Når hunden står i mitt navn, kan min mor selge henne uten min tillatelse?

[MegaMarie]

Mamma truer hele tiden om å selge Blondie når jeg "ikke" tar meg av hun eller er mye med venner eller når jeg gjør noe galt osv. Har hun lov til det når Blondie står i mitt navn uten min tillatelse?

[shatique]

Nei,ikke om hunden står i ditt navn nei.... Er ikke lov å selge noe man selv ikke står som lovelig eier for.

[Einstein&Charlie]

Hvis du er under 18 så kan hun godt, da hun er din værge.

[Yodel]

Nei. Hundens rettmessige eier må skrive under på "eierskifteerklæring" før et lovlig salg (gjennom eierskifte i NKK) kan registreres og gjennomføres.

[MegaMarie]

Okei.. ennå ikke fått sikkert svar her

[bardmand]

Ja, men Yodel, man trenger da ikke omregistrere en hund hos NKK for å selge den på lovlig vis? Mange kjøpere vil nok kreve det, men slett ikke alle.

[Yodel]

Nei, det er vel rett Bardmand.

Men for renraset hund må iallefall dette gjennomføres om ny eier skal oppføres i NKK's register og på hundens stamtavle.

Og de fleste ønsker vel dette?

[bardmand]

Okei.. ennå ikke fått sikkert svar her

Kanskje ikke en problemstilling så mange har stått overfor, men jeg tror dessverre Einstein&Charlie har rett. Kanskje du kan ta kontakt med Jussformidlingen i Bergen og høre om de kan hjelpe deg med et sikkert svar? http://www.jussformidlingen.no/

Nei, det er vel rett Bardmand.

Men for renraset hund må iallefall dette gjennomføres om ny eier skal oppføres i NKK's register og på hundens stamtavle.

Og de fleste ønsker vel dette?

De fleste, kanskje, men jeg tror ikke det har vært noe stort problem å få solgt miniatyrer uten papirer de siste årene.

[Einstein&Charlie]

Siden Only Blondie er under 18 så kan hendes forælder/værge "tvinge" hende til at underskrive eller som værge sætte sin undeskrift.

[MegaMarie]

Kan bare snakke med mamma liksom. Hun er jurist. Skal skrive her når jeg har fått svar ;D

Jeg hadde ALDRI skreve under på en ting som hadde fått Blondie til å bli solgt altså.

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

Ja, hun har lov i følge den norske lov å selge henne selv om hun står i mitt navn siden hun er min værge til jeg er 18 år.

*Dobbelpost, mod Emilie*

[Blondiemamma]

Dårlig gjort å true med å selge henne hvis du ikke "tar deg av henne" Så lenge du er mindreårig, så er det vel din mor som bør stå ansvarlig for hunden ved et valpekjøp, og hun som ha hovedansvaret?? :rolleyes2:

Synes det blir helt feil å gi "barn" hovedansvar for dyr for så å true med å selge de/avlive om de ikke gjør jobben sin.. Hvis ikke jeg selv ønsker et dyr i huset her, så kommer jeg heller aldri til å la barna mine få mase seg til det... Eldstemann her ønsker seg rotter, og jeg har sagt at det skal han få når vi får kjøpt oss eget hus. Og selv om de da blir hans, så kommer jeg da til å kose med de og fore de selv om han skulle gå "lei de".....

[Fufie]

Sikkert en interessant juridisk diskusjon, men en mulig løsning er jo at du tar deg av bikkjen :rolleyes2:

[Lazita]

Ja hvis du er under 18 år så kan hun faktisk det. Desverre.

Når en selger hund til personer under 18år så er ikke kjøpskontrakten gyldig så lenge ikke en myndig person skriver under. Derfor må en av foreldrene skrive under på kontraker hvis jeg skal selge hund til mindreårige(har bare gjort det te en gang men da var det foreldrene som kjøpte hund til sønn og han er kjempeflink med hunden sin), forde om hunden skal stå i den mindreåriges navn.

[Guest Christine]

Som Lazita nevner her så er ikke kontrakten gyldig sålenge du, som er under 18 år, har skrevet under.

Hos meg var det iallefall faren min som skrev under, men det er igjen en annen diskusjon.

[Inustaff]

Jeg tok meg av bikkjene mine,men fikk likevel slengt i trynet at jeg ikke tok meg av dem..Fordi folk som er helt grønne på hund ikke vet at en hund faktisk kan få lov å være inne i huset å slappe av med resten av familien,mens jenta er ute med venner en sjelden gang UTEN hund.

Dessverre er det mange foreldre som er som dette,eller var..da vi var mindre.Jeg var ikke den eneste som hadde hund i unga lder,og jeg var ikke den eneste som faktisk tok meg godt av hunden min.Hevngjerrige foreldre som feks har pms eller ønsker å true deg fordi du ikke gjør som passer dem kan finne på å true med det de vet du liker best.HUNDEN.

Sier ikke det er tilfelle her,men det er faktisk ikke umulig at mor til trådstarter faktisk er urimelig og har et annet syn på hvor mye oppmerksomhet hunden faktisk skal ha/trenger.Jeg vil påstå at de aller fleste som har hund har venner/famile/jobb eller andre ting enn hunden.Ofte er det slik at hunden ikke får delta,eller behøver det for den del.

Hvis foreldrene til Trådstarter synes det er så ille å ha en liten Papillon i hus mens jenta får komt seg litt ut så har de nok problem med hunden i det hele tatt.

Hvis hunden ikke blir tatt vare på,så for all del begynn med det.MEN det beste hadde vært og fått en saklig forklaring og et svar av din mor hva hun mener at du gjør feil,og hvor mye tid hun mener at du skal tilbringe med hunden.

Mine foreldre hadde på vemmelige dager en tendens til å spørre "hva med hundene da?" bare for at jeg skulle tilbringe 2-3 timer et annet sted.

Så foreldre kan være dass..Noen blir maktsyke og tvinger deg til å komme direkte fra skolen for å lufte hunden osv,når du av egen vilje hadde planer om det.Irriterende med folk som er over deg og pisker deg uten å i det hele tatt se situasjonen slik den er,eller se om man faktisk gjør jobben av seg selv.

En hund klarer seg fint alene noen timer spredt utover dagen..men en fjortis på videvanke med en hund som gror fast i heimen er en annen sak.

Husker en far av 2 jenter som kasta hundene til jentene ut en dag.Jaga dem vekk.

Dette var ubegrunnet...fordi faren hadde en urealistisk og urimelig holdning til hvor mye jentene skulle ta seg av hundene.Dette var ene og alene fordi han ikke øsnket å ha de hundene som ble skaffet bak hans rygg i utgangspunktet.

Kan si at hundene ble luftet 30 minutt med oss småjenter med hund gruppen" før skolen..og at hundene hang med oss fra etter skolen med lek,lufting og tvslaveri ,helt til klokka ble om lag 17-18 og man ville ut å lufte seg å henge på rare steder..Ofte var hundene med her også,da hengesteder var barnehager som var "nettopp" stengte,og ble bra plass for lek og lufting.

Dersom hundene en sjelden gang ble hjemme,så ringte foreldrene våre og maste om ikke hunden skulle få være med..ØHHH..Nei..ikke hver gang.Ikke var hunden strevsom hjemme heller.Så det var bare foreldrene våre som var så fanatiske at de syns det skrantet på hundeholdet bare fordi man prioriterte litt annerledes av og til...Til tross for å ha gjort det beste for hunden,og ha den i tankene og prioriteringen uansett.

Glemmer aldri hvor frustrert jeg var den gangen,på egne og andres vegne...Synd jeg aldri kunne forklare det den gang..

Haha..ot dette,men likevell..Folk er rare!Folk med hund skal leve de og!

Må legge til at voksne naboer med seriøst hundehold(de naboene som hadde hunder vi aldri fikk passepå,som tok seg av dem selv og hadde rene raser,hehe)skrøt av oss over hundeneog at vi tok oss av dem.Rart foreldrene våre aldri så det..??

Ligger nok der at foreldre vil kreve at har man hun er den klistret til deg 24/7

[PsychoLynx]

...akkurat nå ble jeg kanskje glad for at jeg aldri fikk tinget gjennom ønsket om hund når jeg bodde hjemme...

[occurrence]

Det kan fort oppstå konflikter mellom foreldre og unger når det gjelder syn av hund og oppdragelse, og foreldrene vil ofte ha det siste ordet, for dem er tross alt foreldre. Derfor synes jeg det er best at hunder som blir anskaffet i en familie der barna fortsatt bor hjemme, er foreldrenes hovedansvar og at det er bedre å kjøpe sin egen hund når man har flyttet hjemmefra. Jeg sier ikke at dette gjelder trådstarter, men det er mange tilfeller der ungene vil ha hund og når dem får hund er det veldig morsomt de første ukene og så dabber interessen av.

Som andre nevner her bør du ha en samtale med din mor der dere blir enige om hva som bør bedres.

[ida]

Hvis det nå er slik at din mor mener at du overlater for mye av hundeholdet til henne i forhold til hva dere var enige om, tror jeg du må sette deg ned med henne og finne ut av en annen rutine. En dere begge kan leve med. Holder du det du lovte da du fikk hund? Nå vet ikke jeg helt hvordan det er å ha ansvaret for egen hund mens man enda bor hjemme, men jeg regner med at det er som for oss andre. Du kan ikke overlate ansvaret for hunden, selv ikke for en kveld, til andre (her moren din) uten at dette er avtalt på forhånd. Å dra med seg hunden til ungdommenes møteplass som en barnehage eller liknende (som en nevnte lenger opp her), er ikke å ta seg av hunden, men å slippe lettvint unna. Aldri i livet om noen av mine barn ville fått en hund uten at jeg var forbredt på å ta ansvaret, men når så først ha skjedd, må du jammen meg klare å følge helt og aldeles opp. Har hunden fått sitt, må du da kunne gå på kino, ta en tur på byen eller hva det nå skulle være. Den siste lille kveldsrundene vil da andre i familien kunne ta, hvis de likevel er hjemme. Hvis ikke, får du gjøre det selv når du kommer hjem. Men for hundens del, ville det aller beste vært om din mor også så på den som en del av familien, på den måten at det var naturlig for henne å delta i hundeholdet når hun så at det var nødvendig. Faren ved å ta over barnas ansvar for ofte, er jo at mammaene rimelig fort sitter med hele greia og vips så syns ikke den håpefulle at det ikke så stas med hund likevel...

Nå vet jeg ikke helt hvordan det er hos dere, så jeg svarte litt sånn ut fra egen erfaring, jeg.

Rent juridisk vet jeg ikke om din mor kan selge din hund. Pedagogisk vet jeg at trusler om straff og sanksjoner (her selge hunden), skjelden fører noe godt med seg. Det er utrolig simpelt å true med å fjerne det kjæreste du har og vitner om at mammaen din ikke har særlig innsikt i forsterkerbasert oppdragelse. Det gjelder jo det samme for barna våre (og alle andre for den del) at vi kommer så utrolig mye lenger ved å bruke forskerkere enn straff. Moren din ønsker at du skal utføre konkrete atferder som å ta deg av hunden din og den eneste måten hun kan oppnå det på, er å bidra til at det blir attraktivt nok for deg å gjøre det. At hun bruker "nå selger jeg bikkja di hvis du..." i andre sammenhenger, er rent maktmisbruk og kommer inn under psykisk omsorgssvikt hvis vi skal dra den langt nok.

[Lazita]

...akkurat nå ble jeg kanskje glad for at jeg aldri fikk tinget gjennom ønsket om hund når jeg bodde hjemme...

Jeg også

[MariaN]

Mamma truer hele tiden om å selge Blondie når jeg "ikke" tar meg av hun eller er mye med venner eller når jeg gjør noe galt osv. Har hun lov til det når Blondie står i mitt navn uten min tillatelse?

Siden det er DIN hund må du vel ta ansvar og ta deg av hunden din istede for å henge med venner osv...

Men hvis hun sier det for den minste ting så er jo det utrolig dumt av henne. Jeg hadde klikka dersom min mor hadde sagt noe slik

[Guest Belgerpia]

Mamma truer hele tiden om å selge Blondie når jeg "ikke" tar meg av hun eller er mye med venner eller når jeg gjør noe galt osv. Har hun lov til det når Blondie står i mitt navn uten min tillatelse?

*ler* du fikk svar av moren din før jeg fikk svart.

Og svaret er at ja - det kan hun, men nå vet du det

Og jeg skjønner mamma'n din godt jeg - det er din hund og dermed ditt ansvar. Det ER pes å ha hund når man heller vil være med venner, men den diskusjonen hadde du sikkert med mamma'n din før du fikk hunden og sa at sånn skulle det ikke bli.

Bare å bite i det sure eplet - først skole, så hunden og så venner - det er din prioritering de neste 10 årene minst *ler*

[Poter]

Jepp, hunden er ditt ansvar og moren din kan selge den om hun vil, men det gir henne ingen rett til å true deg på den måten! Hvis ikke hun oppfører seg voksent får du gjøre det. Bli enige om noen spilleregler og følg dem opp etter beste evne. Lykke til!

[Wanderlust]

*ler* du fikk svar av moren din før jeg fikk svart.

Og svaret er at ja - det kan hun, men nå vet du det

Og jeg skjønner mamma'n din godt jeg - det er din hund og dermed ditt ansvar. Det ER pes å ha hund når man heller vil være med venner, men den diskusjonen hadde du sikkert med mamma'n din før du fikk hunden og sa at sånn skulle det ikke bli.

Bare å bite i det sure eplet - først skole, så hunden og så venner - det er din prioritering de neste 10 årene minst *ler*

*skriver under på denne*

[AnneM.]

Jeg er helt enig med det Ida skriver her! Jeg har alltid skaffet meg dyr fordi at jeg ville ha de, og ikke fordi at ungene mine ville det. Selvsagt mener jeg at unger har godt av å leve sammen med dyr og lære seg å respektere de, men jeg har alltid hatt det hoved ansvaret for dyrene, og har aldri forventet at guttene våre skulle ha det!

Og jeg får føye til at guttene våre nå er godt voksne, og jeg er veldig takknemlig for at de ikke har dratt på seg dyr, som de forventer at vi må passe, slik som "ungene" til en venninde har gjort! De har 3 stk."unger", og alle har hund som de håper at foreldrene skal passe når de skal ut på noe!

Og da foreldrene sa nei til å passe hunden til den ene sønnen ble han dypt fornærmet, dakkar! ;-)

Men det er opp til enhver å sette grenser mener jeg...

[PsychoLynx]

og nå har jeg innsett at foreldre egentlig aldri slutter HELT å ha noe å si når det kommer til dette med å skaffe seg dyr... Bestemor og bestefar prøver fortsatt å nekte mamma og pappa å skaffe seg katt igjen før etter de har vært på ferie i sommer, for det vet hvem som må passe den mens de er borte