Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder settes i bur i eget hjem


Argyr

Recommended Posts

  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar
Men er man egentlig klar for hund,når man vet at hvis hunden ødelegger så kommer man ikke til å klare å ha glede av den?

ja! hunder er jo helt ulike. jeg har hatt hund som ødela myyyyye, lenge og hun var ikke i bur.. rottisen min var i bur de gangene jeg ikke evnet, hadde tid eller mulighet til å følge ham opp. han ødelegger ingen ting nå , og jeg kan telle på en hånd det han har gjort. synes det er myyyye værre med de som lar valper /unghunder være alene der de kan få ting over seg hvis de herjer, tygger på ledninger etc. er oppholdsstedet heeeelt valpesikkert, så er jo det toppers, men da kommer ikke denne problemstillingen opp heller. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man har en valp som er litt mer enn en håndfull og man selv ikke har nok erfaring og kunnskap til å løse dette, ber man andre hundemennesker om råd.

Med tanke på en del av de råda vi fikk til vår labradorgutt var definitivt bur en av de mer humane løsningene.

Fikk feks tips (fra en instruktør med over 30 års erfaring) om å ta med valpen en tur bak huset med pigghalsbånd for å lære den hvem som var sjefen, bruke den berømte alfarullen, stenge ham inne på et eget rom til han "lærte å oppføre seg, bite ham over snuta, i øra osv osv.

For meg var dette helt uaktuelt, så det å bruke bur, i stua sammen med oss, var en atskillig mye bedre løsning.

Det var så mye å jobbe med at vi måtte ta en ting om gangen, så til ting var mer på plass rent treningsmessig ble det begrenset burbruk.

Får inntrykk av at dere som er så motstandere av bur enten er erfarne nok til å løse ting på en andre måter eller at dere har hatt valper som holder ødeleggelser etc på et mer normalt nivå.

Alle er vel enige om at misbruk er en fy ting som ingen stilltiende bør godta, men at det finnes tider/situasjoner hvor bur er et bedre alternativ en mye annet, burde vel heller ikke være håpløst å enes om ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vet vi om hunden hadde det ******? Og hva slags valg har den i buret? Det er liksom ikke så mye å få rasert(leke?) med inni der da..

Det er fint mulig å ødelegge både bur og teppe om hunden mistrives nok!

men i mine øyne er en hund som legger seg ned og sover (uten bråk først, og det ble det vel lyttet etter både via nabo og babycall) en hund som slapper av og har det bra! Mens en hund som raserer hus og inventar IKKE har det bra.

Jeg klarer ikke helt å se at dette skal være noe problem!

Men ja, jeg har puttet gamle schæfern i bur selv, når hu begynte å rasere huset.. Men hu møtte oss i døra da vi kom hjem uansett hu. Det ble med den ene gangen i bur, og buret ble solgt. For HENNE var ikke bur det rette! Og jeg trengte det ikke heller, når det kom til stykket.

mens andre hunder legger seg ned og sover med det samme, og har det finfint i buret sitt.

det ER forskjell på hunder, og det ER forskjell på burbruk...

Jeg er heller ikke for at hunder skal bo i bur 18 timer i døgnet! Hvis hunden ikke kan være en del av fellesskapet, men må stues vekk ved besøk, om natten, mens du er på jobb, til tørking osv, så bør man ikke ha hund. Men det er IKKE dyreplageri å la en hund SOVE i et bur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi uenige. Og jeg synes det er mye bedre at hunder får valgmuligheter hjemme,enn å bli tvunget til passivisering. Hvor mange hunder blir skadet av å være hjemme alene i et normalt hjem egentlig? Litt risiko må man ta når man har hund. Det er livsfarlig å leve vettu,ingen har overlevd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er man egentlig klar for hund,når man vet at hvis hunden ødelegger så kommer man ikke til å klare å ha glede av den?

Og hvordan i all verden skal man kunne vite at akkurat den hunden kommer til å ødelegge så mye på forhånd ? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan i all verden skal man kunne vite at akkurat den hunden kommer til å ødelegge så mye på forhånd ? ;)

hehe, nei det kan man si ;) dessuten er det jo ikke snakk om å ha hunden i bur hele tiden, alltid. om jeg er på besøk hos noen som ikke liker hund, eller på hotell, etc synes jeg det er fint at mine hunder er i bur uten protester og mas. da får de i det minste bli med inn. men om jeg har dem i BUR i BILEN I timesvis, NEI da er det ingen som kommer med burpekefingeren sin gitt. hmmm, rart det der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, nei det kan man si ;) dessuten er det jo ikke snakk om å ha hunden i bur hele tiden, alltid. om jeg er på besøk hos noen som ikke liker hund, eller på hotell, etc synes jeg det er fint at mine hunder er i bur uten protester og mas. da får de i det minste bli med inn. men om jeg har dem i BUR i BILEN I timesvis, NEI da er det ingen som kommer med burpekefingeren sin gitt. hmmm, rart det der :)

Kan godt komme med pekefinger der og jeg. Det er forskjell på en biltur hvor hunden er i bur pga passasjerer/sjåfør og sin egen sikkerhet, enn når man putter hunden der for så å dra på shopping,besøk osv i timesvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan man jo ikke vite selvsagt, men når man skal ha hund må man regne med litt svinn,og kanskje tenke over hva man vil gjøre i worst case scenario.

joda, svinn er jeg ikke redd for. men jeg er ikke like glad for å få ledninger og annet tygd over. og jeg kan ikke fjerne alt heller. det er ikke pga mitt tap, men sikkerhet til hunden når jeg ikke der der for å følge med. jo færre erfaringer av dette, jo mindre lærdom at det går an. det går somoftest bra, men den risikoen er for stor. er altfor glad i hundene mine til det. kjenner flere hunder som tyggde over FEIL ledning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan man jo ikke vite selvsagt, men når man skal ha hund må man regne med litt svinn,og kanskje tenke over hva man vil gjøre i worst case scenario.

Og for å kunne se for seg worst case scenario må man ha erfaring og kunnskap nok til å vite hva det event kan bli, ikke sant ? :)

Edit: Noe av det jeg vr mest bekymret for de få gangene jeg ikke kunne holde øye med labvalpen var ikke hva han fikk ødelagt, men hva han faktisk klarte å tygge i seg. Plast, planter, trebiter, metall, alt av stoff (inkl gardiner) - ALT forsvant ned i labradormagen. Saumfarte huset flere ganger om dagen for å se om vi hdde glemt å fjerne noe skadelig, men gikk uansett med skuldrene oppunder øra i frykt for at det skulle gå galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan godt komme med pekefinger der og jeg. Det er forskjell på en biltur hvor hunden er i bur pga passasjerer/sjåfør og sin egen sikkerhet, enn når man putter hunden der for så å dra på shopping,besøk osv i timesvis.

huff, da har mine hunder det grusomt. da jeg ofte tar meg en harrytur over grensa og er der hele dagen(09-1900), og hundene er med......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda, svinn er jeg ikke redd for. men jeg er ikke like glad for å få ledninger og annet tygd over. og jeg kan ikke fjerne alt heller. det er ikke pga mitt tap, men sikkerhet til hunden når jeg ikke der der for å følge med. jo færre erfaringer av dette, jo mindre lærdom at det går an. det går somoftest bra, men den risikoen er for stor. er altfor glad i hundene mine til det. kjenner flere hunder som tyggde over FEIL ledning :)

Vet du, jeg tar heller den risken(eventuelt rydder vekk slike ting)enn at hunden skal bo i bur minst 8timer om dagen. Jeg får si som jeg svarer de som er livredde for å slippe myndene sine(pga at de kan løpe seg på ting å dø ikke sant?),at om det isåfall skulle skje så døde ihvertfall hunden lykkelig...

Og for å kunne se for seg worst case scenario må man ha erfaring og kunnskap nok til å vite hva det event kan bli, ikke sant ? ;)

Å finne ut litt om hund på forhånd er jo alltids lurt,og gjerne finne en seriøs oppdretter som forhåpentligvis har litt peiling og kan fortelle litt om hva man kan vente seg.

huff, da har mine hunder det grusomt. da jeg ofte tar meg en harrytur over grensa og er der hele dagen(09-1900), og hundene er med......

Du ser ikke helt poenget mitt ser jeg :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan godt komme med pekefinger der og jeg. Det er forskjell på en biltur hvor hunden er i bur pga passasjerer/sjåfør og sin egen sikkerhet, enn når man putter hunden der for så å dra på shopping,besøk osv i timesvis.

Hvordan løser du shopping, besøk osv uten å ta med hunden om du har en med seperasjonsangst ? Vår omplasserte schäfer fikset ikke å være alene (etter mye trening kanskje 2 timer i hundegården), hun plgdes mye mer av å bli forlatt enn å bli med i bilen. Da er det en selvfølge at man lufter hunden regelmessig selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, jeg tar heller den risken(eventuelt rydder vekk slike ting)enn at hunden skal bo i bur minst 8timer om dagen. Jeg får si som jeg svarer de som er livredde for å slippe myndene sine(pga at de kan løpe seg på ting å dø ikke sant?),at om det isåfall skulle skje så døde ihvertfall hunden lykkelig...

Å finne ut litt om hund på forhånd er jo alltids lurt,og gjerne finne en seriøs oppdretter som forhåpentligvis har litt peiling og kan fortelle litt om hva man kan vente seg.

Du ser ikke helt poenget mitt ser jeg :rolleyes:

joda det gjør jeg.. har selv min polarhund løs, så jeg er ikke redd for å ta risk. men mine hunder er hjemme max 2 timer alene i uka. og da er det varierende om hvor de oppholder seg. har ikke noe fast rutine på det. og mine hunder er ikke passive, eller utsatt for dyremisshandling. når det er løpetid hjemme, bor de i bur på skift. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å finne ut litt om hund på forhånd er jo alltids lurt,og gjerne finne en seriøs oppdretter som forhåpentligvis har litt peiling og kan fortelle litt om hva man kan vente seg.

Mhmmm..nå var det vel snakk om valper av den mer ekstreme sorten ?

Blir litt som å få barn, man tror man er forberedt på det meste, men neimen om man forstår hva dte vil si å ha en kolikkunge før man har erfart det selv.

Hva man blir fortalt og hva man faktisk erfarer selv kan dårlig sammenlignes :)

Edit: Mine barn nr 2 og 3 ble barn med "særskilte behov", jeg var forberedt på det å ha barn og jeg hadde allerede ett barn - men ingen kunne ha foreberedt meg på de ulike behova barn nr 2 og 3 hadde. Det måtte erares og ting måtte løses underveis ;) Som med en valp som er over gjenomsnittet aktiv.

Forøvrig, hva kommer det av at du plutselig trekker inn 8 timer i bur ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mhmmm..nå vr det vel snakk om valper av dem mer ekstreme sorten ?

Blir litt som å få barn, man tror man er forberedt på det meste, men neimen om man forstår hva dte vil si å ha en kolikkunge før man har erfart det selv.

Hva man blir fortalt og hva man faktisk erfarer selv kan dårlig sammenlignes ;)

hehe, kolikk er kult N O T :) (min hadde det i 8 mnd) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan løser du shopping, besøk osv uten å ta med hunden om du har en med seperasjonsangst ? Vår omplasserte schäfer fikset ikke å være alene (etter mye trening kanskje 2 timer i hundegården), hun plgdes mye mer av å bli forlatt enn å bli med i bilen. Da er det en selvfølge at man lufter hunden regelmessig selvsagt.

Da er det jo bedre å bli med i bilen,såfremt man tar hensyn til at hunden sitter der å venter. Man stikker ikke avgårde på shopping og besøk i flere timer om dagen eller? Har man en hund med problemer så krever det litt ekstra av trening og tilrettelggelse selvsagt. Jeg sier ikke noe på det. Jeg kan ikke si så mye om hvordan jeg ville gjort det, for jeg har ikke mulighet til å ha en hund med seperasjonsangst rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fremstår jeg snart som en ihuga burforkjemper, meeen, når vår labradorgutt var på det verste var det null mulighet for å ha venner med barn på besøk uten å "fjerne" valpen. De ble skikkelig gnagd på, klær ble revet i stykker osv.

Siden jeg synes det er brutalt for en valp å bli utestengt fra fellesskapet i et annet rom, var løsninga her å sette valpen i bur på stua når han måtte roes.

Barna satt i sofaen med bena så langt opp de kunne, de lot mer enn gjerne valpen være, men no way om lille turbopiraya hadde planer om å la barna være. Og han bet glatt hull på huden og slapp ikke før hn selv ville.

Hvordan hadde dere som ikke bruker bur for alt i verden løst slikt feks ?

Jeg hadde i alle fall tatt tak i den valpen, og jeg ville ikke latt den terrorisere ungene som var på besøk. Ser for meg at alle barna satt i sofaen med beina godt under seg, valpen hoppet opp og reiv og sleit i klær og tær, og de voksne bare satt og drakk kaffe og så dumt på. Sånn høres det i alle fall ut slik du beskriver situasjonen.

Jeg ville tatt valpen opp i fanget mitt og tvangsroet den. Den skulle ikke fått lov til å gjort det den gjorde. Alternativt ville jeg funnet noe skikkelig godt (tørrfisk, stakkars gjester, eller tyggebein, griseører eller tilsvarende), og gitt til valpen på et teppe jeg hadde ved siden av der jeg selv satt. Så kunne valpen ligget og tygd på godisen sin i stedet for på tærne til barna. Det trikset der har jeg brukt utallige ganger selv; godis når det kommer besøk er en stor slager! Alternativt, hvis valpen ikke brydde seg om beinet/griseøret, ville jeg tatt på den bånd og holdt i båndet sånn at den ikke fikk revet i klær og barn. Man sitter ikke der som et mehe og ser på at en valp lærer seg unoter når man har besøk! :) Joda, litt må man vel godta når det hilses (valpen hopper opp, kanskje biter litt i klær og fingre), men når besøket har satt seg så skal valpen være rolig og som vanlig. Den skal ikke hoppe opp på besøket og rive og slite i klær. Hvorfor tillot du det i det hele tatt? Hva med å si nei, eller avlede, eller plukke opp valpen og sette den et annet sted (på plassen sin)? Hvorfor skal ting gjøres så vanskelig? Bur er virkelig en siste løsning for min del; og valpetiden SKAL være litt pøblete! Man SKAL måtte jobbe med valpen i slike situasjoner, det er da klart at de har lyst å rive i sokkene til besøket. Men da er det DIN oppgave å sørge for at det ikke skjer, og heller gi valpen andre ting å drive på med. Bortsett fra å ligge i bur.

Jeg hadde ikke hund selv på det tidspunktet, men skulle snart få valp. Fikk besøk av ei med en ung (4-5mnd) gammel BC-valp. Den var helt maniac og klarte ikke å roe seg. Planen var at vi skulle se en film, noe som var umulig med en slik valp. Hun hysjet og styrte på med valpen, men den gav seg ikke. Jeg gikk og fant et tyggebein jeg hadde kjøpt inn til min kommende valp, og vips var bc-valpen rolig i hele to timer, og vi fikk se filmen i fred og ro! Enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det jo bedre å bli med i bilen,såfremt man tar hensyn til at hunden sitter der å venter. Man stikker ikke avgårde på shopping og besøk i flere timer om dagen eller? Har man en hund med problemer så krever det litt ekstra av trening og tilrettelggelse selvsagt. Jeg sier ikke noe på det. Jeg kan ikke si så mye om hvordan jeg ville gjort det, for jeg har ikke mulighet til å ha en hund med seperasjonsangst rett og slett.

Da er det kanskje greit å tenke seg om litt før man vifter med pekefingeren ? :) Det er ofte en GRUNN til at folk gjør ting, så å finne mer ut av HVORFOR kan være greit før man vifter og predikerer. Ting er sjeldent helt svart/hvit..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er man egentlig klar for hund,når man vet at hvis hunden ødelegger så kommer man ikke til å klare å ha glede av den?

Ja, selvfølgelig. Jeg synes ikke det er noe galt at han er i bur noen timer og jeg har masse glede av han, spesielt nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde i alle fall tatt tak i den valpen, og jeg ville ikke latt den terrorisere ungene som var på besøk. Ser for meg at alle barna satt i sofaen med beina godt under seg, valpen hoppet opp og reiv og sleit i klær og tær, og de voksne bare satt og drakk kaffe og så dumt på. Sånn høres det i alle fall ut slik du beskriver situasjonen.

Jeg ville tatt valpen opp i fanget mitt og tvangsroet den. Den skulle ikke fått lov til å gjort det den gjorde. Alternativt ville jeg funnet noe skikkelig godt (tørrfisk, stakkars gjester, eller tyggebein, griseører eller tilsvarende), og gitt til valpen på et teppe jeg hadde ved siden av der jeg selv satt. Så kunne valpen ligget og tygd på godisen sin i stedet for på tærne til barna. Det trikset der har jeg brukt utallige ganger selv; godis når det kommer besøk er en stor slager! Alternativt, hvis valpen ikke brydde seg om beinet/griseøret, ville jeg tatt på den bånd og holdt i båndet sånn at den ikke fikk revet i klær og barn. Man sitter ikke der som et mehe og ser på at en valp lærer seg unoter når man har besøk! :) Joda, litt må man vel godta når det hilses (valpen hopper opp, kanskje biter litt i klær og fingre), men når besøket har satt seg så skal valpen være rolig og som vanlig. Den skal ikke hoppe opp på besøket og rive og slite i klær. Hvorfor tillot du det i det hele tatt? Hva med å si nei, eller avlede, eller plukke opp valpen og sette den et annet sted (på plassen sin)? Hvorfor skal ting gjøres så vanskelig? Bur er virkelig en siste løsning for min del; og valpetiden SKAL være litt pøblete! Man SKAL måtte jobbe med valpen i slike situasjoner, det er da klart at de har lyst å rive i sokkene til besøket. Men da er det DIN oppgave å sørge for at det ikke skjer, og heller gi valpen andre ting å drive på med. Bortsett fra å ligge i bur.

Jeg hadde ikke hund selv på det tidspunktet, men skulle snart få valp. Fikk besøk av ei med en ung (4-5mnd) gammel BC-valp. Den var helt maniac og klarte ikke å roe seg. Planen var at vi skulle se en film, noe som var umulig med en slik valp. Hun hysjet og styrte på med valpen, men den gav seg ikke. Jeg gikk og fant et tyggebein jeg hadde kjøpt inn til min kommende valp, og vips var bc-valpen rolig i hele to timer, og vi fikk se filmen i fred og ro! Enkelt.

Hehe, først blir jeg litt slik "What??" når jeg leser innlegget ditt, så begynte jeg å le ;)

OM jeg kunne ha løst ting på en så enkel og "normal" måte hadde jeg ikke hatt et problem, men en normal valp :P

Enkelt og greit.

Valpen jeg har nå er en helt normal valp, tisser litt i hjørnene, tygger litt på bordet, henger litt i buksebein/gardiner osv - akkurat som en valp "skal", men det er fullt mulig å avlede denne kar`n og med bitinga holder det nesten med å hyle et tynt AUU, lekeherjer han for mye med Bridie kan vi skille dem og de roer seg uten hverken bur eller bånd. En helt normal og herlig valp :P

Labradorvalpen var ikke helt der kan du si... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mine er som tidl skrevet nesten aldri hjemme alene, de er ute i hundegården eller i hagen løse nesten heeeele dagen(går turer på dagtid), har 3 mål tomt, og hundegården er 1,5 mål, (den største) de får tur, trening etc daglig ,og er stort sett sammen med oss der vi er . da er det helt feil å påstå et de har det vondt de få gangene de ligger i bur. kelpien min på 14 kg, har et bur som er ment for st.bernard i str... de få timene ettet barnehagen vil jeg faktisk bruke på min sønn, og ikke på hunndene. de er slitene og happy , og sover mer enn gjerne da... ( ikke det at de er i bur ofte, men de gangene det skjer, har jeg på ingen måte dårlig samvittighet!!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det kanskje greit å tenke seg om litt før man vifter med pekefingeren ? :) Det er ofte en GRUNN til at folk gjør ting, så å finne mer ut av HVORFOR kan være greit før man vifter og predikerer. Ting er sjeldent helt svart/hvit..

Det var nå ikke akkurat gråsonene vi snakket om nå eller? CathrineogKillja nevnte at ingen burmotstandere reagerer dersom man har hunden i bur i bilen i mange timer, og da kunne jeg fortelle at jo,jeg reagerer. Selvfølgelig finnes det mange grunner til at hundene sitter der,men de aller fleste vil jo mene at deres grunn er mer enn god nok.

Jeg kommer aldri til å putte noen fremtidig hund i bur,overaktiv eller ikke. I mitt hode finnes ikke bur som løsning på problemer av normal sort,enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var nå ikke akkurat gråsonene vi snakket om nå eller? CathrineogKillja nevnte at ingen burmotstandere reagerer dersom man har hunden i bur i bilen i mange timer, og da kunne jeg fortelle at jo,jeg reagerer. Selvfølgelig finnes det mange grunner til at hundene sitter der,men de aller fleste vil jo mene at deres grunn er mer enn god nok.

Jeg kommer aldri til å putte noen fremtidig hund i bur,overaktiv eller ikke. I mitt hode finnes ikke bur som løsning på problemer av normal sort,enkelt og greit.

Nå kunne jeg selvsagt bedt deg definere "av NORMAL sort"... ;)

At du ikke vil bruke bur er helt flott :) Jeg bruker ikke bur på valpen jeg har nå, men om det av en eller annen grunn skulle føles nødvendig lever jeg greit med det.

Jeg personlig kunne ikke tenke meg å ha hund om jeg jobbet fullt, men fordømmer ikke de som kombinerer jobb og hund av den grunn ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...