Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan en hund være glad i sin eier?


Wheaten terrier

Recommended Posts

Skrevet

selvfølgelig er dem det.. man ser jo det når du møter hunden din at den blir glad. hunden gjør det som lønner seg for den.. det lønner seg for hunden å være glad i eieren sin..

hunden biter ikke den hånden som mater den vøtt

Skrevet

Vanskelig spørsmål.. Men en hund kan iallefall være knyttet til eieren sin, selv om jeg ikke helt vet om "er glad i" følelsen finnes for hunder.. (vil helst at den skal finnes da:P )

Skrevet
selvfølgelig er dem det.. man ser jo det når du møter hunden din at den blir glad. hunden gjør det som lønner seg for den.. det lønner seg for hunden å være glad i eieren sin..  

hunden biter ikke den hånden som mater den vøtt

Kanskje det ikke er derfor den blir glad, kanskje den blir glad fordi du endelig har kommet hjem altså at den ikke er alene lengere

Skrevet

Kanskje det ikke er derfor den blir glad, kanskje den blir glad fordi du endelig har kommet hjem altså at den ikke er alene lengere

Ero er glad når vi kommer hjem, uansett om det har vært noen hjemme sammens med han eller ikke. Tror hundene får et forhold til sin eier, men det er vanskelig å si om de blir glad i en siden vi ikke kan lese hundenes tanker.

Skrevet

Jeg tror ikke de er glad i på den måten vi er glad i dem.. De er hengivne ovenfor oss fordi vi gir dem mat, turer, lek og godt. Når jeg kommer hjem etter skolen er Mona glad fordi hun får komme ut, hun får selskap, og hun får mat.

Men jeg tror ikke de føler kjærlighet altså..

Skrevet

vanskelig spørsmål, man vil jo gjerne tru at hunden din er glad i deg, og på en måte er de vel det. men kanskje mest fordi du er den personen hunden har knyttet seg mest til etter valpekassa. da den ble solgt tok vi på en måte over rollen som mor. men hva får en hund til og komme til deg, når den vet du ikke har gobit, og når du ikke har ropt den inn, hva får da ask til og alikevell komme løpende tilbake til meg, selv etter at jeg har sluppet han løs? hmmm...man kan gruble seg grønn..!

Skrevet

Jeg tror ikke hunder føler kjærlighet. De er egoistiske, og gjør ikke noe for eieren bare fordi hunden er glad i eieren, slik vi gjør for andre mennesker.

Men jeg mener helt klart at hunden er knyttet til eieren. Vi gir hundene kos, mat, oppmerksomhet, tur, trening og lek.

De første ukene vi hadde Tinka var hun veldig glad i alle folk. Om de het Stræte eller Olsen til etternavn spilte liten rolle, mennesker var morsomme uansett. Nå blir a mer glad for å møte noen i familien enn å møte en vilt fremmed person. Aller mest glad blir a for å se meg, og det tror jeg er fordi det er jeg som holder på mest med henne når det gjelder både mat, kos, tur, trening og leik.

Skrevet

Tror vi har lett for å tilegne hunden menneskelige egenskaper jeg! Jeg tror at Nemi blir ivrig og lette når jeg kommer hjem, siden de er flokkdyr og ikke liker å være alene. Men kjærlighet.... hmmm... jeg tror ikke det kan kalles det, selv om jeg later som! :wink:

Skrevet

Hmm.. Jeg vil ikke gruble over det, enn blir bare trist. :)

Vi tilegner hunden menneskelige egenskaper som å være glad i noen.

Men jeg liker fortsatt å tro at Diego er glad i meg, selv om det kanskje bare er i hodet mitt.. :) :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...