Gå til innhold
Hundesonen.no

Ut på tur aldri sur - hunden er ikke så ivrig på å gå...


hege_boxer

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en boxer valp på 10 uker.

Hvor lenge må jeg finne meg i at han setter seg ned hver gang det passerer en bil, eller det går noen på den andre sida av gata når vi er ute å går tur?

Det er jo en boxer og de er glad i folk, men på et eller annet tidspunkt må han lære seg at han ikke trenger hilse på ALLE han ser bevege seg. Det er nemlig ganske frustrerende å lufte han.

Håper å få noen dresur tips...

Skrevet

Du kan da være glad han setter seg ned i stedet for å hoppe på folkene / dra djævelsk mot dem :angry: Lærer min at hun skal sette seg ned og spørre om hun får hilse på (altså søke kontakt), så går vi videre om jeg sier "nei".

Etterhvert kan dette utvides til at valpen ikke setter seg ned, men søker kontakt mens den går.

Utnytte en atferd valpen allerede har kan jo være bedre enn å prøve å fjerne den, kan være verre!

Skrevet

Har et godt råd til dere : meld dere på valpekurs ! ( men vent gjerne noen uker til, han er litt for liten ennå... )

Føler det er KJEMPE viktig når man har en Boxervalp i hus, der vil dere få nyttige tips og innlæringsmetoder.

Tror ikke jeg gjorde så mye med Boxerene mine når de var 10 uker og satte seg ned, Boxervalper er nysgjerrige og en 10 uker gammel valp skal man heller ikke kreve for mye av mht lufting og gå på tur.

At en valp setter seg ned når det kommer en bil er vel mere at den er usikker og redd for bilen, det kan være alt ifra lukten, til størrelsen, til lyden.

Tror dere må vise tålmodighet ovenfor valpen deres, husk den er bare en liten baby på 10 uker. Nå er det snart 4 år siden mine bebiser var valper, men jeg kan ikke huske jeg gikk noe særlig tur med de når de var 10 uker, da var det heller lufting uten bånd i hagen og i nærheten av hjemmet, kan ikke huske at jeg gikk langs veier med mange biler og mennesker ihvertfall.

Skrevet

Han er jo veldig liten enda da, og det er helt vanlig at valper setter seg ned på tur, og aller helst vil bæres/hjem.

For min gutt begynte han å gå frivillig, uten å stoppe/ville gå tilbake etter han var 3,5 mnd.

Han vil også gjerne hilse på alle som går forbi, men det har blitt bedre nå. Han er 5. mnd.

Skrevet

Hvis jeg var dig, så ville jeg enten få købt eller få lånt nole bøger om hunde og opdragelse, så du kan få større indsigt i hvad det vil sige at have valp og det at skulle opdrage hund fra hvalpestadie til voksen,

Skrevet

Takk for gode svar!

Har lest en del i bøker, men det står ikke noe i de om denne type adferd.

Vi bor i en ganske stor by i en leilighet med bakgård så det er MYE folk og biler i området. Lyder/lukter av ulik slag må jo valpen vende seg til. Har innsett vi (jeg og min samboer) må være litt mer tålmodige og heller være glad for at Bajas (valpen) gjør fra seg i bakgården og ikke inne når vi er ute.

Nå i varmen nytter det ikke å overdrive med noe som helst, verken for oss eller den "lille".

Vi skal på valpekurs, men det begynner ikke før i slutten av august. Da er han jo passe stor til det vet jeg.

Han har dessuten lært seg å sitte på kommando, og det skjedde i forrige uke! (så han er jo litt flik tross alt!)

Skrevet

Træn kontakt med din valp, lær den at hvis den kigger på dig når du beder den om den får den ros og belønning a la en godbid, som du kan bruge i andre situationer.

Når i skal passere mennesker eller biler, så få din valp til at fokusere på dig mens i går, istedet for uønsket adferd ved at få dens opmærksomhed med en godbid, godbiden gives først når i har passeret.

Skrevet

Først og fremst..

Valpen din er 10 uker gammel.

Han trenger ikke å gå tur, han trenger bare å komme seg et sted for å gjøre fra seg, og lukte litt på omgivelsene osv.

At hunden setter seg kan du bruke i treningen, legg på et sitt hver gang baken treffer bakken, sørg for at dette er etterfulgt med masse stemmebruk og godbit..

Etterhvert kan du si sitt mens han er på vei ned, og til slutt kan du få han til å sette seg på kommando.

All adferd du ønsker å kunne bruke til noe fornuftig senere er det lurt å gjøre tilsvarende med!

I tillegg..

Hvis han faktisk setter seg når han vil hilse er det noe å oppmuntre, en Boxer har lett for å være litt vel Bajas for mange når den skal hilse..

Skrevet

Nå har ikke jeg lest alle inleggene, men jeg vet at et godt råd, er å bære valpen f.eks hundre meter i fra huset, sette den ned, og la den gå tilbake selv. Da blir turen posetiv, for den ender med at den kommer hjem, uten å gå hjemme fra.

Hvor godt dette fungerer aner jeg ikke, men kan jo være vært å prøve? :huh:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...