Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene


Iago

Recommended Posts

Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre.. jeg blir veldig veldig frustrert. Hun har sengen sin, mat og vann. Jeg har prøvd å legge godbiter her og der for at hun skal oppfatte det som positivt å være der, hun har halve kjøkkenet. Jeg har masse leker til henne. Hun får lov til å lufte seg og gjøre fra seg før jeg setter henne der, legger en avis der (hun kan å gjøre fra seg på avis). Men med en gang jeg har gått ut av kjøkkenet begynner hun å pipe! Jeg har prøvd å ha henne på rommet mitt (fordi hun pleier å sove der om natta) men hun piper og piper.. Er det noe som gir seg etter hvert? Skal jeg bare la henne stå der å pipe? Hun mener vel å utrykke at hun ikke liker å være der?

Jeg føler at det ikke er helt rett å sette Nikita der sammen med henne, heller ikke sette dem i hundegården. Det skjer så mye bygging rundt om kring som sikkert er veldig stressende.

Håper på noen hyggelige tips og råd :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du når hun piper? Går du tilbake til henne, eller venter du til hun har sluttet å pipe?

Har du prøvd å gi henne noe skikkelig godt, som et griseøre eller tørrfisk eller tilsvarende? Er hun sliten når du prøver å trene, eller er hun i et aktivt modus? Det hjelper å slite de litt ut før man forlater de, sånn at det er naturlig for dem å sove.

Gjør du noe spesielt når du går, sier du noe? Nå har jo jeg valpen min løst i hele huset, men når jeg skal gå fra henne, sier jeg ingenting, og bare går ut døren som om det er det mest naturlige i verden. Jeg kan tenke meg at hvis du må styre og ordne masse for å få i stand "valperommet" på kjøkkenet, så tar det endel tid, hunden lærer seg å kjenne igjen rutinene dine, og så blir ting litt unaturlig. Hvis du har mulighet til det, ville jeg forsøkt å ha henne løs i deler av huset som er valpesikret og som du kan forlate uten å måtte løfte valpen inn i rommet, men kun lukke en dør bak deg.

Ellers, som et generelt tips, så syns jeg det er fint å gjøre det til en vane å alltid lukke dører bak seg når man går små ærend inne i huset. Skal man i gangen for å hente noe; lukk døren, skal man på soverommet for kle på seg; lukk døren, skal man legge fra seg noe på badet; lukk døren. På den måten blir valpen raskt vant til at dører lukkes, men du blir ikke borte så veldig lenge om gangen. Når du da senere "virkelig trener", så gjør du jo akkurat det samme - lukker en dør! Dette er ikke noe nytt for valpen, og det skjer jo hele tiden, så den forbinder det ikke med at du er borte i to timer.. :lol:

Du har helt rett i at det er viktig å trene alene-hjemme med valpen uten at en annen hund er der, så jeg ville heller ikke ha satt inn en hund til henne for å holde henne med selskap før hun har blitt litt flinkere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra har mange gode tips her!

Jeg peronlig har en hund som ikke trives med å være alene på fremmede steder.. Vi har trent masse på det i sommer, da vi har bodd i fremme hus, og det er faktisk først nå (etter to mnd) hun virkelig roer seg.. Så mitt tips er å fortsette å trene, og ha masse tålmodighet :lol:

Og som huldra sier, pass på at hun er utslitt når du trener "hjemme alene" Da får du mye "gratis" =)

Lykke til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor gjøre det vanskeligere enn det du må? Du har altså en annen hund - hvorfor i all verden IKKE la de være sammen når de er "alene" hemme?

Det er jo det aller beste argumentet til å ha flere hunder, nemlig at den andre hunden hjelper deg hele veien å oppdra de(n) yngre.

SÅ - hvis valpen er OK alene hjemme sammen med den andre hunden, ja - da er det "problemet" løst. Når hun blir voksen (eller bare litt eldre), er det ikke lenger noe som helst problem å gå ifra en/begge alene.

Jeg har ikke trent en valp på å være alene hjemme siden den aller første hunden vår, jeg (1981) - alle de andre har lært av de eldre hundene.

Og ingen av mine har noesinne hatt noen problemer med å være helt alene (uten andre hunder) selv på ferie-weekend alene hos fremmende.

Og det til tross for at de da aldri har vært skikkelig alene ett eneste sekund i hele sitt liv...

Så ikke gjør det værre for valpen enn det du må - ikke steng den andre utenfor og la valpen være bortstengt selv fra hundekompisen sin.

Så lager du i alle fall ikke noe mer problemer utav det enn det det allerede er.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du når hun piper? Går du tilbake til henne, eller venter du til hun har sluttet å pipe?

Jeg har prøvd å latt henne være der, men hun slår seg ikke til ro. Så da åpner jeg døren så får hun komme ut igjen.

Har du prøvd å gi henne noe skikkelig godt, som et griseøre eller tørrfisk eller tilsvarende? Er hun sliten når du prøver å trene, eller er hun i et aktivt modus? Det hjelper å slite de litt ut før man forlater de, sånn at det er naturlig for dem å sove.

Nei, det har jeg ikke prøvd. Takk for tips. Slite henne litt ut først kan være lurt ja, de har jo ikke all verdens batteri akkurrat. Og sengen hennes pleier å stå der så det vil falle naturlig inn. Takk :lol:

Gjør du noe spesielt når du går, sier du noe? Nå har jo jeg valpen min løst i hele huset, men når jeg skal gå fra henne, sier jeg ingenting, og bare går ut døren som om det er det mest naturlige i verden. Jeg kan tenke meg at hvis du må styre og ordne masse for å få i stand "valperommet" på kjøkkenet, så tar det endel tid, hunden lærer seg å kjenne igjen rutinene dine, og så blir ting litt unaturlig. Hvis du har mulighet til det, ville jeg forsøkt å ha henne løs i deler av huset som er valpesikret og som du kan forlate uten å måtte løfte valpen inn i rommet, men kun lukke en dør bak deg.

Jeg sier ingen ting. Jeg løfter henne ikke dit, hun går dit frivillig når jeg hadde gjemt litt pølsebiter her og der, også lukker jeg "grinda" og går uten å si noe.

Ellers, som et generelt tips, så syns jeg det er fint å gjøre det til en vane å alltid lukke dører bak seg når man går små ærend inne i huset. Skal man i gangen for å hente noe; lukk døren, skal man på soverommet for kle på seg; lukk døren, skal man legge fra seg noe på badet; lukk døren. På den måten blir valpen raskt vant til at dører lukkes, men du blir ikke borte så veldig lenge om gangen. Når du da senere "virkelig trener", så gjør du jo akkurat det samme - lukker en dør! Dette er ikke noe nytt for valpen, og det skjer jo hele tiden, så den forbinder det ikke med at du er borte i to timer.. :)

Takk, det var nyttig! Helt klart enig :)

Du har helt rett i at det er viktig å trene alene-hjemme med valpen uten at en annen hund er der, så jeg ville heller ikke ha satt inn en hund til henne for å holde henne med selskap før hun har blitt litt flinkere.

Nei, nettopp det tenkte jeg også.

Nå er jeg mye mere klar over hva jeg burde gjøre :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor gjøre det vanskeligere enn det du må? Du har altså en annen hund - hvorfor i all verden IKKE la de være sammen når de er "alene" hemme?

Det er jo det aller beste argumentet til å ha flere hunder, nemlig at den andre hunden hjelper deg hele veien å oppdra de(n) yngre.

SÅ - hvis valpen er OK alene hjemme sammen med den andre hunden, ja - da er det "problemet" løst. Når hun blir voksen (eller bare litt eldre), er det ikke lenger noe som helst problem å gå ifra en/begge alene.

Jeg har ikke trent en valp på å være alene hjemme siden den aller første hunden vår, jeg (1981) - alle de andre har lært av de eldre hundene.

Og ingen av mine har noesinne hatt noen problemer med å være helt alene (uten andre hunder) selv på ferie-weekend alene hos fremmende.

Og det til tross for at de da aldri har vært skikkelig alene ett eneste sekund i hele sitt liv...

Så ikke gjør det værre for valpen enn det du må - ikke steng den andre utenfor og la valpen være bortstengt selv fra hundekompisen sin.

Så lager du i alle fall ikke noe mer problemer utav det enn det det allerede er.

Susanne

Jeg er helt enig med Susanne ! Hvorfor i all verden kan ikke den andre hunden være sammen med henne ? Jeg vil anta at det faktisk blir 10 ganger verre for valpen når BÅDE du og den eldre hunden forsvinner fra henne.

Jeg har jo også nå en 11 uker gammel valp hjemme, og jeg gjør som Huldra sier: lukker dører når jeg går et sted, går og tømmer søpla og lukker dørene, kjører en tur på butikken med hundene hjemme uten å gjøre noe nummer ut av det - jeg bare forsvinner jeg.... og plutselig er jeg der igjen, men jeg hadde aldri i verden latt valpen være alene hjemme mens jeg TAR MED den gamle hunden. Da forsvinner jo hele flokken, da...

Babs ble heller aldri trent på å være alene hjemme da hun var valp. Hun hadde alltid sin mor sammen med seg. Da hennes mor døde etter noen år, var det ikke noe problem for Babs å være alene hjemme heller - hun hadde jo aldri opplevd at det var skummelt...

Om jeg MÅ gjøre noe med Babs som valpen ikke kan være med på, så får han ligge i bilen og kose seg (der sover han uansett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så ikke at du hadde skrevet SusanneL.

Så dere mener at det er mye bedre å la begge være sammen hvis de må være alene? Er det mere effektivt? For da er jo det garantert mye bedre. Men da når hun venner seg til å være med Nikita, godtar hun å være alene noen timer når Nikita drar på elgjakt i oktober?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare snakke av egen erfaring, fra da jeg hadde både Lilla og Josie. Hvis jeg tok med meg Josie ut en snartur uten Lilla, så var det "full tilt" - hun peip, hylte og bjeffet som en besatt! Hvis de var alene sammen, så var det helt problemfritt for begge parter - overraskende nok så sov de begge to flere ganger når jeg kom hjem etter en kort tur i butikken. :lol:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig mange gode poenger som er navnt tidligere, så gidder ikke skrive det samme selv. Men kan tilføye, at jeg synes det beste er å forlate valpen (dra ut av huset) og komme tilbake etter flere timer (ca 3). Da er det svært sannsynelig at valpen har slått seg til ro sammen med den andre hunden. Den vil hyle kortere og kortere tid, etterhvert som den lærer at du ikke kommer tilbake, samme hvor mye valpen hyler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt enig med de andre her. La dem være alene hjemme sammen. Forrige gang jeg hadde valp, gjorde vi dette. Når valpen var helt alene var det full hylekonsert, var den med den andre hunden, så var det helt stille. Da den eldste hunden døde da valpen var 4 mnd gammel, var valpen vant til å være alene(uten mennesker), og den forble stille selv om den nå ikke hadde selskap av en annen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med en del over meg jeg også. Når Norma var valp var det et hylekor uten like om både jeg og Orry gikk, men om de var sammen la hun seg rett ned og sov. Nå er det tilnærmet problemfritt å la henne være igjen her hjemme helt alene. Det er litt "stakkars meg"-sutring i maks 1 minutt, og så er det rolig. Dette er ikke noe vi har trent på, det har gått seg til av seg selv ved hjelp av den eldste og trygge hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de første gangen valpen var alene her, var hun helt alene.

Hun pep veldig, men det gir seg, og når det da gir seg, kan du gå inn igjen. Etter hun sluttet med hylingen når vi gikk (dette tok en uke for oss, så vi var heldige, men det kan ta flere uker, måneder....) så lot vi den voksne hunden være i samme rom sammen som henne.

Hun sluttet derimot hylingen momentant når hun fikk være i buret sitt, som hun er i på natten, i stedenfor valpegården sin .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg har vært heldig jeg da, som har hatt to valper som begge har hatt en voksen hund i hus, men ikke vært med de voksne når jeg har trent på at valpeme skulle være alene hjemme - og ingen av de har hylt. Aynï har riktignok pepet litt, men hun piper kun to-tre ganger og så gir hun seg. Det er uansett sjelden at hun piper; vanligvis gidder hun ikke bry seg når jeg går, og heller ikke når jeg kommer tilbake. Tulla lagde ikke en lyd da hun var valp, selv om hun var helt alene.

Jeg har ikke alltid mulighet til/vil ikke/ser ikke nødvendigheten av å putte valpen i en bil hvis jeg kun skal ut med den voksne, så valpen har måttet lære seg å være alene hjemme uten noen andre, og derfor har jeg trent på det. Aynï har allerede vært alene flere ganger mens jeg har vært ute med Tulla; for det er ikke alltid jeg vil, eller det passer sånn, å ta med begge. Prøvde i begynnelsen å ha Aynï i valpegrind, men det fant jeg fort ut hun ikke ville. Hadde hun derimot hele huset å gå i, var det nada problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...