Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrlege i Trondheim


Linx

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Ser det er mange fra Trondheimsområdet her inne og lurer derfor på om dere kan anbefale en god veterinær/klinikk?

Eventuellt hvem jeg burde styre unna.. :rolleyes2:

Skrevet

Jeg synes de som er på...ååå husker ikke va senteret heter en gang! Hjerneteppe....

Vi dro dit en gang da vi var i tr.heim.. vi slapp å betale samtidig også :lol: Slapp å betale i det heletatt... Så liker de veldig godt! :rolleyes2:

Har ikke vært på noen andre..

Ellers om du vil kjøre et stykke liker jeg de på Stjørdal ganske godt da.. de kan småhunder ganske bra :huh:

Skrevet

Jeg har brukt Strinda Smådyklinikk i årevis, og ville fortsatt å brukt dem om jeg ikke hadde flyttet sørover.

Skrevet

Har hørt masse skryt om Heimdal Dyreklinikk, men ville holdt meg unna Byåsen så vidt jeg har skjønt. Strinda er gode på HDrøntgen.

Skrevet
Har hørt masse skryt om Heimdal Dyreklinikk, men ville holdt meg unna Byåsen så vidt jeg har skjønt. Strinda er gode på HDrøntgen.

Byåsen diagnostiserte Freya med øyekatarr når hun hadde valpefurunkulose..

Skrevet

Heimda:l virker bra, realistiske og ærlige.

Strinda: Aldri mer. har de akuttvakt reiser jeg heller mange mange mil fremfor å dra dit. Ta det på PM om noen vil vite hvorfor. Jeg har to hunder for lite i dag. jeg blir kvalm og forbanna bare jeg hører navnet.

Trøndelag dyreklinikk: Var der for ei avlivning, aldri mer. Dyrlegen sto klar med søppelposen og venta på at vi skulle gjøre oss ferdige med sørginga, begynte å pakke vekk hunden før vi var ute av rommet.

Byåsen: Har ikke noe negativt på de, men vært der bare 4-5 ganger, realistisk og ærlig. Meget hjelpsome. (forrestgen gode på ilder)

Trondheim dyrehospital: Veldig hjelpsomme, satt der en hel lørdag med en hund en gang, og ikke noe å si på servicen der. Hvor gode de er på annet en det jeg var der for skal jeg ikke si.

Skrevet

Trondheim dyrehospital er min favorit det er dem jeg har bruk hele tiden siden jeg fikk hunden og di er veldig hjelpsome og grundige

Byåse og Strinda: Har ikke erfaring med hund fra dem men andre dyr og det var negaatift at jeg aldri setter mine ben innafor der en gang til.

Eneste jeg komme til å kunne bruke ved krise vis det er stengt på Trondheim dyrehospital er heimdal. Etter som jeg har hørt mye drit om Trøndelag dyreklinikk er heller ikke det intresangt.

Skrevet

Trondheim Dyrehospital op Skovgård er den beste dyreklinikken jeg noen sinne har vært hos. Her har også dyrlegene spesialiseringer, den ene er ortoped og den andre er i gang med spesialisering på indremedisin. Her husker både dyrleger og assistenter deg og dyra dine, og dine tidligere problemer, og de er ufattelig hjelpsomme. Min dyrlege har til og med brukt fritida si på å finne ut av ting for meg, har forhørt seg med kolleger og tidligere medstudenter rundt om i landet osv, for så å sende meg en mail med det hun har funnet ut. Kan ikke anbefale denne klinikken varmt nok!

Skrevet
Jeg ville styrt unna Trondheim Dyrehospital. Selv har vi byttet til Heimdal Dyreklinikk, foreløpig fornøyd :lol:

Ettersom det er så mange som er svært godt fornøyd med trondheim dyrehospital må jeg bare spørre, Hvorfor? :P

Skrevet
Trondheim Dyrehospital op Skovgård er den beste dyreklinikken jeg noen sinne har vært hos. Her har også dyrlegene spesialiseringer, den ene er ortoped og den andre er i gang med spesialisering på indremedisin. Her husker både dyrleger og assistenter deg og dyra dine, og dine tidligere problemer, og de er ufattelig hjelpsomme. Min dyrlege har til og med brukt fritida si på å finne ut av ting for meg, har forhørt seg med kolleger og tidligere medstudenter rundt om i landet osv, for så å sende meg en mail med det hun har funnet ut. Kan ikke anbefale denne klinikken varmt nok!

Det er Trøndelag dyreklinikk som liger ved skovgård. Trondheim Dyrehospital liger på tunga og har avdeling på tiller :-)

Skrevet
Ettersom det er så mange som er svært godt fornøyd med trondheim dyrehospital må jeg bare spørre, Hvorfor? :lol:

"Styre unna" høres vel kanskje mer alvorlig ut enn jeg mente. Vi har hatt et par merkelige (ikke spesielt alvorlige) opplevelser der, og når det finnes flere klinikker velger vi heller noen andre. Heimdal er også billigere og har mer drop-in-tid.

Skrevet
Det er Trøndelag dyreklinikk som liger ved skovgård. Trondheim Dyrehospital liger på tunga og har avdeling på tiller :-)

Jeg lurer på om det er flere som roter sammen navn her? Det er litt rart at det er nesten ingen som nevner Trøndelag Dyreklinikk (altså den på Skovgård). Dette er tross alt en av de "store". Jeg har brukt den på både hunder og katter i noen år, men har nå skiftet over til Melhus Dyreklinikk fordi de er klart billigere, og prøver ikke intenst å få deg til å bruke 20 000 på å utrede en gammel katt for allergi, for å si det på den måten. Jeg har rett og slett en mye bedre følelse for kudoktoren på Melhus (hvilket menes som en hedersbetegnelse, her mangler det hverken på moderne utstyr eller oppdatert kunnskap). Her er man realistiske og jordnære og prøver ikke hele tiden å bruke det at du er glad i dyrene dine for å melke deg for penger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...