Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor gamle bør barn være for å få gå tur med hunden?


Blondiemamma

Recommended Posts

Hvor gamle bør barn være for å få lov til å gå turer alene med hunder? Da snakker vi selvfølgelig om hunder av rase og størrelse som barnet kan håntere fysisk.. men hvor gamle synes dere de bør være før de er modne nok for ansvaret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Gamle og modne nok til å takle at det kommer en sint løshund bort til dem. Det er etter min mening ikke bare den aktuelle hunden de skal kunne takle, men også det de kan komme til å møte underveis. Min datter på 9 år vil neppe få anledning til dette de neste 3-4 årene i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min.16år. som Breton sier.Hva med løshunder som går til angrep?

Vanskelig nok for voksne å vite hva de skal gjøre i en slik situasjon om man ikke skal sette barn opp i en slik.

Greit nok at din hund er snill som et lam,bruker øra osv ..Hva med den bikkja som stakk fra eier og er aggressiv? Ikke lett å se familie bikkja havne i bråk..

Her får ingen lufte vår,kun voksne som kjenner han

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er noe med det også altså. .Jeg har en gutt som snart blir 11 år, og hittil har han ikke fått gå tur med Blondie alene. Han lufter henne i hagen mens jeg er på jobb, men da er avtalen at det BARE er i hagen, med bånd på og ingen venner med seg hjem når han lufter henne (ingen herjing med hunden) men i det siste har jeg fått mange rare blikk og komentarer fra familie og bekjente når jeg sier at han ikke får gå tur med hunden.. "hva skal dere med familiehund da?" "herlighet, han er jo så stor" "Han kommer ikke til å bli glad i hunden om han ikke får være med å ta ansvar" osv osv... Men jeg er jo så redd det skal skje noe! Både i form av aggresive løshunder, men også hvis han skulle finne på å "ta henne" og hun tar igjen og biter tilbake.. Hva da liksom?? Jeg har sagt nei hele veien, men nå blir jeg veldig i tvil. .Ser jo veldig mange av klassekompisene hans er ute å lufter hundene sine også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. jeg luftet nabohundene da jeg var rimelig lita, sikkert fra jeg var 6-7 år. Men så skal det sies at stedet jeg vokste opp var en liten plass, type "alle-kjenner-alle", og med få hunder. Ergo var sannsynligheten for å møte en løs hund svært liten. Vi gikk runder i nabolaget, og møtte svært få biler også. Hundene jeg gikk med var voksne og trygge, og jeg hadde aldri et eneste problem.

Jeg tenker som så at man kan se an ungen som skal gå tur, hunden og omgivelsene :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke gjort det, og for meg er det ikke god nok grunn at de andre gjør det. Mange av barna i klassen hennes sykler uten hjem også... Det er mange barn på 11-12 som går tur med hundene her omkring, og det har bare forsterket troen min på at det ikke er bra, også av en annen grunn. Barn som straffer så hardt de kan med dårlig timing er nemlig ganske trist å se på. IMHO. Jeg vet at det finnes hederlige unntak fra dette - noen barn er sikkert modne nok til å takle alt som kan oppstå, men de aller, aller fleste er det ikke. Mitt barn inkludert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer litt an på hvor og ikke minst hunden. Har man en lydig og selvsikker hund er det mye enklere. Jeg synes det er en selvfølge at man går noen turer sammen der barnet står for all håndtering først, men kan fint la barn på 11-12 gå tur alene.

edit: Jeg må påpeke: La gutten trene øvelser med hunden! Innkalling, fri ved fot, dekk og litt morsomme ting som bamse. Om du ikke ønsker turgåing kan det også være at gutten kanskje synes agility er morsomt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har selv hatt hund og da liten sønn. Istarten så fikk dem bare gå små turer som jeg sto og så på. Dem utviklet seg til å få et nært forhold hvor hunden faktisk hørte på sønnen min og vi hadde skogen rett i nærheten. De gikk turer i skogen etterhvert og dette fungerte veldig bra. Så et fasitsvar vil jeg ikke si at jeg har. Den samme hunden kunne ikke min far gå med for den drog han over ende men når han gikk tur med min sønn så gikk den fint selv når det kom katter som passerte. Jeg ville se ann hund og barn og se hvordan dem får tingene til å henge sammen. Har siden hatt flere hunder og det hadde ikke fungert på samme vis med dem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar ikke noen gå på tur me Bono, det er så vidt mine foreldre får lov. Det er fordi jeg er så redd for hvordan han skal reagere, jeg vet hvordan han reagerer når jeg er hos han, men ikke når andre går alene med ham. Min nevø på 12 er kjempe gla i hunder og maser alltid om å få gå med ham, jeg har latt han få lov noen ganger, han er veldig moden for alderen. Men jeg ser jo at Bono tøyer grensene mot ham og det gjør meg ganske usikker. Jeg har gått ålene med hund siden jeg var 9 og er faktisk sjokket over at jeg fikk lov til det med den forge hunden, selv om den var min :blink: Men jeg har alltid sagt at jeg har en grense på 12 år, men det er om jeg ser personen er moden nok også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9-10 år, så sant de klarer å holde igjen hunden (dvs at dette gjelder mindre hunder som oppfører seg pent)... Nå bor jeg et sted der man ikke møter andre hunder hvis man går i skogen. Selvsagt kan man si hvis-som-atte osv, men ting kan skje når JEG er ute med hunden og... For alt jeg vet kan det styrte et fly i hundehuset ikveld...

På hundepensjonater er det vanligvis ungdom på 14+ som jobber om sommeren med å lufte hundene.

edit: dette gjelder barn/ungdom som er flinke og interessert i hunder. dvs. at de får opplæring i å gå tur, men også å trene hunden til å gå pent, gjøre triks, komme på innkalling o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. jeg luftet nabohundene da jeg var rimelig lita, sikkert fra jeg var 6-7 år. Men så skal det sies at stedet jeg vokste opp var en liten plass, type "alle-kjenner-alle", og med få hunder. Ergo var sannsynligheten for å møte en løs hund svært liten. Vi gikk runder i nabolaget, og møtte svært få biler også. Hundene jeg gikk med var voksne og trygge, og jeg hadde aldri et eneste problem.

Jeg tenker som så at man kan se an ungen som skal gå tur, hunden og omgivelsene :lol:

ja jeg også var ikke stort eldre en 9-10 år da jeg begynte å gå tur med nabohundene, og de var rimelig store.. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg hadde klart å kontrollere situasjonen hvis hunden min begynte å sloss med en løshund eller noe i den alderen.. men jeg mener jo at det også finnes flere forskjellige måter barnet kan gå tur på også da.. Jeg ville jo aldri latt barnet mitt ha "fri tilgang" til å å ta med seg hunden når og hvor h*n ville.. Det måtte bare bli i nabolaget/nærmeste skog og kun når h*N var alene og ikke sammen med en gjeng med ndre venner og hunder..

Men jeg har alltid sagt at jeg har en grense på 12 år, men det er om jeg ser personen er moden nok også.

det er det jeg bestandig har sagt også. .og jeg har sagt det til sønnen min også at når han blir 12 skal han få gå med henne. .men jeg er jo veldig i tvil nå da..

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

Kommer litt an på hvor og ikke minst hunden. Har man en lydig og selvsikker hund er det mye enklere. Jeg synes det er en selvfølge at man går noen turer sammen der barnet står for all håndtering først, men kan fint la barn på 11-12 gå tur alene.

edit: Jeg må påpeke: La gutten trene øvelser med hunden! Innkalling, fri ved fot, dekk og litt morsomme ting som bamse. Om du ikke ønsker turgåing kan det også være at gutten kanskje synes agility er morsomt?

Hun er fryktelig mammadalt da, så hun skal bare gå ved siden av meg når jeg er med :blink: og når det gjelder trening så er jeg litt ego der. .treningen er det JEG som står for. .Irettesettelse også.. Er så redd for at mitt treningsopplegg blir ødelagt hvis andre skal trene henne. men selvfølgelig litt triks kan han sikkert få lov å øve henne i :D

*Dobbelpost, bruk siterings-/redigeringsfunksjonen, mod Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min.16år.

Seriøst? Jeg hadde egen hund fra jeg var 14, og har gått tur med familiens hunder alene siden jeg var 5-6. Jeg synes det kommer innmari an på barnet, men så lenge jeg hadde visst at hunden ikke var redd for barnet og hørte på det barnet sa så tror jeg 9-10 holder fint. Jeg ville gått noen turer sammen med barnet selv først, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst? Jeg hadde egen hund fra jeg var 14, og har gått tur med familiens hunder alene siden jeg var 5-6. Jeg synes det kommer innmari an på barnet, men så lenge jeg hadde visst at hunden ikke var redd for barnet og hørte på det barnet sa så tror jeg 9-10 holder fint. Jeg ville gått noen turer sammen med barnet selv først, da.

Det har jo også mye å si hvor interessert barnet er i hund. Et barn på 14 kan mange ganger håndtere en hund bedre enn noen på 16 eller 20 for den del. Jeg tror det har mer å si hvor mye de kan og hvorvidt de er interessert i å lære om hund. Men jeg forstår hva du mener, jeg fikk selv Kali når jeg var 15.

Lillebroren min på 12år har fått lov til å gå tur med Kali fordi han hører på hva jeg sier til ham og han har ingen problem med å holde henne igjen hvis hun skulle prøvd seg på noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første kommer det selvfølgelig an på både hunden og ungen, men det andre veldig viktige er HVOR de går tur hen.

Selv luftet jeg å gikk tur med hundene i nabolaget fra jeg var temmelig lita (ca 7-8 år), og mine barn har gått tur med hundene våre fra de var ca 10 år. Men jeg ville selvfølgeig ikke sluppet dem avgårde med hunden i et populært hunde-lufte-område. Ikke fordi eg er bekymret for mine hunder, men der kan være andre løs hunder osv.

Vi bor på bygda ved foten av Tovås-fjellet litt "unna-vei" og her lar jeg gjerne ungene gå med hundene alene.

Så det er selvfølgelig ett viktig poeng hor ungene da skal gå med hunden.

post-3189-1213379965_thumb.jpg

post-3189-1213380041_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt snodig å tenke på, jeg passet hundene i gata når jeg var rundt 10 år, alt fra små dachser og Corgier til store Airdale gutter.

Var folk mye slappere før i tiden ( 80 tallet ) ang hundene sine, eller har bare tidene forandret seg så utrolig mye, aldri i verden om fremmede eller kjente barn får lov til å ta med seg hundene her på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del kommer det helt an på både barn og omgivelser.

Rundt her kjenner jeg til alle som går tur og ser ingen fare med å la barna mine gå tur med hunden fra de er en 10 år.

Eldstemann kunne fått lov nå for han er såpass fornuftig men jeg vil gjerne at Bonnie skal bli større først.

Vil at barna skal være delaktig i treningen av Bonnie også. Ihvertfall lære de viktigste kommandoene.

De skal forresten være med på valpekurset :blink:

Jeg vil at Bonnie skal være en hund hele familien har glede av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt snodig å tenke på, jeg passet hundene i gata når jeg var rundt 10 år, alt fra små dachser og Corgier til store Airdale gutter.

Var folk mye slappere før i tiden ( 80 tallet ) ang hundene sine, eller har bare tidene forandret seg så utrolig mye, aldri i verden om fremmede eller kjente barn får lov til å ta med seg hundene her på tur.

ja enten det eller så tenker kanskje ikke den "vanlige mannen i gata" som bare har en hund som familiehund i samme baner som oss som trener hund litt mere aktivt kanskje? Jeg hadde aldri latt fremmede barn som ringte på døra her få gå tur med Blondie.. Ikke tale om.. Jeg sliter med å bestemme om min EGEN sønn skal få lov å gå korte turer med henne rundt kvartalet her.. Men jeg forstår heller ikke at folk tør å la 10-11 åringer og kanskje yngre jenter også være "trillepiker" til små barn jeg da! Jeg hadde ALDRI sendt ut en 1 eller 2 åring ut i vogna med noen som ikke var voksne.. Tenk om de tok de opp av vogna og ikke fulgte med et øyeblikk.. Små ben kan være kjappe *grøss* 10 åringen min får ikke lov å gå på lekeplassen alene med minsten på 3,5 år engang (de må gå langs gangveien.. Vi bor ganske sentalt til..) Synes han er for liten til å ha ansvaret for lillebroren sin. Særlig når han ikke er festet til et halsbånd med kobbel slik som en envt hund er :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte som fast hundepasser for en stor goldengutt da jeg var rundt 10 år gammel. Han mestret jeg kjempefint, og gutten lystret meg. Jeg var den eneste ungen i nabolaget som fikk går tur med ham :blink: Tror det hadde litt med det å gjøre at jeg var oppvokst med hund, og hund var min største interesse - altså kunne jeg litt mer om hund enn de andre på min alder.

Jeg er enig med Synne og Kali, det har veldig mye å si om barnet interesserer seg for hund eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått tur med hunder i nabolaget fra jeg var seks år. Likevel er jeg veldig obs på hvem som får gå tur med min hund. Det er så vidt søskenbarnet mitt på 17 år får lov å gå tur med han (og han er en stor og kraftig kar :blink: ), men jeg er veldig sær på sånn da. Liker best å ta han på tur og sånn selv. Ingen unger under 14 hadde fått gått tur med min hund, men det blir vel kanskje annerledes om det var mitt eget barn - som jeg kjente og stolte på, som spurte om han/hun fikk gå tur med familiehunden. Synes du bør se det litt ann selv på sønnen din OG hunden, selvsagt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer ann på hvordan man bor. F.eks er området jeg bor i fullpakket av hunder, og vi møter stadig hunder vi aldri har sett før. I et slikt område ville jeg ikke latt unger gå ut med hunden min overhodet.

Bor man utti gokk langt fra alt og alle blir det jo en annen sak.

Jeg tenker litt sånn at, hva hvis det kommer en svær løshund bort og angriper bikkja ungen går med. Vil ungen takle det?

For det er absolutt ikke utenkelig i et tettbebygd strøk. Og hva om ungen blir skikkelig skadet?

Den kan finne på å hive seg imellom for å redde sin egen hund og bli alvorlig bitt f.eks. Jeg vet hvertfall at noe slikt vil ikke jeg ha på samvittigheten.

OG, jeg ville ikke brydd meg døyten om hva andre folk gir ungene sine lov til. Det er masse rare folk der ute, som ikke tenker særlig langt, så at andre får lov gjør det ikke til en ok ting automatisk.

Her må man nesten tenke seg grundig om selv, klarer akkurat DENNE ungen av det ansvaret man gir den?(Utifra både hvordan egen hund er, og hvordan omgivelsene er)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nabolagets hundelufter som liten, og jeg kan ikke fatte og begripe at eierne turte. Nå gikk jeg rett nok i skogen med dem, ikke rundt i nabolaget, men likevel. Tenk om hunden stikker av, det kommer en aggressiv hund, etc? Hadde ikke hatt noen sjans om jeg tilfeldigvis møtte en hundeaggressiv hund, der jeg gikk med den lille bichon friséen..

Det skjedde ikke noe annet enn at jeg gikk meg bort en gang, men jeg gikk som sagt i tjukkeste skogen.

Det er langt større tetthet av hunder i dag, "alle" skal ha hund bare for å ha hund, det er langt strammere lover og forventinger til hunders adferd og folk ser ut til å ha generelt mindre sunn fornuft. Ingen barn får lufte hund her. Det hadde vært noe annet om man bodde langt inni skogen, milevis fra turgåere og andre hundeluftere. Jeg vil ikke sette noen aldersgrense, men jeg tenker at unger fra 12-13 år og oppover KAN være modne nok, de fleste er nok ikke det.

Det virker som om mange som har vokst opp til å bli hundeinteresserte har vært hundeluftere som barn, og jeg lurer på hvordan folk turte. Hvordan kunne de vite at barnet ikke ville være slem med hunden, drasse den med til en vennegjeng, slippe den løs, oppføre seg generelt uvettig? Tilogmed min far klarte å miste en hund vi passet mens de gikk tur (den kom gudskjelov til rette igjen dagen etter), hva da med et barn? Nei, her får ingen lufte noen hund, med mindre jeg kjenner dem svært godt og vet at de er hundekyndige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var vel 6-7 år da jeg gikk tur med en hund i nabolaget for første gang. Dette var en liten snill hund. Senere ca. 10 år gammel gikk jeg med naboens Schafer/labrador blanding på lange turer. Den var smellfeit og orket ikke springe. hehe

13 år gammel fikk jeg min egen hund, Schaferblanding. Den var min, og BARE min. Jeg var meget egenrådig og sta. Den døde for 4 år siden. Ble 14 år gammel. Men når det er sagt så kommer jeg ikke til å gjøre det samme med mine barn :rolleyes: Ikke fordi jeg ikke taklet hunden min eller møtende hunder, for det gjorde jeg. Men fordi at hunden ikke har godt av å bli håndtert av en sta hissig tenåring med hormoner i sving. hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt snodig å tenke på, jeg passet hundene i gata når jeg var rundt 10 år, alt fra små dachser og Corgier til store Airdale gutter.

Var folk mye slappere før i tiden ( 80 tallet ) ang hundene sine, eller har bare tidene forandret seg så utrolig mye, aldri i verden om fremmede eller kjente barn får lov til å ta med seg hundene her på tur.

Ja det har forandret seg mye på kort tid. Det er ikke så veldig lenge siden jeg var 9-10år og valset rundt i nabolaget med alt fra små pudler til store schæfere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var vel ikke mer enn 7-8 år gammel da jeg gikk tur med nabohunden, som forøvrig bet meg i ansiktet, ikke at det stoppet meg da... Men jeg vokste opp i en liten fisebygd hvor "alle kjenner alle", det ikke var særlig mye trafikk, og det absolutte flertallet av hundene sto i bånd på en eller annen gård og gneldret.

Her jeg bor nå kryr det av hunder, og ikke minst er det mye trafikk. Selvfølgelig går det an å gå i skogen, men der er det lett å gå seg vill, til og med jeg har gått meg vill der i timevis og vært helt fra meg av frustrasjon. :) Hadde jeg hatt unge selv hadde jeg ventet til h*n var MINST 13 år. Etter 13 år ville jeg sett an ungen, om h*n var ansvarlig og fornuftig, eller om h*n var like tøysete og ulydig som jeg var i den alderen. :rolleyes:

Andres unger, eller andre folk for den saks skyld, får ikke gå tur med min hund. Skal noen gå tur med hunden min må det være voksne i nærmeste familie som kjenner både meg og bikkja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet min hundelufterkarriere da jeg var rundt ni år gammel. Meg og noen venninner samlet sammen hunder fra hele nabolaget,og gikk tur med gjerne fem-seks hunder i slengen. At det gikk bra, og eierne lot oss få lov fatter jeg ikke den dag i dag. Den karrieren tok imidlertid slutt etter at jeg fikk ansvaret for min egen hund da jeg var 13 år gammel. Mulig det var litt i tidligste laget, men det gikk seg veldig godt til - det var i hvert fall ikke verre enn at hund nr to ankom tre år senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...