Gå til innhold
Hundesonen.no

Råforing


Ella8pv

Recommended Posts

Jeg vil gjerne vite mer om råforing. Hvorfor råforer du hunden din evt. hvorfor ikke? Hva får hunden i løpet av dagen, gir du noe tilskudd, hvordan er kostnadene i forhold til tørrfor og merker du noen forskjell på hunden din? Hva gir man valper som vokser?

Dette er et område jeg er interessert i, så håper på å få høre litt om dere andres erfaring. Gjerne også hvorfor dere IKKE velger å råfore.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han får kun det akkurat nå.

Nå har han snart spist opp de tyve kg han fikk(har gitt bort ei pølse eller to til kjente), og vi skal kjøpe ny. Tror ikke jeg bryr meg om å gi han tørrfor i tillegg -enda. Litt hard i magen, og små "sneglebæsj". Hvis han ikke blir bedre skal gi vom som ekstra til tørrforet :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forer kun på Vom og Hundemat nå... Og evnt litt kylling innimellom, og andre rester.

Er kjempe fornøyd med dette. Bikkja har blank pels, lite avføring og liker maten. røyter normalt. Får mye skryt for pels og hold.

Når jeg henter mat selv hos leverandør, så kommer mat utgiftene til Bridie på rundt 1000 kr på et år. +- litt ettersom om hu KUN får vom eller om hu spiser annet i tilegg. Men hovedsaklig KUN vogH.

Med tørrfor antar jeg utgiftene til ca 5-6000 kr, uten at jeg har regnet noe på det.

Så lenge jeg har hund som tåler vom og hundemat, kommer jeg nok aldri til å gi noe annet, bortsett fra evnt i ferier der vi lever uten fryser en del tid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte med råfòring på min forrige hund som voksen og råfòrer nå valpen vi har.

Han får vom&hundemat (nr 33) som hovedbasis, ved siden av får han rå bein av alle typer, rå fisk, rent kjøtt av alle typer, både muskelkjøtt og innmat og han er svært så fornøyd når han får en kyllingvinge eller 2 til knask:)

Helt, rått egg er festlig mat, det samme er hele tomater :)

Om vi skal ha kotelett skjærer jeg av benet og gir hunden (eller fryser ned til senere bruk), har vi fisk får han avskjæret osv.

I tillegg får han kokte, moste grønnsaker blandet i v&h`n for å holde magen i orden, biola samt rå grønnsaker som knask.

Blir det lite rød fisk en periode får han også litt Dr.Baddakys olje.

Finner jeg tilbud på feks grillben, ribbe, kalkun etc kjøper jeg inn stort og porsjoner opp før det hives i fryseren.

Matlysta er bra, pels og poter flotte og avføringa minimal.

En happy dog :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir rå mat fordi jeg tror det er mye bedre for hundene. De er laget for å spise rå, kjøttfulle bein og innmat, ikke kunstig fremkalte tørre kuler som inneholder mye merkelig (står det at det er kylling, er det gjerne nebb og bein av kylling som er brukt...).

Jeg har BARF`et (bones and raw meet), men gir nå i hovedsag kjøtt fra vom og hundemat. Dette fordi det er enklere å få tak i og enklere å holde på med. Han får også middagsrester innimellom, gammel frukt, mosede grønnsaker, olje, hel høne osv.

Den hunden vi har nå, har fått rå mat hele sitt liv, så han kan jeg ikke si sånn før og etter rå mat. Mens vår første hund kunne jeg gjøre det med. Han fikk tørrfôr i seks måneder ca, før vi gikk over til barf. Han fikk mer glansfull pels, var METT og potene virket mer solide. Ikke minst fikk han knapt tannstein.

Sjekk ut denne siden her for mer informasjon om barf og råforing generelt: http://www.jipotimas.se/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så alt du gir i tillegg til v&h er til kos, eller er det et sammensatt måltid?

Her gir jeg litt etter feelingen, får han mye rått kjøtt/fisk av gir jeg mindre v&h.

Som tommelfingerregel tenker jeg 14 dagers periode. I løpet av den tia skal han ha fått litt av alle typer kjøtt, inkl egg og godt kokte, moste grønnsaker. Grønnsakene bør kokes og moses for at hunden skal nyttigjøre seg dem. Uten grønnsakene er min erfaring at de kan bli litt vel harde i maven, men ikke alle har behov for det. Biola er også med på å holde maven fin.

Vet det også er noen som gir overkokt ris iblandet v&h`n for å øke mengden "vomfyll" om hunden ikke blir mett av kun v&h.

På noen slakterier får man kjøpt slakteavfall som hjerte, lunger, struper, lever osv. Knall mat :banana:

Jeg tenker som så at en hund ikke spiser fast oppmålte og tilrettelagte måltider hver dag, så her står jeg ikke å veier opp til hvert måltid, men gir som sagt på feelingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grønnsakene bør kokes og moses for at hunden skal nyttigjøre seg dem.

Grønnsakene trenger ikke kokes for at de skal nyttiggjøre seg dem. Det holder at de moses skikkelig. Husk i vill tilstand spiser hunder og ulver ikke kokte grønnsaker :banana: De forsyner seg rett ut av vomma på det døde dyret. Der er grønnsakene finmoste av dyret som har spist det, ikke kokt.

Synes også at hundene blir mindre harde i magen om de får grønnsaksblanding innimellom. Har gitt hundene grønnsaksmiks på morgenen, men nå får han det ca hver tiende dag og det fungerer også fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grønnsakene i vomma til byttedyret er faktisk "kokt" i magesyra..

Men friske hunder kan trekke næring ut av knuste grønnsaker. Gamle eller syke hunder bør derimot få kokte grønnsaker.

Og, ja.

Jeg råfòrer alle fire hundene + katten.

De spiser utrolig variert og jeg tenker alltid i 14 dagers perspektiv. Ett måltid til dagen er vom og hundemat, ett er rå kjøttbein / rå innmat / rå fisk / rå egg/ etc.

Superfriske dyr, alle sammen!

Valpene mine (italiensk mynde) på 17 uker begynte med råfòring rett etter de kom i hus som åtte og ti uker gamle.

Jeg gikk rett over til råfòring for nesten to år siden etter råd fra vet.Are Thoresen. Det reddet livet til tispa mi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst til å råfore en evt valp, og også da kattene mine. Hvordan starter man med valpen? Og er det noe spesielt å tenke på ifht til at den er i en vokseperiode?

Se på Jipotimas.se, der er det masse informasjon om råforing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

forresten, Jippotimas har jo boxere -tenker på rasevelger tråden din ;)

Er egentlig ganske spennende og givende å fôre hunden sin rått. I starten synes jeg det var skummelt, for tenk om jeg ikke greide å gi ham en nok ballansert kost, at han fikk noen ernæringsmessige problemer osv. Men det gikk jo bra! Var med på en mailingliste på yahoo som heter NordBarf, den kan anbefales. Er mange der som er kompetente og har barfet i flere år, så det er mye kunnskap og støtte å hente derfra.

Et tips jeg synes var beroligende og bra å få, er at man OVER TID skal ballansere kosten til hunden. Hver eneste måltid trenger ikke inneholde alt av næringsstoffer den trenger, men fordelt over flere dager, på sikt. Man kan jo også ta blodprøver av hunden sin for å sjekke at den får det den trenger. Husker ikke anbefalingen på hvor ofte, men det lå vel mellom hvert fjerde år eller noe deromkring.

Det blir som med oss mennesker: spis variert :D

Noen gir tilskudd, andre ikke. Det tror jeg man bare må kjenne på selv hva man synes og tror er best. Jeg synes det er betryggende å gi et multivitamintilskudd, sånn for sikkerhetsskyld. De overflødige vitaminene blir uansett skilt ut, så det er ikke noe "farlig" å gi multivitaminer (så vidt jeg har skjønt!). Jeg gir også oljer (rapsolje, olivenolje, maisolje, fiskeolje... alt etter hva vi har og hva vi får tak i).

Har du forresten sjekke ut Ian Billinghurst sin hjemmeside? Jeg husker ikke adressen i farten. Veterinær som har skrevet flere bøker om barf. Både siden og bøkene anbefales ;)

Sånn, var bare litt mer jeg hadde lyst å si om råforing. Og ja, ikke si til din kommende veterinær at du gir rå bein og rå mat ;) Er en del som får noia av det :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De overflødige vitaminene blir uansett skilt ut, så det er ikke noe "farlig" å gi multivitaminer (så vidt jeg har skjønt!).

Det er mange vitaminer som ikke er vannløselige, og derfor kan man overdosere hunden. Det skal selvsagt mye til, men det er nettopp dette som er grunnen til at man ikke skal gi tran til hunder som får fullfôr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange vitaminer som ikke er vannløselige, og derfor kan man overdosere hunden. Det skal selvsagt mye til, men det er nettopp dette som er grunnen til at man ikke skal gi tran til hunder som får fullfôr.

Hm, jo, men er ikke de fleste multivitamintilskudd vannløselige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grønnsakene trenger ikke kokes for at de skal nyttiggjøre seg dem. Det holder at de moses skikkelig. Husk i vill tilstand spiser hunder og ulver ikke kokte grønnsaker :) De forsyner seg rett ut av vomma på det døde dyret. Der er grønnsakene finmoste av dyret som har spist det, ikke kokt.

Synes også at hundene blir mindre harde i magen om de får grønnsaksblanding innimellom. Har gitt hundene grønnsaksmiks på morgenen, men nå får han det ca hver tiende dag og det fungerer også fint.

Byttedyras mage inneholder ikke grønnsaker. Den inneholder for det meste gress og grønne planter, unge skudd, bark, noe røtter, bær, osv. Det vi kaller "grønnsaker" og "korn" finnes ikke i naturen - det er noe vi mennesker har utviklet. Det er utrolig lite fellesskap mellom våre domestiserte nyttevekster og de ville plantene de opprinnelig ble basert på. Ville dyr går ikke og beiter i kornåkeren, og de finnes heller ikke på "grønnsaks-slang" på jordene hvor det dyrkes gulrøtter, blomkål, brokkoli, kålrabi, osv osv.

Forskjellen på byttedyrenes mageinnhold og innholdet av en pose grønnsaksblanding er så milevidt stor at det ikke går å sammenligne dem.

En annen ting er at villhunder/ulver faktisk ikke spiser mageinnholdet til byttet, med mindre det er et så lite dyr at hundene/ulvene ikke klarer å skille magen/tarmene fra resten av dyret. Mus, lemen osv går ned på høykant, med mage/tarmer og pels og det hele. Men større byttedyr parteres og magen etterlates uten å ha blitt punktert. Det er da heller ikke så rart, for magesyra er så sterk at mageinnholdet kan sammenlignes med most gress blandet med sterk eddik.

Men det stemmer at grønnsaksblanding gjør avføringen mindre hard. Det skyldes rett og slett at grønnsakene er såpass dårlig fordøyelig for hunder at mye av dem passerer og blir til nettopp --- myk avføring.

Jeg har lyst til å råfore en evt valp, og også da kattene mine. Hvordan starter man med valpen? Og er det noe spesielt å tenke på ifht til at den er i en vokseperiode?

Aller først: Moderator, jeg håper det er OK at jeg dobbeltposter i og med at dette er et annet tema enn min forrige post.

Å starte råfôring med en valp er rimelig greit, ihvertfall hvis det er en middelstor eller stor rase. For mindre raser kan det være vanskelig å finne spiselige bein, spesielt til pytesmå valper med melketenner.

En grunnregel er å gi cirka 50/50 muskelkjøtt og spiselige bein, og i tillegg gi cirka 10-15% innmat (kjøtt av indre organer som ikke er muskler) av ulik slag. Et godt eksempel på ca 50/50 kjøtt og bein er oksehaler, kyllingvinger og kalkunhalser. Det er også ganske greit å få til 50/50 kjøtt og bein ved å f.eks. kjøpe ribbe, koteletter osv og skjære vekk beina og omtrent tilsvarende mye kjøtt, og gi dette rått til hundene. Så kan man selv beholde resten av kjøttet til menneskemat.

Eksempler på indre organer er lever, lunger, nyrer, jur, testikler, struper/luftrør, spiserør, storfevom, ister (ubehandlet talg), sener, blod, hjerner, øyne, osv. Jeg kjenner vel egentlig ingen som gir hjerner eller øyne, forresten... Men hvis man kjøper hele sauehoder, så følger det også med. En gang jeg bestilte sauehoder, så fikk jeg to komplette hoder med ull og øremerker og hele sulamitten. Mari her på forumet husker det sikkert: to stirrende sauehuer som lå og glodde på oss fra kjøkkenvasken.

Hjerter og tunger er muskler, så de regnes egentlig som muskelkjøtt. Men jeg regner dem av praktiske årsaker som innmat, for de følger med når jeg kjøper hjerte-lungeslag (dvs innmat som ikke er delt opp) fra slakteri. De har også ganske ulik konsistens i forhold til de typer muskler som finnes ellers på kroppen. Hjerter er så å si fettfrie, mens tunger inneholder litt fett.

Fisk er også kjempefin mat for hunder, og da helst villfisk. Oppdrettsfisk ville jeg ikke gitt i store mengder, eller fast over lang tid, for tamfisk inneholder diverse medisiner (de får det i maten). Når det gjelder hva man kan gi av fisken, så vil jeg anbefale å gi så mye av den som mulig - med hode, skinn, bein, hale og det hele. Innmaten også, hvis hunden vil spise den - men igjen, her ville jeg være forsiktig hvis det dreier seg om oppdrettsfisk som spiser medisinert mat. Noen hunder vil forøvrig ikke ha rå fisk, men liker den kokt. Så lenge fiskebeina ikke er spesielt store er det ingen fare. De fleste hunder lærer seg å sortere vekk de største beina.

Når du setter sammen valpens diett, så er det enklest å bruke Vom & Hundemat som basis - ikke nødvendigvis valpefôret, men like gjerne V&H nr 33 eller 25. Så kan du supplementere med det du får tak i av andre råvarer. Typiske ting du kan finne i ordinære dagligvarebutikker er hele høns, hel kalkun, fårikålkjøtt, ribbe, lever, matblod, hel oppdrettslaks/-ørret, og også kyllingvinger, kyllinglår, osv osv. I butikker med betjent kjøttvaredisk kan du kanskje også bestille andre råvarer, som oksehaler, tunger, hjerter, og du kan - hvis du er heldig - avtale å få kjøpe avskjær og bein. Og i fiskedisken kan du sikkert få kjøpt avskjær av ulike typer fisk. Husk, butikkene må faktisk betale for å kaste avskjær og annet matavfall. Mange av dem blir bare glade for å få litt betalt for det i stedet.

Slå deg gjerne i lag med andre råfôrere - man finner etterhvert ut hvor man kan få tak i ulike råvarer. Det går litt sport i det også! Og husk, det viktigste er å ikke gi for mye av for få råvarer, men heller mest mulig variasjon. Ulike råvarer har ulikt næringsinnhold, og variasjon sikrer at hunden får nok av alt den trenger.

*Dobbelpost, bruk redigerings- og siteringsfunksjonen. Mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Byttedyras mage inneholder ikke grønnsaker. Den inneholder for det meste gress og grønne planter, unge skudd, bark, noe røtter, bær, osv. Det vi kaller "grønnsaker" og "korn" finnes ikke i naturen - det er noe vi mennesker har utviklet. Det er utrolig lite fellesskap mellom våre domestiserte nyttevekster og de ville plantene de opprinnelig ble basert på. Ville dyr går ikke og beiter i kornåkeren, og de finnes heller ikke på "grønnsaks-slang" på jordene hvor det dyrkes gulrøtter, blomkål, brokkoli, kålrabi, osv osv.

Forskjellen på byttedyrenes mageinnhold og innholdet av en pose grønnsaksblanding er så milevidt stor at det ikke går å sammenligne dem.

En annen ting er at villhunder/ulver faktisk ikke spiser mageinnholdet til byttet, med mindre det er et så lite dyr at hundene/ulvene ikke klarer å skille magen/tarmene fra resten av dyret. Mus, lemen osv går ned på høykant, med mage/tarmer og pels og det hele. Men større byttedyr parteres og magen etterlates uten å ha blitt punktert. Det er da heller ikke så rart, for magesyra er så sterk at mageinnholdet kan sammenlignes med most gress blandet med sterk eddik.

Men det stemmer at grønnsaksblanding gjør avføringen mindre hard. Det skyldes rett og slett at grønnsakene er såpass dårlig fordøyelig for hunder at mye av dem passerer og blir til nettopp --- myk avføring.

Ian Billinghurst sier faktisk det motsatte, at det er mageinnholdet hos døde dyr som spises først.

Men uansett :) Grunnen til å gi grønnsaker er jo fordi det er bra for hundene. De får vitaminer derfra og fiber. Grønnsakene skal i hovedsak bestå av grønne blad, i følge bla Jill Melstrøm. De skal komme fra over jorden og under jorden og ha ulik farge. Men ca halvparten av grønnsaksmiksen skal bestå av grønne blad. De skal være rå for å beholde vitaminene og næringsstoffene og de skal være most slik at hunden kan nyttiggjøre seg av dem (de greier ikke bryte ned cellulose).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neon som har ideer til hva man kan fore en hanndalmis med, som reagerer med proteinen i vogh,og danner urinsten.(noe som er vanlig i vår rase).. Noen som har erfaringer med dette? eller forslag??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neon som har ideer til hva man kan fore en hanndalmis med, som reagerer med proteinen i vogh,og danner urinsten.(noe som er vanlig i vår rase).. Noen som har erfaringer med dette? eller forslag??

Du må først finne ut hvilke proteiner i V&H han reagerer på.

Ellers kan du google "raw diet dalmatian", det første som dukket opp var dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ian Billinghurst sier faktisk det motsatte, at det er mageinnholdet hos døde dyr som spises først.

Men uansett :ahappy: Grunnen til å gi grønnsaker er jo fordi det er bra for hundene. De får vitaminer derfra og fiber. Grønnsakene skal i hovedsak bestå av grønne blad, i følge bla Jill Melstrøm. De skal komme fra over jorden og under jorden og ha ulik farge. Men ca halvparten av grønnsaksmiksen skal bestå av grønne blad. De skal være rå for å beholde vitaminene og næringsstoffene og de skal være most slik at hunden kan nyttiggjøre seg av dem (de greier ikke bryte ned cellulose).

Ian Billinghurst tar feil, men det er ikke så rart. Når ulver/villhunder eter store byttedyr, så går de som regel inn gjennom buken og eter organene. Noen ganger eter de magesekken og tarmene, men da rister de ut innholdet. Ulveforskere finner ofte upunkterte elgmager ligge gjennomfrosne ute i skauene om vinteren.

Mine hunder eter forøvrig heller ikke magesekken eller tarmene når de får hele dyr (høns og kaniner som jeg avler her på småbruket).

Ja, det er vitaminer og fiber i grønnsaker, men hundene trenger ikke disse vitaminene eller fibrene. De får alle næringsstoffene de trenger fra kjøtt, innmat og bein. Hunder og ulver lever helt utmerkede liv uten å noensinne ete et eneste kålblad. Og dessuten er det hovedsakelig stivelse i grønnsaksblandinger, og lite fiber. Fibrene befinner seg hovedsaklig i skallet, som jo er fjernet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ian Billinghurst tar feil, men det er ikke så rart. Når ulver/villhunder eter store byttedyr, så går de som regel inn gjennom buken og eter organene. Noen ganger eter de magesekken og tarmene, men da rister de ut innholdet. Ulveforskere finner ofte upunkterte elgmager ligge gjennomfrosne ute i skauene om vinteren.

Mine hunder eter forøvrig heller ikke magesekken eller tarmene når de får hele dyr (høns og kaniner som jeg avler her på småbruket).

Ja, det er vitaminer og fiber i grønnsaker, men hundene trenger ikke disse vitaminene eller fibrene. De får alle næringsstoffene de trenger fra kjøtt, innmat og bein. Hunder og ulver lever helt utmerkede liv uten å noensinne ete et eneste kålblad. Og dessuten er det hovedsakelig stivelse i grønnsaksblandinger, og lite fiber. Fibrene befinner seg hovedsaklig i skallet, som jo er fjernet.

Du sier helt det motsatte av det jeg har lest meg til :blink: Men det er jo mange veier til Rom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...