Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilde av din fineste opplevelse med hund


charlotte

Recommended Posts

Jeg vil se deres høydare med hund foreviget i et bilde :lol: F.eks en veldig spesiell tur, suksess på en prøve, hundens dag en i deres hjem, da hunden fikk valpekull - noe sånt. Men ikke legg inn hele albumet deres da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var to ting jeg tenkte på, og jeg klarer ikke helt å velge, så jeg må sette inn to bilder (men det er langt fra hele albumet mitt.. :lol: ).

Det første, og egentlig aller største, er det første bildet jeg fikk fra oppdretteren til Rocky.

Jeg hadde ønsket meg hund siden familiehunden døde når jeg var liten, og hadde brukt de siste årene på å vingle frem og tilbake mellom raser. Endelig hadde jeg bestemt meg for rase, og jeg hadde ventet i noen måneder på å få valp.

Å få bilde av det som skulle bli min hund var helt ubeskrivelig!

Og siden hver dag med Rocky har vært akkurat så fantastisk som jeg trodde det skulle bli, så synes jeg bildet er veldig passende!

valp%20ansikt.jpg

Den andre situasjonen jeg tenker på er når vi endelig fikk Rocky til å svømme! :lol:

Det høres sikkert merkelig ut men. Rocky er med på det aller meste, og kan stort sett alltid overbevises til å gjøre det vi vil.

Men han nektet å svømme! Han vasset og han badet så han sto med hele kroppen i vann, men ikke søren om han skulle svømme! Vi kastet pinner og godbiter og prøvde alt som ikke innebar å tvinge han, men akk nei.

Så plutselig en dag så bare gjorde han det.

Både jeg og mannen min jublet og vi så sikkert fullstendig gale ut sånn som vi feiret at bikkja svømte!

Resten av den sommeren kunne vi svømme og kose oss alle tre. :yes:

Her er bilde av begivenheten (man kan jo spørre seg hvorfor vi vil at han skal se ut som det der men... )

svomme013.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er altid ett like stolt øyeblikk når voffsen får springe fritt og leike med andre hunder:) Då vi fekk ho så fungerte ikkje nesten ikkje sammen med noken. Her er vi på besøk med en "nabo" og en labradorvalp.

Bildet var for stort, så fekk ikkje det med:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller største opplevelsen med hund var da Mailin ringte oss og sa hun hadde mistet bilnøkkelen sin på tur. Om vi kunne komme oss inn i leiligheten hennes for å hente reservenøkkelen? Hun bodde vegg i vegg med oss og hadde stuevinduet åpent. Vi kom oss inn, men fant ikke nøkkelen. Ble derfor enig om at vi kunne komme utover og se om Brimi greide å finne nøkkelen, om ikke fikk hun sitte på tilbake med oss.

Brimi, vår første aussie, var vel da fire-fem år. Jeg husker ikke helt nøyaktig. Det var tidlig vår og vi hadde ikke gått spor eller rundert siden høsten (lang vinter her nord) og jeg hadde ikke gått spor uten godbiter i på vel ett år. Mailin viste oss hvor hun hadde gått, det var et STORT område hun hadde surret rundt på, og ja, surret, hun hadde ikke gått normalt beint frem etter en sti eller noe. Neida, hun hadde vimset opp og ned bratte skråninger, klatret i berget og i det hele tatt virkelig trimmet seg og hunden. Hun ante ikke hvor hun kunne ha mistet nøkkelen.

Jeg valgte å sette Brimi på spor, han var jo ikke noen kløpper i feltsøk. Lot han apportere en annen bilnøkkel noen ganger før sporstart. Nøkkelen hadde jo en del metall på seg, noe Brimi bare ikke hærtes å ta i sin munn. Men med en plastdel på gikk det greit å ta den sånn aller nådigst i munnen.

Han tok sporet kjapt og vi tøffet av sted. Mailin bekreftet at hun hadde gått der vi gikk. Det var nede i fjæra, det bar opp ei bratt skråning, mellom noen kampesteiner, over noen kampesteiner, opp på en meget forblåst ås, rundt i ring og hit og dit! Brimi gikk like godt han! Så bar det nedover igjen, over noe sny. Plutselig stopper Brimi og krafser i snyen og jammen plukker han ikke opp bilnøkkelen! Dere kan tro det var ett stykk ekstremt stolt hundeier da :lol::yes: En ganske så lykkelig nøkkeleier var det også. Vi både hylte, lo og gråt om hverandre *ler* Brimi var stolt som en hane, han.

Desverre fant jeg ikke bilder av sporet nå, så legger i stedet ut bilde av Brimi og meg rett etter vårt første opprykk i agility. En stor opplevelse det også! Men ingenting kan vel slå det margesporet hvor vi fant nøkkelen, det er virkelig noe jeg kan leve lenge på! Dette er vel nå tre år siden, sånn ca, og Brimi er ikke i blant oss mer, men det var absolutt en høydare i hundeholdet!

agnkk01.jpg

En hyper ekvipasje etter et godt agilityløp :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må vel rett og slett være Tromsøturen vår i fjor sommer tror jeg... (med Bridie da).

Vi kjørte bil tur/retur og lå i telt langs veien, og hos Lone og co I tromsø.

På turen opp gikk vi opp til Torghatten, og Bridie oppførte seg eksemplarisk!

DSC_0068.jpg

Senere sku vi ta turen inn til Svartisen, og endte opp med å sykle 8 km. JEG hadde ikke sittet på en sykkel på haugevis av år, langt mindre noengang syklet med hund i bånd!

Planen var jo å ha Bridie løs, men etter 200 m passerte vi en ferist og plutselig florerte det av sau rundt oss.

Ergo, bikkja forble i bånd, og hu dro meg glatt de 4 km inn til svartisen, selv om hu kun hadde halsbånd på seg.

Hele veien tilbake var det Lars som fikk hjelp av skyssen hennes, og hu var like flink med han. Virkelig moro!

DSC_0190.jpg

Etterhvert kom vi frem til Tromsø, fikk besøke Lone og co igjen, og det er virkelig ikke noe sted jeg trives mer enn hos dem! Og det å få se Bridie leke sammen med Arn, Coy og Lyng i gjørma, var verdt hele turen! ;)

DSC_0756.jpg

Og det ga seg ikke her... Vi måtte jo hjem også, og ene natta sov vi over i Lofoten og fikk med oss midnattsola.

DU verden så herlig å tilbringe den sammen med Bridie og gubben. moro!

srover34.jpg

srover84.jpg

Bare synd bikkja ikke helt er sånn kjempe glad i å kjøre bil, ellers kunne vi tatt turen tvert igjen i år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk! Akk som jeg gleder meg til August, jeg skal kjøre utover Lofoten med valpen på 5 måneder ;) Herlig at folk nyter den Nord-Norske naturen. flott bilde av isbreen og bikkja!

Beste minnet mitt med hund var på ei strand ute ved Sommarøy. Lånte bikkja til læreren min, overnatta i telt og sprang på stranda i midnattsol, barbeint og kasta pinne med dyret. Som 14åring var dette noe av det mest fantastiske jeg noen sinne hadde gjort, den frihetsfølelsen sammen med et fantastisk dyr som løp ved siden av meg... Har ikke opplevd noe liknende siden den gang. Har desverre ingen bilder, er 5 år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det ga seg ikke her... Vi måtte jo hjem også, og ene natta sov vi over i Lofoten og fikk med oss midnattsola.

DU verden så herlig å tilbringe den sammen med Bridie og gubben. moro!

srover34.jpg

srover84.jpg

Bare synd bikkja ikke helt er sånn kjempe glad i å kjøre bil, ellers kunne vi tatt turen tvert igjen i år!

Men halloo! Det der er jo 5min. med bil unna der jeg kommer fra! Flakstad heter det der! :wub: Moro å se! ;) Du HAR jo virkelig bilder av alt..! :)

Og herlig historie og bilde Lone. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Lofoten! *savne grådig* Vi pleide å sykle og kjøpe is der, hihi.

Merket. Gikk utrolig bra sammen med Vanilla. Ikke det fineste bildet, men det viser hvor rolig og uforstyrret han er (med en annen hund!)

Mariannesmerket-bilder07021.jpg

Slappet av på 17.mai i fjor, med hundrevis av stressede barn rundt seg + andre hunder. DA var jeg stolt da. :ahappy:

17-3.jpg

Første gang på skytter. En spennende opplevelse. :wub: Nå syns han det er kjempegøy.

Skyterromjul2006042.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...