din rases opprinnelige bruksegenskaper?

[MarieR]

hva ble din rase opprinnelig brukt til?

buhunden var gårds,vakt og hyrde hund, samt brukt en del som halsende jakt-hund. dens jobb var og passe gården og buskapene, og både jakt,gjeter og vokter instinktet har den i seg enda, selv om det i dag er svært få buhunder å se gjetende og jaktende. men interessen for buhund som bruks hund har de siste årene steget kraftig. buhunden har vist at den kan nå langt i både agility,spor, gjeting av kyr(!), som hjelpe-og førerhund, og en buhund ble nylig godkjent som ettersøsks- og lavinne hund. instinktet for jakt våkner med en gang du tar en buhund med på en skikkelig skog-tur, det trengs en del trening for at en buhund ikke skal stikke etter spor og vilt. de halsende jakt-egenskapene har den også beholdt, den ble brukt en del til fugle jakt, og dens jobb var og skremme fuglen opp i trærne, for så og holde den der med halsingen til eieren kom på skuddhold. dermed apporterte den fuglen tilbake til eieren. jeg kan skrive under på at dette er et instingt buhunden enda har, ask halse opp i trær etter fugler, ekkorn og alt mulig.

okei dette ble langt...

[Taz]

Det en Chow opprinnelig ble brukt til var Jakthund for de "ville" stammer.

En Chow ble brukt til alt. Jakthund, vakthund, gjeterhund, sledehund.

Da den tilhørte keiseren og de høye aristokratene ble den brukt til å jakte ulv, bjørn og fasaner.

Deretter ble den en tempelhund for klosterene da den i

sitt skremmende utseende skulle skremme vekk onde ånder,

og ble en vakthund.

Da buddhismen 300 år.F.kr. innførtes som statsreligion,

ble det, som tidligere , behov for ett hellig dyr.

Det skulle være buddhas hellige løve.

Men da det ikke var løver i Kina, ble pekineseren og Chowen,

anvent som hellige løver.

Enda i dag ses de som hellige løver.

Utenom å være vakthund i klosterene ble den også brukt til jakt og som gjeterhund av hundrevis av kveg.

Om vinteren ble de brukt som sledehunder.

Da den kom til England ble den satt i

zoologiske hager som ville dyr,

helt til Dronning Victoria fikk sansen for denne rasen.

AKC:

Throughout history this one breed of dog's uses have

run the gamut of work done by nearly all other recognized breeds

Oisann ble litt mye dette.

Men i dag blir den bare brukt som familiehund og vakthund.

(Noen land bruker de som poltihund)

[Scarlet]

Shetland Sheepdog

Opprinnelsen til "den lille collielignende gjeterhunden på Shetlandsøyene" er en saga blott, men som egen rase, under navnet Shetland Sheepdog, ble den først i 1914 godkjent av "The English Kennel Club".

Til Skandinavia, og da først til Sverige, kom de første hundene i 1931. I Danmark og Norge ble årene etter krigen de aktuelle. Debutåret for rasen på norske utstillinger skal ha vært 1948 da en svensk-importert hund deltok. Først i 1955 finner vi den første cert-vinner og selv om den var oppdrettet i Norge, hadde den svenske aner. Et år tidligere hadde en liten "Sheltie", som rasen populært kalles, blitt importert fra England. Og denne hunden - Riverhill Red Ember - ble i 1956 den første champion av rasen i Norge.

Som rasens navn tilsier stammer den fra Shetlandsøyene, de vindblåste og sjøskurte øyene utenfor nordkysten av Skottland.

Øygruppa består av 117 øyer, hvorav 29 i våre dager skal være bebodde.

Historien forteller at sauefarmerne benyttet ganske små collielignende hunder til å gjete de hardføre shetlandsauene.

I de lange vinterperiodene ble sauene overlatt til å leve av tang og tare på de mange små øyer og holmer, og historien forteller at en eller to av gjeterhundene fulgte dem.

De skal uten menneskelig hjelp ha klart seg selv og sørget for sauenes sikkerhet.

"Shetlands Collie" som hunden først ble kalt, hadde også det lokale navn "Toonie dog". Toons var navnet på de små uinngjerete farmene, hvor åkerlappene lå ubeskyttet for den omkringbeitende buskap. Toonie dogs ble trenet opp til å holde inntrengerne borte. Kanskje er det noe av en "Toonie dog" i dagens hunder også, de vet å vokte ved straks å si ifra når en fremmed fot blir satt på "deres grunn".

De gamle Toonie dogs hadde også jobben med å drive kuene inn fra beitene når de skulle melkes. Denne hunden kunne gjete og den kunne vokte. Noe av dens vesen, størrelse og hurtighet gjenspeiler seg i et av dens andre gamle navn; "Peerie" eller "Fairy-dog" - alvehunden.

Kjært barn har mange navn, i dette tilfellet også mange raser å slekte tilbake til. Selv om opprinnelsen er meget vanskelig å oppspore er det klart at Collien har vært med i bildet. Det antas også at den norske buhunden spilte en betydelig rolle, da Shetlandsøyene fra år 1000 til 1468 var norsk koloni. Den skotske brukscollien skal på et tidliq tidspunkt ha kommet til øyene, likeledes antas det at islands- og grønlandshunder ble bragt dit av fiskere og fangstfolk. En "black and tan" (sort og brun) king charles spaniel skal ha "mønstret av " fra en besøkense yacht og spilt en viktig rolle i "Shelties make up". Og fra enkelte hold nevnes det også at pomeranian og papillon skal ha vært mulige innblandinger.

Antagelser på antagelser følger historikken til den lille collielignende gjeterhunden, hvor det betegnende uttrykkes at de innvandrende hunder nok gjorde mer enn å følge i helene på sine eiere.

Det barske klimaet ble imidlertid en av avlsveiviserne gjennom tidene og gjorde sitt til at bare de mest robuste førte rasen videre. Sauefarmernes ønske om en liten hund som var modig, intelligent og robust, gjorde at bruksegenskapene ble satt i høysetet. Meget viktig var også pelsen som nødvendigvis måtte være av en slik kvalitet at hunden kunne arbeide under alle værforhold. Den skulle tåle regn og snø, beskytte mot væte og tåle store temperatursvingninger.

I siste halvdel av det 18.århundre begynte sammenslåingen av de små "Toons" til større farmer. Shetlandsauene som tidligere hadde vært meget små ble avlet frem til en større type, og gjeterhundene fulgte etter hvert samme mønster. Alt oftere ble det benyttet hunder av en type mer lik border collie.

Selv om denne funksjonen for vår rase ligger mange år tilbake, er det fortsatt mange Shetland Sheepdog (sheltier) som fremdeles har gjeteregenskapen i seg. Den skal være godt bygget og kunne bevege seg mange timer i strekk.

[Nina]

Dvergschnauzeren

Sannsynligvis har denne rasen oppstått ved kryssning av schnauzer og små pinchere. Mulig har også Puddel hatt inflytelse. Den oppsto sannsynligvis i Tyskland tidlig på 1800-tallet.

Pinschere og schnauzere var oprinnelig såkalte stallhunder, viss viktigste oppgave var å holde muse- og rottebestanden nede. De ble derfor også kalt «rottehunder». Til en viss grad fungerte også disse hundene som gårdshunder, men i dag er de nok mest kjent for singe egenskaper som vakthunder.

Slik så dvergschnauzeren ut rundt år 1900. Da ble rasen kalt "Rottepincher"

[Tini]

Boston terrier!!!!

Opprinnelig en kamphund mot hunder og okser. Siden den gang har rasen blitt noe mindre, og gemyttet er tilpasset dagens samfunn hvor bostonterrierens hovedoppgave er å være selskapshund.

wææææ farlig liten hund.. hehe neida... snill som et lam.. Kan på mange måter sammenligne en mini stuegris..

Både på prompingen ( ikke så mye av nå da.. Riktig fòr), for gryntingen når hunden snuser noen ganger, for snorkingen osv osv

[charlotte]

Jaktretrieveren gjør alt sitt arbeid etter at fuglen er skutt, (unnatt toller) hvor stående fuglehund gjør forarbeidet med å spore den opp, ta stand, reise fuglen.

Jaktretrieveren skal når fuglen er skutt markere hvor fuglen falt, og huske antall og hvor de forskjellige falt og hente dem i den rekkefølgen de får beskjed om av fører. Den skal også søke etter fugl/vilt som ligger skadeskutt eller dødt som hunden ikke har sett falle (skjult markering), dette på 30x30 meter feltsøk. Den skal kunne ta dirigering av fører som kalles klokka, lyde forskjellige fløytelyder og samarbeide med andre hunder ute i felten. Jaktretrieveren har alltid vært og vil alltid være uunnværlig i fuglejakt pga dens gode nese og viltfinnerevne, arbeidsvilje og samarbeidsvilje.

Selv har jeg jakt-labrador.

[Guest Vicky]

aussien ble opprinnelig brukt til gjeting av kyr og sau. Nå i dagens Norge er den utstillingshund, familiehund også brukes den til noen enkle oppgaver som f.eks lydighet

[Maria]

I lange tider har den Portugisiske vannhundens viktigste oppgave vært å jobbe som apportør på fiskebåter. Dens oppgave i Portugal var å redde mannskap som hadde falt over bord, hente opp mistet garn, eller hente fangst. Den har også blitt brukt som en dyktig kaninjeger på land.

I dag holdes den for det meste som selskapshund, men brukes også til apporterende jakt, vakthund og tjenestehund. Den er en fin familiehund, og passer bra til trekk, spor og de fleste andre hundesporter. En allsidig rase.

Fra min egen hjemmeside

[Djervekvinnen]

Dobermann ble avlet opp til vokting, og som en tøff og sterk og uredd beskytter. Har etterhvert blitt veldig allsidig brukt, både innen politi og militær og nå i nyere tid det meste innen hundesport.

[Kristina]

I motsetning til navnet, er den "Gamle Engelske Sauehunden" (heretter kalt OES) ikke en gammel rase. Vi kan ikke følge rasen lenger tilbake enn ca. 200 år. Navnet ble gitt i 1893.

Mange raser av arbeidshunder ble avlet med tanke på arbeidet de skulle utføre og ikke for utseendet. OES er slik en naturlig rase.

Historieforskere har forskjellige meninger om opprinnelsen til rasen. Noen hevder at OES går tilbake til en himalaisk hyrdehund, en stor ulvelignende hund som skulle være opphavet til sheepdoggen ettersom det er noen likheter mellom rasene. En annen kandidat er den russiske sauehunden, en stor hund med likhet i type, pels og farge til OES. Herfra kan vi følge utviklingen gjennom Europa til Storbrittania. Hunden ble brukt til forskjellige arbeider i vekslende terreng og ble krysset med lokale hunder.

De ungarske rasene Puli, Commodor og Kuwasj, den polske Owechared, den franske Briard og den skotske Bearded Collie er alle raser med samme opprinnelse og samtlige har typiske gjeterhundstemperament og -karakter. Hundene ble avlet for egenskaper som intelligens, trofasthet, stedsans og en kraftlig kroppsbygning.

Det eldste bildet vi har av en OES-liknende hund er et maleri av Gainsbury fra 1771 som viser Hertugen av Buccleuch med armene rundt en OES(?). Et maleri fra neste århundre av Sidney Cooper viser et portrett av en hund som uomtvistelig er en OES.

OES ble brukt som arbeidshunder av gjetere og bønder som drev dyr til markedene, i sydøst England. De hadde liten interesse i hundens utseende, bare i arbeidseffektiviteten. Et av de første navnene til OES var "The Sussex Sheepdog". Andre alternative navner inkluderte: The Smithfield, Cotswold Sheepdog og Cur. Hundene arbeidet først og fremst med kveg og ble brukt til å drive budskapet til markedene. Hundenes talent og utholdenhet passet godt til å drive New Forest Ponies likeledes sauer til Smithfield market i London.

Doktor Edward Ker var en tidlig enthusiast som gjorde meget for å etablere populariteten til rasen. I 1897 skrev han om muligheten til at rasen kunne miste sin karakteristikk ved så meget inavl for å produsere mer glamorøse utstillingshunder. De største hundene synes å bli foretrukket for deres skjønnhet og styrke, mens gjeterene på den tiden brukte de mindre hundene ettersom de kunne bevege seg fortere.

The Wall Eyed Dog (glassøye):

De var stor overtro blant gjeterne og de valgte helst en hund med et brunt og et blått øye, the wall eyed dog. De forskjellige øynene dannet en vegg mot djevelen, og det ble trodd at disse hundene ikke ville bli blinde.

Kallenavn:

Bobtail, The Delux Dog, Barney, Labbetuss

Bobtail:

1. Navnet kommer fra den vanlige halekupperingen av OES. Det ble sagt at halen ble kuppert så bøndende ikke behøvde å betale skatt på sine arbeidshunder.

2. For å hindre at hundene jaget viltet til adelen.

3. Som sauer for renslighet.

4. Kanskje for å hindre skade av halen på heden der hundene arbeidet, i kratt og tornebusker.

Old English Sheepdog er nå en populær rase i mange land, som fremholder naturlige instinkter som gjeting og vakthold. Med den økende rovdyrbestanden i de nordiske land, hvem vet, kanskje den Old English Sheepdog vil igjen bli brukt til å vokte husdyr.

[Tini]

I motsetning til navnet, er den "Gamle Engelske Sauehunden" (heretter kalt OES) ikke en gammel rase. Vi kan ikke følge rasen lenger tilbake enn ca. 200 år. Navnet ble gitt i 1893.

Mange raser av arbeidshunder ble avlet med tanke på arbeidet de skulle utføre og ikke for utseendet. OES er slik en naturlig rase.

Historieforskere har forskjellige meninger om opprinnelsen til rasen. Noen hevder at OES går tilbake til en himalaisk hyrdehund, en stor ulvelignende hund som skulle være opphavet til sheepdoggen ettersom det er noen likheter mellom rasene. En annen kandidat er den russiske sauehunden, en stor hund med likhet i type, pels og farge til OES. Herfra kan vi følge utviklingen gjennom Europa til Storbrittania. Hunden ble brukt til forskjellige arbeider i vekslende terreng og ble krysset med lokale hunder.

De ungarske rasene Puli, Commodor og Kuwasj, den polske Owechared, den franske Briard og den skotske Bearded Collie er alle raser med samme opprinnelse og samtlige har typiske gjeterhundstemperament og -karakter. Hundene ble avlet for egenskaper som intelligens, trofasthet, stedsans og en kraftlig kroppsbygning.

Det eldste bildet vi har av en OES-liknende hund er et maleri av Gainsbury fra 1771 som viser Hertugen av Buccleuch med armene rundt en OES(?). Et maleri fra neste århundre av Sidney Cooper viser et portrett av en hund som uomtvistelig er en OES.

OES ble brukt som arbeidshunder av gjetere og bønder som drev dyr til markedene, i sydøst England. De hadde liten interesse i hundens utseende, bare i arbeidseffektiviteten. Et av de første navnene til OES var "The Sussex Sheepdog". Andre alternative navner inkluderte: The Smithfield, Cotswold Sheepdog og Cur. Hundene arbeidet først og fremst med kveg og ble brukt til å drive budskapet til markedene. Hundenes talent og utholdenhet passet godt til å drive New Forest Ponies likeledes sauer til Smithfield market i London.

Doktor Edward Ker var en tidlig enthusiast som gjorde meget for å etablere populariteten til rasen. I 1897 skrev han om muligheten til at rasen kunne miste sin karakteristikk ved så meget inavl for å produsere mer glamorøse utstillingshunder. De største hundene synes å bli foretrukket for deres skjønnhet og styrke, mens gjeterene på den tiden brukte de mindre hundene ettersom de kunne bevege seg fortere.

The Wall Eyed Dog (glassøye):

De var stor overtro blant gjeterne og de valgte helst en hund med et brunt og et blått øye, the wall eyed dog. De forskjellige øynene dannet en vegg mot djevelen, og det ble trodd at disse hundene ikke ville bli blinde.

Kallenavn:

Bobtail, The Delux Dog, Barney, Labbetuss

Bobtail:

1. Navnet kommer fra den vanlige halekupperingen av OES. Det ble sagt at halen ble kuppert så bøndende ikke behøvde å betale skatt på sine arbeidshunder.

2. For å hindre at hundene jaget viltet til adelen.

3. Som sauer for renslighet.

4. Kanskje for å hindre skade av halen på heden der hundene arbeidet, i kratt og tornebusker.

Old English Sheepdog er nå en populær rase i mange land, som fremholder naturlige instinkter som gjeting og vakthold. Med den økende rovdyrbestanden i de nordiske land, hvem vet, kanskje den Old English Sheepdog vil igjen bli brukt til å vokte husdyr.

Labbe labbe labbetussemann Kristina og Luna det var deres navn, de er ikke her, de kommer ikke mer, de reiste med en skute til amerika!

[Kristina]

Labbe labbe labbetussemann Kristina og Luna det var deres navn, de er ikke her, de kommer ikke mer, de reiste med en skute til amerika!

hæ?

[Jeampi]

Pommer er "selskapshunder" og avlet frem til det.

Men de stammer fra trekkhundene

Men jeg syns det er dumt hvis pomme eiere ikke bruker pommene til noe annet enn sofa puter. For de kan så utrooolig mye bedre enn det! Pommer kan brukes til ALT! Men det er litt vanskelig å bruke dem til trekk hund da( ) og til jakthund siden de ikke eier instinkter.

jeg har veldig lyst å lære Pito å apportere.

[Anne]

hæ?

Det er en barnesang

[Anne]

Rhodesian Ridgebacken:

Selv om hunden ofte blir kalt "løvehunden", ble den aldri brukt til å angripe løver, men oppførte seg som en vanlig støver: sporet og jaget storvilt, og ga los inntil jegerne kom til hest. Deres størrelse og veldige styrke var en god beskyttelse om de selv ble angrepet. Idag er de lojale vakthunder og selskapshunder.

Norfolk Terrieren:

Opprinnelig brukt til rottejakt. Norfolk terrieren er en uvanlig god selskapshund, godlynt og robust som den er. Den er også en fin vakthund, som vil bjeffe mot fremmede og ukjente lyder.

Hentet fra hundeboken min...

[Baby]

Mye av rasens forhistorie ble laget av John,- den første hertugen av Malborough. Hans hunder ble kalt Malborough Spaniels. De var noe større enn Cavalieren, og ble trolig brukt som jakthunder. De ble også høyt ansett som selskapshunder hos damene. Det er fortalt at en spaniel fulgte hertugen i slaget ved Blenheim, hvilket har gitt navn til den hvite og røde fargevarianten av rasen som idag kalles Blenheim.

[Calina]

Dobermann ble avlet opp til vokting, og som en tøff og sterk og uredd beskytter. Har etterhvert blitt veldig allsidig brukt, både innen politi og militær og nå i nyere tid det meste innen hundesport.

Legger også til at dobberen er en av de yngste rasene vi har - den ble godkjent som egen rase i 1865, da kun de sorte. de brune ble godkjent som rene året etter.

Dobberen er den eneste rasen som KUN er avlet opp til å passe på,og den kan passe på alt den blir satt til å passe,om det er eiers håndveske eller hele huset..Som nevnt skal den være frykløs,og går i døden for å vokte det den er satt til ,om det kreves.

[Tini]

Det er en barnesang

ja.. synger den i barnehagen.. heheh

[Anne]

ja.. synger den i barnehagen.. heheh

Vi også Jobber du i barnehage altså? Assistent?

[Tini]

Vi også Jobber du i barnehage altså? Assistent?

ja jeg jobber som assistent på små barna.. hihi morro.. barna mine er så nydelige.. hehe

[Ricco]

Schäferhunden var opprinnelig en gjeterhund for å passe buskap.

[Kine Helen]

mange myter rundt chihuahua..

men den ble brukt til rottejakt på mexikanske åkre:)

[Kristina]

Legger også til at dobberen er en av de yngste rasene vi har - den ble godkjent som egen rase i 1865, da kun de sorte. de brune ble godkjent som rene året etter.

Dobberen er den eneste rasen som KUN er avlet opp til å passe på,og den kan passe på alt den blir satt til å passe,om det er eiers håndveske eller hele huset..Som nevnt skal den være frykløs,og går i døden for å vokte det den er satt til ,om det kreves.

litt ot. Men hvordan setter man en hund til å vokte på forskjellige ting?

[Calina]

Hva mener du...? Hos dobberen ligger dette naturlig...-den "eier" hele verden,og den eierfølelsen trenger en kun å trigge littegranne.

det er en vakthund. Den passer på flokken sin naturlig,og dens eiendeler.

[Kristina]

Hva mener du...? Hos dobberen ligger dette naturlig...-den "eier" hele verden,og den eierfølelsen trenger en kun å trigge littegranne.

det er en vakthund. Den passer på flokken sin naturlig,og dens eiendeler.

'den kan passe på alt den blir satt til å passe'

derfor lurte jeg på hvordan man setter en hund til å passe på en spesiell gjenstand. hehe.