Valp vil ikke gå turer, trenger råd.

[Lars H.]

Oi, dette ble veldig langt og sikkert for speiellt interesserte, men ville virkelig satt pris på noen innspill

Har en 12 uker gammel Fransk Bulldog tispe som gir meg litt hodebry med å ville ut.

Problemet er at hun sitter på rompa, evt. ligger flat med alle ben rett ut og ser på meg eller bare vimser blikket på alt mulig annet enn meg.

Noen ganger piper hun, men dette er ikke så ofte. Skjelver gjør hun så fort det blir mindre enn 10+ ute .

Slipper jeg båndet eller har hun løs, kommer hun 1 meter bak meg, uansett hvor vi går og hvor plent hun nekter å gå til det stedet i bånd, og virker ikke da skremt eller veldig redd.

Stopper jeg opp for f.eks belønne at nå var du flink og gikk 3 meter uten å sette deg ned, gjør hun akkurat dette.

Selv om jeg prøver å få bøyd mine stive 184cm ned og gi godbit i fart, stopper hun opp og setter seg ned.

Har også prøvd å slippe godbiter foran henne når hun er flink å gå, men disse vimser hun rett forbi uten hverken å se eller lukte som regel, og finner hun dem, så ja da setter hun seg ned igjen.

Hun virker heller ikke å være spesiellt gira på godbiter og når hun virkelig har bestemt seg at hun ikke vil gå er hun ikke interessert i å ta den en gang.

Leker har jeg testet ut baller, draleker og pipeleker, men ingenting er spennende når man er ute, og hun ser ikke en gang på de. Inne er de derimot veldig spennende.

Jenta er ikke veldig kosete av seg heller, og spesiellt ikke ute, så denne form for belønning skrinla jeg ganske fort.

Møter vi andre hunder, små barn, biler eller folk, skal hun løpe bort og hilse, mens halen går som en hjulvisp og hun hopper og spretter av glede. Og selv om hun kan skjelve litt etter biltur til dyrlegen f.eks, fikk hun skryt for å virke trygg og rolig når vi var der inne. Er vi på besøk til andre er turen forferdelig, mens å være inne hos andre virker like komfortabelt som hjemme nærmest, og er på ingen måte redd eller utrygg hva jeg kan se.

Hun har både halsbån og sele, men har brukt sele da halsbåndet traff et ømt punkt tydeligvis som automatisk gjorde at enhver bevegelse fikk bakbenet til å komme opp og frem for å klø.

Slik er det når man koser også, og hun virker ikke til å plages nevneverdig selv av å ha på hverken sele eller halsbåndet, og bruker det gjerne inne også.

Ikke virker hun skremt av selve båndet heller, så får meg liksom ikke helt overbevist om at det er redsel for båndet, selv om hun kommer fint uten. (min dyrleges teori).

I det siste har jeg vært litt mer utålmodig med henne og ikke latt henne får lov til å sette seg ned hele tiden, ved å forsiktig løfte henne opp på bena etter selen.

Gir også en "kom hit" kommando og gir et lett trekk i båndet et par sekunder senere, mens jeg begynner sakte å bevege meg igjen.

Dette har gjort til at vi kommer oss til plassen jeg har satt som "mål", som er en fotballbane hvor hun løper fri og vi leker med pinner osv, og da er hun helt i 100.

Løper rundt og sklir ned bakker på magen, mens hun grynter og noe som høres ut som latter eller noe. Uansett virker hun til å ha det veldig gøy hver gang vi er der, og det er 200 meter fra inngangsdøra, så jeg valgte det som et realistisk mål.

Turene frem og tilbake varierer fra mellom 20 min når jeg er utålmodig som nevnt over, til en time eller to om jeg skal vente ved å snu ryggen til osv, selv om helt klart turen hjem med sliten frøken går endel raskere når hun først skjønner hvor vi er på vei.

Problemene mine med alt dette er at Rimi ligger 1000 meter bort i veien, og jeg er enslig med tomt kjøleskap og en samvittighet som tilsier at jeg bruker opp vennetjenester i en fart om dagen.

Glad som jeg er for all hjelp fra disse, skulle jeg jo veldig gjerne hatt med nurket frem og tilbake, så jeg kunne i hvertfall fått den friheten tilbake igjen.

Vi har så smått begynt på å være alene, men vi er på 5 minutter stadiet enda, så jeg har ikke hjerte til å bare gå den halvtimen det tar frem og tilbake.

Hele denne utålmodihets greia sliter litt på det samme hjertet, og det er vel her problemet ligger.

Så hva sier folket?

Bruke utålmodighets opplegget og bare trekke hun med seg når hun protesterer og belønne og rose masse nå hun går, eller la hunden få bestemme hele utviklingstempo selv og ikke ha faste mål for hvor man skal nå?

Vet jo også at jeg har en rase som er kjent for å være sta, og jeg er litt usikker på hvor langt jeg skal la denne staheten få utvikle seg også..

[bardmand]

Gratulerer med valp!

Små valper vil instinktivt ikke bevege seg for langt bort fra hjemmeterritoriet - fornuftig nok, når man tenker over det. De bør holde seg hjemme mens mamma er ute på jakt, ellers er det lett å utsette seg for fare. Valpen din er veldig ung. Ikke press henne, ikke stress for mye med å gå langt hjemmefra til å begynne med. Hun er jo en liten hund, om du ikke har bil og kan kjøre til butikken: Bær henne. Det samme gjelder lekeområdet. Etter hvert vil hun helt av seg selv være med på å gå lengre vekk fra hjemmeterritoriet. Ingen grunn til å stresse med det.

Lykke til!

[Lars H.]

Jeg glemte å nevne det ja..

Hun virkelig ikke liker å bli løftet/båret og jeg jobber med dette mye inne om dagen med godbiter og lek.

Men bærer jeg henne med meg har jeg en skjelvende jente som etterhvert blir ganske så hysterisk i armene:/

Når jeg da setter henne ned er hun helt utafor og bare skjelver og sitter på foten min.

Men takk for tipset, var nok hva jeg føler er mest rett selv.

[Sanne]

Hm.. Synes det høres merkelig ut jeg da Når lundehunden min var valp, så elska han å være ute. ble gjerne med på en tur. Har ikke hørt om mange hunder som er SÅ sta heller. Faktisk ingen som har vært så sta. Bichonen vår var ganske sta, men han ble i det minste med på turen da.

Valper liker jo å utforske.. Og som du sier, den løper tulling når du kommer på fotballbanen.. da er det rart at det skal være pga at den ikke vil forlate territoriet, for den liker jo helt klart fotballbanen..

[deermountain]

Vel, har du prøvd å la henne ha på seg en hundegenser? (jeg veit at mange kuer seg for å sette på dyr klær, men småtasser med kort pels fryser lett).

Med gåing... Prøv å gjøre deg til "lokkemat" (misforstå meg rett)... Hopp bortover, lag lyder, fang hennes interesse. - Få henne til å ha LYST til å følge deg.

Du kunne eventuelt bundet fast godis eller noe som lukter namnam i et snøre og holdt det foran henne?

Noen er sikkert uenige med meg, men det viktigste er vel at lillefrøkna rører på seg og blir trygg?

Gratulerer med valp forresten!

[Tab07]

Vi hadde litt av det samme problemet da vi skulle begynne med bånd også. Ikke i like stor grad, men allikevel det var et lite problem. Vi passet en annen voksen hund uken etter vi hadde begynt med båndtrening, og da vi gikk sammen den var det ikke noe problem. Valpen gikk glad og stolt fremover og nesten dro i båndet, for det var så gøy. Da vi leverte tilbake hunden vi passet en uke senere var det ikke noe problem lenger å gå i bånd. Så mitt tips er å gå tur sammen noen andre med hund. Det funket ihvertfall veldig bra for oss

[bardmand]

Det siste rådet synes jeg høres fornuftig ut. Ellers er verken du eller jeg alene om å ha små valper som ikke vil forlate territoriet - om ikke alle valper er slik, er det i hvert fall flere tidligere tråder her på Dyresonen som tyder på at det slettes ikke er uvanlig.

Valpen din høres uansett ut som en dame med egne meninger. Det er de beste, spør du meg... Med mye humor og tålmodighet (fra din side) kommer dere nok til å få mye moro sammen!

[Lars H.]

Merker selv hun blir tøffere etter møte med andre hunder og hun blir veldig leken med en gang uansett hund.

Så var det hvem man går med da igjen. Ikke er jeg veldig sosial av meg og ikke kjenner jeg noen i slik nærhet til meg som har hund. Naboer som har hund virker til å være toppdreserte jakthunder som jeg føler meg litt malplassert om å spørre om slikt.

Det tempoet de har ned mot veien ville jo blitt for mye selv for meg. hehe

HÅ!: Dama har full militærdrakt hun, men jeg tenker da at når vi kan kaste jakken burde hunden klare dette også.

Om den ikke klarer +10 uten klær vil den jo ikke overleve 20 blå i nærmeste fremtid heller tenker jeg??

[Renate A]

Vi kan gå turer sammen, eller vi kan møtes en gang du er hos Kai også kan vi trene litt sammen, hvis du vil?

Chicka er veldig glad i små valper

[helle]

Det tok lang tid før valpen min ville gå turer. Det hadde gjerne noe med at det regnet i cirka 2 mnd i strekk etter jeg fikk henne Men uansett, nå elsker hun å gå turer Så kan godt være at hun bare syns det er skummelt, og at det bedrer seg automatisk etter hver som hun blir eldre.. Hun er jo bare en liten beibi nå.

[Lars H.]

Vi kan gå turer sammen, eller vi kan møtes en gang du er hos Kai også kan vi trene litt sammen, hvis du vil?

Chicka er veldig glad i små valper

Ja veldig gjerne, men så var det dette med å komme seg frem og tilbake uten å lage nervevrak av småen på turen.

Sist gang jeg forsøkte opp til dere, da vi traff på hverandre var hun helt stressa da hun kom hjem og tok en stund å finne roen.

Tok det litt som et signal om at bussturer kanskje var litt voldsomt, selv på armen.

Har jeg bil så går det bra opp til dere, men det er desverre ikke ofte jeg har den luksussen:/

[Renate A]

Men jeg og Chicka kan møte dere oppe hos dere en dag også vi

Tror ikke du skal bli bekymret, hun er liten jente i stor verden og trenger bare å venne seg til verden

Og når vinteren kommer så blir hun gradvis mer og mer vant med kulden, det blir ikke plutselig -20grader og fryser hun masse så får du heller gå litt mindre turer når det er så kaldt

[Lars H.]

Ja seff skal ikke jeg være pådriver for lange turer når gradestokken blir veldig blå om ikke hun ønsker det. hehe

Men når det er nesten 15 grader på stokken lider man ingen nød uansett vel??

Tar gjerne besøk så ofte som mulig jeg R. Skulle hatt en hårstuss mens vi er inne på det

[Renate A]

Hårklipp og trening av hund, snakk om å slå to fluer i en smekk

[Cloudberry]

Jeg har ikke fryktelig mye erfaring, men kan fortelle deg hva jeg tror

Valpen vår var også veldig lite interessert i å gå noe sted den første måneden vi hadde henne, og skalv når vi var ute (men dette var i desember da..). Nå er hun ni måneder og hopper rundt av glede når vi finner frem tursela. Jeg tror dere bare skal ta tiden til hjelp. En liten valp trenger ikke så mye mosjon, og om hun ikke vil gå noe særlig, kan dere heller bare stoppe og leke litt isteden. Det er som sagt over her veldig naturlig at hun er usikker på å gå for langt fra hjemmet. Vår instruktør på valpekurset sa at man kunne reise et sted med bil, slik at hun ble trygg på å være ute mange forskjellige steder, og da ikke ville finne det like skummelt å gå hjemmefra. Jeg ser du ikke har den muligheten, men kanskje dere kan bruke litt tid på å være bare utenfor hjemmet, leke og kose dere der, og gå gradvis lenger bort?

Med tiden er jeg sikker på at hun blir en turglad hund, som alle andre

Gratulerer med valp forresten, fransk bulldog er kjempeskjønne!

[Lars H.]

Tusen takk for gode tips og råd.

Nå er vi 90% av tiden våres i hagen utenfor leiligheten der vi bor, og ettersom hun virker til å smelte de fleste hun kommer borti har jeg ikke fått noe pes med regelverket om båndtvang her inne heldigvis.

Vet dog at noen av naboene har reagert på andre, noe større valper tidligere, så liker egentlig ikke å bruke den plassen hele tiden selv, om Zelda tydeligvis synes den er helt super.

Masse unger er det der også å leke med, så vi har det masse gøy der altså.

Problemet er at jeg er enslig og dermed litt avhengig av å ha med meg hunden når jeg gjør saker og ting.

Når jeg har bil kjører vi steder og leker i vannkanten e.l, men skal jeg ta det i hundens tempo er jeg låst til hunden finner ut noe annet, for bil har jeg veldig sjelden.

Når man også er sulten og kjøleskapet er tomt blir det et overhengende problem, hehe, men den saken løste seg nå heldigvis grunnet snille venner, igjen!

[Guest Belgerpia]

Jeg skjønner jo at jeg er en særdeles lite forståelsesfull og snill valpeeier Men altså, jeg har en 8 uker gammel valp som reagerte omtrent som ei hysterisk kjærring når han hadde halsbånd på for første gang, det var en hyling utav en annen verden (sånn dødsangsthyl som bare valper kan prestere) pesing, skjelving og kløing utav en annen verden.

Å gå med båndet var helt uaktuelt - da kasta han seg i alle retninger og fikk helt noja når han satt fast og det butta......

Hva gjorde jeg? Stod rolig til "f..nskapen" begynte å tenke seg om litt og det gikk opp for han at han ikke kom til å dø, før jeg bare traska avgårde med valpen på fire stive bak - det tok nøyaktig 10 sekunder og han har gått pent i bånd siden........ Han har ikke fått en godbit eller noe får å gå heller. Gå i bånd er noe han bare må finne seg i, og vi går dit jeg vil - punktum *ler* Nå er han så flink atte - det skal vel tillegges da at han faktisk for det meste går løs både her hjemme og når han er med, men om båndet er på så trasker han fornøyd avgårde i fartsretningen i båndets lengde foran meg.......

Hvor vil jeg?

Slutt å dill! Begynn å behandle valpen som en hund og ikke som porselen - dess mer fjollete du er med valpen dess mer usikker vil den bli - være selvsikker og trygg, dropp godbiter, lokking luring - gå på tur - den kommer garantert til å flytte på bena av seg selv ganske kjapt om du lar være å lage ett problem av det..... *ler*

Forøvrig lurer jeg på om dette er en sånn rasetypisk greie, må le - men det er ei dame med en FB som passerer jobben innimellom - og hun sleit med å få dyret til å gå i det store og det hele - en dag kom de i fint driv og da sa dama "kan ikke stoppe i dag jeg, for nå går hun" - Jeg lo så jeg grein......

Så slutt å spørre valpen om det passer, og slutt å lag problemer utav ting som burde være uproblematisk, dess mer du styrer med ting nå dess værre blir det å få orden på hunden.

Skal du løfte henne så løft henne, drit i at hun skjelver - løft henne dit du vil ha henne - sett henne ned og fortsett med det du hadde tenkt å gjøre.

Skal du gå, gå - hun kommer ikke til å skrubbe mer enn noen få meter så lærer hun det......

Beklager om jeg virker krass - men det er ikke hunden som lager problemene det virker på meg som om du skaper dem for henne ved å lage mye styr utav ingenting.

[Lars H.]

Jeg prøvde å bare gå en gang og da kom hun etter på ryggen uten å virke til å prøve å snu seg.

Vet ikke om jeg prøver igjen på asfalt med det første;)

Men at jeg duller og sikert lager masse unødvendig styr har du helt sikkert rett i, jeg bare prøver å finne en metode som ikke kommer til å bli oppfatett som dyrplageri av naboer også da.

Ser jo virkelig hunden mistives under så sterk tvang som du beskriver her..

[Tab07]

Den må jeg si meg veldig uenig i Belgerpia. Jeg hadde også en valp som ikke hadde så lyst til å gå fremover da vi begynte med bånd. Og det kunne virkelig ikke falt meg inn å gjøre det på den måten du beskriver. Kall meg gjerne dillete og dullete, men jeg hadde virkelig ikke klart å bare dra med meg lille valpen min når jeg synes det virket som han var redd. Det finnes andre litt hyggeligere måter å gjøre det på, som å la valpen få tid på seg. Eller kanskje en annen hund som kan hjelpe valpen med å bli trygg.

Men selvfølgelig, det er opp til en selv hvordan man vil oppdra valpen sin og alle må finne den måten de syns passer best.

[bardmand]

Jeg synes det er litt dillete å være så oppsatt på at en liten valp må gå tur i bånd at man må dra den med seg, jeg da.

[Cloudberry]

Men når valpen står på alle fire og stritter imot så godt den bare kan så er det jo ikke valpeeier som "lager problemet"? Problemet er jo at valpen ikke vil gå og valpeeier ikke vet hvordan han skal håndtere det. At du hadde en annen, mer rett-frem-løsning er jo fint det, men det er løsningen som er enklere, ikke "problemet". I mine øyne

Forøvrig er jeg enig, og det var også rådet vi fikk fra instruktøren, at det er ikke hunden som skal bestemme hvor dere skal gå eller om dere skal gå i det hele tatt. Det virker jo også som at hun er trygg på hjemmemiljøet sitt, så da kan dere helt sikkert prøve litt mer og mer unna. Rådet vi fikk var å stå med båndet stramt og se en annen vei (den veien dere skal). Det er en skikkelig tålmodighetsprøve, vi sto gjerne i ti minutter og venta. Med tid og stunder forsto hun at det ikke var hun selv som bestemte, og tassa etter. Lenger og lenger

Kan virke som jeg motsier meg selv her, med at jeg sa ista at dere kunne stoppe om valpen ikke ville mer. Med det mener jeg jo ikke bom-stopp midt på veien, men at dere går videre noen meter dit det kan passe å leke. Eventuelt snu og gå hjem, men at valpen faktisk går selv. Helt enig med Belgerguri i at du ikke må gjøre stor greie utav at hun er usikker, men jeg synes at man kan fint ta det littegranne mer gradvis enn hun gjorde da.

Må bare presisere at jeg har min aller første hund som bare er 9 mnd ennå, så jeg mener ikke noe bastant eller at den ene metoden er bedre enn den andre, jeg bare forteller min oppfatning

[Sanne]

Jeg må si meg enig med deg belgerpia... Med bichonen vår så gikk vi bare. samme om han søyt eller ikke. det skal sies at han søyt hele tiden til alt som omhandlet å være ute.. Men plutselig så snudde det og siden den dag er det beste han vet å gå tur.

[Sanne]

Bichonen strittet ikke imot altså. han bare klaget i et sett..

[Lars H.]

Så jeg skal overse mistrivsel hos hunden og bare peise på til jeg føler det er bra?

Som sagt tidliger har jeg løftet henne i selen så hun ikke får rompa nedi, og gitt henne et par sekunder på seg etter kommando for å begynne å gå selv før hun lett blir dratt med videre og hun kommer jo etter på et vis.

Noen ganger går hun problemfritt et stykke for så plutselig finne ut at her vil jeg bli.

Skal jeg bruke trikset med stramt bånd og ryggen til bruker jeg 2 timer på 100-200 meter, og har gjort slik fra jeg fikk henne frem til for en ukes tid siden. ca 3 uker blir det vel uten tegn til noe resultat.

Å bare gå uten mer tanke på det funker bare ikke da hunden kommer slepende etter på rygg i båndet, og jeg lurer på hva folk ville tro om de så noe slikt.

Jeg vet at jeg ville reagert om jeg så en valp blir dratt etter ryggen bortover asfalten.

[Sanne]

selvfølgelig skal du ikke overse mistrivsel hos henne. Og du er jo i en vanskelig situasjon siden hun legger seg på ryggen... Skjønner du er fortvilet.. Høres kjipt ut dette må jeg si.