Svarte hunden din til din forventning til rasen?

[Ella8pv]

Jeg lurer på om hunden din svarte til din forventning til rasen. Visste du hva du gikk til, var det noen overraskelser, viste hunden seg å være akkurat det du forventet eller var det helt annerledes? Og hvor godt kjente du rasen på forhånd?

Jeg er interessert ut fra min egen situasjon når jeg nå skal velge meg en rase og jeg får råd om rasen som skal passe meg. Hvor "sikkert" er det at man får det man venter, liksom. Ja, jeg veit det handler om forarbeidt, trening og det å finne den rette oppdretteren, og til en viss grad kanskje også litt flaks. Men dere skjønner hva jeg meiner, sant?

[Aussieglis]

Jeg hadde forberedt meg på det værste tror jeg, og er veeldig fornøyd så langt! Hun er ikke like vanskelig og krevende (enda iallefall ) som jeg så for meg at hun skulle være og hun har liksom bare smeltet inn i familien. Nå er hun 6mnd og det føles ut som hun har vært her "hele tiden"

Jeg hadde ganske høye forventninger til rasen jeg valgte, og den valpen jeg har fått svarer positivt på alle forventningene mine og mer til... Hun er liksom bare "perfekt" :-) Kunne ikke blitt mer fornøyd, men jeg er enda glad for at jeg brukte lang tid på å finne riktig valpekull.

[Maritaa]

Jeg ble veldig positivt overrasket over rasen jeg valgte. Makan til lettlært, smart, smidig og kjapp rase skal man lete lenge etter.

Det jeg ikke hadde ventet meg var at han skulle bli så "hormonell", eller hva jeg skal kalle det. Han er ekstremt opptatt av lukter og tisper og han lukker virkelig ørene om det er noe han har fått snusen av, men han er også snill med alt og alle. Han gir heldigvis beskjed om det er teite og klumsete valper som plager han da

[Blondiemamma]

Tja.. Det eneste må være pelsen.. trodde de var litt striere i pelsen og dermed at møkka ville "skli" litt lettere av. men hun blir fort skitten og må dusjes og fønes rimelig ofte for å holdes i utstillingskondisjon.. men det går går helt greit da.. Mitt eget valg om jeg vil stille henne eller ei, så da får jeg bare ta jobben

[Tini]

Jeg er bare blitt posetivft overasket! Rasen passer meg PERFEKT.. å kommer alltid til å ha ei hund av denne rasen i hus!

Jeg kom tilfeldig over annonsen da henne var til salgs.. hadde vært innom rasen men ikke tenkt noe mer over det. Så så jeg henne og var klikk fra 1 sek. Og beste vovva i verden!

[Tyson]

Ja, jeg er veldig fornøyd med begge individene mine av Schäferhund og Flat.

Men jeg er likevel glad for det forarbeidet jeg gjorde i forkant, man kan fort gå på en smell med begge mine raser

[Gjest]

Ja, og nei.

Var forberedt på mye mer arbeid og sosialisering, men at SÅ mye kom gratis med rasen - det hadde jeg aldri trodd. Makan til allrounder som løper i glede til alt nytt.

Var ikke forberedt på en valp som ikke liker å sove, men det er jo mer individuelt enn raseavhengig (dog er det noen raser som skal være aktive, andre som "skal være mer rolig"). Noen valper er formel 1, noen valper er små engler. Jeg fikk en formel 1. Så der har jeg hatt arbeid med å lære inn ro, lære inn at man skal sove, lære det å legge seg ned på nye steder, lære det å ikke mase selv om man setter seg ned i 3 sekunder.

[icebluelagoon]

Kite har svart veldig til forventningene bortsett fra det at han var veldig hormonell (noe jeg faktisk ikke visste at stort sett alle sheltie-hanner er), dette har gått ut over alt av trening og hverdag, men før dette startet og nå, etter at problemet begynner å avta (grunnet kastrering) er han en helt fantastisk hund å leve med!

Shabtay har svart til forventningene på alle måter, selv om jeg ikke har hatt han så lenge og han langt fra har nådd sitt fulle potensiale! Han er energisk, intelligent, lynkjapp, sjarmerende til tusen, en skikkelig kosegris og en meget vakker hund. Jeg gleder meg veldig til å se utviklingen hans videre!

[starlight]

Jeg hadde ingen erfaring med Sheltie da jeg valgte rasen. Så for meg mye pelsstell - der tok jeg feil. Den er jo selvrensende! Så for meg at hun skulle være litt reservert, hun har vært ganske reservert, men er mye bedre i dag (dette er også individet). Hun er mye mer arbeidsvillig og lettlært/intelligent enn jeg kunne drømt om! Og mye mer oppmerksom på meg enn jeg hadde trodd. Ellers er hun vel akkurat slik jeg ventet at rasen skulle være

Vita har jeg bare hatt et døgn, så jeg er spent på hvordan det blir. Jeg har mine forventninger til rasen - Collie, men også til individet.

[occurrence]

Ja, han svart mye til forventingene. Jeg hadde ikke trodd at han skulle være så sosial og redd for vann. Vi har heldigvis kommet oss forbi den siste biten med en del trening.

[borderen]

Egentlig ikke...

Border Collien var veeeeldig rolig og treig det første året. Når hun ble ca 1,5 år skjedde det store forandringer og farten økte i stormfart (aner ikke hvorfor). Idag er BC'en over all forhåpning/forventning, da det er så mye fart det til tiden kan være vanskelig å trene rolige øvelser...! (HURRA)

Aussien min som er fra gjeterlinjer var noe roligere enn jeg håpet hun også. Det er mye hund i forhold til mange andre aussier jeg kjenner til, men jeg håpet vel kanskje at det var en BC inni denne aussien. På en annen side er denne aussien den mest kosete og blide hunden jeg har vært borti i hele mitt liv. Hun smiler helt rått og eeeelsker å sitte på armen når vi egentlig er på tur eller setter oss ned!

[MariaN]

Jeg vet egentlig ikke hvilke forhåpninger jeg hadde til hunden min jeg?? Tror ikke jeg hadde noen spes.

Han har hvertfall ikke skuffet meg på noen måte. Skulle kanskje ønske han ikke var fult så usikker i enkelte situasjoner.

Jeg så ikke for meg at han kom til å bli så stor da. Jeg har jo hatt ei lita tispe for noen år siden

[Shanice86]

Kan skrive om erfaringene mine fra de 2 rasene jeg har nå.

Staffordshire bull terrier: Min aller første hund. På mange måter var kjøpet gjennomtenkt. Men siden jeg var helt nybegynner var jeg usikker på hvilke krav jeg stilte til en hund. Etter å ha vært innom mange raser bestemte jeg meg for at staffen måtte være rasen for meg,men nå kan jeg si at det ikke er det. For meg blir staffen for masete. De skal få med seg alt som skjer og er altfor sosiale. Jeg er fortsatt veldig glad i staffen min og hun blir her resten av livet sitt. Men jeg kan godt si at det blir ikke flere staffer i dette huset

Bordeaux dogge: Min andre hund og derfor et mye mer gjennomtenkt kjøp. Denne gangen visste jeg hva jeg ville ha og derfor falt valget på bordeauxen. For meg er dette den perfekte hunden. Han har alle de egenskapene jeg ønsker itillegg til å være flott å se på.

[Bananen]

Langt over enn hva jeg hadde forventet! Jeg satt meg litt på rumpa da golden ble betenkt, men tenkte "jau, jau, shit 'au". Kul bikkje jeg har fått, gitt!

[trille]

Rasen jeg valgte gikk over all forventning, så langt i allefall

Har en Jack Russel tispe på rett over 4 månder..

tok meg lang tid for å finne ut hviken rase som passet best for meg. men til slutt fant jeg det

liten hund med mye energi og personlighet! Og akkurat passe stor

En ny bestevenn

[Jane]

Jeg bestemte omkring 2 år før jeg fikk Boxer at dette var den rasen jeg ville ha, jeg brukte de årene på å lære meg mye om rasen, dro på utstillinger og møtte Boxere og deres eiere, ble kjent med ulike oppdrettere, meldte meg inn i Boxerklubben, ble kjent med sentrale personer innen både bruks og utstillingsmiljøet, hilste på en god del hunder, var på LP og brukstreninger for å oppleve den andre typen av Boxerene ( utenom showBoxeren ) Var også heldig å treffe rasen i hjemmemilø på besøk hos folk og være med på treninger osv.

Føler jeg la ned et meget grundig arbeid før jeg anskaffet meg selv en Boxervalp. Forventningene til min nye Boxer var høye, men jeg har ikke blitt skuffet !

Veldig glad jeg la ned en del arbeid i søket om oppdretter og valp også, var på venteliste lenge og ble kjent med både oppdretter og tispemoren før hun ble parret og resultatet er jeg som sagt meget fornøyd med.

Boxeren er en herlig hunderase, på godt og på vondt, men den krever en eier som har tid til den, tid til å trene den og som har tålmodighet nok. Som også er positiv, men som kan styre hunden med en hard hånd og som tørr å være streng nok, konsekvent nok og stille krav til hunden.

Rasen er en arbeidsom og tillitsfull rase som elsker mennesker, men som også kan være for sterk og vanskelig dersom den får mye frie tøyler.

[Red Merle]

Jeg forvnetet meg en gal hund! Alle sa til meg at aussien var så ufattelig krevende, vanskelig og veeeldig mye hund. Jeg forventet meg en propell full av galskap! Umulig og hondtere som skulle ete opp alle skoene i huset og være helt vill.

Så vel, hun svarte heldigvis ikke til de forventingene. Men hun svarte til forventningene anngående galskap. Klart hun er aktiv og valpette, og jeg regner med at det blir enda mer fart, når hun gror til. Men jeg fikk et intrykk av, at aussien ikke så krevende som mange skal ha det til.

[helenehelgesen]

Jeg hadde absolutt ingen erfaring med rasen eller å ha egen hund i det hele tatt før jeg anskaffet meg Luna.

Jeg tror ikke jeg hadde noen spesielle forventninger til henne heller, men hun har jo besvist at Flat er en aktiv rase

[jeanette-k]

Nå har ikke jeg en renraset hund, men jeg hadde mine forventninger i forhold til de rasene han er blandet av. Hadde lest endel om rasene og forhørt meg om de. Kan ikke si at har svart til mine forventninger i det hele tatt nesten. Ser ut som han har fått det motsatte av alt jeg hadde forventet, men kan egentlig ikke si at jeg har så mye i mot noen av de sidene

[Wanderlust]

Rex - Jeg viste hva det ville kreve av meg og ha en Border collie, og var innstilt på det. MEN jeg fikk kanskje ikke akkurat en typisk BC. Eller kanskje, men med masse annet dritt for å si det rett ut. Det fulgte med mye ekstrautstyr for å si det sånn, men han er da hvertfall pen

Bocca som er av rasen Dansk svensk gårdshund, var en rase jeg hadde lest mye om, og hvert å besøkt en haug individer av rasen. Dette var for meg en rase med mye personlighet, humor, stå-på-vilje og ikke minst alt det andre jeg så etter. Etter å ha fått en DSG i hus har jeg skjønt at alt stemmer. Og jeg kunne vel kanskje ikke hvert mer fornøyd. Str er litt i minste laget for meg, men det er en stor hund i liten kropp

[LeneG]

Jeg har fått en livlig valp full av sjarm og jeg ser BCens personlighet veldig godt i Bonnie.

Det kan bli litt mye av det gode akkurat nå men tror jeg kommer til å få en super hund når hun blir litt større og roer seg litt.

Er litt enig i utsagnene jeg hørte om Bcvalper før jeg fikk henne. "Man lever ikke med en Bcvalp i huset. Man overlever"

[Raksha]

Tja, nå er det litt tidlig å si noe om krokodillen her, siden jeg ikke har hatt henne mer en to uker. Men so far, so good.

Men med untak av det helsemessige så svarte cavalieren og petiten til forventningene. Collien overgikk alle forventningene jeg hadde, med tanke på hans bakgrunn, igjen med untak av helsa. Schnauzeren min svarte vel ikke helt til forventningene. Men mine forventninger da jeg var 12 år og skulle få hund, var neppe helt realistiske. Hun var en schnauzer på godt og vondt, med veldig mange fine egenskaper og noen dårlige. Jeg ville aldri vært henne foruten.

[Mirai]

Ulvehunden, ja absolutt. Rolig, og hun tolererer alt! Ikke kjempelett å trene, men det går da på et vis om man gjør en veldig stor innsats selv Den perfekte familiehund, om man har litt ekstra plass og en stor bil. Bildene av barn som STÅR på en ulvehund er faktisk ikke så misvisende. Eneste som tok meg på senga er at de faktisk røyter. Ganske mye også! Det skulle jo være en "røytefri" napperase, haha.

Aussien..tja.. hun er jo bare 3,5 mnd gammel, så jeg føler ikke at jeg har stort å vurdere på. Valp er valp? En klar "fordel" jeg ser allerede er utholdenheten og intensiteten i trening/drakamp. Så der bygger jeg på så godt jeg kan. Ønsker etterhvert en normal hund, men forstår at det kan bli vanskelig med en aussie

[Peers]

Tja... Både og? Jeg har jo to av samme rase, og de er virkelig forskjellige som natt og dag.

Altså, Orry er en herlig hund, men han er egentlig ganske ubrukelig som trenings- og konkurransehund. Han har null gjenstandsinteresse, ingen jakt- eller kamplyst og er generelt et svimehode. Han trives best i sin egen verden, og er rimelig ignorant når det kommer til både mennesker og andre hunder. Sjamerende og søt er han virkelig (en PERFEKT familiehund), men IKKE en typisk springer.

Jeg var usikker på om jeg skulle ha en springer igjen, rett og slett fordi jeg ønsker mer i enn hund enn det Orry innehar. Likevel endte jeg opp med samme rase igjen, men var veldig nøye med valget av oppdretter, linjer og ikke minst selve valpen.

Norma lever foreløpig opp til alle mine forventninger. Hun er førerorientert, tar ting fort, er initiativrik og med mye større interesse for både lek og mat (fint med ulike forsterkere under trening..). Det eneste negative er at hun er noe usikker i forhold til fremmede mennesker og hunder, men dette løsner kjapt, i tillegg til at jeg regner med at dette har med alderen å gjøre. Med de hun kjenner er hun supersosial, og generelt en skikkelig godjente. Dessverre har hun innimellom en litt lat eier, men hun kan nok få til mye om jeg bare får stussen min ordentlig i gir

[Mailin]

For aussiens del; ja! Den svarte helt klart til forventningene, på godt og vondt!

Jeg har fått meg en hund som er med over alt, om det er laaange dager med tung bæring/trekking på fjellet, dager med mye trening i bruks, ag og/eller lp, sløvedager med litt tur eller bare en liiten tusletur rundt i byen. Og jeg har fått en halvgal sak som jeg knapt greier å slite ut, og som gjerne bare vil ha mer, mer og mer! (Kanskje jeg har laget ham sånn, når jeg tenker meg om har jo alle hundene mine vært sånn "mer, mer, MER!"-hunder... Eller kanskje han bare har dårlig hukommelse, og ikke husker at han har vært på langtur og/eller trent ).

Jeg hadde forventet meg at han skulle dra med seg mer skog/snø hjem etter tur, det gjør han ikke og det er jo veldig positivt. Jeg hadde også forventet meg at jeg skulle slite mer med stress/vokt, men selv om det ikke er lavt noen av delene så er det fult kontrollerbart og greit synes jeg.

Det jeg ikke forventet meg var at han var såpass selvstendig, trodde jeg skulle få en hund som var mer førerorientert. Han er førerorientert, men mer selvstendig enn jeg hadde trodd.. Ikke hadde jeg forventet at han skulle elske fysisk trening (trekking og kløving) så mye som han gjør, heldigvis. Trodde jeg skulle få en litt reservert hund, men jeg hadde ikke forventet at han skulle være så sosial. Og ikke hadde jeg forventet at han skulle røyte så sinnsykt mye nesten hele tidenHan , værre enn noen hunder jeg har hatt i hus før!

Inntrykket mitt etter snart tre år (sykt hvor fort tida har gått.. lille valpen min..) er godt nok til å velge samme rase igjen, selv om jeg da kan få en valp som er helt forskjellig fra han jeg har nå, både på godt og vondt..