Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene


Iago

Recommended Posts

Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre.. jeg blir veldig veldig frustrert. Hun har sengen sin, mat og vann. Jeg har prøvd å legge godbiter her og der for at hun skal oppfatte det som positivt å være der, hun har halve kjøkkenet. Jeg har masse leker til henne. Hun får lov til å lufte seg og gjøre fra seg før jeg setter henne der, legger en avis der (hun kan å gjøre fra seg på avis). Men med en gang jeg har gått ut av kjøkkenet begynner hun å pipe! Jeg har prøvd å ha henne på rommet mitt (fordi hun pleier å sove der om natta) men hun piper og piper.. Er det noe som gir seg etter hvert? Skal jeg bare la henne stå der å pipe? Hun mener vel å utrykke at hun ikke liker å være der?

Jeg føler at det ikke er helt rett å sette Nikita der sammen med henne, heller ikke sette dem i hundegården. Det skjer så mye bygging rundt om kring som sikkert er veldig stressende.

Håper på noen hyggelige tips og råd :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du når hun piper? Går du tilbake til henne, eller venter du til hun har sluttet å pipe?

Har du prøvd å gi henne noe skikkelig godt, som et griseøre eller tørrfisk eller tilsvarende? Er hun sliten når du prøver å trene, eller er hun i et aktivt modus? Det hjelper å slite de litt ut før man forlater de, sånn at det er naturlig for dem å sove.

Gjør du noe spesielt når du går, sier du noe? Nå har jo jeg valpen min løst i hele huset, men når jeg skal gå fra henne, sier jeg ingenting, og bare går ut døren som om det er det mest naturlige i verden. Jeg kan tenke meg at hvis du må styre og ordne masse for å få i stand "valperommet" på kjøkkenet, så tar det endel tid, hunden lærer seg å kjenne igjen rutinene dine, og så blir ting litt unaturlig. Hvis du har mulighet til det, ville jeg forsøkt å ha henne løs i deler av huset som er valpesikret og som du kan forlate uten å måtte løfte valpen inn i rommet, men kun lukke en dør bak deg.

Ellers, som et generelt tips, så syns jeg det er fint å gjøre det til en vane å alltid lukke dører bak seg når man går små ærend inne i huset. Skal man i gangen for å hente noe; lukk døren, skal man på soverommet for kle på seg; lukk døren, skal man legge fra seg noe på badet; lukk døren. På den måten blir valpen raskt vant til at dører lukkes, men du blir ikke borte så veldig lenge om gangen. Når du da senere "virkelig trener", så gjør du jo akkurat det samme - lukker en dør! Dette er ikke noe nytt for valpen, og det skjer jo hele tiden, så den forbinder det ikke med at du er borte i to timer.. :lol:

Du har helt rett i at det er viktig å trene alene-hjemme med valpen uten at en annen hund er der, så jeg ville heller ikke ha satt inn en hund til henne for å holde henne med selskap før hun har blitt litt flinkere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra har mange gode tips her!

Jeg peronlig har en hund som ikke trives med å være alene på fremmede steder.. Vi har trent masse på det i sommer, da vi har bodd i fremme hus, og det er faktisk først nå (etter to mnd) hun virkelig roer seg.. Så mitt tips er å fortsette å trene, og ha masse tålmodighet :lol:

Og som huldra sier, pass på at hun er utslitt når du trener "hjemme alene" Da får du mye "gratis" =)

Lykke til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor gjøre det vanskeligere enn det du må? Du har altså en annen hund - hvorfor i all verden IKKE la de være sammen når de er "alene" hemme?

Det er jo det aller beste argumentet til å ha flere hunder, nemlig at den andre hunden hjelper deg hele veien å oppdra de(n) yngre.

SÅ - hvis valpen er OK alene hjemme sammen med den andre hunden, ja - da er det "problemet" løst. Når hun blir voksen (eller bare litt eldre), er det ikke lenger noe som helst problem å gå ifra en/begge alene.

Jeg har ikke trent en valp på å være alene hjemme siden den aller første hunden vår, jeg (1981) - alle de andre har lært av de eldre hundene.

Og ingen av mine har noesinne hatt noen problemer med å være helt alene (uten andre hunder) selv på ferie-weekend alene hos fremmende.

Og det til tross for at de da aldri har vært skikkelig alene ett eneste sekund i hele sitt liv...

Så ikke gjør det værre for valpen enn det du må - ikke steng den andre utenfor og la valpen være bortstengt selv fra hundekompisen sin.

Så lager du i alle fall ikke noe mer problemer utav det enn det det allerede er.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du når hun piper? Går du tilbake til henne, eller venter du til hun har sluttet å pipe?

Jeg har prøvd å latt henne være der, men hun slår seg ikke til ro. Så da åpner jeg døren så får hun komme ut igjen.

Har du prøvd å gi henne noe skikkelig godt, som et griseøre eller tørrfisk eller tilsvarende? Er hun sliten når du prøver å trene, eller er hun i et aktivt modus? Det hjelper å slite de litt ut før man forlater de, sånn at det er naturlig for dem å sove.

Nei, det har jeg ikke prøvd. Takk for tips. Slite henne litt ut først kan være lurt ja, de har jo ikke all verdens batteri akkurrat. Og sengen hennes pleier å stå der så det vil falle naturlig inn. Takk :lol:

Gjør du noe spesielt når du går, sier du noe? Nå har jo jeg valpen min løst i hele huset, men når jeg skal gå fra henne, sier jeg ingenting, og bare går ut døren som om det er det mest naturlige i verden. Jeg kan tenke meg at hvis du må styre og ordne masse for å få i stand "valperommet" på kjøkkenet, så tar det endel tid, hunden lærer seg å kjenne igjen rutinene dine, og så blir ting litt unaturlig. Hvis du har mulighet til det, ville jeg forsøkt å ha henne løs i deler av huset som er valpesikret og som du kan forlate uten å måtte løfte valpen inn i rommet, men kun lukke en dør bak deg.

Jeg sier ingen ting. Jeg løfter henne ikke dit, hun går dit frivillig når jeg hadde gjemt litt pølsebiter her og der, også lukker jeg "grinda" og går uten å si noe.

Ellers, som et generelt tips, så syns jeg det er fint å gjøre det til en vane å alltid lukke dører bak seg når man går små ærend inne i huset. Skal man i gangen for å hente noe; lukk døren, skal man på soverommet for kle på seg; lukk døren, skal man legge fra seg noe på badet; lukk døren. På den måten blir valpen raskt vant til at dører lukkes, men du blir ikke borte så veldig lenge om gangen. Når du da senere "virkelig trener", så gjør du jo akkurat det samme - lukker en dør! Dette er ikke noe nytt for valpen, og det skjer jo hele tiden, så den forbinder det ikke med at du er borte i to timer.. :)

Takk, det var nyttig! Helt klart enig :)

Du har helt rett i at det er viktig å trene alene-hjemme med valpen uten at en annen hund er der, så jeg ville heller ikke ha satt inn en hund til henne for å holde henne med selskap før hun har blitt litt flinkere.

Nei, nettopp det tenkte jeg også.

Nå er jeg mye mere klar over hva jeg burde gjøre :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor gjøre det vanskeligere enn det du må? Du har altså en annen hund - hvorfor i all verden IKKE la de være sammen når de er "alene" hemme?

Det er jo det aller beste argumentet til å ha flere hunder, nemlig at den andre hunden hjelper deg hele veien å oppdra de(n) yngre.

SÅ - hvis valpen er OK alene hjemme sammen med den andre hunden, ja - da er det "problemet" løst. Når hun blir voksen (eller bare litt eldre), er det ikke lenger noe som helst problem å gå ifra en/begge alene.

Jeg har ikke trent en valp på å være alene hjemme siden den aller første hunden vår, jeg (1981) - alle de andre har lært av de eldre hundene.

Og ingen av mine har noesinne hatt noen problemer med å være helt alene (uten andre hunder) selv på ferie-weekend alene hos fremmende.

Og det til tross for at de da aldri har vært skikkelig alene ett eneste sekund i hele sitt liv...

Så ikke gjør det værre for valpen enn det du må - ikke steng den andre utenfor og la valpen være bortstengt selv fra hundekompisen sin.

Så lager du i alle fall ikke noe mer problemer utav det enn det det allerede er.

Susanne

Jeg er helt enig med Susanne ! Hvorfor i all verden kan ikke den andre hunden være sammen med henne ? Jeg vil anta at det faktisk blir 10 ganger verre for valpen når BÅDE du og den eldre hunden forsvinner fra henne.

Jeg har jo også nå en 11 uker gammel valp hjemme, og jeg gjør som Huldra sier: lukker dører når jeg går et sted, går og tømmer søpla og lukker dørene, kjører en tur på butikken med hundene hjemme uten å gjøre noe nummer ut av det - jeg bare forsvinner jeg.... og plutselig er jeg der igjen, men jeg hadde aldri i verden latt valpen være alene hjemme mens jeg TAR MED den gamle hunden. Da forsvinner jo hele flokken, da...

Babs ble heller aldri trent på å være alene hjemme da hun var valp. Hun hadde alltid sin mor sammen med seg. Da hennes mor døde etter noen år, var det ikke noe problem for Babs å være alene hjemme heller - hun hadde jo aldri opplevd at det var skummelt...

Om jeg MÅ gjøre noe med Babs som valpen ikke kan være med på, så får han ligge i bilen og kose seg (der sover han uansett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så ikke at du hadde skrevet SusanneL.

Så dere mener at det er mye bedre å la begge være sammen hvis de må være alene? Er det mere effektivt? For da er jo det garantert mye bedre. Men da når hun venner seg til å være med Nikita, godtar hun å være alene noen timer når Nikita drar på elgjakt i oktober?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare snakke av egen erfaring, fra da jeg hadde både Lilla og Josie. Hvis jeg tok med meg Josie ut en snartur uten Lilla, så var det "full tilt" - hun peip, hylte og bjeffet som en besatt! Hvis de var alene sammen, så var det helt problemfritt for begge parter - overraskende nok så sov de begge to flere ganger når jeg kom hjem etter en kort tur i butikken. :lol:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig mange gode poenger som er navnt tidligere, så gidder ikke skrive det samme selv. Men kan tilføye, at jeg synes det beste er å forlate valpen (dra ut av huset) og komme tilbake etter flere timer (ca 3). Da er det svært sannsynelig at valpen har slått seg til ro sammen med den andre hunden. Den vil hyle kortere og kortere tid, etterhvert som den lærer at du ikke kommer tilbake, samme hvor mye valpen hyler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt enig med de andre her. La dem være alene hjemme sammen. Forrige gang jeg hadde valp, gjorde vi dette. Når valpen var helt alene var det full hylekonsert, var den med den andre hunden, så var det helt stille. Da den eldste hunden døde da valpen var 4 mnd gammel, var valpen vant til å være alene(uten mennesker), og den forble stille selv om den nå ikke hadde selskap av en annen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med en del over meg jeg også. Når Norma var valp var det et hylekor uten like om både jeg og Orry gikk, men om de var sammen la hun seg rett ned og sov. Nå er det tilnærmet problemfritt å la henne være igjen her hjemme helt alene. Det er litt "stakkars meg"-sutring i maks 1 minutt, og så er det rolig. Dette er ikke noe vi har trent på, det har gått seg til av seg selv ved hjelp av den eldste og trygge hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de første gangen valpen var alene her, var hun helt alene.

Hun pep veldig, men det gir seg, og når det da gir seg, kan du gå inn igjen. Etter hun sluttet med hylingen når vi gikk (dette tok en uke for oss, så vi var heldige, men det kan ta flere uker, måneder....) så lot vi den voksne hunden være i samme rom sammen som henne.

Hun sluttet derimot hylingen momentant når hun fikk være i buret sitt, som hun er i på natten, i stedenfor valpegården sin .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg har vært heldig jeg da, som har hatt to valper som begge har hatt en voksen hund i hus, men ikke vært med de voksne når jeg har trent på at valpeme skulle være alene hjemme - og ingen av de har hylt. Aynï har riktignok pepet litt, men hun piper kun to-tre ganger og så gir hun seg. Det er uansett sjelden at hun piper; vanligvis gidder hun ikke bry seg når jeg går, og heller ikke når jeg kommer tilbake. Tulla lagde ikke en lyd da hun var valp, selv om hun var helt alene.

Jeg har ikke alltid mulighet til/vil ikke/ser ikke nødvendigheten av å putte valpen i en bil hvis jeg kun skal ut med den voksne, så valpen har måttet lære seg å være alene hjemme uten noen andre, og derfor har jeg trent på det. Aynï har allerede vært alene flere ganger mens jeg har vært ute med Tulla; for det er ikke alltid jeg vil, eller det passer sånn, å ta med begge. Prøvde i begynnelsen å ha Aynï i valpegrind, men det fant jeg fort ut hun ikke ville. Hadde hun derimot hele huset å gå i, var det nada problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...