Gå til innhold
Hundesonen.no

Retrieverkobbel


SCRM

Recommended Posts

Hvor kan jeg får tak i et bra retrieverkobbel, som det er litt tykkelse på, og som er rundt 2 m langt??

Send gjerne med bilde og erfaringer ved og bruke retriverkobbel..

Takker på forhånd.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal gjøre det på siden hennes.. :) Mulig jeg er dom, men får faktisk ikke til noe som helst.. Hva skal jeg gå innpå, hva skal jeg trykke på.. :)

Hvor mye koster det i norske kr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er et Retriever kobbel?

Halsbånd og kobbel i ett. Det er ofte et langt tau med en løkke på ene enden som på et vanlig kobbel; der har man hånden inni. I andre enden er det en større løkke som hunden skal ha hodet i. De fleste av retrieverkoblene kommer med sperrer for å hindre at løkken rundt hodet til hunden blir veldig stor, men noen har også en sperre som hindrer løkken i å bli veldig liten. I praksis er et retrieverkobbel ofte helstrup, men har man kan altså kjøpe med sperre som regulerer strupeffekten. (Se bilde.) Retrieverkobbel er ofte brukt av folk som har hunden mye løs, og som ikke vil at halsbånd skal henge seg opp i kvist og kvast i skogen, eller liker å ta bilder av hundene sine, men uten halsbånd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har retrieverkobbelet fra Hunter (det Huldra linket til i sitt innlegg), og er veldig fornøyd med det, først og fremst fordi det har stopp både innover og utover slik at jeg verken kveler bikkja eller slipper henne løs uten å mene det. :) Dessuten er det tykt og fint å holde i. Litt kort kanskje, men det går egentlig veldig greit - hvis jeg skal gå tur og ha hunden i bånd hele tiden og vil ha langt bånd, bruker jeg heller sele og kobbel enn retrieverkobbel uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har retrieverkobbelet fra Hunter (det Huldra linket til i sitt innlegg), og er veldig fornøyd med det, først og fremst fordi det har stopp både innover og utover slik at jeg verken kveler bikkja eller slipper henne løs uten å mene det. :wub: Dessuten er det tykt og fint å holde i. Litt kort kanskje, men det går egentlig veldig greit - hvis jeg skal gå tur og ha hunden i bånd hele tiden og vil ha langt bånd, bruker jeg heller sele og kobbel enn retrieverkobbel uansett.

Var det det kobbelet du hadde på treffet i Oslo? I så fall så det veldig greit ut, kunne tenke meg et retrieverkobbel med to stopper, rett og slett fordi jeg ikke kan fordra helstrup...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det det kobbelet du hadde på treffet i Oslo? I så fall så det veldig greit ut, kunne tenke meg et retrieverkobbel med to stopper, rett og slett fordi jeg ikke kan fordra helstrup...

Ja :wub: Jeg kan ikke fordra helstrup jeg heller, så da er Hunter-båndet greit. Det fins i to lengder forresten, jeg har det lengste (ikke at det er så veldig langt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker retriever kobbel på Aron og trives veldig godt med det. Er ikke så fan av å ha på halsbånd på hunden 24/7 og i tillegg har jeg han for det meste løs når vi er ute på tur.

På kennelen jeg jobber har vi mange flexiliner (kennelansvarlig synes disse er så geniale), men nå har jeg fått overtalt han til å kjøpe inn retriever kobbel heldigvis (kan ikke fordra flexi :wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ennå ikke funnet et retrieverkobbel som ikke brenner i hendene. Hunter sitt brenner (jeg har kobbel-utgaven og det er jo samme tauet.. og ja, det brenner og er vondt!), og jeg vi gjerne ha et som ikke brenner. Hittil har jeg ikke funnet noe som funker, så det beste hittil har vært lærkobbel og halvstruphalsbånd, hvor det på det største går lett over hodet på hunden, og på det strammeste ikke går over hodet. Da er det lett å ta av halsbåndet også, og det henger fast i kobbelet...

Her i huset er hålsbåndene av 70% av dagen, kanskje ennå mer. Har kun på halsbånd når jeg har ham festet i et bånd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halsbånd og kobbel i ett. Det er ofte et langt tau med en løkke på ene enden som på et vanlig kobbel; der har man hånden inni. I andre enden er det en større løkke som hunden skal ha hodet i. De fleste av retrieverkoblene kommer med sperrer for å hindre at løkken rundt hodet til hunden blir veldig stor, men noen har også en sperre som hindrer løkken i å bli veldig liten. I praksis er et retrieverkobbel ofte helstrup, men har man kan altså kjøpe med sperre som regulerer strupeffekten. (Se bilde.) Retrieverkobbel er ofte brukt av folk som har hunden mye løs, og som ikke vil at halsbånd skal henge seg opp i kvist og kvast i skogen, eller liker å ta bilder av hundene sine, men uten halsbånd. :wub:

Tusen takk for svar :-) Da har jeg jo et slik et jeg, som jeg har brukt på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har da ikke halsbånd på 24/7 selv om man går tur med halsbånd? :wub:

Altså, ikke at jeg gidder å diskutere akkurat det, men det var akkurat ikke det som var poenget :lol:

I steden for å ta på halsbåndet hver gang du skal på feks tissetur (gjerne maaange ganger til dagen med en liten valp) så synes jeg retriever kobbelet er ett bedre alternativ. Jeg vil heller ikke at min hund skal gå med halsbånd på tur, i tilfelle han skulle henge seg opp i noe.

Det var vel egentlig ikke det tråden handlet om, så sorry OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...