Jump to content
Hundesonen.no

Storpudler


Huldra

Recommended Posts

Jeg har ikke møtt så veldig mange (stor)pudler, men jeg har hatt gleden av oppleve tre stk (sånn utenom å se noen på utstilling eller sånn i forbifarten), som alle har vært "samme ulla". De har levd i sin egen verden, helt uten å bry seg om hva som foregikk utenfor deres hode. De har ikke vært glad i mat, særdeles vanskelige å få med på lek (om i det hele tatt mulig), de har knapt bevegd seg raskt, og når de først har gjort det har de snublet i sine egne bein og trynt.

Ellers har de virket rolige og behersket. Greie, men slett ikke noe mer. De har absolutt ingenting med seg, de går bare der og er rolige, bryr seg ikke om verken folk eller fe eller lyder eller synsinntrykk. Snuser litt her og der, men ikke noe som er veldig viktig liksom. De virker ikke redd eller skeptisk, bare sinnsykt uinteressert.

Ikke for å være stygg eller slem, men sånn utenfra har de kanskje gitt inntrykk av å være mer mynde; arrogante og tildels selvsikre, nok meg seg selv og sitt. Bortsett fra at mynder jo faktisk har noe "mer"! De har jo faktiskt masse som foregår i hodet deres, de har lyster som går på menneskelig kontakt, å få løpe, leke, jage osv. De pudlene jeg har møtt har liksom ikke hatt "lyst" på noe som helst. Er de virkelig sånn alle sammen, eller har jeg bare vært utrolig uheldig med mine nærkontakter med pudler? Jeg kan nemlig ikke fatte og begripe hvordan man skal klare å lære disse dyra noe, eller bruke de til noe. Annet enn turhund selvsagt; de må jo være ypperlige til det (bortsett fra denne tryninga da)!

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ikke peiling, men de individene jeg har møtt, har vært ganske så motsatte. Min bestefar drev med oppdrett av pudler (det er vel mellompuddel det kaltes før?), og de var også fulle av liv. Skammelig lette å lære, og gikk løs midt i byen. Nema problemas. Om jeg ikke husker det helt på trynet også, drev han faktisk med apportering også. Men dette er ørten år siden, men de har vel forandret seg de også, som alle andre raser. Men jeg tror det meste er hva du gjør med dem selv.

Og det er da noen pudler som går LP og bruks også, vel? Vet i det minste om flere i Sverige.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har jo bodd med fire stykker som kennelhjelp, der jeg var "hovedpersonen" Og inntrykke jeg har ert de er lettlærte (Når de først skjønner at de skal lære! Den er litt viktig) Alle "mine" fire måtte ha endel mentaltrening, hvis ikke gikk dem direkte på veggen (Sånn som de var når jeg kom ditt...) Mine hadde ikke løpt på en laaangt stund før jeg kom, og dag nr to jeg var der tok jeg med meg dem ut på jordet, og de fikk løpe og springe hele dagen med Shakil, Borzoihannen min... Det var aldri noe knall og fall, og de hadde en utrolig god kropsorientasjon (Er det et ord?) Og det trengte de.. Shakk har det morsomt når han løper i full fart (Og han kommer ganske høyt opp i fart) og dæjler til noen før han løper videre... Og etter noen minutter skjønte pudlene det, og det tok ikke mange dager før det var helt slutt på at han fikk "Tak" i dem, og jeg la også merke til at løpestilen dems forandret seg da og. Mine var veeldig avhengi av meg, og utrolig lydhøre, jeg kunne ha dem på jordet og det kunne komme folk eller fe forbi, og jeg kunne uten problem kalle dem inn og de fulgte med veldig på hvor jeg var hele tiden... Når det kommer til mat, så hadde jeg to unghunder som jeg "lærte" hva godbit var, og at det var utrolig spennende og godt, og de gjorde etterhvert hva som helst for å få... Mens de to eldste var begynt å bli såpass voksne og brydde seg egentlig ikke om det, men jobbet mer for rosen min.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har rett og slett møtt stikk motsatte storpudler faktisk... :o De jeg har truffet har vært lærevillige, raske, lettlærte og med stor lekelyst og gjenstandsinteresse.

Link to comment
Share on other sites

Kan pudlene du har møtt vært løsemiddelskadde av mye hårspray, tror du, Huldra? Kan ikke si jeg kjenner mange storpudler, men de få jeg har møtt har langt fra virket "tomme" eller ukoordinerte.

Link to comment
Share on other sites

Kan pudlene du har møtt vært løsemiddelskadde av mye hårspray, tror du, Huldra?

:o:o Henger meg på de over her, og sier at de storpudlene jeg har møtt har virket alle tiders på alle mulige måter. .Men jeg forstår godt poenget ditt. Har selv sett endel pudler på utstilling som ligger heelt urørlige på stellebordet med et utrolig arrogant blikk og ser ut som de eier hele utstillingen.. De blir kanskje til slik de blir behandlet?? :o

Link to comment
Share on other sites

Kan pudlene du har møtt vært løsemiddelskadde av mye hårspray, tror du, Huldra? Kan ikke si jeg kjenner mange storpudler, men de få jeg har møtt har langt fra virket "tomme" eller ukoordinerte.

*Ler*

Jeg tror også det må være løsmiddelskade som har påvirket puddlene du har møtte Hildra, for som andre her også nevner er din beskrivelse stikk motsatt av min erfaring, men unntak av kresnheten. Jeg kjenner maange kresene pudler, når det er sagt jobber de fleste pudler for levergodbiter, ikke for Frolic. :o Siden mange storpudler har sterkt jaktinstinkt er bla (ball)apportering er fin belønningsform.

Storpuddelen er som jeg kjenner den veldig førevar og uinteressert i andre enn familie og familievenner (litt myndete sånn sett), så det er nok ikke så rart om de storpudlene du har møtt ikke var interessert i å hilse på, de er sjelden det om de ikke kjenner deg godt.

En storpuddel må du må jobbe med for å få den til å ville jobbe med deg, men når du har "knekt koden" går det som en lek. Når det er sagt er den såpass smart at den kjeder seg fort og kobler ut om det blir kjedelig terping. En puddel krever en aktiv og kreativ eier som vet å jobbe med puddelen. Mental trening er et "must", uten nok stimuli blir de veldig kreative og finner egne "jobber".

De storpudlene jeg kjenner snur på femøra og er særdeles glad i og krever en del fysisk mosjon. Agility var super gøy (synes min Sophus), og jeg vet om en del som satser på en agiliykarriere, også med dverg og mellompuddel. Så fra en som kjenner mange storpudler (og mange av de mindre pudlene) vil jeg si du har vært uheldig med storpudlene du har møtt. En storpuddel for meg er en glad, livelig, leken, grasiøs skapning som elsker å jobbe med eieren sin. :o

Når det gjelder resulater så var Emilie Prytz på landslaget i lydighet med sin mellompuddel, og jeg vet om flere "up and coming" stor/mellom/dverg pudler i agility og lydighet.

Link to comment
Share on other sites

Jeg må bare slutte meg til alle dem som har stikk motsatt oppfatning av puddel enn det som beskrives i startinnlegget. Og at pudler ikke kan lære noe eller brukes til noe er definitivt ikke riktig. Storpuddel må vel være en av de mest allsidige rasene som finnes!

Link to comment
Share on other sites

Det var jammen godt å høre! :frantics: Begynte nesten å lure på hva i alle dager hadde skjedd med avlen hos puddel, men hvis jeg bare har vært uheldig og møtt ikke-rasetypiske pudler, så er jo det flott. Ingenting er bedre enn det! Kanskje du har rett, bardman, at de jeg har møtt er løsemiddelskadet! :|

Edit: jeg har slett ikke samme oppfatning av de andre pudlene, bare så det er sagt.

Link to comment
Share on other sites

Jeg må slutte meg til erfaringene til de andre her - jeg har ingen ting å utsette på Storpudlene jeg har møtt når det kommer til "drive".

MEN det skal sies at jeg ser på både pudler og min egen rase som relativt egenrådige. Det betyr ikke at de ikke er lette å trene, men de gir ikke opp så lett om det er noe de vil, både på godt og vondt. Det kan av andre kanskje oppfattes som noe sært?

Og som med alle andre raser - det finnes individer som ikke er rasetypiske. Min rase er kjent for mye energi, men min egen tuppe er relativt bedagelig om det er det hun ønsker i øyeblikket. I det andre er hun turbo. Sånn kan det nok være med puddel og :frantics:

Link to comment
Share on other sites

Jeg har også møtt noen som virka veldig opplagte og interesserte.

Jeg var helt overasska over en jeg møtte i skogen her om dagen, løp løs og hilste veldig behagelig på valpen før eieren sa "kom nå går vi" og da snudde den på sekundet! Hadde man bare hatt en sånn hund... hihi :frantics:

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ei storpuddeltispe på fire, en mellompuddel på sju og to mynder.

Storpuddeljenta mi elsker mosjon, mat, lek og kos! Hun elsker sporsøk og lange fjellturer, sykkelturer eller treningsturer med sønnen min som er aktiv konkurranseløper. Hun har sterkt jakt og vokterinstinkt og passer på alle oss andre i familien.

Hun er reservert overfor fremmede, men har likevel mange venner både med to og fire bein. Alle mine hunder er råfòrte, og hun simpelthen elsker maten sin!

Hun er som alle pudler utroliglettlært og jobber villig og ivrig!

Hun har en flott stamtavle, men siden jeg ikke er tilhenger av utstillinger, har hun aldri vært utstilt. Hun er rett og slett en familiehund, turkamerat og fotvarmer! Vil tro at hundene trådstarter har truffet er hunder som kun brukes til utstilling. Dvs. de får ikke sjansen til å løpe i kratt og lyng, bade i tjern eller jobbe seg gjennom et spor som går gjennom mange hindringer. Vil tro at alle hunder, uansett rase, blir ødelagte mentalt over et slikt liv......

Mellompuddelen min er veldig lik henne i væremåte, men han hater regn! I tillegg er han nesten oversosial når han treffer nye mennesker.

Myndene er enda bare valper, og har dermed typisk valpeoppførsel.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har rett og slett møtt stikk motsatte storpudler faktisk... :| De jeg har truffet har vært lærevillige, raske, lettlærte og med stor lekelyst og gjenstandsinteresse.

Skriver under på denne her jeg :frantics:

Kjente ikke igjen mye av det du beskriver om rasen i innlegget ditt Huldra, så du har kanskje bare hvert "uheldig"?

Link to comment
Share on other sites

Jeg har rett og slett møtt stikk motsatte storpudler faktisk... :| De jeg har truffet har vært lærevillige, raske, lettlærte og med stor lekelyst og gjenstandsinteresse.

Sier meg enig med denne. De jeg har møtt har vært stikk motsatt :frantics:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...