Jump to content
Hundesonen.no

Erfaring med hund på fór?


Maria

Recommended Posts

Det har seg slik at jeg kanskje skal ha en hund til neste år. Jeg tenker i så fall en hund på fór fra oppdretteren "min". Men hønemor har allerede, lenge før det i det hele tatt er foretatt hverken paring eller noe annet, begynt å bli litt engstelig når det kommer til det å ha fórhund og å sende den vekk de ukene den har valper - for det er det oppdretter ønsker, å ha tispa i den perioden. Jeg får dårlig samvittighet bare av å tenke på det :blink:

Noen med erfaring?

Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde forrige hunden min, en hovawart, på for også (jeg har også Blondie på for :) ) Og hun ble sendt bort til oppdretteren da hun hadde valper.. Det var rart og stille hjemme, men de 8 ukene gikk faktisk ganske fort. og jeg regner jo med at du får dra å besøke tispa di og valpene :P Oppdretteren til Blondie bor bare 1 time fra oss, så jeg regner med at vi kommer til å besøke henne hvertfall hver helg når hun skal ha valper :blink:

Link to comment
Share on other sites

Jeg kunne aldri hatt en hund på för, nettopp pga det der, å sende vekk tispen sin når hun skal parres og ha valper ?

Neeeeh huff.. det høres ikke mye fristende.

Hvis man har 13 000 til en valp så :) Det hadde ikke jeg da jeg skulle ha hund :P men neste hunden min blir ikke noen forhund. Det blir en valp som blir kjøpt og betalt.. Er veldig kjedelig at opdretteren står på alle papirer og uansett om jeg stiller i utstilling eller lydighet, så vil det bestandig være henne som får "æren" frem til hun blir satt over på mitt navn på papirene... Men men.. Når valget er ingen hund eller evnt en blandingshund når man mest av alt har lyst på en raseren hund man kan stille, så er for hund valget jeg helt klart foretrekker :blink:

Link to comment
Share on other sites

At oppdretter/eier har hunden i åtte uker i forbindelse med parring, ser jeg på som det minste problemet med en fôrvertordning.

Joda, åtte uker er lenge - men det er en grei anledning til å få gjort de tingene som vanligvis er vanskeligere pga hundeholdet - for eksempel fjorten dagers ferie. Du kan få vasket ned hus/leilighet skikkelig, og få ut alt av hundehår og dritt for en stund. Gå på byen fem kvelder på rad. Bo på kafé. Jobb masse overtid, så du kan avspasere og gjøre morsomme ting når hunden er tilbake. Også videre - noen ganger er det godt med en pause i hundeholdet, og det er ikke slemt å si det. Selv om jeg skjønner at åtte uker er lenge.

De som opererer med fôrvertavtaler har gjerne flere hunder, så trolig kan du få en "byttehund" som erstatning.

Jeg vet også om fôrverter som har kullet hos seg, så da har du i hvert fall ikke noe fri eller er uten hunden din!

Ikke alle oppdrettere velger å ha tispa der i åtte uker, men sender den tilbake til fôrvert når valpene er avvent, siden andre hunder i flokken kan fortsette den siste oppdragelsen. Dermed kan det være at du får hunden igjen etter for eksempel seks uker.

Ikke se på det som åtte uker + parringstid uten hund, se på det som en mulighet til å lære mer. Bli med på parringsturen, vær med på fødselen, hjelp oppdretter ei helg med valpestellet, besøk ofte, avlast og lær. Jeg ville blitt skuffet om en fôrvert ikke viste seg på åtte uker mens jeg hadde tispa, jeg ville da tro at vedkommende egentlig ikke var så interessert i hunden, og begynne å lure på hvordan den egentlig hadde det der. Med mindre oppdretter bor innmari langt unna (og fôrverter er gjerne bosatt nærme oppdretter) må det sjelden innebære åtte ukers separasjon. I så fall ville jeg valgt en annen oppdretter å være fôrvert for, hvis det var dealen.

Som jeg sier innledningsvis, de åtte ukene er en bagatell i forhold til hva som kan gå galt og være problematisk med en fôrvertsavtale. Men hvis oppdretter er seriøs, fôrvert er seriøs, kommunikasjonen er god, avtalen er gjennomtenkt, og en på forhånd er enig og kan diskutere om ting som oppstår underveis - så mener jeg at en fôrvertavtale er en gylden anledning til å lære mer om rasen, pelsstell, avl, utstilling, helse, andre konkurransegrener, og hund generelt. En oppdretter som en er fôrvert for blir i gode tilfeller mer en mentor enn en vanlig oppdretter.

Som Blondiemamma påpeker, vil ikke ditt navn stå i katalogen når hunden stilles. Men ofte vil oppdretter stille hunden selv, siden den er eier. Eventuelt kan du spørre om å få stå som medeier, hvis det er viktig for deg, også føres den over på bare deg når avtalen er oppfylt.

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass
Det har seg slik at jeg kanskje skal ha en hund til neste år. Jeg tenker i så fall en hund på fór fra oppdretteren "min". Men hønemor har allerede, lenge før det i det hele tatt er foretatt hverken paring eller noe annet, begynt å bli litt engstelig når det kommer til det å ha fórhund og å sende den vekk de ukene den har valper - for det er det oppdretter ønsker, å ha tispa i den perioden. Jeg får dårlig samvittighet bare av å tenke på det :blink:

Noen med erfaring?

Hvis du ser for deg at dette blir ett problem allerede før hunden er født, så tror jeg ikke det er en god ide og bli forvert.. Les forøvrig Emma sitt innlegg nøye, det var en fin tankevekker..

Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde hund på for, det skjer nok ikke igjen. Jeg syns ikke avtalen var bra nok (hadde standard avtale foreslått av nkk). Men, jeg hadde stor frihet med hunden, helt klart, tok henne med meg da jeg flytta til andre siden av landet osv., vi ingikk kompromiss hvis hun ville stille i eksteriør samme helg som jeg gikk agility og sånt. Jeg satt med eksamen, på andre siden av landet, da min hadde valpene sine, så jeg fikk ikke besøkt dem, men min mor dro faktisk på "barselsbesøk".

Akkurat de 8 ukene var ikke så ille, greit å få litt hundefri (jeg hadde to, så hadde jo en igjen uansett), men jeg er mer skeptisk til slike avtaler nå som jeg kan mye mer om avl og helse enn jeg kunne da. Ser for meg potensielt store problemer om jeg og oppdretter ikke er enig om hunden er bra nok til å avles på, eller kombinasjoner osv.

Link to comment
Share on other sites

Men hvis oppdretter er seriøs, fôrvert er seriøs, kommunikasjonen er god, avtalen er gjennomtenkt, og en på forhånd er enig og kan diskutere om ting som oppstår underveis - så mener jeg at en fôrvertavtale er en gylden anledning til å lære mer om rasen, pelsstell, avl, utstilling, helse, andre konkurransegrener, og hund generelt. En oppdretter som en er fôrvert for blir i gode tilfeller mer en mentor enn en vanlig oppdretter.

Det er sant.. Hvis jeg hadde KJØPT Blondie i stedenfor å ha henne på for, så ville jeg måtte lære meg alt av pelsstellet selv i stedenfor å få den opplæringen jeg får av oppdretteren nå. Når det gjelder utstilling, så stiller vi begge to. Blir bare enige om når det passer for hvem, men som regel så drar vi begge to sammen.. og jeg får da selvfølgelig gå med henne selv :) Premiene gjør vi slik at de tilfaller den som har meldt på (oppdretteren har førsterett til å melde på da) men har oppdretteren meldt på og Blondie har blitt BIR, så har jeg bare kjøpt en ekstra BIR rosett på utstillingen :blink: Tror man får kjøpt ekstra ck,hp og cert også, men ikke gruppeplassering sløyfer.. Og en annen positiv ting er at jeg bestandig har gratis hundevakt for henne da (så sant det passer for oppdretter) Hun er jo selvfølgelig intr i at Blondie skal trives og være kjent med hjemmet hun skal føde i, så hun stiller gjerne opp hvis hun kan :P

Jeg og oppdretteren til Blondie har i hvertfall en veldig god tone. Vi har vært på utstillinger, jeg har overnattet der, og vi går ut å spiser innimellom. .og det som er EKSTRA gøy er at i avtalen vår står det egentlig at Blondie skal ha 3 kull, men hun har sagt at hun er så innmari fornøyd med å få en forvert som arbeider med hunden sin, og hun synes jeg gjør så god jobb med Blondie at jeg skal få henne etter to kull :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg ble også spurt om jeg ville være forvert for en Parsontispe nettopp.

Denne valpen er etter en hanne som jeg virkelig liker og veldig gjerne vil ha valp etter, mens valpens mor hadde jeg ikke hørt om før.

Tror hun ønsket meg som forvert bl.a fordi jeg ikke bor så alt for langt unna. Jeg takket nei ( Er valpesjuk, så det var ikke lett! <_< ) men jeg ville f.eks følt meg forpliktet til å ikke flytte til en annen by o.l. Og følelsen av at "babyen" din ikke er helt din er også litt kjiip.

Så jeg forklarte det til oppdretter og sa at neste kull etter hannhunden er jeg kjempeinterresert i.

:blink: Er en del innpå oppdretterens hjemmeside og ser på den perfekte lille tispa, som kunne vært min fra august...

Link to comment
Share on other sites

Og følelsen av at "babyen" din ikke er helt din er også litt kjiip.

Jeg kan egentlig ikke si at jeg ikke føler at Blondie er "min" Hun bor jo hos meg, er hos meg hver eneste dag, det er jeg som trener henne, går turer med henne og oppdrar henne. Eneste biten jeg ikke rår over er den lille biten med oppdrett og utstilling.. Så lenge jeg ikke vanskjøter eller mishandler henne så har vi jo en kontrakt som sier at hun ikke kan ta hunden tilbake :blink:

Link to comment
Share on other sites

Jeg er litt glad for at hundene mine er HELT mine ... Skulle jeg vært forvert så ville jeg iallefall ha kjent oppdretteren VELDIG godt og hatt klare, skriftlige avtaler.

Selvfølgelig så er jo det det beste... Men når man vil ha raseren hund og ikke har x antall tusen til en, så er det fint å kunne ha en hund på for kontra ingen hund eller å måtte kjøpe en billig blandingshund fordi man ikke har råd til noe annet (og nei, jeg mener ikke at blandingshunder er mindre verdt en rasehunder når det gjelder som et individ, men når man synes utstilling er gøy og når man vil vite hva man kan forvente ut av en hund, så foretrekker jeg en raseren hund :blink: )

Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde hund på for, det skjer nok ikke igjen. Jeg syns ikke avtalen var bra nok (hadde standard avtale foreslått av nkk). Men, jeg hadde stor frihet med hunden, helt klart, tok henne med meg da jeg flytta til andre siden av landet osv., vi ingikk kompromiss hvis hun ville stille i eksteriør samme helg som jeg gikk agility og sånt. Jeg satt med eksamen, på andre siden av landet, da min hadde valpene sine, så jeg fikk ikke besøkt dem, men min mor dro faktisk på "barselsbesøk".

Akkurat de 8 ukene var ikke så ille, greit å få litt hundefri (jeg hadde to, så hadde jo en igjen uansett), men jeg er mer skeptisk til slike avtaler nå som jeg kan mye mer om avl og helse enn jeg kunne da. Ser for meg potensielt store problemer om jeg og oppdretter ikke er enig om hunden er bra nok til å avles på, eller kombinasjoner osv.

Men kanskje fôrvertavtale ikke alltid er den beste løsningen for de som kan mye hund og oppdrett? Kanskje fôrvertavtale er en måte å lære på, når en selv kan veldig lite - og en dermed "unngår" konflikter om avl. Dessuten bør en jo sørge for å kjenne litt til den oppdretteren en er fôrvert for - dette blir et tettere og mer langvarig forhold enn et ordinært valpekjøp. Og hvis oppdretter er nogenlunde jevn i sin avlsfilosofi, vet en kjapt hva denne avler på. Hvis den aldri har avlet på HD før, er jo sjansen liten for at den vil bruke hunden du har selv om den får HD (for eksempel).

Uenig kan en jo alltids tenkes å være, fordi en synes en annen hannhund er søtere eller penere eller dyktigere eller hva som helst - det er en del av biten en må kjøpe, at oppdretter tar den avgjørelsen, så får en gjøre sin egen kombinasjon når hunden er ført over på seg selv.

Og standardavtaler er standardavtaler, derfor oppfordrer jeg alltid til å diskutere eventuelle konflikter eller problem på forhånd, og få de med i avtalen. Hva skjer om tispa dør under keisersnittet? Skal oppdretter ha to kull eller et minimum antall valper (det kan jo komme en valp i hvert kull, og oppdretter naturlig nok egentlig ha lyst på et tredje kull)? Hvor gammel skal tispa senest være før hun føres over på fôrvert? Hva skjer hvis hunden røntges, og har HD?

Jeg er litt glad for at hundene mine er HELT mine ... Skulle jeg vært forvert så ville jeg iallefall ha kjent oppdretteren VELDIG godt og hatt klare, skriftlige avtaler.

Det er mitt poeng også, en må være mer bevisst på valg av oppdretter ved fôrvertsavtale enn ved kjøp av valp, det må være en person du kan kommunisere med, du må på forhånd ha en viss forståelse for og respekt for dennes avlsfilosofi (så en slipper konflikter der en mener at tispa ikke er bra nok, hannhunden er feil), samtidig som du må akseptere at avlsvalgene er ene og alene oppdretters.

Jeg ville ikke vært fôrvert i dag, for jeg vil for mye med egen hund. Men for å lære mer om det kliniske ved fødsel og oppfostring, har jeg en avtale med oppdretter og hennes mulighet til å disponere "valpen" til ett kull. Jeg kan mye om genetikk, valg av partner, jeg vet hva slags mål jeg har og hva jeg ser etter i avlsdyrene, jeg kan en del oppdretterarbeid - men jeg føler meg som newbie på valpekassearbeidet, og ser det som en ypperlig anledning til å få lære og erfare ved å bli med på det kullet. Men hunden står i mitt navn, og oppdretter får kun ett kull, de andre skal jeg ha selv - hvis jeg mener tispa er god nok. Jeg er innstilt på at oppdretter vil bruke tispa uansett om jeg synes hun er bra nok, og jeg kan "risikere" at hun bruker en hannhund jeg ikke ville brukt. Men det er noe jeg har innstilt meg på, og kan leve med. Kullet vil jo ikke stå i mitt navn. (Og i dette tilfellet er jeg mer redd hun skal velge en hannhund jeg ville ha brukt, for vi har mye lik smak, men jeg vil ikke bruke samme hannhund på tispa to ganger).

Link to comment
Share on other sites

Men kanskje fôrvertavtale ikke alltid er den beste løsningen for de som kan mye hund og oppdrett? Kanskje fôrvertavtale er en måte å lære på, når en selv kan veldig lite - og en dermed "unngår" konflikter om avl. Dessuten bør en jo sørge for å kjenne litt til den oppdretteren en er fôrvert for - dette blir et tettere og mer langvarig forhold enn et ordinært valpekjøp. Og hvis oppdretter er nogenlunde jevn i sin avlsfilosofi, vet en kjapt hva denne avler på. Hvis den aldri har avlet på HD før, er jo sjansen liten for at den vil bruke hunden du har selv om den får HD (for eksempel).

Uenig kan en jo alltids tenkes å være, fordi en synes en annen hannhund er søtere eller penere eller dyktigere eller hva som helst - det er en del av biten en må kjøpe, at oppdretter tar den avgjørelsen, så får en gjøre sin egen kombinasjon når hunden er ført over på seg selv.

Og standardavtaler er standardavtaler, derfor oppfordrer jeg alltid til å diskutere eventuelle konflikter eller problem på forhånd, og få de med i avtalen. Hva skjer om tispa dør under keisersnittet? Skal oppdretter ha to kull eller et minimum antall valper (det kan jo komme en valp i hvert kull, og oppdretter naturlig nok egentlig ha lyst på et tredje kull)? Hvor gammel skal tispa senest være før hun føres over på fôrvert? Hva skjer hvis hunden røntges, og har HD?

Helt klart, det er nok en fin måte for endel "nye" i hundeverden. Desverre så er det mange av disse nye som ikke setter seg skikkelig inn i ting først, inkludert oppdrettere og avtaler. Jeg må inrømme at da jeg fikk min, så var det tilfeldighetene som rådet, og jeg fikk en fantastisk flott liten hund. Men jeg er ikke enig i hvordan ting ble håndtert i forbindelse med at hun ble syk etter at hun hadde hatt valpekull, en sykdom man mener er arvelig, og senere avlivet. Og hvor en av valpene ble avlivet i en alder av 2 år av samme sykdom. Det er en hel del der, jeg ikke syns jeg kan legge ut på nett, da jeg ikke er ute etter å sverte denne spesifikke oppdretteren. Hun har flotte hunder, vi ser bare ikke helt likt på ting. Og etter som jeg har erfart i ettertid, er det en hel del ved generelle avlen på den rasen i det rasemiljøet jeg overhodet ikke støtter.

Det er mitt poeng også, en må være mer bevisst på valg av oppdretter ved fôrvertsavtale enn ved kjøp av valp, det må være en person du kan kommunisere med, du må på forhånd ha en viss forståelse for og respekt for dennes avlsfilosofi (så en slipper konflikter der en mener at tispa ikke er bra nok, hannhunden er feil), samtidig som du må akseptere at avlsvalgene er ene og alene oppdretters.
Enig!

Jeg ville ikke vært fôrvert i dag, for jeg vil for mye med egen hund. Men for å lære mer om det kliniske ved fødsel og oppfostring, har jeg en avtale med oppdretter og hennes mulighet til å disponere "valpen" til ett kull. Jeg kan mye om genetikk, valg av partner, jeg vet hva slags mål jeg har og hva jeg ser etter i avlsdyrene, jeg kan en del oppdretterarbeid - men jeg føler meg som newbie på valpekassearbeidet, og ser det som en ypperlig anledning til å få lære og erfare ved å bli med på det kullet. Men hunden står i mitt navn, og oppdretter får kun ett kull, de andre skal jeg ha selv - hvis jeg mener tispa er god nok. Jeg er innstilt på at oppdretter vil bruke tispa uansett om jeg synes hun er bra nok, og jeg kan "risikere" at hun bruker en hannhund jeg ikke ville brukt. Men det er noe jeg har innstilt meg på, og kan leve med. Kullet vil jo ikke stå i mitt navn. (Og i dette tilfellet er jeg mer redd hun skal velge en hannhund jeg ville ha brukt, for vi har mye lik smak, men jeg vil ikke bruke samme hannhund på tispa to ganger).

Det høres jo ut som en grei avtale du har, da. Og har man en god dialog med oppdretter - så ja, for all del. Jeg har kjøpt og betalt min, men jeg vet at jeg kan spørre oppdrettere om råd og hjelp om det mot formodning skulle vise seg at hun kan tjene rasen ved å videreføre hennes gener - nå er ikke det veldig sansynlig, siden begge kullsøstrene er hvos hver sin oppdretter og er valgt ut med tanke på mulig fremtidig avl, men jeg vet jeg har dem bak meg om det skulle skje. Skulle jeg noengang begi meg inn på en avtale igjen om hund igjen, så er jeg veldig klar over hva jeg vil og vil ikke ha. Og hvor jeg skal ha mulighet til å si min mening og faktisk bli hørt. Men enn så lenge, til den perfekte avtale dukker opp, så foretrekker jeg at hunden er min, også helt og holdent på papiret. Når det er sagt, jeg hadde ingen mindre kjærlighet til min lille forverthund, som jeg har hatt til de som er mine.

Link to comment
Share on other sites

. (Og i dette tilfellet er jeg mer redd hun skal velge en hannhund jeg ville ha brukt, for vi har mye lik smak, men jeg vil ikke bruke samme hannhund på tispa to ganger).

Bare lite spørsmål fra en som ikke vet her...

Hvorfor ikke bruke samme hannhund to ganger? Så fremt avkom i første kull er BRA da?

Er det med tanke på "for mange" fra nøyaktig samme gener, eller er det andre grunner du tenker på?

Link to comment
Share on other sites

Bare lite spørsmål fra en som ikke vet her...

Hvorfor ikke bruke samme hannhund to ganger? Så fremt avkom i første kull er BRA da?

Er det med tanke på "for mange" fra nøyaktig samme gener, eller er det andre grunner du tenker på?

Det kommer helt ann på rasen vil jeg tro. På gårdshund brukes ikke samme hannhund på samme tispe pga "for mange" av samme gener. Det er ikke bra i og med at rasen ikke er noe særlig utbredt.

På en (ikke drep meg nå) shæfer feks, hvis valpene blir gode, ekstriør messig, helse messig og gemytt messig, så vil jeg tro at samme kombinasjon kan bli lagt opp "flere" ganger.. og en import kan gjerne også bli brukt flere ganger, da det tas inn nytt blod.

Jeg er ikke for å bruke samme kombinasjon flere ganger, mest fordi jeg mener alle raser trenger nytt blod (import feks) og for at de samme genene ikke skal gå igjen og igjen...

Jeg har Betty på för, og for meg funker dette helt fint. Vi har inngått en avtale litt utenom Nkk sin avtale, mest fordi at dette passet meg og oppdretter oss imellom. Jeg bor bare 15 min med bil fra oppdretter, og jeg kan enten stikke innom når jeg vil mens valping pågår, eller jeg kan velge å bo hos oppdretter sammen med hunden i den tiden.

Jeg er dog veldig opptatt av at hunden skal kjenne oppdretter meget godt, slik at hun ikke skal føde på et fremmed sted med en fremmed person der.

Jeg ser på det som en måte og lære om avl og oppdrett på!

Grunnen til at jeg valgte å ha valp på för, var overhodet ikke pga pengene.

Jeg skulle i teorien ha Aussie, og mine foreldre hadde godkjennt dette, så da alle penger var spart inn, og alt passte helt perfekt så bestemmte de seg plutselig for at de ikke vil ha hund alikevell.....

Men når jeg fikk i havn denne avtalen, og mine foreldre la til litt godvilje, så enten jeg opp med Betty da!

Jeg kjennte oppdretter fra før!

Link to comment
Share on other sites

Helt klart, det er nok en fin måte for endel "nye" i hundeverden. Desverre så er det mange av disse nye som ikke setter seg skikkelig inn i ting først, inkludert oppdrettere og avtaler. Jeg må inrømme at da jeg fikk min, så var det tilfeldighetene som rådet, og jeg fikk en fantastisk flott liten hund. Men jeg er ikke enig i hvordan ting ble håndtert i forbindelse med at hun ble syk etter at hun hadde hatt valpekull, en sykdom man mener er arvelig, og senere avlivet. Og hvor en av valpene ble avlivet i en alder av 2 år av samme sykdom. Det er en hel del der, jeg ikke syns jeg kan legge ut på nett, da jeg ikke er ute etter å sverte denne spesifikke oppdretteren. Hun har flotte hunder, vi ser bare ikke helt likt på ting. Og etter som jeg har erfart i ettertid, er det en hel del ved generelle avlen på den rasen i det rasemiljøet jeg overhodet ikke støtter.

Det er jo problemet med mange førstegangshundeeiere, uansett om de skal kjøpe valp eller være fôrvert - de kan ikke nok og gjør en deil feil. Det er noe som stadig bekymrer meg, når jeg ser uerfarne i ettertid komme med spørsmål angående oppdretter og valg av hund, som de burde stilt på forhånd. Jeg aner ikke hvordan en kan løse dette - sertifisering for å få lov til å bli hundeeier? Gratis kurs? Hundehold som tema på ungdomsskolen? Uansett er det viktig at oppdrettere er seg sitt ansvar bevisst, og tør å ha is i magen og ikke selge valp til folk de ikke tror vil egne seg med den rasen, eller hund generelt.

Men dette ble kanskje litt O T, ja... :rolleyes:

Det høres jo ut som en grei avtale du har, da. Og har man en god dialog med oppdretter - så ja, for all del. Jeg har kjøpt og betalt min, men jeg vet at jeg kan spørre oppdrettere om råd og hjelp om det mot formodning skulle vise seg at hun kan tjene rasen ved å videreføre hennes gener - nå er ikke det veldig sansynlig, siden begge kullsøstrene er hvos hver sin oppdretter og er valgt ut med tanke på mulig fremtidig avl, men jeg vet jeg har dem bak meg om det skulle skje. Skulle jeg noengang begi meg inn på en avtale igjen om hund igjen, så er jeg veldig klar over hva jeg vil og vil ikke ha. Og hvor jeg skal ha mulighet til å si min mening og faktisk bli hørt. Men enn så lenge, til den perfekte avtale dukker opp, så foretrekker jeg at hunden er min, også helt og holdent på papiret. Når det er sagt, jeg hadde ingen mindre kjærlighet til min lille forverthund, som jeg har hatt til de som er mine.

Det skulle jo bare mangle - en oppdretter burde være en ressursperson, selv om hunden er kjøpt og ikke fôrhund.

Og jeg har enda ikke møtt en fôrvert som ikke ser på hunden som sin, eller er noe mindre glad i den. Navnet på stamtavla styrer ikke kjærligheten eller forholdet til hunden, og bor hunden hos en dag ut og dag inn blir ikke eierskapsfølelsen mindre av at Ola Dunk står som eier - tror jeg.

Bare lite spørsmål fra en som ikke vet her...

Hvorfor ikke bruke samme hannhund to ganger? Så fremt avkom i første kull er BRA da?

Er det med tanke på "for mange" fra nøyaktig samme gener, eller er det andre grunner du tenker på?

Vel, dette blir litt personlig, men det handler om å etablere seg som en selvstendig oppdretter, gjøre individuelle valg - og ikke bare herme etter hun jeg anser som landets beste oppdretter på rasen. Jeg er foreløpig litt for opptatt av hva omgivelsene rundt meg tror om meg, og jeg ønsker ikke å sees som en copycat - for omgivelsene vil jo ikke vite at jeg valgte samme hannhund lenge før kull 1 ble født. Det er en kvalitet ved meg selv jeg prøver å kvitte meg med...

Jeg har sett flere ganger at en kombinasjon gjort to ganger ikke nødvendigvis gir like godt resultat andre gang, så jeg er litt skeptisk til konseptet.

En berner er også en såpass stor rase at det er ikke bare én hannhund som er ideell.

Men, hunden er 11 måneder, HVIS hun blir avlshund er det mulig jeg bryter med det jeg sier nå, det er noen år til jeg skal gjøre en parringsavtale. Kanskje er jeg for eksempel i stand til å drite i andres meninger om mine valg?

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...