Gå til innhold
Hundesonen.no

Collien Vita


starlight

Recommended Posts

  • Svar 152
  • Created
  • Siste svar

Barnet mitt har plutselig vokst masse, og blitt stor. Derfor, en liten tilstandsrapport:

Vita er seriøst den tryggeste og gladeste valpen jeg noen gang har sett. Hun finnes ikke redd for noen ting! Selvfølgelig, hun har også sine valpefakter og kan plutselig bjeffe som bare det på helt syke ting, men hun er overhodet ikke redd. I tillegg går hun alltid bort og undersøker etterpå. Hun elsker alle folk og blir kjempeglad hvis noen vil snakke med henne. Det samme gjelder andre hunder. Hun er nesten litt for tøff, hun bare stuper seg på dem og tror at de vil leke. Det kan nok hende at hun vil få en aha-opplevelse angående dette en dag, noe jeg tror hun trenger :wub: Tessa stakkar blir jo gal av hun som hele tiden vil henge i henne. Før hadde Tessa aldri i livet lagt seg ned for å ligge å lekesloss med en annen hund, men det gjør hun nå, hver dag. Problemet nå er at Vita begynner å bli stor i kroppen, men at hun fortsatt er liten i hodet. Hun blir jo i tillegg straks større og tyngre enn Tessa, og hun har nå fått det for seg at den artigste leken går ut på å springe i full fart og hoppe på Tessa. Lekinga dem i mellom går helt fint, helt til Vita begynner sånn. Da synes Tessa at det virkelig går for langt. Jeg er jo ikke akkurat helt for å skulle begrense Vita hele tiden, men et sted går jo grensa også.. vanskelig å vite mange ganger, men. Jeg håper Vita vokser av seg dette, så får vi bare skille dem under de verste raptusene framover.. Ellers så sier Tessa fint i fra. Vita prøvde seg på å ta kongen hennes med leverpostei i en dag, men da skal jeg si deg at det ble hurlumhei. Vita hyyyyylte og Tessa viste flere tenner enn jeg ante at hun hadde *ler*Etterpå bestemte Tessa seg for at kongen var forbudt frukt for Vita resten av den kvelden :D Vita tar det imidlertid ikke tungt, og stjeler kongen så fort Tessa ser en annen vei..

Når ikke Vita har raptus, så er de gode venner. De sover sammen, søker etter godbiter sammen, og har bestemt seg for å bytte fór. Tessa vil ha Vita sitt, og Vita vil ha Tessa sitt. Slitsomt sa du? Hehe.. Ellers så går dagene med til å buse, bølle, leke, spise, tisse, drite og sove. I tillegg har vi kommet i gang med klikkertreningen og trener kontakt. Vita tror jo alt løser seg ved å sette seg fint foran meg og se meg dypt inn i øynene, så vi må få lært henne noen andre adferder også *ler* Vi prøvde oss på fot-trening for første gang her en kveld, både utendørs og innendørs, bilder kommer senere :lol: I tillegg trener vi bli og stå. Nå merker jeg fordelen med å ikke trene sitt med en gang.. det eeer virkelig vanskelig å stå altså, er det ikke sitte vi skal da?? Jaja, den tid den sorg. Jeg stresser ikke med trening nå, det ordner seg helt sikkert. Hun har i alle fall masse motivasjon for å trene og det er ingenting i veien med motoren. Selv om jeg merker at hun er en aktiv valp (den mest aktive i kullet), så synes jeg faktisk hun er lettere å ha med å enn det Tessa var som valp. Nå kommer jo sikkert litt av dette av at Tessa får mye av "støyten", men i motsetning til Tessa, så sover jo faktisk Vita, i tillegg til at et "æ-æ" er nok til å få henne til å slutte med det hun bedriver.

Forrige helg og i starten av uka, var vi på Røros. Tessa slo seg ikke akkurat til ro der med det første, faktisk er det først nå hun har begynt å gjøre det. Hun var i tillegg livredd rullestolen til farfar. Vita derimot, storma rett inn på stua, reiste seg opp på farfar (som sitter i rullestolen), og logrer som bare det. Kuuuult altså. I tillegg syntes hun at den beste soveplassen var under rullestolen..! På turen oppover kjørte vi om Tydalen og Selbu, og begge hundene syntes det var topp å være ute uansett hvor vi stoppet. I løpet av Rørosturen fikk vi også trent på litt forskjellige miljø; de måtte gå på flytebrygge (nei, hadde du ment at det skulle være skummel? hilsen Vita), bade i vannet og ut å hilse på nye folk. Naboer og kjente kom også innom på besøk, noe som Vita såklart syntes var kult. Det er så stor forskjell på de to hundene at det er ikke til å tro.. Jeg tror jeg har en i hver ende av skalaen *ler* I bil er hun foreløpig kjempesnill. Hun sutrer i 1 min, også sover hun resten av turen. Hun har ikke blitt husrein enda, men det er min feil. Jeg stresser ikke med det heller.. Snart må vi få kommet oss på et valpekurs, så får vi se hva som skjer framover.

Noen bilder er så klart obligatorisk:

edit: kommer i morgen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lang er kveldene hos deg da? :lol: :lol: :rolleyes:

Haha, de er faktisk lange de :D mumlenoeomåhalagtsegekstremtsentsistetiden :D

Edit: Nå er bildene her :)

Jaja, litt selvdigging også *ler*

rrostursommer08039.jpg

"Vita, bli". "Bli? Neei, ganske kjedelig her.."

rrostursommer08129.jpg

"..tror faktisk at jeg skal gå, jeg"

rrostursommer08133.jpg

Noen som sa at det var unødvendig å kjøpe dyr madrass?

rrostursommer08168.jpg

"Flytebrygge sa du? itt'no problem"

rrostursommer08180.jpg

"Sånn derre vann sånn kan fatisk være på grensa til skummelt da.."

rrostursommer08188.jpg

"akutt dypt jo"

rrostursommer08190.jpg

Dumbo i farta!

rrostursommer08205.jpg

rrostursommer08206.jpg

Se bort i fra pappa i høyre bildekant :P

rrostursommer08207.jpg

rrostursommer08214.jpg

rrostursommer08217.jpg

:)

rrostursommer08218.jpg

Typisk barnapåturbilde.

rrostursommer08239.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt. Fantastisk at det går an å ikke tenke så langt. :blink:;)

Søte lille frk. langnese. ;)

Hihi, tenking er vanskelig, spesielt i varmen :P

Herregud, hun er cirka like stor som Tessa nå. Hun vokser jo for hver dag jo :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Lille barnet har blitt 3 måneder og 2 uker :P Tida går fort! Hun er ca 40/41 cm allerede og dermed høyere enn Tessa. Hun er fortsat en trygg og grei frøken. Uproblematisk å ha med seg, sosialt til alt og alle :D

Litt nye bilder så klart:

sommer08474.jpg

sommer08492.jpg

sommer08512.jpg

sommer08517.jpg

sommer08524.jpg

sommer08525.jpg

sommer08526.jpg

sommer08572.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin og FLINK hun har blitt! Brain and beauty :lol:

Hihi, ja. Det er jo sånn en Collie SKAL være :)

Så VAKKER hun er altså. :P

Hvilken dato er hun født? Hun må være jevngammel med Leah. :D

6.mai :D Når er Leah født?

Hun er bare herlig altså, får så bra tilbakemeldinger på henne. "Herligste og mest behagelige valpen/hunden jeg har møtt". Varmer en mors hjerte. I tillegg har Tessa blitt helt annerledes. Sitat folk som ikke har møtt henne på en stund "Herregud, som hun har forandret seg! Hun har jo blitt så tøff jo" ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...