Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan en hund være glad i sin eier?


Wheaten terrier

Recommended Posts

Skrevet

selvfølgelig er dem det.. man ser jo det når du møter hunden din at den blir glad. hunden gjør det som lønner seg for den.. det lønner seg for hunden å være glad i eieren sin..

hunden biter ikke den hånden som mater den vøtt

Skrevet

Vanskelig spørsmål.. Men en hund kan iallefall være knyttet til eieren sin, selv om jeg ikke helt vet om "er glad i" følelsen finnes for hunder.. (vil helst at den skal finnes da:P )

Skrevet
selvfølgelig er dem det.. man ser jo det når du møter hunden din at den blir glad. hunden gjør det som lønner seg for den.. det lønner seg for hunden å være glad i eieren sin..  

hunden biter ikke den hånden som mater den vøtt

Kanskje det ikke er derfor den blir glad, kanskje den blir glad fordi du endelig har kommet hjem altså at den ikke er alene lengere

Skrevet

Kanskje det ikke er derfor den blir glad, kanskje den blir glad fordi du endelig har kommet hjem altså at den ikke er alene lengere

Ero er glad når vi kommer hjem, uansett om det har vært noen hjemme sammens med han eller ikke. Tror hundene får et forhold til sin eier, men det er vanskelig å si om de blir glad i en siden vi ikke kan lese hundenes tanker.

Skrevet

Jeg tror ikke de er glad i på den måten vi er glad i dem.. De er hengivne ovenfor oss fordi vi gir dem mat, turer, lek og godt. Når jeg kommer hjem etter skolen er Mona glad fordi hun får komme ut, hun får selskap, og hun får mat.

Men jeg tror ikke de føler kjærlighet altså..

Skrevet

vanskelig spørsmål, man vil jo gjerne tru at hunden din er glad i deg, og på en måte er de vel det. men kanskje mest fordi du er den personen hunden har knyttet seg mest til etter valpekassa. da den ble solgt tok vi på en måte over rollen som mor. men hva får en hund til og komme til deg, når den vet du ikke har gobit, og når du ikke har ropt den inn, hva får da ask til og alikevell komme løpende tilbake til meg, selv etter at jeg har sluppet han løs? hmmm...man kan gruble seg grønn..!

Skrevet

Jeg tror ikke hunder føler kjærlighet. De er egoistiske, og gjør ikke noe for eieren bare fordi hunden er glad i eieren, slik vi gjør for andre mennesker.

Men jeg mener helt klart at hunden er knyttet til eieren. Vi gir hundene kos, mat, oppmerksomhet, tur, trening og lek.

De første ukene vi hadde Tinka var hun veldig glad i alle folk. Om de het Stræte eller Olsen til etternavn spilte liten rolle, mennesker var morsomme uansett. Nå blir a mer glad for å møte noen i familien enn å møte en vilt fremmed person. Aller mest glad blir a for å se meg, og det tror jeg er fordi det er jeg som holder på mest med henne når det gjelder både mat, kos, tur, trening og leik.

Skrevet

Tror vi har lett for å tilegne hunden menneskelige egenskaper jeg! Jeg tror at Nemi blir ivrig og lette når jeg kommer hjem, siden de er flokkdyr og ikke liker å være alene. Men kjærlighet.... hmmm... jeg tror ikke det kan kalles det, selv om jeg later som! :wink:

Skrevet

Hmm.. Jeg vil ikke gruble over det, enn blir bare trist. :)

Vi tilegner hunden menneskelige egenskaper som å være glad i noen.

Men jeg liker fortsatt å tro at Diego er glad i meg, selv om det kanskje bare er i hodet mitt.. :) :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Var ingen av dem fine?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...