Gå til innhold
Hundesonen.no

Unødvendige kommentarer?


HippiPippi

Recommended Posts

Skrevet

Det at noen blir kalt "den harde kjerne", er vel kanskje litt fordi det er ofte sånn at de samme damene quoter hverandre og føyer på noen støttende kommentarer, eller en tilleggsfleip (og setter en allerede syrlig kommentar enda mer på spissen) og dermed kan det for andre se ut som det er en sammensveisa damegjeng som rotter seg sammen mot det "stakkars offeret", hvem nå det måtte være. De samme damene er jo rimelig aktive i sin framferd på "akkurat nå" tråden, med en ganske koneskvent quoting av hverandres innlegg osv og ser ut til å være rimelig inneforstått med og opptatte av hverandres gjøren og laden. Det er sikkert kjempehyggelig, men jeg ser at det kan virke ekskluderende for de som bryr seg om slikt. Er det egentlig noe å bry seg om, da?

Nå er ikke jeg så veldig opptatt av å sette folk i bås (bare noen ganger), om det er å kalle noen "SGT" (medlemmene der har vel på en måte utpekt seg selv og får dermed stå for den biten uten å furte, kanskje), "den harde kjerne", drittunger eller andre mer eller mindre festlige "fellesbetegnelser", men man trenger ikke å være så innmari smart for å se hvem og hvorfor slike båser oppstår. Vil man ikke være i bås, eller være med på å sette noen i bås, så lar man ganske enkelt være å fyre oppunder for slikt.

  • Svar 311
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Tror du må ha misforstått meg. Har aldri ment å trumfe igjennom noe.

Ok. Du synes at folk burde bli mykere her inne ikke sant? Mens flertallet, i følge nettopp denne tråden, ønsker å stå på retten til å kunne være direkte om de mener det er nødvendig. Dermed forsøker du jo å trumfe igjennom din preferanse, ved å oppfordre folk til å være noe de ikke ønsker å være. Skjønner du logikken?

Skrevet

Jeg skjønner logikken. Men jeg har da ikke forlangt at mine meninger skal følges her på forumet. Jeg har kun snakket om at man kanskje kunne være litt mere imøtekommende mot nye medlemmer osv. Det er min mening, men jeg har da virkelig ingen problemer med å bøye meg for flertallet hvis de vil ha det på en annen måte! Jeg verken vil eller kan trumfe igjennom mine meninger her. Jeg svarte kun på trådstartes spørsmål.

Skrevet
Men du har vært nybegynner en gang du også?? Har du ikke? Problemet er vel at det var FØR Canis og spnen og forum tiden, slik at du ikke hadde muligheten til å få kjeft for å ta feil eller ikke vite helt enda, evnt få kjeft fordi du var "ung og bedreviter".

Jeg har vært der selv jeg, nå er jeg mer ydmyk når jeg tar imot dritt, iallefall dritt som jeg kanskje føler at stikker litt dypt i meg...

Den gangen jeg var ung og bedreviter, fikk jeg kjeft face to face jeg, Marit. Da lærer man tydeligvis å bli en smule ydmyk ovenfor de som har litt mer peil enn en sjøl, kjappere..

Quoten til Ida forsvant, men.. Ida, det var du som definerte den "harde kjernen" først. SGT'ene.. Før det så var det bare sånn alle visste hvem var, men ingen ville si fordi de var så hyggelige at de hang ut enkeltpersoner..

At det er et par interne fleiper gående i akkurat nå-tråden - ja, det er det, men det er IKKE innenfor "oss slemme"-gruppa det er værst. Men dette begynner å bli tåpelig - man skal ikke si meninga si i tilfelle man tråkker noen på tærne, man skal si noe man evt ikke mener på "din hund"-forumet sånn at man ikke tråkker noen på tærne, og man skal ikke ha interne spøker, for da tråkker man noen på tærne..

Må være sabla vondt å ha så ømme tær?

Skrevet

Enig med deg 2ne- det må være plagsomt å hele tiden gå og ta alt innover seg på verste mulige måte. Jeg har drevet med hest i drøssevis av år, og endel av de jeg har ridd for har vært svært bestemte og noe spesielle mennesker. Da får du virkelig høre det, på en mye krassere måte enn her inne, og også face to face. Det var pokker så vanskelig i begynnelsen å ikke la kritikken knekke meg, for jeg følte jo at det var det de ville; knekke meg, fordi jeg var aldeles håpløs ... Helt til jeg plutselig forstod at kritikken- den var for å HJELPE meg til å bli en bedre rytter. Akkurat den lærdommen er grei å ha! Å kunne ta til seg kritikk på en positiv måte, og bruke det til å lære, til å utvikle seg selv, og til å stadig bli flinkere og klokere.

Skrevet
Enig med deg 2ne- det må være plagsomt å hele tiden gå og ta alt innover seg på verste mulige måte. Jeg har drevet med hest i drøssevis av år, og endel av de jeg har ridd for har vært svært bestemte og noe spesielle mennesker. Da får du virkelig høre det, på en mye krassere måte enn her inne, og også face to face. Det var pokker så vanskelig i begynnelsen å ikke la kritikken knekke meg, for jeg følte jo at det var det de ville; knekke meg, fordi jeg var aldeles håpløs ... Helt til jeg plutselig forstod at kritikken- den var for å HJELPE meg til å bli en bedre rytter. Akkurat den lærdommen er grei å ha! Å kunne ta til seg kritikk på en positiv måte, og bruke det til å lære, til å utvikle seg selv, og til å stadig bli flinkere og klokere.

Haha. Kom på mine første år på rideskole. Da red vi på pensjonerte militærgamper fra Jørstadmoen (det var kavaleri der i tidenes morgen) og instruktøren vår var oberst Willix fra samme militærleir. En ting er sikkert, vi lærte respekt og vi lærte å ri. Når instruktøren sa"holdt", var det liksom ikke rom for å diskutere noe særlig, når ti stykker gallopperte bak hverandre på en bane. Ei heller når du skulle ri dressur i kort gallopp og kommandoene hagla. Svett og skjelven ble man, men fy søren så gøy det var! :P

Skrevet
Haha. Kom på mine første år på rideskole. Da red vi på pensjonerte militærgamper fra Jørstadmoen (det var kavaleri der i tidenes morgen) og instruktøren vår var oberst Willix fra samme militærleir. En ting er sikkert, vi lærte respekt og vi lærte å ri. Når instruktøren sa"holdt", var det liksom ikke rom for å diskutere noe særlig, når ti stykker gallopperte bak hverandre på en bane. Ei heller når du skulle ri dressur i kort gallopp og kommandoene hagla. Svett og skjelven ble man, men fy søren så gøy det var! :P

Hihi, samme her, min første ordentlige lærer var en tysk militærfyr. Det var disiplin, gitt!

Skrevet
Det at noen blir kalt "den harde kjerne", er vel kanskje litt fordi det er ofte sånn at de samme damene quoter hverandre og føyer på noen støttende kommentarer, eller en tilleggsfleip (og setter en allerede syrlig kommentar enda mer på spissen) og dermed kan det for andre se ut som det er en sammensveisa damegjeng som rotter seg sammen mot det "stakkars offeret", hvem nå det måtte være. De samme damene er jo rimelig aktive i sin framferd på "akkurat nå" tråden, med en ganske koneskvent quoting av hverandres innlegg osv og ser ut til å være rimelig inneforstått med og opptatte av hverandres gjøren og laden. Det er sikkert kjempehyggelig, men jeg ser at det kan virke ekskluderende for de som bryr seg om slikt. Er det egentlig noe å bry seg om, da?

*klippe litt*

Ja jeg synes det er noe å bry seg om så lenge det gjøres i andre tråder enn "akkurat nå". Jeg har nettopp lest gjennom hele tråden, og alt dette interne babbelet virker respektløst og nedlatende for de som ønsker å være seriøse. Og det er faktisk endel av dem.

Skrevet
Er man sutrete når man ikke mener det samme som andre?

Nei. Men enkelte er jo både det ene og det andre dersom de har andre meninger... Og gud forby om man har samme mening som noen andre da, da er det jo en indre kjerne og jeg vet ikke hva...

Er det noen som tenker forresten på at enkelte soniser har kontakt annet enn på nettet? At det kanskje er en naturlig årsak at man er mer interessert i hva enkelte foretar seg enn andre?

Skrevet
Ja jeg synes det er noe å bry seg om så lenge det gjøres i andre tråder enn "akkurat nå". Jeg har nettopp lest gjennom hele tråden, og alt dette interne babbelet virker respektløst og nedlatende for de som ønsker å være seriøse. Og det er faktisk endel av dem.

Jeg er enig med deg! For personene det gjelder er jo dette alvorlig nok og oppleves ikke som sutring. Og når man da kjører på respektløst babbel blir det enda verre for mottaker. Har nok mine svin på skogen når det gjelder det der, men det er så lett å ramle i den "fellen".

Edit: Internt babbel kommer fra de fleste, men du og du så irriterende når man prøver å få frem noe forståelig.

Skrevet
Enig med deg 2ne- det må være plagsomt å hele tiden gå og ta alt innover seg på verste mulige måte.

Ja, det kan jeg love deg at det er. Jeg er en av disse fryktelig nærtagende menneskene som vandrer rundt på jorda, og som av den grunn holder meg unna de veldige store diskusjonene der jeg kan risikere at noen plutselig overkjører meg totalt (i min verden føles det slik), og som gjør at jeg får lyst å grave meg ned i et hull i jorda og aldri komme opp igjen. Nå gjelder dette for det meste diskusjoner irl, men en gang i blandt blir det slik på nettet også, og det er tydeligvis andre som også har det slik - kanskje enda verre til og med.

Jeg har drevet med hest i drøssevis av år, og endel av de jeg har ridd for har vært svært bestemte og noe spesielle mennesker. Da får du virkelig høre det, på en mye krassere måte enn her inne, og også face to face. Det var pokker så vanskelig i begynnelsen å ikke la kritikken knekke meg, for jeg følte jo at det var det de ville; knekke meg, fordi jeg var aldeles håpløs ... Helt til jeg plutselig forstod at kritikken- den var for å HJELPE meg til å bli en bedre rytter. Akkurat den lærdommen er grei å ha! Å kunne ta til seg kritikk på en positiv måte, og bruke det til å lære, til å utvikle seg selv, og til å stadig bli flinkere og klokere.

Det er sant, men det går faktisk an å si det på en ordentlig måte. Prøve å sette seg inn i elevens situasjon? Hadde en gang en ridelærer som var slik du beskriver. Hun ødela helt lysten min til å holde på med hester, og etter et par år orka jeg bare ikke mer. På en måte går det jo litt på det samme.

Men, selv om både dette og et annet innlegg jeg har skrevet i denne tråden sier noe annet, må jeg jo bare også få fram at sonen ikke hadde vært det samme uten de litt "frekke" folkene. Hadde rett og slett vært kjedelig hvis alle bare var "rosa" eller hva man skal si. (Så lenge jeg bare er tilskuer selvfølgelig. :rolleyes:)

Skrevet

Jeg er selv en tøffing med relativt sterke meninger fra tid til annen. Er medlem på flere forum og har etterhvert lært meg kunsten å droppe ut av diskusjoner der jeg enten ikke liker hvordan den utvikler seg, folk har for ulike meninger i forhold til meg og debatten ikke fører noe steder eller der folk sier for mye unødvendig pjatt.

Jeg ser poenget til trådstarter, og det hender seg at det blir vel mye meninger ute å går. Men det er også slik et forum er.

Et eksempel fra mine opplevelser: jeg spurte om hjelp til trening av hunden min (riktignok på at annet forum) og plutselig endte diskusjonen i avl og genetikk og bedrevitenhet. For all del avl har nok sin betydning for at hunden min er som den er, han kan ha blitt utsatt for ting tidligere som jeg ikke kjenner til men det hjelper meg ingen vei treningen å få beskjed om at jeg antakelig er dyremishandler ( hunden min er myk og tåler særdeles lite korreksjon i treningen. jeg vet ikke hvor dett ekomemr fra, men en antok med en gang at jeg hadde slått, rykket og kløpet hunden min. uten å vite noe som helst om oss...). Slike unødvendige kommentarer finnes det plenty av her inne, og det har seg slik at "den harde kjerne (de kommer jeg straks tilbake til) " gjerne kan være kjappere ute med dem enn andre. Men det er jo helt naturlig, det er gjengen som bruker mye tid på forumet og som kjenner forumet takt og tone.

Skrevet

Synes det sier mye av seg selv når man kommer inn her som splitter ny hundeeier og med en gang reagerer på hvordan forumet er og hvilke klikker som finnes her inne.

/end from me.

Skrevet
Synes det sier mye av seg selv når man kommer inn her som splitter ny hundeeier og med en gang reagerer på hvordan forumet er og hvilke klikker som finnes her inne.

/end from me.

Takk og farvel. :)

Skrevet
Skal man late som man ikke kjenner hverandre, når man har vært på det samme forumet i 2-3 år?

Hehehe, nei det syns jeg da ikke?

Skrevet

Enig. Bare tenkte siden det reageres på "klikkene" her inne. Det blir jo sånn over lenger tid at man kjenner hverandre godt både over nett og privat.

Skrevet

Jeg lurer på om jeg er medlem av noen klikk jeg...?

Hvis ikke innfører jeg sporenstrekt Sonen-gruppe "for oss som er klikkeløse". Det ville løst det hele automatisk.

Forøvrig er det jo litt komisk at "de hårsåre"s oss vs dem-greie er ganske så klikkete i seg selv. :ahappy:

Skrevet
Mari, du klikker med alle du, så du kan være med i hvilken gruppe du vil. :ahappy:

Wohoo! Jeg er med i samme klikk som deg!

Skrevet
..og alle hjerter gleder seg! :ahappy:

Det er vi mot resten, Soppeloppa! We shall kick the ass of all who dare oppose us!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...