Gå til innhold
Hundesonen.no

Hun promper!


Recommended Posts

Blondie har begynt å prompe noe helt grusomt når hun ligger å sover :P .. Det lukter jo til å med værre av lille rottebikkja sine fjerter en det gjør av kjæresten min sin :( Hun får Royal Canin sitt valpefor for små raser.. Bør jeg bytte for eller er det helt vanlig at de promper sånn. .Ingen av mine tidligere hunder har prompet slik om ikke de var litt dårlige i magen. .men Blondie er helt fast og fin...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan prøve å bløte opp fôret (mye gass vil da slippe ut) eller du kan bytte fôr. Det er individuelt hvordan de reagerer på fôr, og selv om avføringen er fin, kan hunder få mye gass i magen og det er et tegn på at alt ikke fungerer optimalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hastet med å bytte for om det kun er promping som er problemet. Det kan komme av andre ting også. Forsøk, som Maren sier, å bløte opp foret. Det er klart at det kan være at hunden reagerer på foret på en eller annen måte, men da burde det liksom vært andre symptomer også.. F.eks. uvanlig avføring, mye dritt osv.

Hunder kan forresten få luft i magen om de spiser for fort.. Kanskje din gjør det?

Noen hunder promper faktisk mer enn andre også.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistenker foret jeg da.. min fiser grusomme fiser av royal canin! til og med kattene fiser av den, og lukten er nærmest identisk på hund og katt :P

(de får hundemat noen ganger når det er tomt for kattemat. spiser som en hest hele gjengen).

før du tenker på å bytte for kan du prøve å bløte opp maten som nevnt over :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har gått over til V&H.. Hun får litt RC tørt til frokost, men det er veldig minimalt hun spiser. Noen ganger blander jeg RC inn i V&H fordi hun rett og slett blir FOR hard og fast i magen av bare V&H.. men det beste av alt. .prompingen er borte.. Sånn nesten hvertfall.. hender det kommer litt, men myye skjeldnere og ikke av samme odør :lol::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte bare bidra med en liten prompehistorie:

Jeg har hobbyhøns, og de produserer jo egg, som kjent. Hundene mine får ofte rå egg, og magene deres er vant til det. Ikkeno' problem med gassing, altså. Jeg driver også og kjøper inn slakteavskjær i store mengder fra slakteri, og ellers fôrer jeg med Vom & Hundemat.

Men så hadde jeg etpar venninner m/hunder på besøk ei helg, og til sammen var det vel 8-9 hunder i huset, med stort og smått. En drøss med italienske mynder, et par salukier, og mine to sloughis. De fleste av disse var vant med V&H, men kun mine var vant med slakteavskjær og egg.

Dere skjønner hvordan dette ender, ikke sant...?

Jeg elsker å gi snadder til besøkende hunder, og de små iggisene var übermestere i tigging. De driver med hypnose, jeg sverger! Dessuten var det dårlig vær og ingenting å gjøre, så vi fyrte i peisen og koste oss med digg til oss menneskene, og digg til hundene. Jeg tror jeg knakk 10-12 egg som jeg pisket og ga dem, iblandet blodvann fra opptint slaktemat. De fikk også masse hjemmelaget, tørket kjøttgodis, og masse deilig talg.

Så gikk det noen timer...

Vi menneskene satt jevnt fordelt utover sofa og lenestol, med sovende hunder drapert over oss, under oss, ved siden av oss - overalt. Og så sa noen: "Åhfyttifa*n, hvem har prompa?" Sekunder senere istemte vi to andre: "Åh herre min GUUUUD!"

Lukta var ubeskrivelig. Fullstendig ut av denne verden ubeskrivelig! Og den kom fra en liten italiensk mynde! Kort tid etterpå kom det et "ekko" fra en annen hund, og før vi visste ordet av det satt vi inne i en grønn, etsende sky av dødelig gass fra flokken med lykkelig snorkende hunder. Eller var det nå egentlig snorking? Det var nesten umulig å skille snork fra promp, men etter lukta å dømme så kom "snorkelydene" oftest fra den bakerste enden av hundene.

Jeg sverger, jeg ble nesten bekymret for at gassen skulle ta fyr pga varmen i peisen!

Vi overlevde på et vis, ved hjelp av lufting og brenning av røykelsespinner, men vi har ennå behov for krisepsykiatri. Det var terror på høyeste nivå, og vi vil nok alltid ha sår på sjelen etter den horrible dagen vi ble ofre for biologisk krigsføring fra våre egne, kjære hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg befinner meg ikke i denne tråden fordi jeg er seriøst interessert i problematikken rundt tarmgassfremkallende for, men fordi jeg aldri har vokst fra prompehumor! Måtte innom for å se om noen sier noe gøy! :angry:

Hehe, godt å se det ikke bare er meg.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

*ler så jeg griner*

Jeg har flashbacks om dagen jeg, for gammelmannen var som ett middels gasskraftverk helt alene for seg selv hele livet (uansett for) - og han brukte å ligge under pulten min........ Nå har sønnen overtatt den rutinen og du verden så mye stygg lukt som kan komme ut av en så liten kropp...... det er tidvis alldeles grusomt......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie har begynt å prompe noe helt grusomt når hun ligger å sover :icon_redface: .. Det lukter jo til å med værre av lille rottebikkja sine fjerter en det gjør av kjæresten min sin :angry: Hun får Royal Canin sitt valpefor for små raser.. Bør jeg bytte for eller er det helt vanlig at de promper sånn. .Ingen av mine tidligere hunder har prompet slik om ikke de var litt dårlige i magen. .men Blondie er helt fast og fin...

Tia er helt lik. Hun promper når hun sover og når hun går ;) Jeg tror det er en slags valpegreie, pga dalmatineren min gjorde også det, men sluttet etter hvert ;) Nå vet jeg jo ikke hvor gammel Blondie er, men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tia er helt lik. Hun promper når hun sover og når hun går :icon_redface: Jeg tror det er en slags valpegreie, pga dalmatineren min gjorde også det, men sluttet etter hvert :angry: Nå vet jeg jo ikke hvor gammel Blondie er, men.

jeg har aaldri hørt min papillon prompe, og vi er oppi hverandre 24/7 ;) Men rape, det er han fæl med ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tia er helt lik. Hun promper når hun sover og når hun går :) Jeg tror det er en slags valpegreie, pga dalmatineren min gjorde også det, men sluttet etter hvert :P Nå vet jeg jo ikke hvor gammel Blondie er, men.

Blondie er 6 mnd. Var litt over 5 mnd da jeg skrev innlegget :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste sloughien min, Azaar (3 år), er en mester i å streeeeekke kroppen og prompe samtidig. Hver morgen, når han står opp, så stiller han seg med forbeina på gulvet og bakbeina oppi senga, og strekker seg så det knaker. Og promper.

Heldigvis lukter det ikkeno', men jeg skulle gjerne være foruten akkurat det synet rett etter å ha våknet: en beinete sloughirompe med "døra på vidt gap", en halvmeter unna hodet mitt.

Men jeg har sett verre ting, tro meg. Av en eller annen grunn så foretrekker begge sluggisene å ligge under dyna mi, inntil meg på hver side, med rompa mot hodeenden og hue ned mot fotenden. En morgen jeg våknet, lå Azaar på rygg med alle beina i været, omtrent som ei steindau flue, og halen slapt liggende på madrassen. Og det var mer enn bare halen som var slapp, for å si det sånn. Han var rimelig slapp i fjert-reima også. Så til de grader at jeg fikk assosiasjoner til å kikke inn i en mørk tunnel. Og ikke nok med det - neida. Inni tunnelen, der skimtet jeg - helt tydelig - en bæsj! Ææææægh!

Bikkja sov som en stein, men jeg bråvåknet rimelig kjapt. Djizes, den gutten må på do! Så jeg ristet liv i skrotten og heiv ham ut. Men bæsje? Nix! Ikkeno' sånt behov, tydeligvis. Faktisk gikk halve formiddagen før han gikk ut igjen.

Men det synet glemmer jeg aldri - dessverre. Det er virkelig en av de tingene jeg svært gjerne skulle ha slettet fra hukommelsen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

jeg fikk assosiasjoner til å kikke inn i en mørk tunnel. Og ikke nok med det - neida. Inni tunnelen, der skimtet jeg - helt tydelig - en bæsj! Ææææægh!

*klippet*

Men det synet glemmer jeg aldri - dessverre. Det er virkelig en av de tingene jeg svært gjerne skulle ha slettet fra hukommelsen!

:icon_redface::)

Det minner meg om en historie fra en av mine bekjente. H*n hadde alltid sin kjære whippet i sengen, med hodet godt plantet i armene hennes, og hver morgen fikk den et godmorgenkyss på truten. Men en morgen hadde whippen snudd seg...

Som vanlig snudde eier seg og ga sin elskede det sedvanlige godmorgenkysst midt på truten......ehhh, nei, denne gangen ble det midt i "ROSA".

Gjett om h*n fikk beina skikkelig i gir, spratt ut på badet og bokstavelig talt vasket munnen med såpe og vann mens brekningene kom i 100...Vedkommende var nøye med å gni søvnen ut av øyene FØR neste godmorgenkyss for å være helt sikker på at det havnet der det skulle :)

En annen "prompe"-historie. En vakker ærverdig salukiDAME satt pent og stille på gulvet da hun oppdaget at det "buldret" under henne fra den delen hun satt på. Hun reiste seg opp og snudde seg forundret som om hun lurte på hva i all verden dette var for noe. Så kastet hun på de lange ørene sine og så nedlatende på meg, "du trodde vel ikke det var meg?", og skred videre som den DAMEN hun var, fullstendig uberørt av situasjonen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

* Ler så jeg griner * :icon_redface::)

Lurer virkelig på hva "normale" (les ikke-hundemennesker) hadde trodd om oss hvis de hadde litt på denne siden!

Her koser vi med rumpene på hundene våre :rolleyes:

Har forresten selv en slik "snuende" whippet, så hver morgen våkner jeg med hue i ræva for å si det litt bokstavelig :)

Har heldigvis sluppet unna de værste gasslekasjene da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler så jeg griner*

Jeg har flashbacks om dagen jeg, for gammelmannen var som ett middels gasskraftverk helt alene for seg selv hele livet (uansett for) - og han brukte å ligge under pulten min........ Nå har sønnen overtatt den rutinen og du verden så mye stygg lukt som kan komme ut av en så liten kropp...... det er tidvis alldeles grusomt......

Nå satt jeg her og trodde det var sønnen din som lå under pulten din og prompa. Kanskje det er snakk om en liten baby, tenkte jeg, men hvorfor legger hun babyen under pulten? Måtte lese tre ganger før jeg forsto. Begynner visst å bli trøtt ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sitter jeg i fred og ro en torsdagskveld og surfer på internett, drikker Pepsi Max, spiser tacochips og koooser meg. Azaar ligger paddeflat på det ene gulvteppet (ingen hunder er flyndreflatere enn mynder som ligger på siden!), og Bahij har parkert på en hundepute ved på gulvet siden av pc-en. Alt er fred og fryd, og det eneste jeg hører av lyder er summingen av pc-en og den fjerne duren av vaskemaskinens sentrifugeprogram på badet.

Så hører jeg en vag, merkelig lyd: Pssssssshhhhhhhh........

Hæ? Var det en gren fra rosebuskene som svisjet mot vinduet? Det blåser ute, og jeg ser de høye, eldgamle Hurdalsrosebuskene svaie utenfor stuevinduet. Men lyden virket som den kom et annet sted fra.

Pssssssssshhhhhh......

Åjavelja! Her fjertes det! Hvem som er synderen er uvisst, for begge sluggisene sover som steiner.

Så kommer lukta. Smyyyygende. Åh, takk skal dere f**nmeg ha! En sursøt lukt, ikke akkurat nese-etsende, men definitivt noe jeg helst ikke vil belemres med når vi går og legger oss om litt. Jeg kjenner igjen lukta, også: det er tydelig resultatet av de svinetungene de fikk til kveldsmat for etpar timer siden. Pussig hvordan en fjert av og til kan inneholde gjenkjennbare elementer av maten som forårsaket den.

Jeg hadde egentlig tenkt å køye snart, men nå spørs det. Skal jeg gamble på at de er ferdig med smygfjertingen? Eller skal jeg vente en time til, så jeg slipper å risikere at nese-forulempende dunster kommer snikende opp fra herrene under dyna? Å forlange at de skal ligge noe annet sted er ikke noen opsjon, det vet alle som eier mynder.

Sniff-sniff! Usj! Jeg tror jeg drøyer køya litt til, jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempemorsomme historier! :D

Her i huset er det mellompuddelhannen min som "dreper" oss. Uheldigvis elsker han å ligge ved beina mine, eller ved siden av senga mi om natta. Han har noen dødelige og helt lydløse fjerter.

Verste jeg har opplevd var da de jeg hadde vært på besøk hos, hadde fòret ham med rå broccoli og utstyrt ungene med en stoooor pose pistasjenøtter. Da vi skulle reise hjem om kvelden (fem timer i bil) begynte terroren. Ungene sa fra "lukk opp vinduet", men Akira sov søtt og fjertet illeluktende stinkbomber hele turen :)

Alle hundene spiser rått fòr (selv om valpene får ett måltid med tørrfòr enda). Akira fjerter stinkende lydløse bomber. Aliza derimot har masse lyd, men aldri lukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempemorsomme historier! :D

Her i huset er det mellompuddelhannen min som "dreper" oss. Uheldigvis elsker han å ligge ved beina mine, eller ved siden av senga mi om natta. Han har noen dødelige og helt lydløse fjerter.

Verste jeg har opplevd var da de jeg hadde vært på besøk hos, hadde fòret ham med rå broccoli og utstyrt ungene med en stoooor pose pistasjenøtter. Da vi skulle reise hjem om kvelden (fem timer i bil) begynte terroren. Ungene sa fra "lukk opp vinduet", men Akira sov søtt og fjertet illeluktende stinkbomber hele turen :P

Alle hundene spiser rått fòr (selv om valpene får ett måltid med tørrfòr enda). Akira fjerter stinkende lydløse bomber. Aliza derimot har masse lyd, men aldri lukt.

Hihihi! Åh, stakkars dere! Å sitte i bil blir omtrent som å lide i en hermetikkboks! :P

Det er rart hvordan hunder reagerer forskjellig på den samme maten. Mine to hunder er av samme rase, og de spiser nøyaktig samme maten, men det er Azaar som promper mest. Heldigvis er det som regel luktfri gass, men likevel. Han kan ikke gå ned fra et møbel uten å strekke seg og fjerte.

Det må forresten tillegges at mine to herrer ikke var de eneste som gasset i natt. Jeg var visst ikke helt uskyldig, jeg heller, etter all tacochips-spisingen i går kveld... :) Måtte ha vinduet på vidt gap hele natta!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...