Gå til innhold
Hundesonen.no

Collien Vita


starlight

Recommended Posts

  • Svar 152
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Barnet mitt har plutselig vokst masse, og blitt stor. Derfor, en liten tilstandsrapport:

Vita er seriøst den tryggeste og gladeste valpen jeg noen gang har sett. Hun finnes ikke redd for noen ting! Selvfølgelig, hun har også sine valpefakter og kan plutselig bjeffe som bare det på helt syke ting, men hun er overhodet ikke redd. I tillegg går hun alltid bort og undersøker etterpå. Hun elsker alle folk og blir kjempeglad hvis noen vil snakke med henne. Det samme gjelder andre hunder. Hun er nesten litt for tøff, hun bare stuper seg på dem og tror at de vil leke. Det kan nok hende at hun vil få en aha-opplevelse angående dette en dag, noe jeg tror hun trenger :wub: Tessa stakkar blir jo gal av hun som hele tiden vil henge i henne. Før hadde Tessa aldri i livet lagt seg ned for å ligge å lekesloss med en annen hund, men det gjør hun nå, hver dag. Problemet nå er at Vita begynner å bli stor i kroppen, men at hun fortsatt er liten i hodet. Hun blir jo i tillegg straks større og tyngre enn Tessa, og hun har nå fått det for seg at den artigste leken går ut på å springe i full fart og hoppe på Tessa. Lekinga dem i mellom går helt fint, helt til Vita begynner sånn. Da synes Tessa at det virkelig går for langt. Jeg er jo ikke akkurat helt for å skulle begrense Vita hele tiden, men et sted går jo grensa også.. vanskelig å vite mange ganger, men. Jeg håper Vita vokser av seg dette, så får vi bare skille dem under de verste raptusene framover.. Ellers så sier Tessa fint i fra. Vita prøvde seg på å ta kongen hennes med leverpostei i en dag, men da skal jeg si deg at det ble hurlumhei. Vita hyyyyylte og Tessa viste flere tenner enn jeg ante at hun hadde *ler*Etterpå bestemte Tessa seg for at kongen var forbudt frukt for Vita resten av den kvelden :D Vita tar det imidlertid ikke tungt, og stjeler kongen så fort Tessa ser en annen vei..

Når ikke Vita har raptus, så er de gode venner. De sover sammen, søker etter godbiter sammen, og har bestemt seg for å bytte fór. Tessa vil ha Vita sitt, og Vita vil ha Tessa sitt. Slitsomt sa du? Hehe.. Ellers så går dagene med til å buse, bølle, leke, spise, tisse, drite og sove. I tillegg har vi kommet i gang med klikkertreningen og trener kontakt. Vita tror jo alt løser seg ved å sette seg fint foran meg og se meg dypt inn i øynene, så vi må få lært henne noen andre adferder også *ler* Vi prøvde oss på fot-trening for første gang her en kveld, både utendørs og innendørs, bilder kommer senere :lol: I tillegg trener vi bli og stå. Nå merker jeg fordelen med å ikke trene sitt med en gang.. det eeer virkelig vanskelig å stå altså, er det ikke sitte vi skal da?? Jaja, den tid den sorg. Jeg stresser ikke med trening nå, det ordner seg helt sikkert. Hun har i alle fall masse motivasjon for å trene og det er ingenting i veien med motoren. Selv om jeg merker at hun er en aktiv valp (den mest aktive i kullet), så synes jeg faktisk hun er lettere å ha med å enn det Tessa var som valp. Nå kommer jo sikkert litt av dette av at Tessa får mye av "støyten", men i motsetning til Tessa, så sover jo faktisk Vita, i tillegg til at et "æ-æ" er nok til å få henne til å slutte med det hun bedriver.

Forrige helg og i starten av uka, var vi på Røros. Tessa slo seg ikke akkurat til ro der med det første, faktisk er det først nå hun har begynt å gjøre det. Hun var i tillegg livredd rullestolen til farfar. Vita derimot, storma rett inn på stua, reiste seg opp på farfar (som sitter i rullestolen), og logrer som bare det. Kuuuult altså. I tillegg syntes hun at den beste soveplassen var under rullestolen..! På turen oppover kjørte vi om Tydalen og Selbu, og begge hundene syntes det var topp å være ute uansett hvor vi stoppet. I løpet av Rørosturen fikk vi også trent på litt forskjellige miljø; de måtte gå på flytebrygge (nei, hadde du ment at det skulle være skummel? hilsen Vita), bade i vannet og ut å hilse på nye folk. Naboer og kjente kom også innom på besøk, noe som Vita såklart syntes var kult. Det er så stor forskjell på de to hundene at det er ikke til å tro.. Jeg tror jeg har en i hver ende av skalaen *ler* I bil er hun foreløpig kjempesnill. Hun sutrer i 1 min, også sover hun resten av turen. Hun har ikke blitt husrein enda, men det er min feil. Jeg stresser ikke med det heller.. Snart må vi få kommet oss på et valpekurs, så får vi se hva som skjer framover.

Noen bilder er så klart obligatorisk:

edit: kommer i morgen :D

Skrevet
Hvor lang er kveldene hos deg da? :lol: :lol: :rolleyes:

Haha, de er faktisk lange de :D mumlenoeomåhalagtsegekstremtsentsistetiden :D

Edit: Nå er bildene her :)

Jaja, litt selvdigging også *ler*

rrostursommer08039.jpg

"Vita, bli". "Bli? Neei, ganske kjedelig her.."

rrostursommer08129.jpg

"..tror faktisk at jeg skal gå, jeg"

rrostursommer08133.jpg

Noen som sa at det var unødvendig å kjøpe dyr madrass?

rrostursommer08168.jpg

"Flytebrygge sa du? itt'no problem"

rrostursommer08180.jpg

"Sånn derre vann sånn kan fatisk være på grensa til skummelt da.."

rrostursommer08188.jpg

"akutt dypt jo"

rrostursommer08190.jpg

Dumbo i farta!

rrostursommer08205.jpg

rrostursommer08206.jpg

Se bort i fra pappa i høyre bildekant :P

rrostursommer08207.jpg

rrostursommer08214.jpg

rrostursommer08217.jpg

:)

rrostursommer08218.jpg

Typisk barnapåturbilde.

rrostursommer08239.jpg

Skrevet

Hihih, jeg er litt treg, men jeg fiksa jo det til slutt da :lol:

Edit: Barnet er nå 37cm, bare 2 cm under Tessa, og veier cirka 6 kg :lol:

Skrevet
Selvsagt. Fantastisk at det går an å ikke tenke så langt. :blink:;)

Søte lille frk. langnese. ;)

Hihi, tenking er vanskelig, spesielt i varmen :P

Herregud, hun er cirka like stor som Tessa nå. Hun vokser jo for hver dag jo :)

  • 3 weeks later...
Skrevet

Lille barnet har blitt 3 måneder og 2 uker :P Tida går fort! Hun er ca 40/41 cm allerede og dermed høyere enn Tessa. Hun er fortsat en trygg og grei frøken. Uproblematisk å ha med seg, sosialt til alt og alle :D

Litt nye bilder så klart:

sommer08474.jpg

sommer08492.jpg

sommer08512.jpg

sommer08517.jpg

sommer08524.jpg

sommer08525.jpg

sommer08526.jpg

sommer08572.jpg

Skrevet
Så fin og FLINK hun har blitt! Brain and beauty :lol:

Hihi, ja. Det er jo sånn en Collie SKAL være :)

Så VAKKER hun er altså. :P

Hvilken dato er hun født? Hun må være jevngammel med Leah. :D

6.mai :D Når er Leah født?

Hun er bare herlig altså, får så bra tilbakemeldinger på henne. "Herligste og mest behagelige valpen/hunden jeg har møtt". Varmer en mors hjerte. I tillegg har Tessa blitt helt annerledes. Sitat folk som ikke har møtt henne på en stund "Herregud, som hun har forandret seg! Hun har jo blitt så tøff jo" ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...