Gå til innhold
Hundesonen.no

...og så kom bitingen på ledninger...


iselilja02

Recommended Posts

Zeppelin har rukket å bli hele 14 uker, og har vært veldig flink til å kun bite og leke med lekene sine hele tiden før. Men her om dagen da far stod å vasket opp (i samme rom som lillegutt, så han var ikke alene en gang) stod han å bet og bet oppover hele internettkabelen. Det gikk hull på den, og heldigvis fikk ikke lillegutt noe strøm.

Nå er det vel ikke allverden i en sånn ledning, men hva om han plutselig tar en som går rett i kontakten?

Han oppholder seg aldri her inne alene, men ble overrasket da han gjorde det på så kort tid, enda samboeren var i samme rom.

Han har plenty med leker, biteleker, bamser, kong, osv som han leker med, men det er tydeligvis ikke nok. Nå har han også begynt å gå løs på gardiner.

Har dere her noen gode råd akkurat ang ledninger? Føler hans skal få gå litt fritt i huset så lenge vi er i nærheten, men vi kan jo ikke snu på hodet ett sekund en gang lengre.

Finnes det noe å smøre på, så han mister helt lysta?

(Og en ting til, som ikke har så mye med det her å gjøre. Når slutter man å regne uker? Han ville vært tre måneder den 13, men om jeg teller uker er han jo 14 i morgen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke noe fasitsvar på når man slutter å regne uker og går over til måneder, men jeg pleier å regne måneder fra valpen er 4 mnd, eller etter at den er 16 uker. Nå er min valp inne i sin 17. uke, og hun fylte fire mnd i går, så nå kommer jeg til å si at hun er 4 mnd hvis noen spør, eller 4 og en halv når den tid kommer.

I tillegg til Linkr sine tips, kan dere forsøke å rose rolig når han tygger på sine egne ting. Ikke bare tenk at han gjør det tilfeldig, men gå bort og stryk han rolig langs ryggen, eller kanskje oppfordre han til å tygge på sine egne ting og hjelp gjerne til med å holde (forebygger også forsvar av de tingene). Innimellom kan dere også leke sammen med han med lekene hans, det vil dere ikke bare ha glede av nå, men også senere når dere kanskje skal begynne å trene litt mer; da er det flott å ha lært hunden å leke sammen med dere (sånn at han kan belønnes med lek i tillegg til godbiter). :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :icon_redface:

Vi leker masse sammen med han, og finner alltid lekene hans, det er derfor det er så frustrerende.

Ledningssamler går ikke på de til dataen, siden de henger litt i fritt fall akkurat nå mens den andre er på reparasjon.

Men pepperrot, evt tabasko skal jeg prøve i allefall :)

JRT'en til venninna mi tygde over en ledning en gang hun ikke var hjemme og han kom seg frem til den, og det så stygt ut en stund. Heldigvis slapp han unna med "kun" litt bortsvidd leppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tabascosaus og pepperrot er på vanlige matbutikker, men du tenkte kanskje på BitterBite? Den vet jeg ikke hvor man kjøper.

Ellers er jeg streeeng på ledningene. Lemper henne vekk og gir henne noe annet og kulere å tenke på. Farvel til tre mobilladere før vi fikk fart på oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zeppelin har rukket å bli hele 14 uker, og har vært veldig flink til å kun bite og leke med lekene sine hele tiden før. Men her om dagen da far stod å vasket opp (i samme rom som lillegutt, så han var ikke alene en gang) stod han å bet og bet oppover hele internettkabelen. Det gikk hull på den, og heldigvis fikk ikke lillegutt noe strøm.

Nå er det vel ikke allverden i en sånn ledning, men hva om han plutselig tar en som går rett i kontakten?

Han oppholder seg aldri her inne alene, men ble overrasket da han gjorde det på så kort tid, enda samboeren var i samme rom.

Du er heldig som har sluppet unna med bitingen frem til nå. Vi har hatt Tuva (strihåret dachs) i fire dager og hun er allerede ute etter ledninger, men det er hovedsaklig de tynne til bærebare, resten er egentlig ikke så interesant. Men kanskje vi får prøve noen av de tipsene som er gitt over. Eneste problemet er at hun er ute etter bein og tøfler og egentlig alt som er i bevegelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er heldig som har sluppet unna med bitingen frem til nå. Vi har hatt Tuva (strihåret dachs) i fire dager og hun er allerede ute etter ledninger, men det er hovedsaklig de tynne til bærebare, resten er egentlig ikke så interesant. Men kanskje vi får prøve noen av de tipsene som er gitt over. Eneste problemet er at hun er ute etter bein og tøfler og egentlig alt som er i bevegelse.

Hehe, bitingen har vi nok ikke sluppet unna med :) Den startet han med med én gang han var i hus. Alt og alle skal bites på! Hehe. Bare ledningene han ikke har oppdaget før nå.

I dag har han faktisk vært alene hjemme i fem og en halv time, og jeg kan ikke finne noen bitemerker. Flink bisk. Han hadde til og med greid å rive ned sperringa inn til kjøkkenet (han er skikkelig sterk :D ) Og der hadde jeg ikke sikret noen ledninger inne. Ingen bitemerker å se!

I stua sikret jeg alle de mest synlige med Gaffa, men ikke de som er under tv-benken. La frem alle lekene han eier og har, så det hjalp nok litt. Vel, foruten om sko da, de hadde han så klart stjålet igjen, men så hadde matmor glemt å gjemme de også da. Tror jeg må få kjøpt litt nye spennende leker, så kanskje interessen for bitingen på ledninger blir helt borte.

Grisehale/øre når dere drar bort?

Vi har ikke turt å ha det fremme, siden plutselig er biten liten, og plutselig setter han den i halsen når vi ikke er der.

Noe man kan kjøpe som varer såpass lenge at han må bruke mer enn noen timer på å gnage det opp? Grisehalen kan gå, men den er fortsatt litt liten, så vi er skeptiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grisehale/øre når dere drar bort?

Vi har ikke turt å ha det fremme, siden plutselig er biten liten, og plutselig setter han den i halsen når vi ikke er der.

Noe man kan kjøpe som varer såpass lenge at han må bruke mer enn noen timer på å gnage det opp? Grisehalen kan gå, men den er fortsatt litt liten, så vi er skeptiske.

Gnage/tyggebein varer jo lenge.

Foreløpig har vi ikke vært vekke fra Tuva enda, siden hun fortsatt er såpass liten. Men jeg ga henne gnagebein i dag og det elsket hun og da var det bare det som gjeladt og har ikke vært så mye biting etter hun fikk den. Men kan godt hende det bare er en fase, hvem vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...