Gå til innhold
Hundesonen.no

Ut på tur aldri sur - hunden er ikke så ivrig på å gå...


hege_boxer

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en boxer valp på 10 uker.

Hvor lenge må jeg finne meg i at han setter seg ned hver gang det passerer en bil, eller det går noen på den andre sida av gata når vi er ute å går tur?

Det er jo en boxer og de er glad i folk, men på et eller annet tidspunkt må han lære seg at han ikke trenger hilse på ALLE han ser bevege seg. Det er nemlig ganske frustrerende å lufte han.

Håper å få noen dresur tips...

Skrevet

Du kan da være glad han setter seg ned i stedet for å hoppe på folkene / dra djævelsk mot dem :angry: Lærer min at hun skal sette seg ned og spørre om hun får hilse på (altså søke kontakt), så går vi videre om jeg sier "nei".

Etterhvert kan dette utvides til at valpen ikke setter seg ned, men søker kontakt mens den går.

Utnytte en atferd valpen allerede har kan jo være bedre enn å prøve å fjerne den, kan være verre!

Skrevet

Har et godt råd til dere : meld dere på valpekurs ! ( men vent gjerne noen uker til, han er litt for liten ennå... )

Føler det er KJEMPE viktig når man har en Boxervalp i hus, der vil dere få nyttige tips og innlæringsmetoder.

Tror ikke jeg gjorde så mye med Boxerene mine når de var 10 uker og satte seg ned, Boxervalper er nysgjerrige og en 10 uker gammel valp skal man heller ikke kreve for mye av mht lufting og gå på tur.

At en valp setter seg ned når det kommer en bil er vel mere at den er usikker og redd for bilen, det kan være alt ifra lukten, til størrelsen, til lyden.

Tror dere må vise tålmodighet ovenfor valpen deres, husk den er bare en liten baby på 10 uker. Nå er det snart 4 år siden mine bebiser var valper, men jeg kan ikke huske jeg gikk noe særlig tur med de når de var 10 uker, da var det heller lufting uten bånd i hagen og i nærheten av hjemmet, kan ikke huske at jeg gikk langs veier med mange biler og mennesker ihvertfall.

Skrevet

Han er jo veldig liten enda da, og det er helt vanlig at valper setter seg ned på tur, og aller helst vil bæres/hjem.

For min gutt begynte han å gå frivillig, uten å stoppe/ville gå tilbake etter han var 3,5 mnd.

Han vil også gjerne hilse på alle som går forbi, men det har blitt bedre nå. Han er 5. mnd.

Skrevet

Hvis jeg var dig, så ville jeg enten få købt eller få lånt nole bøger om hunde og opdragelse, så du kan få større indsigt i hvad det vil sige at have valp og det at skulle opdrage hund fra hvalpestadie til voksen,

Skrevet

Takk for gode svar!

Har lest en del i bøker, men det står ikke noe i de om denne type adferd.

Vi bor i en ganske stor by i en leilighet med bakgård så det er MYE folk og biler i området. Lyder/lukter av ulik slag må jo valpen vende seg til. Har innsett vi (jeg og min samboer) må være litt mer tålmodige og heller være glad for at Bajas (valpen) gjør fra seg i bakgården og ikke inne når vi er ute.

Nå i varmen nytter det ikke å overdrive med noe som helst, verken for oss eller den "lille".

Vi skal på valpekurs, men det begynner ikke før i slutten av august. Da er han jo passe stor til det vet jeg.

Han har dessuten lært seg å sitte på kommando, og det skjedde i forrige uke! (så han er jo litt flik tross alt!)

Skrevet

Træn kontakt med din valp, lær den at hvis den kigger på dig når du beder den om den får den ros og belønning a la en godbid, som du kan bruge i andre situationer.

Når i skal passere mennesker eller biler, så få din valp til at fokusere på dig mens i går, istedet for uønsket adferd ved at få dens opmærksomhed med en godbid, godbiden gives først når i har passeret.

Skrevet

Først og fremst..

Valpen din er 10 uker gammel.

Han trenger ikke å gå tur, han trenger bare å komme seg et sted for å gjøre fra seg, og lukte litt på omgivelsene osv.

At hunden setter seg kan du bruke i treningen, legg på et sitt hver gang baken treffer bakken, sørg for at dette er etterfulgt med masse stemmebruk og godbit..

Etterhvert kan du si sitt mens han er på vei ned, og til slutt kan du få han til å sette seg på kommando.

All adferd du ønsker å kunne bruke til noe fornuftig senere er det lurt å gjøre tilsvarende med!

I tillegg..

Hvis han faktisk setter seg når han vil hilse er det noe å oppmuntre, en Boxer har lett for å være litt vel Bajas for mange når den skal hilse..

Skrevet

Nå har ikke jeg lest alle inleggene, men jeg vet at et godt råd, er å bære valpen f.eks hundre meter i fra huset, sette den ned, og la den gå tilbake selv. Da blir turen posetiv, for den ender med at den kommer hjem, uten å gå hjemme fra.

Hvor godt dette fungerer aner jeg ikke, men kan jo være vært å prøve? :huh:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...