Gå til innhold
Hundesonen.no

*Host* Et lite besøk hos en oppdretter ...


Inustaff

Recommended Posts

Ja de som har fått det med seg vet at det har vært 3 grå siklende,søte,myke og hysterisk morsomme beist i vårt hjem for en kort tid tilbake.

En og en har vi mistet,og vi var egentlig ganske skeptiske til å få oss et sånt vesen igjen..

Vi orket hvertfall ikke å tenke på det nå..etter å ha mistet så mange!

Savnet var der,og det føltes som om vi bare fikk smake på noe godt,men at det ble tatt fra oss.

Vi fikk liksom bare "lukte på" og se på..og så var det slutt.Ubeskrivelig lengsel faktisk!

Alle som en var utrolig spesielle,og jeg kjente verk etter en ny..men fikk ikke lov.

Ga ikke meg selv lov heller på en måte,samtidig så jeg bare ville hatt en med det samme.Blandet.

Fikk ikke lov å få ny siden de blir så fort syke...Turdte ikke miste en til...

Mammen har ikke stemmerett,men gjorde et forsøk å nekte meg/overtale meg til å la være..

Mannen derimot har medbestemmelsesrett,høhø..men er svak for rasen..

Turen gikk til Sverige,og der var vi i tillegg til WW utstillingen blitt invitert av noen oppdrettere jeg tok kontakt med rett etter lille Bompi måtte avlives.Dem ville jeg sjekke ut i god tid slik at jeg ved senere anledning eventuelt kunne få valp derfra..

Kjemien var topp,og vi koste oss på overnattingsbesøk med grilling og masse hundeprat..

Motivet for besøket var ikke valpekjøp!Jeg var innstillt på og ikke ha valp derfra fordi mannen synes det var for tidlig..

Jeg hadde holdt inne min interesse for en av valpene flere uker,da mannen ikke liker press..Men hver dag måtte jeg se på hjemmesiden deres,og annonsene for å se om den var tatt..

Jeg ble lovet "senere"..."ikke for tidlig"...

Så jeg så for meg at det kullet kunne jeg glemme!

Fikk hilse på alle de voksne hundene hos denne oppdretter..Og de ble bare sluppet rett ut og stupte mot oss med sine store og klumpete kropper.Vi ble overfalt av glade siklende,frådende og ikke fullt så siklende hunder.

Napolitansk Mastiff..MMMM!heheh

Alle hundene var trygge, gode,barnslige,velstelte og vennlige.Ikke minst var de familiehunder!Og var i god form!

Menneskene var utrolige de også..så koselige,og oppegående!

Valpene vokste opp inne,noe huset ikke kunne skjule..hehe..og de var utrolig imøtekommende,og mobile!

Alt klaffet...men tvilen/frykten var der..

Dagen etter var det ned i valpekassa for 100 gang og se på valpene...

Vi skulle jo ikke ha valp..Vi skulle bare på besøk,midt i et kull tilfeldigvis!ØØH!

Plutselig kom tilbudet...Hvis vi ville ha var vi velkommen til å velge en..

Hvis vi følte oss klare...

Diskusjonen ble tatt,og vi sov på det.Jeg var sikker,men mannen bestemmer.Han virket tilbakeholden.

Dagen etter var mannen litt iskald og avvisende/fraværende...Så jeg gikk ned til valpene og drømte og klemte på mens jeg lurte på hva mannen tenkte på og måtte gi ham tid...Så kort han var når jeg lurte på hva han hadde tenkt?!

Da jeg kom opp igjen satt mennene på kjøkkenet å lo..De hadde visst hele tiden,mens vi kvinnfolka visste nada!

Så jeg fikk bare et enkelt spørsmål om hvilken jeg ville ha!

HJEEELP!Det visste jeg jo..Det stod mellom 2...Og etter 30 minutt på kjøkkenet var jeg sikker på at det var den første jeg så.

Nå er jeg den lykkelige eier av en liten Napolitansk Mastiff gutt som hetter Bøgvald..Han er 9 uker..

Han er kjempeskjønn..Men det er klart med oppdrettere som dette så må jo valpen bare være kjekk!

Trenger vel ikke si at jeg håper å få ha ham mer en 1-4 mndr?

Jeg håper han er frisk,og at jeg får glede av å ha ham lenge...

Det er siste gang jeg prøver hvis ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naw! Søteste rynketrynet! Får klump i halsen av innlegget ditt, jeg gikk gjennom veldig mange av de samme tankene før jeg sa endelig ja til å kjøpe vakreste lille bartedyret mitt. Vi stemmer for et langt å lykkelig liv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det alle sammen!Han er til å spise opp!

Lille Bøgvald har hatt fest i stua ,og jeg våknet nettopp til tisselabber over hele gulvet..og så var det meg og den tørkerullen jeg glemmer overalt..Den var drept og det lå papir overalt.

Nå er alt vaska opp,og det var ingen annen måte enn å trø i det fra senga og bortover hele gulvet.. :)

Men jeg overlever..Har dusj,så jeg har vært og spylt og såpet inn beina..ehrem..

Jaaa..det er litt ekkelt å ha valp..men så herlig likevel! :banana:

Lille kineser er kidnappet av ei venninne som skal se om rasen er noe for henne,men jeg skal ha han tilbake,det er klart!Hun får lete etter sin egen..Men nå har jeg hvertfall ikke dobbelfest i en uke fremover!moahahah!Den tid den sorg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

.......veldig søt valp........... supersøt faktisk - med lekker farge...

Men atte.... - om man er opptatt av å få en frisk rase så man slipper tragedier i ung alder er dette da ett klokt valg med tanke på rase?

Jeg mener ikke å være slem altså, men Napoletansk Mastiff er vel neppe den friskeste og sunneste rasen man kan skaffe seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det for noe med meg og "skrukketryner" (beklager ordbruken)? Jeg bare rett å slett elsker mastiffer og de som ligner. Jeg vil påstå at de er vakre, komiske og utrolig søte. For en sjarm :banana: Lykke til med den lille (som kanskje ikke blir fult så liten med sine 80+ etterhver:P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Belgerpia:

Helt ærlig så er dette nok siste gang jeg prøver den rasen dersom det ikke blir langvarig glede..Finnes vel en grense for hvor dum man orker å være?hehehe..Huff!

Jeg har bare ønsket meg den i så lang tid og aldri fått ha glede av å bli ordentlig kjent med,og beholde over tid..

Så vi bestemte oss for å gi det en sjanse til..og håper virkelig det er verdt det!

Det er selvfølgelig ikke en sunn og frisk rase sånn generelt,noe som irriterer meg,men jeg gikk et annet sted denne gang og håper at det hjelper...Foreldrene er hvertfall friske,og oppdretter avler faktisk kun på hd frie hunder!

For ikke å snakke om at det var mulig å få hilse på hver eneste voksne hund,der mentaliteten minnet om en glad og hyper Boxer,og de som sagt kunne bevege seg og hoppet som gale.Så de virket ganske sunne både i hode og kropp...

Han er knusbedårende,men er en liten demonstrativ sak som snakker utrolig mye..og har meninger om det meste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Grattis med "Lille" dyret som snek seg hjem på innerlomma ;)

Vi ønsker deg lykke til og krysser fingrene for at du skal få beholde ham lenge og vel uten noen problemer :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...