Gå til innhold
Hundesonen.no

Retrieverkobbel


SCRM

Recommended Posts

Skrevet

Hvor kan jeg får tak i et bra retrieverkobbel, som det er litt tykkelse på, og som er rundt 2 m langt??

Send gjerne med bilde og erfaringer ved og bruke retriverkobbel..

Takker på forhånd.. :D

Guest Christine
Skrevet

Syns hunter sitt er veldig bra jeg. Godt å holde i, tykt og med "innerstropp og ytterstropp", men ikke 2 meter da..

Skrevet

Ok, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal gjøre det på siden hennes.. :) Mulig jeg er dom, men får faktisk ikke til noe som helst.. Hva skal jeg gå innpå, hva skal jeg trykke på.. :)

Hvor mye koster det i norske kr?

Skrevet
Hva er et Retriever kobbel?

Halsbånd og kobbel i ett. Det er ofte et langt tau med en løkke på ene enden som på et vanlig kobbel; der har man hånden inni. I andre enden er det en større løkke som hunden skal ha hodet i. De fleste av retrieverkoblene kommer med sperrer for å hindre at løkken rundt hodet til hunden blir veldig stor, men noen har også en sperre som hindrer løkken i å bli veldig liten. I praksis er et retrieverkobbel ofte helstrup, men har man kan altså kjøpe med sperre som regulerer strupeffekten. (Se bilde.) Retrieverkobbel er ofte brukt av folk som har hunden mye løs, og som ikke vil at halsbånd skal henge seg opp i kvist og kvast i skogen, eller liker å ta bilder av hundene sine, men uten halsbånd. :)

Skrevet

Jeg har retrieverkobbelet fra Hunter (det Huldra linket til i sitt innlegg), og er veldig fornøyd med det, først og fremst fordi det har stopp både innover og utover slik at jeg verken kveler bikkja eller slipper henne løs uten å mene det. :) Dessuten er det tykt og fint å holde i. Litt kort kanskje, men det går egentlig veldig greit - hvis jeg skal gå tur og ha hunden i bånd hele tiden og vil ha langt bånd, bruker jeg heller sele og kobbel enn retrieverkobbel uansett.

Skrevet
Jeg har retrieverkobbelet fra Hunter (det Huldra linket til i sitt innlegg), og er veldig fornøyd med det, først og fremst fordi det har stopp både innover og utover slik at jeg verken kveler bikkja eller slipper henne løs uten å mene det. :wub: Dessuten er det tykt og fint å holde i. Litt kort kanskje, men det går egentlig veldig greit - hvis jeg skal gå tur og ha hunden i bånd hele tiden og vil ha langt bånd, bruker jeg heller sele og kobbel enn retrieverkobbel uansett.

Var det det kobbelet du hadde på treffet i Oslo? I så fall så det veldig greit ut, kunne tenke meg et retrieverkobbel med to stopper, rett og slett fordi jeg ikke kan fordra helstrup...

Skrevet
Var det det kobbelet du hadde på treffet i Oslo? I så fall så det veldig greit ut, kunne tenke meg et retrieverkobbel med to stopper, rett og slett fordi jeg ikke kan fordra helstrup...

Ja :wub: Jeg kan ikke fordra helstrup jeg heller, så da er Hunter-båndet greit. Det fins i to lengder forresten, jeg har det lengste (ikke at det er så veldig langt).

Skrevet

Jeg bruker retriever kobbel på Aron og trives veldig godt med det. Er ikke så fan av å ha på halsbånd på hunden 24/7 og i tillegg har jeg han for det meste løs når vi er ute på tur.

På kennelen jeg jobber har vi mange flexiliner (kennelansvarlig synes disse er så geniale), men nå har jeg fått overtalt han til å kjøpe inn retriever kobbel heldigvis (kan ikke fordra flexi :wub: )

Skrevet

Jeg har ennå ikke funnet et retrieverkobbel som ikke brenner i hendene. Hunter sitt brenner (jeg har kobbel-utgaven og det er jo samme tauet.. og ja, det brenner og er vondt!), og jeg vi gjerne ha et som ikke brenner. Hittil har jeg ikke funnet noe som funker, så det beste hittil har vært lærkobbel og halvstruphalsbånd, hvor det på det største går lett over hodet på hunden, og på det strammeste ikke går over hodet. Da er det lett å ta av halsbåndet også, og det henger fast i kobbelet...

Her i huset er hålsbåndene av 70% av dagen, kanskje ennå mer. Har kun på halsbånd når jeg har ham festet i et bånd...

Skrevet
Halsbånd og kobbel i ett. Det er ofte et langt tau med en løkke på ene enden som på et vanlig kobbel; der har man hånden inni. I andre enden er det en større løkke som hunden skal ha hodet i. De fleste av retrieverkoblene kommer med sperrer for å hindre at løkken rundt hodet til hunden blir veldig stor, men noen har også en sperre som hindrer løkken i å bli veldig liten. I praksis er et retrieverkobbel ofte helstrup, men har man kan altså kjøpe med sperre som regulerer strupeffekten. (Se bilde.) Retrieverkobbel er ofte brukt av folk som har hunden mye løs, og som ikke vil at halsbånd skal henge seg opp i kvist og kvast i skogen, eller liker å ta bilder av hundene sine, men uten halsbånd. :wub:

Tusen takk for svar :-) Da har jeg jo et slik et jeg, som jeg har brukt på utstilling.

Skrevet
Man har da ikke halsbånd på 24/7 selv om man går tur med halsbånd? :wub:

Altså, ikke at jeg gidder å diskutere akkurat det, men det var akkurat ikke det som var poenget :lol:

I steden for å ta på halsbåndet hver gang du skal på feks tissetur (gjerne maaange ganger til dagen med en liten valp) så synes jeg retriever kobbelet er ett bedre alternativ. Jeg vil heller ikke at min hund skal gå med halsbånd på tur, i tilfelle han skulle henge seg opp i noe.

Det var vel egentlig ikke det tråden handlet om, så sorry OT.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...