Gå til innhold
Hundesonen.no

Kontakttrening


Cathrine og Biff

Recommended Posts

Eg er nett begynt på valpekurs. Første time var det kontakttrening og sitt som vi fokuserte på. Eg fekk beskjed om å belønna valpen når eg fekk augenkontakt med han. Problemet mitt er at kvar gang eg ser på han so ser han på meg, skal eg då belønna han heile tida? Eller koble inn et kommando ord?

Ganske so ny på alt dette :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at dere har så god kontakt allerede! Får håpe det holder seg slik når han blir eldre også. :lol: Hør med instruktøren din om hva h*n vil du skal gjøre. Hvis du vil trene på dette i mellomtiden, kan du begynne å vente bare bittelitt lengre før du belønner han, sånn at han må se på deg lengre før han får godis/leke. Når dere har blitt skikkelige gode, kan du kanskje ha øyekontakt med han i nesten et halvt minutt før du belønner! Altså; jobb med lengden på kontakten, i stedet for frekvensen på den. Du kan også trene på at han skal se på deg selv om dere beveger dere.

Edit: Ja, og så kan dere trene med forstyrrelser (som han takler). Øk gradvis uansett hva du trener på, så går det sakte men sikkert fremover! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du gjør det med mer og mer forstyrrelser.

Du kan også belønne for hver gang han ser på deg mens dere går.

Så øker du graden fra hjemme, til ute, til ute blandt litt folk, blandt bilder osv.

Kontakt er jo en av de aller viktigste punktene å trene på! Så fortsett med det gode arbeidet du :P

Hvordan gjør du det nå?

Vi lærte å sitte vi på valpekurset, og så reise oss, og så gå litt å litt osv.

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Godbiter blir man vel aldri ferdig med. :whistle:. Men som det står over her, så kan man øke vanskelighetsgraden gradvis, og når det begynner å bli veldig bra begynner man med å belønne med godbit bare av og til (med uregelmessige mellomrom). Symra må stå pent leeeeenge før hun får en godis, det er jo slik hun må stå i ringen på utstilling.

Husk på å trene bare små økter i gangen, vofsen skal synes at dette er gøy.

Hvis du synes det blir litt mye godis for den lille magen, så del opp f.eks. kokt skinke eller pølse i ørsmå biter.

(Og Kabi, jeg har flere bøker du kan låne :ermm: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig! Takk for tipset :)

Marve hopper i salto på stua for tørrforkuler, men ikke utendørs. Så nå har jeg kjøpt kokt skinke!

Igår lærte han "slipp" tror han syntes det var gøy, lurer på om jeg skal lære ham "tørk opp etter deg" også.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...