Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene


Iago

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre.. jeg blir veldig veldig frustrert. Hun har sengen sin, mat og vann. Jeg har prøvd å legge godbiter her og der for at hun skal oppfatte det som positivt å være der, hun har halve kjøkkenet. Jeg har masse leker til henne. Hun får lov til å lufte seg og gjøre fra seg før jeg setter henne der, legger en avis der (hun kan å gjøre fra seg på avis). Men med en gang jeg har gått ut av kjøkkenet begynner hun å pipe! Jeg har prøvd å ha henne på rommet mitt (fordi hun pleier å sove der om natta) men hun piper og piper.. Er det noe som gir seg etter hvert? Skal jeg bare la henne stå der å pipe? Hun mener vel å utrykke at hun ikke liker å være der?

Jeg føler at det ikke er helt rett å sette Nikita der sammen med henne, heller ikke sette dem i hundegården. Det skjer så mye bygging rundt om kring som sikkert er veldig stressende.

Håper på noen hyggelige tips og råd :lol:

Skrevet

Hva gjør du når hun piper? Går du tilbake til henne, eller venter du til hun har sluttet å pipe?

Har du prøvd å gi henne noe skikkelig godt, som et griseøre eller tørrfisk eller tilsvarende? Er hun sliten når du prøver å trene, eller er hun i et aktivt modus? Det hjelper å slite de litt ut før man forlater de, sånn at det er naturlig for dem å sove.

Gjør du noe spesielt når du går, sier du noe? Nå har jo jeg valpen min løst i hele huset, men når jeg skal gå fra henne, sier jeg ingenting, og bare går ut døren som om det er det mest naturlige i verden. Jeg kan tenke meg at hvis du må styre og ordne masse for å få i stand "valperommet" på kjøkkenet, så tar det endel tid, hunden lærer seg å kjenne igjen rutinene dine, og så blir ting litt unaturlig. Hvis du har mulighet til det, ville jeg forsøkt å ha henne løs i deler av huset som er valpesikret og som du kan forlate uten å måtte løfte valpen inn i rommet, men kun lukke en dør bak deg.

Ellers, som et generelt tips, så syns jeg det er fint å gjøre det til en vane å alltid lukke dører bak seg når man går små ærend inne i huset. Skal man i gangen for å hente noe; lukk døren, skal man på soverommet for kle på seg; lukk døren, skal man legge fra seg noe på badet; lukk døren. På den måten blir valpen raskt vant til at dører lukkes, men du blir ikke borte så veldig lenge om gangen. Når du da senere "virkelig trener", så gjør du jo akkurat det samme - lukker en dør! Dette er ikke noe nytt for valpen, og det skjer jo hele tiden, så den forbinder det ikke med at du er borte i to timer.. :lol:

Du har helt rett i at det er viktig å trene alene-hjemme med valpen uten at en annen hund er der, så jeg ville heller ikke ha satt inn en hund til henne for å holde henne med selskap før hun har blitt litt flinkere.

Skrevet

Huldra har mange gode tips her!

Jeg peronlig har en hund som ikke trives med å være alene på fremmede steder.. Vi har trent masse på det i sommer, da vi har bodd i fremme hus, og det er faktisk først nå (etter to mnd) hun virkelig roer seg.. Så mitt tips er å fortsette å trene, og ha masse tålmodighet :lol:

Og som huldra sier, pass på at hun er utslitt når du trener "hjemme alene" Da får du mye "gratis" =)

Lykke til:)

Skrevet

Hvorfor gjøre det vanskeligere enn det du må? Du har altså en annen hund - hvorfor i all verden IKKE la de være sammen når de er "alene" hemme?

Det er jo det aller beste argumentet til å ha flere hunder, nemlig at den andre hunden hjelper deg hele veien å oppdra de(n) yngre.

SÅ - hvis valpen er OK alene hjemme sammen med den andre hunden, ja - da er det "problemet" løst. Når hun blir voksen (eller bare litt eldre), er det ikke lenger noe som helst problem å gå ifra en/begge alene.

Jeg har ikke trent en valp på å være alene hjemme siden den aller første hunden vår, jeg (1981) - alle de andre har lært av de eldre hundene.

Og ingen av mine har noesinne hatt noen problemer med å være helt alene (uten andre hunder) selv på ferie-weekend alene hos fremmende.

Og det til tross for at de da aldri har vært skikkelig alene ett eneste sekund i hele sitt liv...

Så ikke gjør det værre for valpen enn det du må - ikke steng den andre utenfor og la valpen være bortstengt selv fra hundekompisen sin.

Så lager du i alle fall ikke noe mer problemer utav det enn det det allerede er.

Susanne

Skrevet
Hva gjør du når hun piper? Går du tilbake til henne, eller venter du til hun har sluttet å pipe?

Jeg har prøvd å latt henne være der, men hun slår seg ikke til ro. Så da åpner jeg døren så får hun komme ut igjen.

Har du prøvd å gi henne noe skikkelig godt, som et griseøre eller tørrfisk eller tilsvarende? Er hun sliten når du prøver å trene, eller er hun i et aktivt modus? Det hjelper å slite de litt ut før man forlater de, sånn at det er naturlig for dem å sove.

Nei, det har jeg ikke prøvd. Takk for tips. Slite henne litt ut først kan være lurt ja, de har jo ikke all verdens batteri akkurrat. Og sengen hennes pleier å stå der så det vil falle naturlig inn. Takk :lol:

Gjør du noe spesielt når du går, sier du noe? Nå har jo jeg valpen min løst i hele huset, men når jeg skal gå fra henne, sier jeg ingenting, og bare går ut døren som om det er det mest naturlige i verden. Jeg kan tenke meg at hvis du må styre og ordne masse for å få i stand "valperommet" på kjøkkenet, så tar det endel tid, hunden lærer seg å kjenne igjen rutinene dine, og så blir ting litt unaturlig. Hvis du har mulighet til det, ville jeg forsøkt å ha henne løs i deler av huset som er valpesikret og som du kan forlate uten å måtte løfte valpen inn i rommet, men kun lukke en dør bak deg.

Jeg sier ingen ting. Jeg løfter henne ikke dit, hun går dit frivillig når jeg hadde gjemt litt pølsebiter her og der, også lukker jeg "grinda" og går uten å si noe.

Ellers, som et generelt tips, så syns jeg det er fint å gjøre det til en vane å alltid lukke dører bak seg når man går små ærend inne i huset. Skal man i gangen for å hente noe; lukk døren, skal man på soverommet for kle på seg; lukk døren, skal man legge fra seg noe på badet; lukk døren. På den måten blir valpen raskt vant til at dører lukkes, men du blir ikke borte så veldig lenge om gangen. Når du da senere "virkelig trener", så gjør du jo akkurat det samme - lukker en dør! Dette er ikke noe nytt for valpen, og det skjer jo hele tiden, så den forbinder det ikke med at du er borte i to timer.. :)

Takk, det var nyttig! Helt klart enig :)

Du har helt rett i at det er viktig å trene alene-hjemme med valpen uten at en annen hund er der, så jeg ville heller ikke ha satt inn en hund til henne for å holde henne med selskap før hun har blitt litt flinkere.

Nei, nettopp det tenkte jeg også.

Nå er jeg mye mere klar over hva jeg burde gjøre :lol:

Skrevet
Hvorfor gjøre det vanskeligere enn det du må? Du har altså en annen hund - hvorfor i all verden IKKE la de være sammen når de er "alene" hemme?

Det er jo det aller beste argumentet til å ha flere hunder, nemlig at den andre hunden hjelper deg hele veien å oppdra de(n) yngre.

SÅ - hvis valpen er OK alene hjemme sammen med den andre hunden, ja - da er det "problemet" løst. Når hun blir voksen (eller bare litt eldre), er det ikke lenger noe som helst problem å gå ifra en/begge alene.

Jeg har ikke trent en valp på å være alene hjemme siden den aller første hunden vår, jeg (1981) - alle de andre har lært av de eldre hundene.

Og ingen av mine har noesinne hatt noen problemer med å være helt alene (uten andre hunder) selv på ferie-weekend alene hos fremmende.

Og det til tross for at de da aldri har vært skikkelig alene ett eneste sekund i hele sitt liv...

Så ikke gjør det værre for valpen enn det du må - ikke steng den andre utenfor og la valpen være bortstengt selv fra hundekompisen sin.

Så lager du i alle fall ikke noe mer problemer utav det enn det det allerede er.

Susanne

Jeg er helt enig med Susanne ! Hvorfor i all verden kan ikke den andre hunden være sammen med henne ? Jeg vil anta at det faktisk blir 10 ganger verre for valpen når BÅDE du og den eldre hunden forsvinner fra henne.

Jeg har jo også nå en 11 uker gammel valp hjemme, og jeg gjør som Huldra sier: lukker dører når jeg går et sted, går og tømmer søpla og lukker dørene, kjører en tur på butikken med hundene hjemme uten å gjøre noe nummer ut av det - jeg bare forsvinner jeg.... og plutselig er jeg der igjen, men jeg hadde aldri i verden latt valpen være alene hjemme mens jeg TAR MED den gamle hunden. Da forsvinner jo hele flokken, da...

Babs ble heller aldri trent på å være alene hjemme da hun var valp. Hun hadde alltid sin mor sammen med seg. Da hennes mor døde etter noen år, var det ikke noe problem for Babs å være alene hjemme heller - hun hadde jo aldri opplevd at det var skummelt...

Om jeg MÅ gjøre noe med Babs som valpen ikke kan være med på, så får han ligge i bilen og kose seg (der sover han uansett).

Skrevet

Jeg så ikke at du hadde skrevet SusanneL.

Så dere mener at det er mye bedre å la begge være sammen hvis de må være alene? Er det mere effektivt? For da er jo det garantert mye bedre. Men da når hun venner seg til å være med Nikita, godtar hun å være alene noen timer når Nikita drar på elgjakt i oktober?

Skrevet

Jeg kan bare snakke av egen erfaring, fra da jeg hadde både Lilla og Josie. Hvis jeg tok med meg Josie ut en snartur uten Lilla, så var det "full tilt" - hun peip, hylte og bjeffet som en besatt! Hvis de var alene sammen, så var det helt problemfritt for begge parter - overraskende nok så sov de begge to flere ganger når jeg kom hjem etter en kort tur i butikken. :lol:

Lykke til!

Skrevet

Jeg synes det er veldig mange gode poenger som er navnt tidligere, så gidder ikke skrive det samme selv. Men kan tilføye, at jeg synes det beste er å forlate valpen (dra ut av huset) og komme tilbake etter flere timer (ca 3). Da er det svært sannsynelig at valpen har slått seg til ro sammen med den andre hunden. Den vil hyle kortere og kortere tid, etterhvert som den lærer at du ikke kommer tilbake, samme hvor mye valpen hyler.

Skrevet

Er helt enig med de andre her. La dem være alene hjemme sammen. Forrige gang jeg hadde valp, gjorde vi dette. Når valpen var helt alene var det full hylekonsert, var den med den andre hunden, så var det helt stille. Da den eldste hunden døde da valpen var 4 mnd gammel, var valpen vant til å være alene(uten mennesker), og den forble stille selv om den nå ikke hadde selskap av en annen hund.

Skrevet

Enig med en del over meg jeg også. Når Norma var valp var det et hylekor uten like om både jeg og Orry gikk, men om de var sammen la hun seg rett ned og sov. Nå er det tilnærmet problemfritt å la henne være igjen her hjemme helt alene. Det er litt "stakkars meg"-sutring i maks 1 minutt, og så er det rolig. Dette er ikke noe vi har trent på, det har gått seg til av seg selv ved hjelp av den eldste og trygge hunden.

Skrevet

de første gangen valpen var alene her, var hun helt alene.

Hun pep veldig, men det gir seg, og når det da gir seg, kan du gå inn igjen. Etter hun sluttet med hylingen når vi gikk (dette tok en uke for oss, så vi var heldige, men det kan ta flere uker, måneder....) så lot vi den voksne hunden være i samme rom sammen som henne.

Hun sluttet derimot hylingen momentant når hun fikk være i buret sitt, som hun er i på natten, i stedenfor valpegården sin .

Skrevet

Mulig jeg har vært heldig jeg da, som har hatt to valper som begge har hatt en voksen hund i hus, men ikke vært med de voksne når jeg har trent på at valpeme skulle være alene hjemme - og ingen av de har hylt. Aynï har riktignok pepet litt, men hun piper kun to-tre ganger og så gir hun seg. Det er uansett sjelden at hun piper; vanligvis gidder hun ikke bry seg når jeg går, og heller ikke når jeg kommer tilbake. Tulla lagde ikke en lyd da hun var valp, selv om hun var helt alene.

Jeg har ikke alltid mulighet til/vil ikke/ser ikke nødvendigheten av å putte valpen i en bil hvis jeg kun skal ut med den voksne, så valpen har måttet lære seg å være alene hjemme uten noen andre, og derfor har jeg trent på det. Aynï har allerede vært alene flere ganger mens jeg har vært ute med Tulla; for det er ikke alltid jeg vil, eller det passer sånn, å ta med begge. Prøvde i begynnelsen å ha Aynï i valpegrind, men det fant jeg fort ut hun ikke ville. Hadde hun derimot hele huset å gå i, var det nada problem.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Som sagt, få en instruktør til å komme hjem til deg og se situasjonene og få hjelp til et opplegg. Dette er en hund som trenger konsekvent gjennomgående trening og rammer i hverdagen. Men få utelukket først at det ikke er noe smerter eller andre ting som påvirker adferden også.
    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...