Gå til innhold
Hundesonen.no

Til Aussie eiere


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet
hehe, dette med å løpe inn i ting er jo bare en del av en stor pakke.

Å fly (gjerne 3-4 m, eller 7 m som brimi gjorde, rett ned), å bruke eier (eller vilt fremmede) som støtdemper når man burde ha stoppet i full fres, å danse opp på fanget til intetanende folk i en sofa osv osv, er jo bare helt normalt! Det mener iallefall Bridie... Og mistenker at Brimi var sånn... My viser tendensene :) osv

Eneste "beherskete" aussien jeg har sett må vel være Arn! hehe. Han er mirakuløst lite gal!

:lol: Arn ER skikkelig behersket, altså! Kjedelige hunden ;) Han har nettopp begynt å bruke meg som støtdemper når han skal på plass og merkelige meg synes jo bare det er sååå morsomt og tenker at endelig begynner denne hunden å ligne på en skikkelig aussie! *ler* Men det sier jo litt når vi i løpet av to og et halvt år kun har ETT bilde av ham hvor han ser gal ut. Er Mailin dem som har klart å knipse det.

Men etter å ha hatt Brimi kan jo de fleste bli ganske kjedelige! Han hadde jo personlighet og aussiegalskap nok for fire hunder, tror jeg ;) Veldig greit å glise av det nå i ettertid, men jeg kan love dere at det ikke var noe enkelt for ferske aussieiere. Sabla for en hund! Har de fleste her hørt historien om da han hoppet 7 meter rett ned?

Tenk å ha en behersket aussie, skal jeg ta det som en kompliment eller fornærmelse tro? *ler*

Få høre flere galskapshistorier :) I mens skal jeg lete frem et bilde av ett stykk poco loco aussie.

Skrevet
Men etter å ha hatt Brimi kan jo de fleste bli ganske kjedelige! Han hadde jo personlighet og aussiegalskap nok for fire hunder, tror jeg :lol: Veldig greit å glise av det nå i ettertid, men jeg kan love dere at det ikke var noe enkelt for ferske aussieiere. Sabla for en hund! Har de fleste her hørt historien om da han hoppet 7 meter rett ned?

Jeg har ikke hørt/lest... Så hvis noen føler seg snille og har lyst til å fortelle, eller vise meg en plass der det står så blir jeg lykkelig.. :) :)

Det jeg leser her, får meg ikke akkurat til å ikke ha mer lyst på aussie! ;)

Skrevet

Da Brimi hoppet 7 meter

Eller var det 5 meter? Uansett, vi var på kenneltreff i Sverige og bodde på en gammel internatskole da Brimi hentet frem en stor porsjon aussiegalskap.

Jeg var ute og luftet Arn for kvelden og sto med ryggen til vinduet vårt. Mannen var med Brimi på rommet og stod med vinduet åpent og så ned på oss. Vi snakket litt, før jeg snudde ryggen til for å lete etter bæsjen til Arn. Fant den og tuslet tilbake. Ble møtt i trappa av en engstelig mann som lurte på om jeg hadde sett Brimi. "Nei, var ikke han sammen med deg?" Jeg trodde Brimi hadde sneket seg etter oss. Niks, han hadde hoppet ut av vinduet! Fra tredje etasje, fem til syv meter over bakken! :lol: Jeg trodde han tullet! Ingen Brimi var å se og like etterpå kom det stormende ut flere deltakere som hadde sett noe grått fly forbi vinduet. "Si at det var et teppe!" sa oppdretter. Nei, det var en Brimi... men hvor var han?! Ingen Brimi var å se og jeg tenkte at nå hadde han løpt i skogen for å dø... Han hadde jo en svak og dårlig rygg etter en skade, så han kunne vel aldri ha kommet seg helskinnet fra det fallet der. Men joda, der kom han bumpende, lykkelig og glad rundt hjørnet. Han hadde hilst på ei løpetidstispe, han! Like hel, like glad og ingenting halt!

Mannen sa han hadde hatt vinduet åpent og sett ned på oss. Brimi og Coyote hadde ligget og sovet på gulvet. Plutselig hadde han bare kjent noe som strøk forbi armen hans og der hoppet Brimi ut av vinduet! Han rakk ikke å ragere, det gikk så fort. Brimi hadde landet på alle fire beina, gitt litt etter, ristet litt på seg og løpt videre :)

Galskap!

Noen år før var Brimi blitt kastrert pga hyperseksualitet, så trenger jeg si at motivasjonen hans var stor når han hoppet ut fra tredje etasje for å hilse på ei løpetidstispe...!?

Det syke er at han var like hel og dagen etterpå gikk et 500 m spor og dagen etter det runderte som om ingeting hadde skjedd, men på tredje dagen falt ned i ei grøft og ble halt?! Ja, for ikke å snakke om at han fikk ryggskaden sin da han datt sovende ut av sengen og ned på gulvet...! Han må ha hatt så mye adrenalin i kroppen sin når han hoppet ut vinduet og vært så pass kontrollert i det hele, at han ikke ble skadet.

Den påfølgende natten var jeg nødt å sjekke ham flere ganger for om han pustet. Det var liksom for godt til å være sant at han hadde greid seg etter det svalestupet. Men det gikk altså bra! Likevel hører det med til historien at han etter dette gradvis bare ble værre i ryggen og måtte avlives ca et år etterpå... Om det var pga hoppet eller en naturlig gang av skaden, det vet vi ikke.

PS. Bilder av Brimi kan sees her.

Skrevet

Jeg skal vurdere sterkt å holde de vinduene lukket hvis vi blir boende i 2 eller 3 etasje der borte! :)

Brimi minner meg så om Seadra. Skulle ønske jeg fikk æren av å ha møtt han jeg og.. :lol:

Skrevet
;):lol:

Han var nydelig da!

Ja, han var herlig :)

Jeg skal vurdere sterkt å holde de vinduene lukket hvis vi blir boende i 2 eller 3 etasje der borte! ;)

Brimi minner meg så om Seadra. Skulle ønske jeg fikk æren av å ha møtt han jeg og.. :P

Takk :)

Skrevet
Aussie-eiere: er hundene deres maniske "plukk opp alt fra bakken" hunder? My kan ikke gå på tur uten å plukke opp X antall greier fra bakken. På en tur plukker hun vanligvis opp 3-4 pinner og bærer de med seg et stykke før hun blir lei og slipper dem. Så finner hun kanskje en plastikkspade og bærer den med seg et stykke. Så finner hun en gammel engangsgrill og drar den med seg... Også finner hun en stor og tørr bæsj, plukker den opp, hører meg rope og kommer løpende i hundreogførti og bomper på meg med bajsen i munnen - men slipper så fint når jeg sier: "Myyyyy, taaaaakk!" og får godbiten sin... Lurer på om hun har baklengskjedet litt... "Henter jeg en bæsj får jeg godbit hos Anniken" *fjernet smil pga dusteregel*

hehe, nei heldigvis gjør ikke Bridie sånn, så sant det ikke kan spises da. Men da kommer hu så visst IKKE til meg med det! Da slukes det gjerne helt istedet. (som en kebab og sånn, som selvfølgelig gjorde bikkja SYYYYYK)

Buffy derimot var sånn.. Hu fant tilogmed ei diger sofapute (sikkert mistet av en henger) som hu absolutt sku dra med seg en hel km hjem, gjennom sentrum. Hu løftet den, tråkket på den, trynet i den, ristet den, men HJEM sku den! Noen dager senere avgikk den med døden i hundegården... :)

*fjernet smil pga dusteregel*

Det er ikke rart at jeg SKAL ha aussie! *fjernet smil pga dusteregel*

Galskap er viktig, sånn er det bare!

hehehe ja! Og selv om folk sier jeg må ha Bridie i bånd for å "unngå sånn" (sånn, som i å fly3,5 m ned osv), så vil det være om å talivet av bikkja.... Hu har det bedre med å få utløp for galskapen sin og i værste fall dø av et fall om 1 år, enn å leve 8 år til i bånd...

Men jeg må si at jeg ba Anette stenge vinduet sitt i leiligheta da jeg sku gå ned de 10 etasjene for å hente noe i bilen, for OM hu sku hørt meg utenfra da, så tviler eg ikke et sekund på at hu kunne funnet på å "finne meg".

Det som slår meg er hvor mange som faktisk HAR Aussie her på forumet! Det er jo fortsatt en relativt ny rase i Norge. Jammen har antallet skutt fart de siste årene, altså. *fjernet smil pga dusteregel*

Ja, jeg har også tenkt over at det er en del aussier. Og at det stadig blir fler. Som Anniken nevner.

Jeg hadde jo ikke akkurat plan om noen aussie da, men fikk jo nesten Bridie "kastet" etter meg, og hvem kan vel si nei? :lol::)

...Jeg prøver å lære av henne hoppingen, og det går greit nok, men dempingen kommer jeg til å SLITE med. Det er som en liten hilsen hvor hun sier "hei på deg" når hun støter forlabbene borti alle mennesker som kommer henne i møte (ikke alltid like heldig for mannfolk).

kremt.... har gitt opp å få kontroll på hoppinga til bridie jeg.. Jeg er bare kjapt ute med å advare folk.... :rolleyes:

Når hun vil ha kos (noe som er med alle fremmede og kjente - helt ekstremt) så blir hun klappet i maks 5 sekunder før hun helt uten videre "faller" om fra stående til å ligge på rygg. Greit nok det, labradoren min gjør også det, men litt mer rolig, og ikke så brutalt at du blir redd hunden skader ryggen (noen ganger nærmest kaster hun seg på ryggen).

hehehe, høres kjent ut!

Hun skvatt litt, før hun gikk tilbake og løftet labben mot strømgjerdet - kom borti og fikk støt - løftet opp labben igjen og slik holdt hun på.

;) "hva F@n ER det der" liksom!

Brimi minner meg så om Seadra. Skulle ønske jeg fikk æren av å ha møtt han jeg og.. *fjernet smil pga dusteregel*
Ja, eg er VELDIG glad for å ha møtt Brimi, selv om jeg nok tenkte "dæven for en gal hund!". ;) Herlige fyren.
Skrevet

Tror nok det kan være lurt å ta sine forhåndsregler med å lukke vinduer når man selv skal ut osv. Det hadde ikke falt oss inn i vår villeste fantasi at en hund noensinne skulle finne på å hoppe ut fra tredje etasje. Greit at han prøvde å hoppe gjennom et lukket vindu i kjelleren (ja, lukket!), men aldri fra tredje etasje. Mannen stod utenfor på plenen og ropte på Brimi, Brimi og jeg var inne på kontoret, med vinduet mot plenen. Vindu igjen, persienner og gardiner foran. Hoppe gjennom vindu? Jada, la oss prøve på det!

En annen gang, i en annen leilighet, hadde vi vinduet på vidt gap. Bodde i første etasje da, ca en halv meter ned til bakken. Vi sitter og ser på tv`n, Brimi sover. Men så spretter han opp, tar fjernkontrollen, hopper ut av vinduet og løper bortover plenen! :)

Må bare vise dette bildet som tydelig viser en gal aussie:

DSC_0323.jpg

Dancing Skies Lyng Star.

Hans bestefar ser ikke mindre gal ut akkurat :D :

skulsfjord3.jpg

Dancing Skies Coyote Star

Skrevet

Haha, artige dyra!! :P

Jeg, som IKKE har aussie, må bare si meg enig i at det er noe spesielt med disse aussiene! Buffy kan bli vill og gal og løpe som en idiot og bumpe (dvs hun hopper ikke med framlabbene i magen på folk, hun slenger sida i beina på folk for å få stoppe! :) ) på alle hun også, men ikke SÅNN! Og jeg har vært borti andre lykketrollhunder, men fremdeles ikke "udødlige" som aussien tydeligvis tror de er... Og tenk å ha en sånn urokkelig tro på at alle liker en, uansett! Om folk kjefter og sier NEEEI med streng stemme (hallo, jeg prøver virkelig innimellom!) så smyyyyyger de seg innpå, oppå, inni ører og neser og bare synes at dette ikke bare fortjener de og trenger de, men du liiiiiiiker det også! :D

Men Bridie er nå noe for seg selv uansett da... :P

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...