blir ikke borte så veldig lenge om gangen. Når du da senere "virkelig trener", så gjør du jo akkurat det samme - lukker en dør! Dette er ikke noe nytt for valpen, og det skjer jo hele tiden, så den forbinder det ikke med at du er borte i to timer.. :)

Takk, det var nyttig! Helt klart enig :)

Du har helt rett i at det er viktig å trene alene-hjemme med valpen uten at en annen hund er der, så jeg ville heller ikke ha satt inn en hund til henne for å holde henne med selskap før hun har blitt litt flinkere.

Nei, nettopp det tenkte jeg også.

Nå er jeg mye mere klar over hva jeg burde gjøre :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor gjøre det vanskeligere enn det du må? Du har altså en annen hund - hvorfor i all verden IKKE la de være sammen når de er "alene" hemme?

Det er jo det aller beste argumentet til å ha flere hunder, nemlig at den andre hunden hjelper deg hele veien å oppdra de(n) yngre.

SÅ - hvis valpen er OK alene hjemme sammen med den andre hunden, ja - da er det "problemet" løst. Når hun blir voksen (eller bare litt eldre), er det ikke lenger noe som helst problem å gå ifra en/begge alene.

Jeg har ikke trent en valp på å være alene hjemme siden den aller første hunden vår, jeg (1981) - alle de andre har lært av de eldre hundene.

Og ingen av mine har noesinne hatt noen problemer med å være helt alene (uten andre hunder) selv på ferie-weekend alene hos fremmende.

Og det til tross for at de da aldri har vært skikkelig alene ett eneste sekund i hele sitt liv...

Så ikke gjør det værre for valpen enn det du må - ikke steng den andre utenfor og la valpen være bortstengt selv fra hundekompisen sin.

Så lager du i alle fall ikke noe mer problemer utav det enn det det allerede er.

Susanne

Jeg er helt enig med Susanne ! Hvorfor i all verden kan ikke den andre hunden være sammen med henne ? Jeg vil anta at det faktisk blir 10 ganger verre for valpen når BÅDE du og den eldre hunden forsvinner fra henne.

Jeg har jo også nå en 11 uker gammel valp hjemme, og jeg gjør som Huldra sier: lukker dører når jeg går et sted, går og tømmer søpla og lukker dørene, kjører en tur på butikken med hundene hjemme uten å gjøre noe nummer ut av det - jeg bare forsvinner jeg.... og plutselig er jeg der igjen, men jeg hadde aldri i verden latt valpen være alene hjemme mens jeg TAR MED den gamle hunden. Da forsvinner jo hele flokken, da...

Babs ble heller aldri trent på å være alene hjemme da hun var valp. Hun hadde alltid sin mor sammen med seg. Da hennes mor døde etter noen år, var det ikke noe problem for Babs å være alene hjemme heller - hun hadde jo aldri opplevd at det var skummelt...

Om jeg MÅ gjøre noe med Babs som valpen ikke kan være med på, så får han ligge i bilen og kose seg (der sover han uansett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så ikke at du hadde skrevet SusanneL.

Så dere mener at det er mye bedre å la begge være sammen hvis de må være alene? Er det mere effektivt? For da er jo det garantert mye bedre. Men da når hun venner seg til å være med Nikita, godtar hun å være alene noen timer når Nikita drar på elgjakt i oktober?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare snakke av egen erfaring, fra da jeg hadde både Lilla og Josie. Hvis jeg tok med meg Josie ut en snartur uten Lilla, så var det "full tilt" - hun peip, hylte og bjeffet som en besatt! Hvis de var alene sammen, så var det helt problemfritt for begge parter - overraskende nok så sov de begge to flere ganger når jeg kom hjem etter en kort tur i butikken. :lol:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig mange gode poenger som er navnt tidligere, så gidder ikke skrive det samme selv. Men kan tilføye, at jeg synes det beste er å forlate valpen (dra ut av huset) og komme tilbake etter flere timer (ca 3). Da er det svært sannsynelig at valpen har slått seg til ro sammen med den andre hunden. Den vil hyle kortere og kortere tid, etterhvert som den lærer at du ikke kommer tilbake, samme hvor mye valpen hyler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt enig med de andre her. La dem være alene hjemme sammen. Forrige gang jeg hadde valp, gjorde vi dette. Når valpen var helt alene var det full hylekonsert, var den med den andre hunden, så var det helt stille. Da den eldste hunden døde da valpen var 4 mnd gammel, var valpen vant til å være alene(uten mennesker), og den forble stille selv om den nå ikke hadde selskap av en annen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med en del over meg jeg også. Når Norma var valp var det et hylekor uten like om både jeg og Orry gikk, men om de var sammen la hun seg rett ned og sov. Nå er det tilnærmet problemfritt å la henne være igjen her hjemme helt alene. Det er litt "stakkars meg"-sutring i maks 1 minutt, og så er det rolig. Dette er ikke noe vi har trent på, det har gått seg til av seg selv ved hjelp av den eldste og trygge hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de første gangen valpen var alene her, var hun helt alene.

Hun pep veldig, men det gir seg, og når det da gir seg, kan du gå inn igjen. Etter hun sluttet med hylingen når vi gikk (dette tok en uke for oss, så vi var heldige, men det kan ta flere uker, måneder....) så lot vi den voksne hunden være i samme rom sammen som henne.

Hun sluttet derimot hylingen momentant når hun fikk være i buret sitt, som hun er i på natten, i stedenfor valpegården sin .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg har vært heldig jeg da, som har hatt to valper som begge har hatt en voksen hund i hus, men ikke vært med de voksne når jeg har trent på at valpeme skulle være alene hjemme - og ingen av de har hylt. Aynï har riktignok pepet litt, men hun piper kun to-tre ganger og så gir hun seg. Det er uansett sjelden at hun piper; vanligvis gidder hun ikke bry seg når jeg går, og heller ikke når jeg kommer tilbake. Tulla lagde ikke en lyd da hun var valp, selv om hun var helt alene.

Jeg har ikke alltid mulighet til/vil ikke/ser ikke nødvendigheten av å putte valpen i en bil hvis jeg kun skal ut med den voksne, så valpen har måttet lære seg å være alene hjemme uten noen andre, og derfor har jeg trent på det. Aynï har allerede vært alene flere ganger mens jeg har vært ute med Tulla; for det er ikke alltid jeg vil, eller det passer sånn, å ta med begge. Prøvde i begynnelsen å ha Aynï i valpegrind, men det fant jeg fort ut hun ikke ville. Hadde hun derimot hele huset å gå i, var det nada problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...